Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering


Elisabeth

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Jaja, her har vi to AKTIVE OPPDRETTERE som er ubetinget for kastrasjon, og som "gjerne selger til folk som vil kastrere" - altså selger til folk som ønsker å kastrere FØR de ser om de har et problem, altså man vet at de ønsker å omgå norsk lovgivning. For kastrering av hund er forbudt, ikke sant...

Den beste oppdretteren jeg vet har kull en gang i blant, men er likevel i verdenstoppen. Der blir ikke én hannhund kastrert, fordi alle egner seg på utstilling - og som kjent er det forbudt å delta med kastrerte hannhunder på både utstilling og på for eksempel bruksprøver (faktisk, noe som ikke alle er klar over).

De holder på med generasjon nummer ørten, og kjører samme tispelinjene. Så kanskje, hvis det er sånn krise at det kommer 11 hannhunder av en "uproblematisk" rase... så planlegger man ikke godt nok? Og hvis ikke det er problemer med rasen, hvorfor kastrere da? Fordi man av en eller annen grunn vil ha en "hannhund" sammen med tispen sin? Og kun som kjæledyr, siden kastrerte hannhunder ikke har adgang i ringen. Hvorfor ikke da kjøpe tispe istedet i utgangspunktet?

Er det så kjøpers marked, at oppdrettere er villige til å selge til slike, så hadde jeg kanskje droppet å ha kullet. Og hvis det er for å "hjelpe" den stakkars oppdretteren som sitter med 11 hanner... ja, da har den oppdretteren kanskje ikke tenkt seg godt nok om i utgangspunktet.

Nei, jeg synes det er litt pussig at det er drevne oppdrettere samt noen relativt nye/førstegangseiere som mener kastrering løser alt. Eh... det går da relativt bra for de fleste - totalt sett? Jeg går nok mer i byparker enn mange andre her inne, og det ER lite bråk. Noe forøvrig også den høyst fredselskende Turid Rugaas også har uttalt ved flere anledninger.

Du hadde ikke kunnet slippe løs hester på samme måten. Herrejemini, mange tør ikke engang slippe flere hester sammen (altså hopper og vallaker) - så de står der og glor i hver sin lille innhegning - som det gamle flokkdyret de er, mens man i Irland har 100 hester gående på samme beite. Hunden er et husdyr, antagelig modifisert til å oppføre seg så greit som de gjør gjennom mange år - også på dette området. Som kjent ville vel ulvene drept hverandre, om de skulle omgås på samme måte - men det KLARER faktisk altså flertallet av hundene.

Så det i seg selv er "bevis" nok...

At amerikanere som menneskeliggjør hunder på en avsindig måte, kastrerer både hanner og tisper, bør ikke være noe argument for å gjøre det samme her - for å si det mildt.

Men men, det er visst endel underliggende ting her. Nok om det. Godt å vite at vi som er imot helt "bevisstløs" kastrasjon - brukt forebyggende - FAKTISK HAR LOVEN PÅ VÅR SIDE. Men kanskje fagdepartementet ikke har like god peiling på alt, slik Belgerpia og Lotta har? Dere får sende en mail og overbevise dem...

Vel, det er tydelig at du brenner for dette - og jeg har ikke noe problemer med å bli stemplet som "idiotoppdretter som selger til hvemsomhelst" av deg - helt greit. Det er vel med ett kull kanskje annenhvert år begrenset hvor mange idioter av valpekjøpere jeg kan klare å få så i så måte tror jeg at jeg tar det helt med ro.............

Men jeg aner ikke hvor du har fått det for deg at jeg selger til folk fordi de vil kastrere? Eller var det til Lotta?

Mitt poeng er bare at jeg ikke er imot kastrering og jeg finner fortsatt ikke noen virkelig gode argumenter for hvorfor man IKKE bør kastrere. Og en ting er klart - jeg kommer aldri til å "slakte" en valpekjøper som når hunden er halvannet til to år sier at de vil kastrere - for dersom det er sånn at det kan hjelpe dem å få ett lykkelig liv med hunden - ja, så synes jeg det er en mye greiere løsning for både eier og hund.

Ei heller kan jeg se hvor jeg har sagt at kastrering er løsningen på alle verdensproblemene, slett ikke - men det kan hjelpe og blir en hanne kastrert tidlig nok så kan det i alle fall i en del tilfeller føre til at hunden får leve ett langt og lykkelig liv heller enn å ende som kasteball til og fra oppdretter i beste fall - død i værste fall........

Jeg vet at kastrering er forbudt med mindre det foreligger særlige gode grunner eller sykdom som tilsier at det er løsningen.

Fortsatt så kan jeg ikke se noen grunn til at hanner som bare skal være familiehunder eller gå lydighet eller agility eller lignende må være inntakte................ og du drar igjen USA inn i dette, absolutt ikke noe foregangs land, men ærlig talt Akela - om du er så blind på dette området at du faktisk ikke ser hvilken katastrofe det hadde vært i USA om de IKKE konsekvent anbefalte kastrering og sterilisering av hunder som ikke skulle gå i avl - så bør du ta en grundigere. For om du tror at de i USA anbefaler kastrering og sterilisering for å unngå adferdsproblemer - ja, så er du så langt ut på viddene...........

En bekjent av meg som pr. dags dato jobber i Humane Scociety forteller at ett av "shelterne" i byen hun bor i avliver mellom 20 og 30000 hunder hver måned alt etter årstid. På shelteret hun jobber har de kapasitet til å ta imot 500 hunder og 200 katter (samt noe småkryp) - og det er konstant fullt, de avliver 1000-vis av hunder hver måned fordi de ikke har kapasitet til å redde de. Så og si alle raser har egne redningsgrupper som blir kontaktet av HS for at de skal komme å hente hunder for at de skal kunne reddes - men det er omtrent umulig å få ned avlivningstallene for det blir stadig flere hunder.......... DET er grunnen til at kastrering og sterilisering blir anbefalt - DET er grunnen til at veterinærene går ut med kampanjer som forteller om helsegevinsten man får ved å kastrere/sterilisere........ Overpopulasjon rett og slett - ikke adferdsproblemer.

