Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunders fantastiske sanser


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

En ting som skjer mange ganger hver dag her i huset er at Pippin er på kattejakt. Det som forundrer meg er at det er så lett for kattene å gjemme seg! Hvis en av dem smetter bak en gardin eller noe slikt, så blir Pippin helt forvirra, vimser fram og tilbake rett foran gardina med et forfjamsa uttrykk i blikket , "hvor i all verden ble det av den katta, den forsvant i løse lufta!". Jeg trodde hunder kunne snuse seg fram til hva som helst jeg! Hvis katta ligger under sofaen springer Pippin fra rom til rom og leter etter den. Utrolig komisk å se på! Men skal ikke hunder liksom ha så fantastisk luktesans?!

Skrevet

Vell da er garantert mine hunder merkelig til de grader.

Her kan vi sitte i stuen og katten kan ligge å kose på gulvet med hundene og hvis vi da sier pus så går alle hundene til vinduet for å se etter katten(som de nettopp lå på gulvet å koste med og som står igjen bak dem å skjønner ingenting) :P .

Fikk dette bevist til de grader utenfor huset her forrige uke når katten kom gåendes opp fra skogen og mot meg og hundene, jeg roper pus pspsps og han kommer med halen til værs og hundene løper han i møte(trodde jeg da) men nei da de snuser på han og løper så videre for å lete etter den fordømte katten som de ikke finner :lol: .

Merkelige dyr jeg har altså. :D:D

Jeg har funnet ut at de tror at katten vi har i hus er en hund(jeg er helt sikker altså)

Skrevet

Dette er ren gjetning fra min side altså, men jeg vil tro etter en kattejakt er det masse luktpartikler i rommet, så hunden klarer ikke helt å lokalisere hvor katten er. Men når disse luktpartiklene har lagt seg, er jeg sikker på at hunden kunne snust seg frem til hvor katten er.

Litt av det samme opplever man hvis man kaster ut mange godbiter til hunden og. Da ligger det godlukt i lufta, og hunden kan passere godisen uten i hele tatt å få det med seg. Men ligger det ett papir med matrester under noen busker er bikkja der med en gang.

Jeg vet at i hvert fall min hund bruker synssansene mye mer enn nesa hvis han ser at jeg kaster godbiter/leke, enn hvis jeg gjemmer godbiter/leke uten at han ser det

Skrevet

Det høres logisk ut Molly, jeg tipper du er inne på noe der. Dette har vært litt av en gåte. Jeg har vært inne på tanken om at Pippin har unormalt dårlig luktesans, men det kan ikke stemme det heller, for han kommer springende med en gang hvis jeg tar fram noe fra kjøleskapet som han liker, da kjenner han lukta selv om han er langt unna.

Skrevet

min hund er gal etter katter, og ute kan det hende at jeg ser at hun går i "jaktstilling" uten at jeg ser noen ting. Men det er noe der, plutselig spretter en katt fra busken. Andre ganger kan jeg se katten sitte der og vi går rett forbi uten at hunden ser katten i det hele tatt. Er nok mange faktorer som spiller inn. noen hunder er ikke like "flinke" å bruke nesen, men prøver å bruke synet mer. Og hunder har jo ikke det aller beste synet.

Skrevet

Det er nok heller det at hunden din ikke klarer å konsentrere seg nok - at han ikke klarer å "bytte" fra å bruke synet til å bruke luktesansen kjapt nok, eller effektivt nok. Kjente en hund engang som var av en rase som brukte synet mye; den var også trent i spor og var dyktig i det også. Men jaget den noe, som så forsvant, så ble den løpende og virre - den koblet ikke da så kjapt over til å søke med luktesansen, fordi den hadde vært i synsmodus.

Omvendt har jeg sett minsten her være så oppslukt av et spor som var ferskt, med nesa nedi, at han ikke "så" rådyret foran seg.

Det kan være treningssak, det kan være giring og opphisselse, etc.

Og hundens sanser ER ikke overdrevne. De er fantastiske! Men de må iblant lære å bruke dem mest mulig effektivt. Ikke glem at ville dyr ofte LÆRER opp ungene sine i jakt... det er trening, det er øvelse, det også.

Skrevet

Hei,

Mye gode svar her. Dette er selvsagt raseavhengig - da endel hunderaser er avlet frem for å jakte med syn - andre med lukt.

Selv en gjeterhund bruker sitt jaktinnstinkt for å gjøre sin jobb - og det ville være ytterst lite hensiktsmessig å snuse seg frem til sauen som den skal gjete - fremfor å bruke synet. Det samme med en mynde som skal jakte f.eks. hare eller annet småvilt...

En blodhund - som skal spore frem byttet ville selvsagt aldri funnet det hvis det bare skulle yre rundt i skogen og kikke seg rundt..

Men alle hunder kan lære seg å bruke andre sanser enn det som er mest naturlig for dem. Og når de vel oppdager DETTE så åpner det seg jo en helt ny verden for dem. De blir kanskje aldri riktig så flinke som raser som har dette mer eller mindre naturlig - men de kan absolutt fungere bra!

Susanne

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...