Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering


Elisabeth

Recommended Posts

Hva mener du om kastering av hunder? Synes du det er moralsk forkastelig å kastere en hannhund uten medisinske årsaker annet enn at det vil gjøre hunden mer avbalansert og slippe stress? Eller synes du at man tar fra hunden noe av hundelivet vd å gjøre det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Så lenge hunden ikke skal brukes til avl ser jeg ingen grunn til ikke å kastrere. Hunden slipper mye stress pga løpetid. Og man tar ikke noe fra hunden ved å kastrere, en hund skjønner ikke forskjellen likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingenting imot kastrering. det må være opp til eieren selv. Det bør være en grunn for det. at hunden er alt for hormonell etc. Er for dumt å kastere kun for å gjøre det, for skaffer man seg hannhund så vet man "ulempene" med det.

Enig i dette. Får jeg en hann hund senere så skal det endel til før han blir kastrert. Aro er jo kastrert pga testikkelmangel og jeg merker at mangen hunder er usikker på hva han er, spesielt unge hannhunder som tror han er jente og prøver seg på han...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kastraksjon er greit, og av og til en nødvendighet for at livet med hunden faktisk skal fungere. om hunden alikevell ikke skal gå i avl, og kanskje trenger kastraksjon av stress grunner etc så ser jeg ikke problemet med det i det hele tatt :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hunden ikke skal brukes til avl ser jeg ingen grunn til ikke å kastrere. Hunden slipper mye stress pga løpetid. Og man tar ikke noe fra hunden ved å kastrere, en hund skjønner ikke forskjellen likevel.

Signerer den!

Er ikke lenge siden vi kastrerte Fant av nettopp den grunn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Så lenge hunden ikke skal brukes til avl ser jeg ingen grunn til ikke å kastrere. Hunden slipper mye stress pga løpetid. Og man tar ikke noe fra hunden ved å kastrere, en hund skjønner ikke forskjellen likevel.

veldig enig... Jeg mener ikke at alle hannhunder skal kastreres, men alle MÅ jo ikke brukes i avl? Og hvis man lurer på hvordan hunden blir kan man i første omgang ta det kjemisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Litt blandede følelser her. For meg skal det MYE til før jeg går til det skrittet å kastrere en hannhund. At de blir enkelere å ha med å gjøre, roligere og kanskje mer praktisk om man har en tispe i hus, ser jeg på som totalt unødvendige grunner. En kastraksjon bør ha utgangspunkt i en lidelse, enten psykisk eller fysisk, mener jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Litt blandede følelser her. For meg skal det MYE til før jeg går til det skrittet å kastrere en hannhund. At de blir enkelere å ha med å gjøre, roligere og kanskje mer praktisk om man har en tispe i hus, ser jeg på som totalt unødvendige grunner. En kastraksjon bør ha utgangspunkt i en lidelse, enten psykisk eller fysisk, mener jeg..

kastraksjon for at hunden skal bli roligere har jo som regel utgangspunkt i at hunden er så stresset osv at det er et problem for den, og også da for eieren...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

kastraksjon for at hunden skal bli roligere har jo som regel utgangspunkt i at hunden er så stresset osv at det er et problem for den, og også da for eieren...

ja, og mange hunder sliter med hormoner i ubalanse, og da er det å kastrere en utvei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke totalt imot kasterering, men foreligger det ikke noen grunn annet enn at man vil ha en litt roligere hund ( å da snakker jeg ikke om en hund som i utgangspunktet er stresset pga hormonene), at man vil ha en hund som er lettere å få kontakt med og ellers at det blir mer praktisk. Det skal litt til før jeg går til det steget å legge en hund i narkose, og la det bli foretatt et inngrep fordi det skal bli lettere for meg. Kjøper man seg en hannhund så vet man sånn nogenlunde hva man går til. At den ikke skal brukes i avl syns jeg ikke kan regnes som en grunn, det går an å ta sine forhåndsregler for å unngå tyvparringer. For at jeg skal kasterere enn hund må det være for å gjøre livet lettere for hunden, og ikke fordi det skal bli lettere for meg.