Og igjen - USA er ikke noe foregangsland for meg, de har ett åndsvakt lovverk i forhold til kjæledyr - og det eneste som kan stoppe trenden egentlig er en endring av grunnloven (og den toucher ikke amerikanerne veldig villig) som forbyr salg av valper og kattunger fra dyrebutikker - Mange organisasjoner jobber med dette både på nasjonalt nivå og pr. delstat - men grunnloven står sterkt - og inntill de får en orden på det så er kastrering og sterilisering en måte å begrense galskapen noe..........

Ad hester igjen - hehe - helt korrekt det at det ikke er så mange som slipper hestene sine sammen med andre hester, men det gjøres - både her i Norge og i utlandet - du drar frem Irland og sier at der går kanskje en flokk på 100 sammen......... Vel, så store beiter har vi ikke her, men på stutterier og sånn så går det ofte både 10-20 og 30 og flere sammen - satt for seg selv blir de stort sett bare når verdien begynner å nærme seg seksifrede tall liksom - og tro meg, en hest verdt flere hundre tusen i Irland går neppe på beite med 100 andre den heller. Like lite som at du finner BIS-vinnerne fra Crufts eller Westminster i en eller annen hundepark........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

- Og jeg skulle likt å se (og møte!) den oppdretter av en større rase som har 11 sikre hannvalpkjøpere på blokka FØR han parrer... Selvsagt et ideal, men knapt gjennomførbart i det virkelige liv

Jeg var nr. syv på venteliste for hannhund med hugo, det var noen som ventet på tispe, og det kom noen til etter jeg hadde satt meg opp. Hugo sitt kull besto av åtte gutter, alle var "tatt" ved fødsel. (dog ikke før hun parret, synes det var ganske bra jeg, og ett tegn på at rasemiljøet hadde ventet på denne tispens første kull.)

Ingen av disse brødrene er kastrert, likevel møttes seks av dem til hd røntken ved to-års alder, og da de ble sluppet på ett jorde sammen for første gang så var det ikke noe bråk, bare shiny happy hele veien..

Det var bare en kommentar. Er ikke for kastrering, og er ikke mot det, mener egentlig det er eiers ansvar å bestemme hva som er best for hunden, og er både redd for at det blir en norm for å kastrere uhemmet, og en norm mot de som faktisk må kastrere. (litt klønete forklart.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det er tydelig at du brenner for dette - og jeg har ikke noe problemer med å bli stemplet som "idiotoppdretter som selger til hvemsomhelst" av deg - helt greit. Det er vel med ett kull kanskje annenhvert år begrenset hvor mange idioter av valpekjøpere jeg kan klare å få så i så måte tror jeg at jeg tar det helt med ro.............

Men jeg aner ikke hvor du har fått det for deg at jeg selger til folk fordi de vil kastrere? Eller var det til Lotta?

Er i et navlebeskuende hjørne og ser heller ingen problemer med å bli stemplet som verken useriøs, kunnskapsløs eller idiotoppdretter under disse forutsetningene. - Dog skulle det være artig å vite når jeg har uttalt at jeg selger til folk fordi de vil kastrere?

Kastrering vil selvfølgelig også ta bort brysomme mulige konkurrenter i en salgssituasjon. Jeg tenker på disse foraktelige "kjøkkenoppdretterne" som har ett kull eller to.

- Og cl - hvem er disse kjøkkenoppdretterne du snakker om? Belgerpia og undertegnende som har et kull hvert annet år?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay, jeg burde vel holde kjeft i denne diskusjonen, som alt har nevnt at 2 av mine 3 hanner har endt opp som kastrater, men jeg klarer ikke helt allikevel.. Og bare for å ha presisert det, Gubbelille, min første kastrat, ble kastrert som 9åring pga prostataproblemer, ikke pga problematferd.. Selv om instruktørene vi gikk hos nevnte kastrering som en løsning på et stressrelatert problem, selv om stresset absolutt ikke hadde noe med hormoner å gjøre.. Gubbelille har aldri vært noen "hanne-hannhund", med kaktus under "arma" og bråk med alt han møtte, snarere tvert imot, han har alltid gått overens med andre hanner, samme pokker hvor ekle de har vært med han..

Zarten, min andre kastrat, har Belgerpia beskrevet, han har jeg valgt å kastrere fordi paranoiaen og hysteriet hans økte i takt med hormonproduksjonen, og han er ikke noe å avle på hverken eksteriørt eller temperamentmessig, og jeg mener bestemt at manglende hormonproduksjon gjør både hans og mitt liv enklere.. Hvis ikke så hadde han beholdt vaktel-egg-ballene sine han og..

Hannhunder er ikke generelt sett problematiske, men folk ikke veit hva vanlig hannhund-atferd er. Det er ikke normalt at hunder generelt, hannhunder spesielt, er kompis med alt de slippes med. Det er flust av idioter som syns at bikkja dems er tøff når han pisser på alt som ser ut til å stikke opp av bakken og i tillegg "luker" jorda for alt som er av vegitasjon og småstein når han sparker bak etterpå, de oppmuntrer til det, faktisk, ved å humre litt for seg selv og si til bikkja "ja, nå var du tøff".. De samme menneskene syns ofte at hunder skal få ordne opp sjøl, "bikkja mi er så dominant at han legger alle andre hannhunder i bakken han", slipper de med ekle og ufine hanner og lærer hunden sin å bli en ekkel og ufin hanne som syns at angrep er beste forsvar. Og, når hunden blir en 14-19 mnd gammel, og begynner å mene noe når de diskuterer med andre hanner, så er eieren overraska, for den har jo gått overens med andre hunder frem til nå..

