Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunders fantastiske sanser


Symra&Pippin

Recommended Posts

En ting som skjer mange ganger hver dag her i huset er at Pippin er på kattejakt. Det som forundrer meg er at det er så lett for kattene å gjemme seg! Hvis en av dem smetter bak en gardin eller noe slikt, så blir Pippin helt forvirra, vimser fram og tilbake rett foran gardina med et forfjamsa uttrykk i blikket , "hvor i all verden ble det av den katta, den forsvant i løse lufta!". Jeg trodde hunder kunne snuse seg fram til hva som helst jeg! Hvis katta ligger under sofaen springer Pippin fra rom til rom og leter etter den. Utrolig komisk å se på! Men skal ikke hunder liksom ha så fantastisk luktesans?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vell da er garantert mine hunder merkelig til de grader.

Her kan vi sitte i stuen og katten kan ligge å kose på gulvet med hundene og hvis vi da sier pus så går alle hundene til vinduet for å se etter katten(som de nettopp lå på gulvet å koste med og som står igjen bak dem å skjønner ingenting) :P .

Fikk dette bevist til de grader utenfor huset her forrige uke når katten kom gåendes opp fra skogen og mot meg og hundene, jeg roper pus pspsps og han kommer med halen til værs og hundene løper han i møte(trodde jeg da) men nei da de snuser på han og løper så videre for å lete etter den fordømte katten som de ikke finner :lol: .

Merkelige dyr jeg har altså. :D:D

Jeg har funnet ut at de tror at katten vi har i hus er en hund(jeg er helt sikker altså)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ren gjetning fra min side altså, men jeg vil tro etter en kattejakt er det masse luktpartikler i rommet, så hunden klarer ikke helt å lokalisere hvor katten er. Men når disse luktpartiklene har lagt seg, er jeg sikker på at hunden kunne snust seg frem til hvor katten er.

Litt av det samme opplever man hvis man kaster ut mange godbiter til hunden og. Da ligger det godlukt i lufta, og hunden kan passere godisen uten i hele tatt å få det med seg. Men ligger det ett papir med matrester under noen busker er bikkja der med en gang.

Jeg vet at i hvert fall min hund bruker synssansene mye mer enn nesa hvis han ser at jeg kaster godbiter/leke, enn hvis jeg gjemmer godbiter/leke uten at han ser det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres logisk ut Molly, jeg tipper du er inne på noe der. Dette har vært litt av en gåte. Jeg har vært inne på tanken om at Pippin har unormalt dårlig luktesans, men det kan ikke stemme det heller, for han kommer springende med en gang hvis jeg tar fram noe fra kjøleskapet som han liker, da kjenner han lukta selv om han er langt unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min hund er gal etter katter, og ute kan det hende at jeg ser at hun går i "jaktstilling" uten at jeg ser noen ting. Men det er noe der, plutselig spretter en katt fra busken. Andre ganger kan jeg se katten sitte der og vi går rett forbi uten at hunden ser katten i det hele tatt. Er nok mange faktorer som spiller inn. noen hunder er ikke like "flinke" å bruke nesen, men prøver å bruke synet mer. Og hunder har jo ikke det aller beste synet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok heller det at hunden din ikke klarer å konsentrere seg nok - at han ikke klarer å "bytte" fra å bruke synet til å bruke luktesansen kjapt nok, eller effektivt nok. Kjente en hund engang som var av en rase som brukte synet mye; den var også trent i spor og var dyktig i det også. Men jaget den noe, som så forsvant, så ble den løpende og virre - den koblet ikke da så kjapt over til å søke med luktesansen, fordi den hadde vært i synsmodus.

Omvendt har jeg sett minsten her være så oppslukt av et spor som var ferskt, med nesa nedi, at han ikke "så" rådyret foran seg.

Det kan være treningssak, det kan være giring og opphisselse, etc.

Og hundens sanser ER ikke overdrevne. De er fantastiske! Men de må iblant lære å bruke dem mest mulig effektivt. Ikke glem at ville dyr ofte LÆRER opp ungene sine i jakt... det er trening, det er øvelse, det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Mye gode svar her. Dette er selvsagt raseavhengig - da endel hunderaser er avlet frem for å jakte med syn - andre med lukt.

Selv en gjeterhund bruker sitt jaktinnstinkt for å gjøre sin jobb - og det ville være ytterst lite hensiktsmessig å snuse seg frem til sauen som den skal gjete - fremfor å bruke synet. Det samme med en mynde som skal jakte f.eks. hare eller annet småvilt...

En blodhund - som skal spore frem byttet ville selvsagt aldri funnet det hvis det bare skulle yre rundt i skogen og kikke seg rundt..

Men alle hunder kan lære seg å bruke andre sanser enn det som er mest naturlig for dem. Og når de vel oppdager DETTE så åpner det seg jo en helt ny verden for dem. De blir kanskje aldri riktig så flinke som raser som har dette mer eller mindre naturlig - men de kan absolutt fungere bra!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...