Jeg syns ikke det er moralsk forkastelig å kasterere en hund som ikke har noen helsemessige årsaker til det, men jeg syns det er unødvendig :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i mot kasterering uten grunn.Det finnes svært få grunner utenom fysiske til å kasterere en hund egentlig, at en hund er veldig glad i damene feks er ingen god nok grunn.Det er ikke helt problemfritt å utsette hunden for narkose og kirurgiske inngrep i tillegg kommer det at hunden (og ikke minst andre hunder) faktisk vet forskjell.Når jeg kastererte min forrige gronnis var det nesten hjerteskjærende å se identitetsforvirringen han gikk i gjennom.Han måtte snuse lenge på sin egen markering i lange perioder etterpå i tillegg til at selvtilliten nok sank enda et par hakk. Jeg angrer ikke på at jeg gjorde det på han, han hadde tildels store problemer med å takle hverdagen (han var bla veldig gulvredd) og det å skulle takle en til tider sterkt overdreven kjønnsdrift i tillegg syntes jeg han skulle få slippe. Men veldig få hunder har det sånn.

For de tispe eierene som har møtt Loke så kommer det ikke som et sjokk når jeg sier at Loke også har veldig sterke drifter, men han jobber jeg faktisk med å kasterere mentalt :icon_redface: dvs lære han å kontrollere seg selv( det er faktisk fullt mulig., jeg har greid det før )Det er nemlig der det ofte svikter: i oppdragelsen.Og da tyr man til det man tror er en enkel løsning, men som veldig fort kan gjøre asken om til ilden for enkelte. Jeg har hørt flere historier om flotte unge hanner som har blitt hakkekyllinger etter kasterering.Med påfølgende stress og usikkerhet.

Min mening : takler du ikke en hormonell og overkåt ung hannhund så kjøp deg tispe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns godt folk kan kastrere hundene sine. Jeg mener personlig at blandingshunder bør kastreres, da det er nok av hunder i verden. Må si at jeg er litt i mot kastrering av renrasede hunder. Jeg skal kastrere min neste hund, det er en blanding. Men hadde jeg hatt en renraset hannhund ville jeg ikke kastrert den, men heller jobbet med han slik at han kunne styre seg. Det er nå min mening..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... Du har hormonelle hannhunder og du har hormonelle hannhunder. Jeg syns ikke det er grunn nok til å kastrere om en hannhund er glad i damene. Men om han er så glad i damene at det blir ekstremt plagsomt både for hund og eier, er det bedre å kastrere.

Det er mye man kan gjøre med lydighet. Man kan, til en viss grad, lære en hannhund til å beherske seg. Men man må også ta med i beregningen hvor mye hunden blir nødt til å beherske seg. Er det en hannhund som ikke behøver å være så mye i nærheten av løpske tisper, er det greit om den kan beherske seg i kortere perioder. Men hvis den bor i et veldig hundetett område, hvor det kanskje bor 10-20 tisper i det nærmeste nabolaget, vil det bli til at hunden må gå rundt og beherske seg store deler av tiden. Det blir ikke akkurat så hyggelig og harmonisk det heller.

Og det er begrenset hvor langt du kan komme med lydighet også. I hvertfall for en vanlig gjennomsnittshundeeier med en ekstremt hormonell hannhund. På en hannhund som generelt har dårlig oppdragelse kan man sikkert komme et godt stykke på vei ved å skjerpe lydigheten. Men hvis man har en hund som f.eks slutter å spise, glemmer å gjøre fra seg og tusler rastløst rundt i huset om nettene fordi han ikke klarer å roe seg, er det ikke så mye man kan få gjort med bedre oppdragelse. Man kan lære hunden til å ikke vise at han er stressa, men han har det ikke nødvendigvis så bra av den grunn.

Min mening : takler du ikke en hormonell og overkåt ung hannhund så kjøp deg tispe.

Enig. Skaffer du deg hannhund må du regne med at han kan bli hormonell og overkåt i perioder. Men har du allerede skaffet deg en hannhund som er ekstremt hormonell og overkåt, og du har gjort det du kan på lydighetsfronten, kan kastrering være et alternativ, og kanskje t.o.m en nødvendighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns godt folk kan kastrere hundene sine. Jeg mener personlig at blandingshunder bør kastreres, da det er nok av hunder i verden. Må si at jeg er litt i mot kastrering av renrasede hunder. Jeg skal kastrere min neste hund, det er en blanding. Men hadde jeg hatt en renraset hannhund ville jeg ikke kastrert den, men heller jobbet med han slik at han kunne styre seg. Det er nå min mening..