Jeg hadde to hannhunder (en hannhund som ikke er kastrert før han er 9 år gammel, veit godt hva lukta av løpetid er selv om han ikke blir superhormonell og får gjort noe med det), Gubbelille og den da 20 mnd gamle Herverket.. Herverket var veldig pubertetslus (og burde kanskje vært kastrert?) men jeg hadde ingen problemer med hverken bråk dem i mellom, eller overdreven masing på tispa.. Mest fordi at jeg ikke lot dem..

Folk får først lære seg hva en hannhund er og å håndtere den, før de bestemmer seg for at den har det best som kastrert, syns jeg.. Å bruke frustrasjoner over at tisper i nabolaget har løpetid, virker små-teit på meg, da jeg kjenner oppdrettere som har hatt flere hannhunder som har gått i avl i samme hus med flere tisper som har løpetid, uten å få problemer med sine hanner..

Det er forøvrig ikke lov å kastrere smågris lenger uten bedøvelse heller, om lærerene på landbruksskolen jeg går på er nogenlunde oppdatert (jeg skal ikke banne på at de er det da, med tanke på hvordan skoleåret har vært). Jeg har forøvrig vært med på en sånn seanse, første gangen jeg gikk på landbruksskole, og det var ikke en hyggelig opplevelse.. Men, det var lov, for vi mennesker skal ikke risikere å kjøpe kjøtt som smaker æsj..

Katter som går ute, bør kastreres, enten det er hunner eller hanner, og har du hund som man har vanlig huskatt, burde du virkelig vurdere å omplassere hunden din.. Det er nok katter som det er, om ikke alt skal beholde utstyret intakt og bli "avlet på" i hytt og pine..

Hester er digre dyr som veier noen kilo mer enn hund gjør, men jeg har faktisk møtt på hingster som er håndterbare selv med brunstige hopper i stallen, så det er kanskje overdreven kastrering av de og? Den ene hingsten ble forøvrig kastrert som 6åring fordi han ble solgt som ridehest til ei som hadde fått penger nok til konfirmasjon, en annen hingst ble kastrert som 5åring fordi at han slo i boksen når det var brunstige hopper i stallen.. Var det nødvendig, eller var det for sikkerhets skyld? Det veit jeg ikke..

Alt i alt så syns jeg, til tross for at jeg selv har kastrert 2 hanner, at folk i det minste kan prøve å lære seg litt om hva de har i huset, før de bestemmer seg for at de ikke vil ha det.. For hannhunder flest er ikke problematiske selv om det ser sånn ut i det fancy programmet på tvNorge..

Tilslutt: Gubbelille hadde aldri problemer med at andre hunder var ekle med han til tross for hans manko på testikler.. Og jeg bare møtt en hund som har blitt mer usikker etter kastrering enn før.. Men jeg veit bare om en hund som har blitt kastrert pga for høy hormonproduksjon (som faktisk har blitt sjekket for det, og som ble sjekket fordi han var unormalt aggressiv mot andre hanner, og overdreiv styrken i angrepene når han angrep, hvilket han alltid gjorde med mer eller mindre ukjente hannhunder). Men jeg mener at det bør faktisk være et problem før man kastrerer, ikke at man skal kastrere i tilfelle det blir problemer..

Lotta: Syns forøvrig det er litt artig at du, som mener at HD-røngting i raser hvor HD ikke er noe problem er unødvendig pga risikoen under neddoping (var det ikke du som brukte det som argument?), ikke ser den samme risikoen under en "unødvendig" operasjon med neddoping og sying og obligatorisk antibiotikakur i ettertid..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å bruke frustrasjoner over at tisper i nabolaget har løpetid, virker små-teit på meg, da jeg kjenner oppdrettere som har hatt flere hannhunder som har gått i avl i samme hus med flere tisper som har løpetid, uten å få problemer med sine hanner..

Det er enorm forskjell på hvor sterkt hannhunder reagerer på løpetid. Det at mange hannhunder takler å bo i samme hus som en løpsk tispe betyr da ikke at det ikke finnes hanner som direkte lider i samme situasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lotta: Syns forøvrig det er litt artig at du, som mener at HD-røngting i raser hvor HD ikke er noe problem er unødvendig pga risikoen under neddoping (var det ikke du som brukte det som argument?), ikke ser den samme risikoen under en "unødvendig" operasjon med neddoping og sying og obligatorisk antibiotikakur i ettertid..

- NEI - det var ikke hva jeg brukte som argument. Søk heller på diskusjonen, du om du lurer på det...

(Og hva er dine argumenter MOT kastrering av hund - egentlig?)

Under følger utdrag av mail mottat av meg privat fra Mattilsynets rådgiver, Torborg Berge 11. juli 2005:

Sitat:

"Innstillingen diskuterer også kastrering av gris. Kastrering av gris har vært lovlig fordi kjøttet av en ukastrert hanngris vil ta smak. Kastrering av gris ble vedtatt forbudt i 2002, og fram til totalforbudet i 2009, skal gris som kastreres rutinemessig, ikke være eldre enn 4 uker.

