Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunders fantastiske sanser


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

En ting som skjer mange ganger hver dag her i huset er at Pippin er på kattejakt. Det som forundrer meg er at det er så lett for kattene å gjemme seg! Hvis en av dem smetter bak en gardin eller noe slikt, så blir Pippin helt forvirra, vimser fram og tilbake rett foran gardina med et forfjamsa uttrykk i blikket , "hvor i all verden ble det av den katta, den forsvant i løse lufta!". Jeg trodde hunder kunne snuse seg fram til hva som helst jeg! Hvis katta ligger under sofaen springer Pippin fra rom til rom og leter etter den. Utrolig komisk å se på! Men skal ikke hunder liksom ha så fantastisk luktesans?!

Skrevet

Vell da er garantert mine hunder merkelig til de grader.

Her kan vi sitte i stuen og katten kan ligge å kose på gulvet med hundene og hvis vi da sier pus så går alle hundene til vinduet for å se etter katten(som de nettopp lå på gulvet å koste med og som står igjen bak dem å skjønner ingenting) :P .

Fikk dette bevist til de grader utenfor huset her forrige uke når katten kom gåendes opp fra skogen og mot meg og hundene, jeg roper pus pspsps og han kommer med halen til værs og hundene løper han i møte(trodde jeg da) men nei da de snuser på han og løper så videre for å lete etter den fordømte katten som de ikke finner :lol: .

Merkelige dyr jeg har altså. :D:D

Jeg har funnet ut at de tror at katten vi har i hus er en hund(jeg er helt sikker altså)

Skrevet

Dette er ren gjetning fra min side altså, men jeg vil tro etter en kattejakt er det masse luktpartikler i rommet, så hunden klarer ikke helt å lokalisere hvor katten er. Men når disse luktpartiklene har lagt seg, er jeg sikker på at hunden kunne snust seg frem til hvor katten er.

Litt av det samme opplever man hvis man kaster ut mange godbiter til hunden og. Da ligger det godlukt i lufta, og hunden kan passere godisen uten i hele tatt å få det med seg. Men ligger det ett papir med matrester under noen busker er bikkja der med en gang.

Jeg vet at i hvert fall min hund bruker synssansene mye mer enn nesa hvis han ser at jeg kaster godbiter/leke, enn hvis jeg gjemmer godbiter/leke uten at han ser det

Skrevet

Det høres logisk ut Molly, jeg tipper du er inne på noe der. Dette har vært litt av en gåte. Jeg har vært inne på tanken om at Pippin har unormalt dårlig luktesans, men det kan ikke stemme det heller, for han kommer springende med en gang hvis jeg tar fram noe fra kjøleskapet som han liker, da kjenner han lukta selv om han er langt unna.

Skrevet

min hund er gal etter katter, og ute kan det hende at jeg ser at hun går i "jaktstilling" uten at jeg ser noen ting. Men det er noe der, plutselig spretter en katt fra busken. Andre ganger kan jeg se katten sitte der og vi går rett forbi uten at hunden ser katten i det hele tatt. Er nok mange faktorer som spiller inn. noen hunder er ikke like "flinke" å bruke nesen, men prøver å bruke synet mer. Og hunder har jo ikke det aller beste synet.

Skrevet

Det er nok heller det at hunden din ikke klarer å konsentrere seg nok - at han ikke klarer å "bytte" fra å bruke synet til å bruke luktesansen kjapt nok, eller effektivt nok. Kjente en hund engang som var av en rase som brukte synet mye; den var også trent i spor og var dyktig i det også. Men jaget den noe, som så forsvant, så ble den løpende og virre - den koblet ikke da så kjapt over til å søke med luktesansen, fordi den hadde vært i synsmodus.

Omvendt har jeg sett minsten her være så oppslukt av et spor som var ferskt, med nesa nedi, at han ikke "så" rådyret foran seg.

Det kan være treningssak, det kan være giring og opphisselse, etc.

Og hundens sanser ER ikke overdrevne. De er fantastiske! Men de må iblant lære å bruke dem mest mulig effektivt. Ikke glem at ville dyr ofte LÆRER opp ungene sine i jakt... det er trening, det er øvelse, det også.

Skrevet

Hei,

Mye gode svar her. Dette er selvsagt raseavhengig - da endel hunderaser er avlet frem for å jakte med syn - andre med lukt.

Selv en gjeterhund bruker sitt jaktinnstinkt for å gjøre sin jobb - og det ville være ytterst lite hensiktsmessig å snuse seg frem til sauen som den skal gjete - fremfor å bruke synet. Det samme med en mynde som skal jakte f.eks. hare eller annet småvilt...

En blodhund - som skal spore frem byttet ville selvsagt aldri funnet det hvis det bare skulle yre rundt i skogen og kikke seg rundt..

Men alle hunder kan lære seg å bruke andre sanser enn det som er mest naturlig for dem. Og når de vel oppdager DETTE så åpner det seg jo en helt ny verden for dem. De blir kanskje aldri riktig så flinke som raser som har dette mer eller mindre naturlig - men de kan absolutt fungere bra!

Susanne

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...