Hvorfor det? Det er da slettes ikke alle rasehunder som verken skal eller burde brukes i avl.. Å hvorfor kan du ikke jobbe med at blandingshunden skal styre seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha erfart hvor slitsomt det kan være å ha en kastrat så vil jeg ikke anbefale det til alle og enhver. Det er utrolig plagsom når hunden din blir plaget i hjel av hannhunder som ikke ser forskjell på din kastrerte hannhund og en løpetispe. Jeg ville heller valgt en stressende hannhund(ikke for galen da) enn en som blir plaget konstant av noen hannhunder. Skal jeg ta hensyn til hunden min så må jeg holde meg borte fra plasser med mye løshunder, de fleste hannhund eiere legger også skylden over på meg, jeg har f.eks fått kommentarer som "er du så smart at du har med deg en løpetispe" "har du sprayet inn hunden din med tispe lukt" o.s.v.

Jeg mener du skal ha en grunn til det, og det skal være nøye gjennomtengt, ikke bare gjøre det for naboen har hørt positive ting om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er et finurlig problem dette. Hvorfor skal det egentlig være "verre" å kastrere en hannhund fremfor en hannkatt egentlig? Jeg er fullstendig med på de praktiske årsakene til kastrering av katter, så det trenger vi ikke å diskutere, men samtidig, hvorfor er dette så "lett" og så "godkjent" i samfunnet og hvorfor skal det være så "grotesk" og "farlig" å kastrere en hannhund?

Jeg jobber relativt intenst med Sofus for tiden (sier relativt fordi jeg kan ikke gå 100% god for at jeg ikke kan gjøre mer...) og opplever masse glede med pittesmå fremskritt, men også enormt mye frustrasjon over alle "tilbakestegene". Uansett, jeg har tenkt mye frem og tilbake, og lurer fælt på noe av dette som Havana så vidt var innom. Hvis man får en hund til å "tøyle" seg, kan man da egentlig vite at den ikke "raser" innvendig til tross for et tildels rolig ytre? Vil ikke en slik "usynlig" rasing være desto mer skadelig enn å kastrere gutten? Her er jo klart ulempen med det å ikke kunne kommunisere med hundene, man vet rett og slett ikke alt som foregår under pannebrasken på dem. Men man må handle så godt man bare kan ut i fra det man mener man vet om sin hund.

Og når Ulvinne sier at hun er helt imot det, hvilken betydning kan det få for andre? Hvis en hund er kastrert, så har en veterinær "godkjent" dette og da er det vel ikke mer å si? Er det vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser alltid en liten sammenligning med hester, selv om den kan være stor å svelge for mange :icon_redface:

Altså, i Norge kastrerer man samtlige hingster som ikke skal avles, mens man i noen andre land ser man det nærmest som en dødssynd å kastrere hestene sine, og de klarer helt fint å kontrollere hingstene med andre hingster og i nærheten av brunstige hopper. De klarer tilogmed å ha de i samme stall, dog separerte gjerder hvis det er noen brunstige der.

I usa kastrerer man samtlige hunder som ikke skal avles, mens man i fx norge ser man det nærmest som en dødssynd og klarer helt fint å kontrollere hannene med andre hanner og i nærheten av tisper med løpetid. De klarer tilogmed å ha dem i samme hus, dog under oppsyn hvis det er noen med løpetid der.

Mye forskjellig, jeg vet det, men sammenligningen hopper inn i hodet mitt hver gang jeg hører en slik diskusjon. Men for sakens skyld så har jeg ingenting imot kastrering av katter eller hester, hos hunder ser jeg ikke vitsen, men hvis man har en grunn så er det jo eiers ansvar å vurdere hva som er best for sin hund. Andre kan egentlig ikke vurdere sånt synes jeg. (Hadde naboen kastrert mannen sin så hadde det vært greit for meg :o )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha erfart hvor slitsomt det kan være å ha en kastrat så vil jeg ikke anbefale det til alle og enhver. Det er utrolig plagsom når hunden din blir plaget i hjel av hannhunder som ikke ser forskjell på din kastrerte hannhund og en løpetispe. Jeg ville heller valgt en stressende hannhund(ikke for galen da) enn en som blir plaget konstant av noen hannhunder. Skal jeg ta hensyn til hunden min så må jeg holde meg borte fra plasser med mye løshunder, de fleste hannhund eiere legger også skylden over på meg, jeg har f.eks fått kommentarer som "er du så smart at du har med deg en løpetispe" "har du sprayet inn hunden din med tispe lukt" o.s.v.