 

"Departementet mener også at rutinemessig kastrering av gris slik det gjøres i dag bør forbys på sikt. I dag kastreres nesten all hanngris i Norge, ca. 650 000 grisunger pr. år. 95 pst. av kastreringen utføres av lekfolk, uten bruk av bedøvelse. At dyrene påføres smerte ved inngrepet er utvilsomt. Landbruksdepartementet er av den oppfatning at det ikke skulle være nødvendig å kastrere hanngriser som fremføres til slakt, og at frasortering basert på skatolmålinger kan være et alternativ. Departementet ønsker derfor primært å foreslå at det innføres forbud mot all kastrering av gris. Departementet foreslår en hjemmel til å forby kastrering av gris, som først forutsettes tatt i bruk i 2007. I mellomtiden vil departementet foreslå at alderen på gris som tillates kastrert av lekfolk uten bruk av bedøvelse, senkes til 1 uke. Dette er i tråd med den utvikling man ser internasjonalt. Videre innføres krav om opplæring av lekfolk som skal kastrere gris. Til slutt foreslås en hjemmel for departementet til ved forskrift å kunne kreve at kastrasjonen skal foretas av veterinær ved bruk av bedøvelse"."

Sitat slutt.

 

EDIT:

Folk får først lære seg hva en hannhund er og å håndtere den, før de bestemmer seg for at den har det best som kastrert, syns jeg...

For det første så lurer jeg på hvor det saklige aspektet er i den ytringen? At valpespekulanter diskuterer kastrering i framtiden synes jeg er UDELT positivt, da de jeg har møtt som har gjort det ikke har hatt noen spesiell motforestillinger mot testiklene i seg selv, men fordi de har diskutert praktiske, helsemessige og langsiktige fordeler ved å kastrere hannhunden sin. Der det har vært aktuelt i min rase (så vidt jeg husker, bare med chryptorkide hanner, forresten) har jeg også anbefalt at de venter til hunden er godt voksen, så den får utvikle seg fysisk og mentalt (og da er ditt moralske krav om at eieren skal vite hva det dreier seg om å ha en hannhund også dekket, eller?)

- Og så skulle jeg likt å visst hvordan du, som har kastrert flertallet av hannhundene dine, tør å stille spørsmålstegn ved andre hannhundeieres motivasjon for å gjøre det samme? Er alle andre med hannhunder bare latere, mindre kunnskapsrike, og mer umoralske enn deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er hoppende enig med 2ne og Akela her, greit at kasterering vil gjøre hannhunder av enkelte raser lettere å håndtere for flere, men det er da ikke en menneskerett å ha hund? Og ihvertfall ikke en hannhund av en krevende rase? Mine argumenter for å utføre unødige -de fleste må vel sies å i utgangspunktet være unødige -kirurgiske inngrep på en hund er mange.Det er en viss infeksjonsfare, det er aldri tryggt å utsette hunden for narkose og i tillegg påfører man hunden en aldri så liten aua.

I tillegg kommer faren for at eieren har noe urealistiske forventninger til Fido`s forvandling noe som jeg vil tro øker frustrasjonen og faren for at Fido havner hos vetten en siste tur. Jeg kastererte min hannhund av samme grunn som 2ne kastererte Zarten og jeg merket bare en forbedring på det hormonelle stresset hans.Han var fortsatt like utagerende (redd) mot andre hunder, fortsatt b.l.a gulvredd og han hadde fortsatt et fryktelig høyt stress nivå og en kjip evne til å blokkere i de minste situasjoner. Altså: han var forstatt en vanskelig hund.Men nå spiste han i det minste selv om nabobikkja hadde løpetid (han hadde hatt et uplanlagt kull hos tidligere eier så han visste hva det dreide seg om).

På treningen med Loke tirsdag var det tydligvis ei tispe som har, skal ha eller har hatt løpetid for Loke var helt lukket for denne verden og ville helst bare få stå å snuse i luften i fred som en annen Ferdinand.For meg er ikke det å gi bikkja en kjapp "våkn opp"rapp et alternativ (men gud, så fristende det var..)så trening forløp seg som en lang pine med frustrasjon.Spesiellt med tanke på at han forhåpentligvis skal bli en konkuransehund som skal løpe frem til ruta og ikke tispa en gang i fremtiden.Men jeg kasterer han da ikke av den grunn? Dette var med på kjøpet!

Men jeg skal gi Belgerpia rett i at det er svært få travere (gallopp hester vet jeg lite om) som får beholde juvelene helt ut 3 års sesongen.Dette stort sett av praktiske hensyn med tanke på luftegårder ol..Vallakene får ikke gjort noe galt med den brunstige hoppa.

Det er også tradisjon for å ha rene hingstebeiter for åringer, 2 åringer og enkelte ustarta 3 åringer i travmiljøet og jeg har aldri opplevd noe tull på de årene vi har hatt ansvaret for å følge opp beitene eller når vi har hatt hingst der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er hoppende enig med 2ne og Akela her, greit at kasterering vil gjøre hannhunder av enkelte raser lettere å håndtere for flere, men det er da ikke en menneskerett å ha hund? Og ihvertfall ikke en hannhund av en krevende rase? Mine argumenter for å utføre unødige -de fleste må vel sies å i utgangspunktet være unødige -kirurgiske inngrep på en hund er mange.Det er en viss infeksjonsfare, det er aldri tryggt å utsette hunden for narkose og i tillegg påfører man hunden en aldri så liten aua.

- Nå vet ikke jeg hva en "aua" er for noe, men jeg ser at du selv mente å kunne vurdere at din forrige hund burde kastreres - mens du nå setter deg på din høye hest og sier at "alle andre som ikke kan håndtere en hormonell hannhund bør kjøpe seg en tispe". Ingenting som skurrer her, synes du?

