Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunders fantastiske sanser


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

En ting som skjer mange ganger hver dag her i huset er at Pippin er på kattejakt. Det som forundrer meg er at det er så lett for kattene å gjemme seg! Hvis en av dem smetter bak en gardin eller noe slikt, så blir Pippin helt forvirra, vimser fram og tilbake rett foran gardina med et forfjamsa uttrykk i blikket , "hvor i all verden ble det av den katta, den forsvant i løse lufta!". Jeg trodde hunder kunne snuse seg fram til hva som helst jeg! Hvis katta ligger under sofaen springer Pippin fra rom til rom og leter etter den. Utrolig komisk å se på! Men skal ikke hunder liksom ha så fantastisk luktesans?!

Skrevet

Vell da er garantert mine hunder merkelig til de grader.

Her kan vi sitte i stuen og katten kan ligge å kose på gulvet med hundene og hvis vi da sier pus så går alle hundene til vinduet for å se etter katten(som de nettopp lå på gulvet å koste med og som står igjen bak dem å skjønner ingenting) :P .

Fikk dette bevist til de grader utenfor huset her forrige uke når katten kom gåendes opp fra skogen og mot meg og hundene, jeg roper pus pspsps og han kommer med halen til værs og hundene løper han i møte(trodde jeg da) men nei da de snuser på han og løper så videre for å lete etter den fordømte katten som de ikke finner :lol: .

Merkelige dyr jeg har altså. :D:D

Jeg har funnet ut at de tror at katten vi har i hus er en hund(jeg er helt sikker altså)

Skrevet

Dette er ren gjetning fra min side altså, men jeg vil tro etter en kattejakt er det masse luktpartikler i rommet, så hunden klarer ikke helt å lokalisere hvor katten er. Men når disse luktpartiklene har lagt seg, er jeg sikker på at hunden kunne snust seg frem til hvor katten er.

Litt av det samme opplever man hvis man kaster ut mange godbiter til hunden og. Da ligger det godlukt i lufta, og hunden kan passere godisen uten i hele tatt å få det med seg. Men ligger det ett papir med matrester under noen busker er bikkja der med en gang.

Jeg vet at i hvert fall min hund bruker synssansene mye mer enn nesa hvis han ser at jeg kaster godbiter/leke, enn hvis jeg gjemmer godbiter/leke uten at han ser det

Skrevet

Det høres logisk ut Molly, jeg tipper du er inne på noe der. Dette har vært litt av en gåte. Jeg har vært inne på tanken om at Pippin har unormalt dårlig luktesans, men det kan ikke stemme det heller, for han kommer springende med en gang hvis jeg tar fram noe fra kjøleskapet som han liker, da kjenner han lukta selv om han er langt unna.

Skrevet

min hund er gal etter katter, og ute kan det hende at jeg ser at hun går i "jaktstilling" uten at jeg ser noen ting. Men det er noe der, plutselig spretter en katt fra busken. Andre ganger kan jeg se katten sitte der og vi går rett forbi uten at hunden ser katten i det hele tatt. Er nok mange faktorer som spiller inn. noen hunder er ikke like "flinke" å bruke nesen, men prøver å bruke synet mer. Og hunder har jo ikke det aller beste synet.

Skrevet

Det er nok heller det at hunden din ikke klarer å konsentrere seg nok - at han ikke klarer å "bytte" fra å bruke synet til å bruke luktesansen kjapt nok, eller effektivt nok. Kjente en hund engang som var av en rase som brukte synet mye; den var også trent i spor og var dyktig i det også. Men jaget den noe, som så forsvant, så ble den løpende og virre - den koblet ikke da så kjapt over til å søke med luktesansen, fordi den hadde vært i synsmodus.

Omvendt har jeg sett minsten her være så oppslukt av et spor som var ferskt, med nesa nedi, at han ikke "så" rådyret foran seg.

Det kan være treningssak, det kan være giring og opphisselse, etc.

Og hundens sanser ER ikke overdrevne. De er fantastiske! Men de må iblant lære å bruke dem mest mulig effektivt. Ikke glem at ville dyr ofte LÆRER opp ungene sine i jakt... det er trening, det er øvelse, det også.

Skrevet

Hei,

Mye gode svar her. Dette er selvsagt raseavhengig - da endel hunderaser er avlet frem for å jakte med syn - andre med lukt.

Selv en gjeterhund bruker sitt jaktinnstinkt for å gjøre sin jobb - og det ville være ytterst lite hensiktsmessig å snuse seg frem til sauen som den skal gjete - fremfor å bruke synet. Det samme med en mynde som skal jakte f.eks. hare eller annet småvilt...

En blodhund - som skal spore frem byttet ville selvsagt aldri funnet det hvis det bare skulle yre rundt i skogen og kikke seg rundt..

Men alle hunder kan lære seg å bruke andre sanser enn det som er mest naturlig for dem. Og når de vel oppdager DETTE så åpner det seg jo en helt ny verden for dem. De blir kanskje aldri riktig så flinke som raser som har dette mer eller mindre naturlig - men de kan absolutt fungere bra!

Susanne

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...