Jeg mener du skal ha en grunn til det, og det skal være nøye gjennomtengt, ikke bare gjøre det for naboen har hørt positive ting om det.

Ja, dette kan jeg underskrive-det at dette må være gjennomtenkt fra eiers side. Kan være jeg er litt naiv, men jeg vil anta at en vet vil være såpass klar i sin tale til eier, slik at eier må tenke godt igjennom før denne gjennomfører en kastrering. Men når det er sagt, så er det ikke en nødvendighet at en kastrert hund blir attraksjon for andre hannhunder... det er iaf ikke en gjengs forståelse. Men at noen kan bli det, ja-det er en selvfølgelighet. Akkurat som Loke har sagt i en annen diskusjon at en hund som blir kastrert ikke nødvendigvis vil bli mer rolig, den kan bli mer urolig faktisk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Litt blandede følelser her. For meg skal det MYE til før jeg går til det skrittet å kastrere en hannhund. At de blir enkelere å ha med å gjøre, roligere og kanskje mer praktisk om man har en tispe i hus, ser jeg på som totalt unødvendige grunner. En kastraksjon bør ha utgangspunkt i en lidelse, enten psykisk eller fysisk, mener jeg..

Signerer den.. Til tross for at av mine 3 hannhunder har 2 blitt kastrert (førstemann hadde en fysisk lidelse, 2mann har en psykisk en..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Havana: jeg sa ofte,joda, noen ganger er det hannhunder som er ekstreme og som lider under sin egen kjønnsdrift.De bør man selvfølgelig vurdere å kasterere. :D

Men stort sett er det uvett fra eierens side. Jeg har sett utallige hannhundeiere som bare lar unghunden sin plage tispene, enten fordi de mener at tispa skal si i fra eller fordi de rett og slett ikke skjønner at det er så forsterkende..og uhøflig! Enkelte mannfolk synes visst også det er morsomt og er nærmest stolt over at Fido er en sånn driftig liten fyr.Jeg blir helt matt i nøtta når jeg ser sånt.

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg har null kontroll på Loke når det er løpetisper i nærheten eller hvis det er ei tispe han liker ekstra godt, men altså:vi jobber med saken. Er han på tispa, så vips i bånd. Han får ikke lime seg fast i rumpestumpen hennes (snuse litt er greit og så er det vekk) og han får IKKE ri. Jeg venter ikke på at tispa skal si i fra, jeg lemper han rett ned selv. Han blir kanskje ikke veloppdragen rundt løpetisper i år, kanskje ikke engang til neste år, men dette visste jeg når jeg gikk til innkjøp av en 14mnd gammel hannhund som var litt "ute av kontroll". Hadde jeg ikke hatt tålmodighet og ork til den jobben så hadde takket nei og kjøpt meg tispe i stedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir nesten litt i stuss her når jeg sitter og leser dette.... Lurer på hvorfor man i utgangspunktet skal ha hannhund om "det er bare å kastrere den"? Har ikkje problem med at hanner blir kastrerte om det er grunnlag for det for hundens del, men...

Det skulle vært tungtveiende grunner til at jeg selv hadde fått min hanne kastrert. Og å skulle bruke det grunnlaget at den stresser er i utgangspunktet ikke nok. Og, dessuten er det ikke sikkert at stressnivået blir borte ved kastrering...

Ser at noen nevner kastrering av katter i samme slengen her, men det blir litt annerledes synes eg. En hannkatt som ikke blir kastrert parrer seg med alt den kan finne av hokatter uten at man som eier kan kontrollere det. Og etterhvert så blir de "rallkatter" (vet ikke hva andre kaller det) Med betente sår, halve ører og med et ganske stort markeringsbehov...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke kastrere, kun hvis det skulle være et stort medisinsk problem. Kreft argumentene for kastrering er bare sludder, mennesker har omtrent like stor sjans for å få testikkelkreft. Har man hannhund, så vet en hva man får og evt. problemer; hva er vitsen med en liksom hannhund (kastrert)? Da kunne man heller ha kjøpt en tispe. Jeg føler også at de som velger å kastere vil bli kvitt ansvaret med å ha kontroll over hunden.

Mine erfaringer med kastrerte hannhunder har kun vært negative, de ble mer stressa og upålitelige enn før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...