I tillegg kommer faren for at eieren har noe urealistiske forventninger til Fido`s forvandling noe som jeg vil tro øker frustrasjonen og faren for at Fido havner hos vetten en siste tur. Jeg kastererte min hannhund av samme grunn som 2ne kastererte Zarten og jeg merket bare en forbedring på det hormonelle stresset hans.Han var fortsatt like utagerende (redd) mot andre hunder, fortsatt b.l.a gulvredd og han hadde fortsatt et fryktelig høyt stress nivå og en kjip evne til å blokkere i de minste situasjoner. Altså: han var forstatt en vanskelig hund.Men nå spiste han i det minste selv om nabobikkja hadde løpetid (han hadde hatt et uplanlagt kull hos tidligere eier så han visste hva det dreide seg om).

- Kanskje hunden din ville hatt større utbytte av kastreringen om du hadde gjort det tidligere? (Eller kanskje han rett og slett hadde så svakt temperament og store problemer at helt andre ting skulle vært vurdert?)

På treningen med Loke tirsdag var det tydligvis ei tispe som har, skal ha eller har hatt løpetid for Loke var helt lukket for denne verden og ville helst bare få stå å snuse i luften i fred som en annen Ferdinand.For meg er ikke det å gi bikkja en kjapp "våkn opp"rapp et alternativ (men gud, så fristende det var..)så trening forløp seg som en lang pine med frustrasjon.Spesiellt med tanke på at han forhåpentligvis skal bli en konkuransehund som skal løpe frem til ruta og ikke tispa en gang i fremtiden.Men jeg kasterer han da ikke av den grunn? Dette var med på kjøpet!

- Alle som driver aktivt med hund bør vite at både hanner og tisper påvirkes av hormoner (både egnes og andre hunders...) - de som driver aktivt med lydighet kastrerer ofte tispene sine, så de slipper de slitsomme humørsvingningene og å gå glipp av konkurranser, som følge av tispas syklus... Kanskje du ikke kastrerer ham fordi du da ikke får være med på konkurranser? Eller?

EDIT: For det er vel ikke sånn at du har valgt feil rase, eller feil kjønn til formålet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hmm............ :unsure:

Altså - hvorfor skal man IKKE kastrere?

Vel, nå er jeg av den oppfatning - fortsatt - at dersom en hund kan få ett bedre liv ved å bli kastrert så synes jeg at den bør bli kastrert - uavhengig om at jeg eller andre oppdrettere i utgangspunktet er skyld i at akkurat den hunden havnet hos akkurat den eieren............. Og nei, jeg ser IKKE noe poeng i at man skal vente til det er siste utvei før avlivning - sånn når folk har slitt med faenskapen i 3-4 år liksom..... da har alle de dårlige adferdstrekkene blitt selvforsterket altfor lenge til at kastrasjon vil ha særlig stor effekt - av den grunn ser jeg ikke noe problem med at folk som føler at de har fått for mye hund når den kommer i puberteten kastrerer hundene sine.

Og dere behøver ikke komme å belære meg om trening, innsats og sånn......... jeg har aldri eiet en kastrat, ei heller har jeg hatt slossete hannhunder - faktum er at de hannhundene jeg har hatt aldri har hatt problemer med hverken løpske tisper eller andre hannhunder - de har alle kunnet ligget i fellesdekk 20 cm fra høyløpske tisper uten å miste fokus når de har vært under kommando..... Ei heller har jeg mått ty til vold av noe slag for å få det til - jeg har bare trent på at dekk og bli er dekk og bli uansett hva som skjer rundt - og "kutt ut" betyr "kutt ut" og ferdig med det............

Aldri har jeg opplevd at gutta slutter å spise når vi har løpetid i heimen - aldri har jeg opplevd at gutta har pipi eller hyla i vilden sky heller....... Gammelhannen var "idiot" når min tispe fikk løpetid første gang etter at han flytta til meg - han var da i tillegg en oppesen kar på 13 måneder som i tillegg til å være hyperaktiv på grensen til det vanvittige svarte med å bruke både lyd og tenner om man forsøkte å forhindre han fra å oppsøke tispa (nei, han ble ALDRI korrigert fysisk)......... ifølge "eieren" så er sjansene store for at gammelgutten ville blitt en real problemhund om han hadde bodd hos andre fordi han var så vanskelig - men kastrering var aldri noe tema - for for meg så var ikke dette ett problem - det var en utfordring, og en oppgave jeg ville løse - og som løste seg etter 10 minutter på kurs hos Ingar (igjen uten bruk av vold i det hele tatt faktisk).

MEN - jeg ville ALDRI, under noen omstendigheter forvente at en vanlig valpekjøper skal orke å leve med en sånn hund. Mulig at jeg da har solgt feil hund til feil folk - men for å si det sånn - gammelhannen er etter foreldre som er så trivelige at man kan få tårer i øya av mindre - sånn at man kan ikke skylde på det heller - i valpekassen - ifølge hans "eier" var han en god og snill teddybjørn som ikke gjorde noe vesen av seg.............. Han stod 4 måneder i Danmark uten noen form for restriksjoner og krav - og når han kom til Norge og fikk grenser så begynte han å protestere mot de - forståerlig nok - men ærlig talt, hvor mange valper vokser ikke opp uten grenser frem til de når puberteten?

Se på kurser rundt omkring - NÅR kommer folk på kurs? Jo, når galskapen når uante høyder og hunden er mellom 12 og 24 måneder................ klart, for de aller fleste holder det med ett kurs eller to for å få orden på bikkja - men ikke for alle - og det er en kjensgjerning at verdens triveligste valp kan bli reine Frankenstein i puberteten så hvordan i all verden skal en oppdretter kunne vite dette på forhånd?

Og seriøst, man kan anbefale valpekjøpere å gå på kurs fra dag 1 - og de fleste gjør jo det i disse tider fordi det er mye kurs tilgjengelig og folk er mer bevisste (heldigvis) - men noen velger allikevel å la være, og man kan jo ikke tvinge dem.

