Gå til innhold
Hundesonen.no

De farligste familiehundene


Djervekvinnen

Recommended Posts

Vi burde hatt Maltezer alle sammen. De biter jo 0,00%! Hmmmm B)

hehe, det er det tusenvis av andre raser som gjør også, så rasevalget blir nok ikke lettere :icon_redface: har forsåvidt vert borti en meget ful og bitende maltezer, så nå har ikke den testen der innpass hos meg i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil vel si at her har eierne et stort ansvar. De finnes raser som har mye større sannsynlighet for å bite en schäfer men de er da i hendene på kyndige folk som vet hvordan rasen er.

Schäfer er jo utbredt og hos mange ukyndige eiere og vi får derfor desverre noen ustabile individer vil jeg tro

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stiller meg meeeget tvilende til den der, og det blir altfor lite presist og skrive "gravhunder" og "jakthunder".

Veldig veldig enig. Finnes en ganske stor bredde innen jakthunder. Ser også at det står blandingshunder da, men de kan jo også være blanding av ganske mye forskjellig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig med Kristina.

Sitat: "Hans Rosenberg ved Svenska kennelklubben sier til Expressen at han anser dette som et eierproblem og ikke et raseproblem."

Akkurat dette tror jeg er veldig viktig å tenke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg setter i hvert fall pris på at dette er en undersøkelse som har prøvd å ta høyde for rasens utbredelse, og ikke bare telt antall bitt.

Men jeg har nesten lyst til å kontakte Nettavisen (som har originalsaken) og be dem ha et mer jordnært forhold til saker de blindt adopterer - det er jo gjort, siden det er flere ikkenorske rasebetegnelser. Så lenge man opererer med delvis rasegrupper og delvis enkeltraser blir jo undersøkelsen og statistikken helt på jordet.

For ikke å snakke om at det var bilde av feil rase...

Og SELVFØLGELIG måtte de ta det bildet av schæferen, og av en kupert dobermann - enda det er forbudt i Norge.

Jeg kjenner jeg er litt provosert...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg setter i hvert fall pris på at dette er en undersøkelse som har prøvd å ta høyde for rasens utbredelse, og ikke bare telt antall bitt.

Men jeg har nesten lyst til å kontakte Nettavisen (som har originalsaken) og be dem ha et mer jordnært forhold til saker de blindt adopterer - det er jo gjort, siden det er flere ikkenorske rasebetegnelser. Så lenge man opererer med delvis rasegrupper og delvis enkeltraser blir jo undersøkelsen og statistikken helt på jordet.

For ikke å snakke om at det var bilde av feil rase...

Og SELVFØLGELIG måtte de ta det bildet av schæferen, og av en kupert dobermann - enda det er forbudt i Norge.

Jeg kjenner jeg er litt provosert...

De bildene så jeg ikke før nå.

Også måtte de jo ta bilde av en bullterrier, når de hadde millioner av andre terriere å ta bilde av.

Og en schæfer som trener bitearbeid. Hva er greia? Skremme fler folk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne artikkelen stiller jeg med helt uforstående til. Det er greit hvis tallene er oppriktige, men artikkelen i seg selv vitner om lite kunnskap rundt temaet hund.

Det første som slo meg var det at begrepet "jakthunder" blir brukt som en definisjon på hunder som biter middels mye. Men jakthunder kan jo være så mye forskjellig! Jeg kan ikke skjønne hvordan det går an å si at "jakthunder" biter mer enn for eks Labrador. Labradorer er da jakthunder de også? I denne artikkelen er det laget grupper av hunder.. "Spets".. Ja, hva er nå det da? Tar jeg ikke feil, er det rundt 6 "spetzraser".

Det som var skremmende å lese var at det mest utbredte offeret for hundebitt var barn under ett år. Jeg synes det vitner om at noe ikke er helt som det skal hos den familien det gjelder. Man lar jo aldri et lite barn være alene med en hund, da hunder kan skade barn. Det er logisk. Jeg hadde aldri latt min hund være alene med barn, uansett. Hun er snill som dagen er lang, men forstår ikke alltid når det er nok, og hva som er lek og ikke.

Forøvrig er jeg helt enig med Emma.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er da ingen Norsk undersøkelse! I Norge vil bitt statestikken være ulik denne.