Det er jo ikke sånn at folk som velger å kastrere hundene sine ikke er glad i dem, antagelig velger de kastrasjon nettopp fordi de ER glad i dem..

Se på hunder som omplasseres - det er ikke reint få hannhunder av god størrelse som omplasseres - ofte grunnet "allergi" hos tidligere eier........... Greit nok at de har fått feil hund kanskje - men jeg er sikker på at man ville sett langt mindre tragiske omplasseringer og avlivning av unge friske hunder dersom man kastrerte.

Og det er jo ikke sånn at det er en mal på hva som er en problemhund, for oss her inne kan det være en normal hund det liksom.

Nei - jeg synes ikke det er noe godt argument for kastrering at bikkja blir gal når naboens hund løper - men om kastrering kan gjøre at den hunden kan bli gammel i den familien fordi de synes dette er ett så stort problem at de ikke orker å leve med det - ja, så synes jeg det er greit.

Skal de ikke gå i avl så trenger de ikke bjeller, men det gjør ikke søsken og andre slektninger uegnet allikevel - for som sagt - hunden som for eier er en problemhund kan jo være normal for andre.

Og selvsagt, de fleste hannhunder er ok og helt normale, men er det egentlig noen grunn til at en hannhund som ikke skal gå i avl skal ha bjeller?

Jeg har vært ihuga motstander av kastrering av hund jeg - men jeg kan ikke se at argumentene mot holder - jeg ser ikke hva som er grunnen til at de bør beholde ballene liksom..........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- NEI - det var ikke hva jeg brukte som argument. Søk heller på diskusjonen, du om du lurer på det...

Nei, jeg gjør egentlig ikke det.. Men om røngting som forebyggende ikke er nødvendig på raser hvor HD ikke er noe stort problem, så er neppe kastrering som forebyggende en nødvendighet heller, da folk flest ikke har problemer med hannene sine..

(Og hva er dine argumenter MOT kastrering av hund - egentlig?)

Har ikke noe mer fancy argument enn at jeg syns det er unødvendig så lenge det er snakk om normale hannhunder..

Under følger utdrag av mail mottat av meg privat fra Mattilsynets rådgiver, Torborg Berge 11. juli 2005:

Klipte bort selve brevet jeg, det kan jo leses i ditt innlegg.. Moderatorene er jo så flinke til å moderere om dagen så.. :o

Men jeg syns ikke at det brevet kan brukes som argument for kastrering av hunder, det foreslås jo å forby kastrering av gris også, som forebyggende?

Landbruksdepartementet er av den oppfatning at det ikke skulle være nødvendig å kastrere hanngriser som fremføres til slakt, og at frasortering basert på skatolmålinger kan være et alternativ. Departementet ønsker derfor primært å foreslå at det innføres forbud mot all kastrering av gris

Og det overraska meg ikke at de før nevnte lærerene på den før nevnte skolen, ikke var helt oppdatert :icon_redface:

 

EDIT:

For det første så lurer jeg på hvor det saklige aspektet er i den ytringen? At valpespekulanter diskuterer kastrering i framtiden synes jeg er UDELT positivt, da de jeg har møtt som har gjort det ikke har hatt noen spesiell motforestillinger mot testiklene i seg selv, men fordi de har diskutert praktiske, helsemessige og langsiktige fordeler ved å kastrere hannhunden sin. Der det har vært aktuelt i min rase (så vidt jeg husker, bare med chryptorkide hanner, forresten) har jeg også anbefalt at de venter til hunden er godt voksen, så den får utvikle seg fysisk og mentalt (og da er ditt moralske krav om at eieren skal vite hva det dreier seg om å ha en hannhund også dekket, eller?)

Det er vel hverken mer eller mindre saklig enn ytringer som at hanner som ikke skal brukes i avl eller i konkurranser bør kastreres fordi det gjør hverdagen så mye enklere for både hund og eier?

Og jeg får vel presisere igjen at jeg er ikke imot kastrering så sant det er en fysisk eller psykisk grunn til å gjøre det.. Jeg bare syns ikke at normal hannhund-oppførsel er en fysisk eller psykisk grunn til å amputere kroppsdeler av et dyr, like lite som at jeg syns at katter skal få klørne fjerna kirurgisk fordi at de kan klore opp møbler..

- Og så skulle jeg likt å visst hvordan du, som har kastrert flertallet av hannhundene dine, tør å stille spørsmålstegn ved andre hannhundeieres motivasjon for å gjøre det samme? Er alle andre med hannhunder bare latere, mindre kunnskapsrike, og mer umoralske enn deg?

Igjen, Gubbelille fikk problemer med forstørret prostata, noe som er en fysisk grunn til å kastrere.. Det har lite med å være lat, mindre kunnskapsrik og umoralsk å gjøre, bikkja klarte knapt å gå på do og begynte å tisse inne (han ble inkontinent) i en alder av 9 år.. Det er ikke normalt, det er en sykdom..

At jeg valgte å kastrere Zarten.. Vel, hvis hans oppførsel og temperament hadde vært normalen for hannhunder, hadde jeg aldri hatt hannhund, og jeg ville anbefalt kastrering av alle hanner akkurat som du gjør.. Men han er ikke en normal hanne.. Og jeg har jobbet med problemene hans før jeg ble enig med oppdretteren i at han får det bedre som kastrat..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om røngting som forebyggende ikke er nødvendig på raser hvor HD ikke er noe stort problem, så er neppe kastrering som forebyggende en nødvendighet heller, da folk flest ikke har problemer med hannene sine..

Nå har aldri jeg anbefalt kastrering som "forebygging" av noe som helst, bare påpekt at livet som sådan blir enklere og greiere for de fleste hunder som blir kastrert til rett tid. Det gjør flerhunderi mindre problematisk, bl a - og skåner både tisper og hanner for store hormonsvingninger, enkelte typer kreft (testikkel/jurkreft) og hanner for f eks prostataproblemer. Din er ikke den første gamlingen jeg har hørt om som har lidd av det og fått anbefalt kastrering... Var det gjort i ungdommen, så ville han antagelig ikke blitt syk i det hele tatt.

Men jeg syns ikke at det brevet kan brukes som argument for kastrering av hunder, det foreslås jo å forby kastrering av gris også, som forebyggende?

Brevet er ikke gjengitt som argument for kastrering av hunder, men som et moment å tenke over for dem som blir moralsk indignert og opprørt over "kjønnslemlestelse" (makan til misbruk av ord!!!) på hund som blir operert under full narkose, får medisinering og oppfølging av veterinær og eier, heller burde bekymre seg for de hundretusenvis av grisunger som blir bestialsk behandlet fordi vi i vårt absurde (gjerne amerikaniserte, Akela) samfunn ikke orker smaken av kjøtt fra intakte hanndyr.

Jeg gjengir gjerne flere av de selvmotsigende, inkonsekvente og substansløse argumentene til Mattilsynet mot kastrering av hund, og forsvaret for å kastrere alt annet som er "beleilig" for oss, hvis du vil vite mer om hvordan "øvrigheta" tenker om saken. Raskt oppsummert kan man gjerne si at så lenge det er enkelt, billig og greit, og til almennhetens beste så kan vi skjære av hvilken kroppsdel på dyra våre vi bare vil - og hvis ikke, så er det "etikken" som rår.

Det er vel hverken mer eller mindre saklig enn ytringer som at hanner som ikke skal brukes i avl eller i konkurranser bør kastreres fordi det gjør hverdagen så mye enklere for både hund og eier?

Og jeg får vel presisere igjen at jeg er ikke imot kastrering så sant det er en fysisk eller psykisk grunn til å gjøre det.. Jeg bare syns ikke at normal hannhund-oppførsel er en fysisk eller psykisk grunn til å amputere kroppsdeler av et dyr

- Det er et kjempegodt argument for å kastrere hunder at hverdagen blir enklere BÅDE for hund og eier. Det er jo for dunderen derfor vi har hund - for å ha det gøy, kose oss, ha en tur- og treningskompis, fotvarmer og kjæledegge.

Jeg mener at problemfixerhysteriet har nådd absurde grenser der enhver hund skal "trenes" og gå på hilsekurs, man skal snu seg "skuffet bort når den gjør noe galt", og for alt i verden ta vare på hver eneste rabiate, mistilpassede, asosiale drittbikkje født under solen uansett - og mange har glemt hva man har hund for. I 99,99% av tilfellene holdes hund som KJÆLEDYR i vårt land, og i de resterende, hvor hunder har en jobb og oppgave å fylle (som blindehunder, f eks) - kastrerer man hele tida.

Vel, hvis hans oppførsel og temperament hadde vært normalen for hannhunder, hadde jeg aldri hatt hannhund, og jeg ville anbefalt kastrering av alle hanner akkurat som du gjør.. Men han er ikke en normal hanne...

Unnskyld meg - når du får tid, er du snill å gi en lettfattelig og entydig oversikt over atferd som kjennetegner en "normal hanne"? (For jeg antar du mener at det må være en fasit på slikt, uavhengig av rase, blodslinjer, oppdragelse, oppvekstmiljø og genetikk forøvrig?)

Så, fortell meg: hvordan oppfører en "normal hanne" av rasen rottweiler (eller chihuahua, cavalier, whippet, pyreneer, malle, amstaff, golden, irsk setter ) seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belgerpia

Jeg tror du har misforstått noe. Jeg kjenner til den treneren du beskrev der. Jeg kjente igjen anntallet hester han har. For det første Så er det mange to års hingster for de blir ikke kastrert så tidlig. Man lar dem vokse og holde på som de vil uansett avstamming. Og når man ser at hesten ikke viser noe i to års sesongen og i tilleg er dum ( uhåndterbar) så blir den kastrert. Dette har ingenting med prestasjon i løpet å gjøre. Hestene fokuserer på å løpe for de har aldri fått lov til å gjøre noe annet. Det er i trening og i stallen de er et problem. Så har du resten av treåringene. De beholder ballene om de er noenlunde gode eller lette å håndtere. Viser ikke hesten noe i treårs sesongen så blir den kastrert og solgt som ridehest som regel. De "må" kastreres for det er ingen i ridehest miljøet som tørr å ta til seg en fullblodshingst. Dette vet jeg kjempe godt da jeg har jobbet i en stall med stor antall hingster. Så har du de som er fire. Der er det kun de gode hingstene som har fått beholde ballene. Disse blir som regel avlshingster ved 4 eller 5 års sesongen. Og så har man den stakkarslige resten som ble kastrert altfor ung og viste seg til å bli en god hest. Den er altfor god og eiren vil ikke selge han som ridehest så den hesten ender opp med å gå løp til 12 års alderen eller så lenge beina tåler det. Dette viser tydelig hvor unødvendig det var å kastrere de sistnevnte. Må si at i england og resten av europa blir ikke gallophester kastrert.

Og en gang til GALLOPHESTER BLIR IKKE KASTRERT FOR DE ER UFOKUSERTE I LØP!!! Det er bare tull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Så, fortell meg: hvordan oppfører en "normal hanne" av rasen rottweiler (eller chihuahua, cavalier, whippet, pyreneer, malle, amstaff, golden, irsk setter ) seg?