Det er forskjeller fra land til land hvilke hunder som biter "mest". Dette har selvsagt en sammenheng med tetthet på de forskjellige rasene!

Det som også er viktig å huske på er at statestikk er kun statestikk.

Det vil årlig være mange som blir bitt,(mer eller mindre alvolig) som ikke blir registret også!

PS! Gravhund=Dachs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er da ingen Norsk undersøkelse! I Norge vil bitt statestikken være ulik denne.

Det er forskjeller fra land til land hvilke hunder som biter "mest". Dette har selvsagt en sammenheng med tetthet på de forskjellige rasene!

Det som også er viktig å huske på er at statestikk er kun statestikk.

Det vil årlig være mange som blir bitt,(mer eller mindre alvolig) som ikke blir registret også!

PS! Gravhund=Dachs.

Ja, det kommer fram at det ikke er en norsk undersøkelse, men det er ikke så relevant - poenget er at de uten noen form for tydelig kvalitetssikring setter inn en sak, som de til og med illustrerer med dårlig valgte bilder - og bilder av feil raser. Denne undersøkelsen vil kunne skape mange forestillinger "der ute" - som vil være feilaktive. Det er en dårlig sak Nettavisen burde se var dårlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med deg Emma at Nettavisen burde gjort en bedre jobb..men jeg har tilltro til store deler av den Norske befolkning.

Kunnskap om forskjellige raser (blandt "Ola Normann) er faktisk veldig høy!

Tror ikke denne reportasjen vil få de helt store følger for oss hunde eiere uansett..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18. Malteser: 0,00

så... slutter antallet raser på 18 eller er resten av rasene ikkebitere.?

"blandingshund"...? javell...

vet de hvor mange blandingshunder det finnes.? i norge.?

Hva er et alvorlig bitt.? Må vel ha blitt anmeldt da.?

Reagerte også på at schæfern var en politihund, dobermanen var kupert & "skummel",, mens resten var normale bilder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*kutta bort noe*

Kunnskap om forskjellige raser (blandt "Ola Normann) er faktisk veldig høy!

Tror ikke denne reportasjen vil få de helt store følger for oss hunde eiere uansett..

Jeg fikk nå denne linken som Djervekvinnen har satt inn her på mail av en av mine svigersøstre. Med teksten: "Noe å tenke på... Må iallefall dressere hunden EKSTREMT godt! " Og jeg har selvfølgelig schäfer. Og venter barn... Men så skal det jo sies at hun har vært særs negativ til rasevalget (og i det heletatt at vi valgte å skaffe oss hund) fra begynnelsen av. Så denne artikkelen var jo som å helle bensin på bålet for henne... :rolleyes: Dette var veldig OT da men... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen andre som reagerte på at studien kun hadde 341 observasjoner/barn i undersøkelsen? Er det representativt, burde de ikke inkludert flere og vært mer presise i konklusjon?

...før jeg får svar på det så preller det like raskt av :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er så synd med statistikker, er at folk leser dem og tror fullt og helt på det. Dette er med på å gi rasene er enda dårligere rykte. Og ja, at de viser bilde av en Ipo hund og en kupert dobermann, er jo bare dumt. (men kanskje like greit det var en kupert dobbis, for folk tror de ser sånn ut, så da kan jeg gå "ifred" med min hund :D ) Men dette kommer nok til å holde vedlike: Åh men den rasen er jo farlig! - setningen i tid fremover. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

syns hele greia bare blir for dumt!! "bandingshund" faktisk!! det er jo utrolig mange forskjellige!!

syns heller de skulle studert hva slags eiere disse hundene hadde!! problemet ligger alltid hos eierne!! ihvertfall i 99% av tilfellene!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

den undersøkelsen der var jo bare helt på trynet da...

man burde i de fleste tillfellene se på eieren istedenfor dyret, man finner som regel problemet der ja...

men for øvrig så hadde ikke jeg vært redd for å få barn med schæfer i hus, de fleste er utrolig fine hunder...

Toya f eks ( som er stoooor , stygg, slem schæfer - i følge de som skrev den artikkelen) var kjempe snill mot Brynjar, sønnen til Caroline her på sonen :icon_redface:

en liten tanke vekker :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...