Ehhh...... det kan jeg gjøre - i alle fall for belgerdelen liksom, tatt i betraktning av at jeg er oppdretteren til sistnevnte kastrat og var den som pusha på for å få galskapen kastrert.........

På den andre siden av galskapen har jeg pr. dags dato fire andre hanner huset i alderen 8 måneder til 11 år - og de er veldig normale alle sammen:

1 - De føler ingen trang til å måtte være busete og kjekkaser

2 - De markerer ikke overalt

3 - De tørner ikke ape hver gang de ser andre hunder

4 - De går ikke fra konseptene ved løpetid

5 - De kan trenes selv om naboen lufter terrieren sin

6 - De er tilsnakkanes selv om en fremmed hund kommer for nærme

..... jeg kan sikkert komme på flere ting jeg.......... - de to eldste (6 og 11) er begge oppvokst her og fått oppdragelsen av meg og jeg har vel dermed satt standarden for hva jeg tolererer. Yngstemann er totalt uoppdragen, dog lydhør, den nestyngste - som forøvrig er halvbror til kastraten til 2ne - er en hyperaktiv, spinnvill, totalt uoppdragen hannhund midt i værste pubertet - øyeblikkelig 2 år gammel og full av hormoner og sprell...... MEN, han er helt normal og for oss og eierne ingen problemhund, hos andre ville han nok vært det - PERSONLIG så ville jeg kastrert han også - ikke pga. temperamentet i utgangspunktet, men han er fra ett kull hvor han er den eneste som ikke har defekter - ergo er han uegnet for avl så det holder, av den grunn ser jeg ikke noe poeng i at han har bjeller. Ingen fysisk grunn til kastrering, men det er ingen grunn til ikke åg jøre det heller.......

Men han er altså normal i mine øyne..........

Zar - kastraten - var paranoid på grensen til det bisarre og hadde altfor mange tanker i hodet samtidig som hormonene flaksa rundt helt villt og uhemmet.......... Nå har han tid til å bruke hodet til noe fornuftig og vil antagelig få ett bedre liv.

Nei, jeg sier ikke at han kommer til å slutte å være redd andre hunder (ref. Loke), nei - jeg sier ikke at han kommer til å slutte å uttaggere når de går tur - MEN, kastreringen vil forhåpentligvis gjøre at han blir tilsnakkanes i slike settinger sånn at det blir MULIG å lære han alternativ adferd.........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehhh...... det kan jeg gjøre - i alle fall for belgerdelen liksom, tatt i betraktning av at jeg er oppdretteren til sistnevnte kastrat og var den som pusha på for å få galskapen kastrert.........

På den andre siden av galskapen har jeg pr. dags dato fire andre hanner huset i alderen 8 måneder til 11 år - og de er veldig normale alle sammen:

1 - De føler ingen trang til å måtte være busete og kjekkaser

2 - De markerer ikke overalt

3 - De tørner ikke ape hver gang de ser andre hunder

4 - De går ikke fra konseptene ved løpetid

5 - De kan trenes selv om naboen lufter terrieren sin

6 - De er tilsnakkanes selv om en fremmed hund kommer for nærme

..... jeg kan sikkert komme på flere ting jeg.......... - de to eldste (6 og 11) er begge oppvokst her og fått oppdragelsen av meg og jeg har vel dermed satt standarden for hva jeg tolererer. Yngstemann er totalt uoppdragen, dog lydhør, den nestyngste - som forøvrig er halvbror til kastraten til 2ne - er en hyperaktiv, spinnvill, totalt uoppdragen hannhund midt i værste pubertet - øyeblikkelig 2 år gammel og full av hormoner og sprell...... MEN, han er helt normal og for oss og eierne ingen problemhund, hos andre ville han nok vært det - PERSONLIG så ville jeg kastrert han også - ikke pga. temperamentet i utgangspunktet, men han er fra ett kull hvor han er den eneste som ikke har defekter - ergo er han uegnet for avl så det holder, av den grunn ser jeg ikke noe poeng i at han har bjeller. Ingen fysisk grunn til kastrering, men det er ingen grunn til ikke åg jøre det heller.......

Men han er altså normal i mine øyne..........

Zar - kastraten - var paranoid på grensen til det bisarre og hadde altfor mange tanker i hodet samtidig som hormonene flaksa rundt helt villt og uhemmet.......... Nå har han tid til å bruke hodet til noe fornuftig og vil antagelig få ett bedre liv.

Nei, jeg sier ikke at han kommer til å slutte å være redd andre hunder (ref. Loke), nei - jeg sier ikke at han kommer til å slutte å uttaggere når de går tur - MEN, kastreringen vil forhåpentligvis gjøre at han blir tilsnakkanes i slike settinger sånn at det blir MULIG å lære han alternativ adferd.........

Nettopp - du kan svare for "belgerdelen" - fordi det finnes ingen standard variant av "hannhund" - det finnes ulike typiske trekk fra rase til rase - blodslinje til blodslinje. Det er en grunn for at man ikke treffer særlig mange rottweilerhanner over 3 år på tur med familien sin - og det er en grunn for at den 2,5 år gamle boxerhannen ikke får gå løs på Hennie Onstad lengre. Det er en grunn for at chinese crested eierne bruker bleier på hannhundene sine, og det er en grunn for at mange med korthårsmynder har flere "intakte" hanner gående sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare komme med en liten kommentar :) Har dere sett hundeprogrammet på Tv Norge? Der sier instruktøren at kjemisk kastrering hjelper hunden å roe seg så lenge den ikke skal brukes i avl. Tenk alle hormonene som raser rundt i kroppen, også skal den aldri få utløp for dem ;) Aldri skal den få pare seg, og en hund vil ikke savne noe den ikke har prøvd ut, for å si det sånn :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...