Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunders fantastiske sanser


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

En ting som skjer mange ganger hver dag her i huset er at Pippin er på kattejakt. Det som forundrer meg er at det er så lett for kattene å gjemme seg! Hvis en av dem smetter bak en gardin eller noe slikt, så blir Pippin helt forvirra, vimser fram og tilbake rett foran gardina med et forfjamsa uttrykk i blikket , "hvor i all verden ble det av den katta, den forsvant i løse lufta!". Jeg trodde hunder kunne snuse seg fram til hva som helst jeg! Hvis katta ligger under sofaen springer Pippin fra rom til rom og leter etter den. Utrolig komisk å se på! Men skal ikke hunder liksom ha så fantastisk luktesans?!

Skrevet

Vell da er garantert mine hunder merkelig til de grader.

Her kan vi sitte i stuen og katten kan ligge å kose på gulvet med hundene og hvis vi da sier pus så går alle hundene til vinduet for å se etter katten(som de nettopp lå på gulvet å koste med og som står igjen bak dem å skjønner ingenting) :P .

Fikk dette bevist til de grader utenfor huset her forrige uke når katten kom gåendes opp fra skogen og mot meg og hundene, jeg roper pus pspsps og han kommer med halen til værs og hundene løper han i møte(trodde jeg da) men nei da de snuser på han og løper så videre for å lete etter den fordømte katten som de ikke finner :lol: .

Merkelige dyr jeg har altså. :D:D

Jeg har funnet ut at de tror at katten vi har i hus er en hund(jeg er helt sikker altså)

Skrevet

Dette er ren gjetning fra min side altså, men jeg vil tro etter en kattejakt er det masse luktpartikler i rommet, så hunden klarer ikke helt å lokalisere hvor katten er. Men når disse luktpartiklene har lagt seg, er jeg sikker på at hunden kunne snust seg frem til hvor katten er.

Litt av det samme opplever man hvis man kaster ut mange godbiter til hunden og. Da ligger det godlukt i lufta, og hunden kan passere godisen uten i hele tatt å få det med seg. Men ligger det ett papir med matrester under noen busker er bikkja der med en gang.

Jeg vet at i hvert fall min hund bruker synssansene mye mer enn nesa hvis han ser at jeg kaster godbiter/leke, enn hvis jeg gjemmer godbiter/leke uten at han ser det

Skrevet

Det høres logisk ut Molly, jeg tipper du er inne på noe der. Dette har vært litt av en gåte. Jeg har vært inne på tanken om at Pippin har unormalt dårlig luktesans, men det kan ikke stemme det heller, for han kommer springende med en gang hvis jeg tar fram noe fra kjøleskapet som han liker, da kjenner han lukta selv om han er langt unna.

Skrevet

min hund er gal etter katter, og ute kan det hende at jeg ser at hun går i "jaktstilling" uten at jeg ser noen ting. Men det er noe der, plutselig spretter en katt fra busken. Andre ganger kan jeg se katten sitte der og vi går rett forbi uten at hunden ser katten i det hele tatt. Er nok mange faktorer som spiller inn. noen hunder er ikke like "flinke" å bruke nesen, men prøver å bruke synet mer. Og hunder har jo ikke det aller beste synet.

Skrevet

Det er nok heller det at hunden din ikke klarer å konsentrere seg nok - at han ikke klarer å "bytte" fra å bruke synet til å bruke luktesansen kjapt nok, eller effektivt nok. Kjente en hund engang som var av en rase som brukte synet mye; den var også trent i spor og var dyktig i det også. Men jaget den noe, som så forsvant, så ble den løpende og virre - den koblet ikke da så kjapt over til å søke med luktesansen, fordi den hadde vært i synsmodus.

Omvendt har jeg sett minsten her være så oppslukt av et spor som var ferskt, med nesa nedi, at han ikke "så" rådyret foran seg.

Det kan være treningssak, det kan være giring og opphisselse, etc.

Og hundens sanser ER ikke overdrevne. De er fantastiske! Men de må iblant lære å bruke dem mest mulig effektivt. Ikke glem at ville dyr ofte LÆRER opp ungene sine i jakt... det er trening, det er øvelse, det også.

Skrevet

Hei,

Mye gode svar her. Dette er selvsagt raseavhengig - da endel hunderaser er avlet frem for å jakte med syn - andre med lukt.

Selv en gjeterhund bruker sitt jaktinnstinkt for å gjøre sin jobb - og det ville være ytterst lite hensiktsmessig å snuse seg frem til sauen som den skal gjete - fremfor å bruke synet. Det samme med en mynde som skal jakte f.eks. hare eller annet småvilt...

En blodhund - som skal spore frem byttet ville selvsagt aldri funnet det hvis det bare skulle yre rundt i skogen og kikke seg rundt..

Men alle hunder kan lære seg å bruke andre sanser enn det som er mest naturlig for dem. Og når de vel oppdager DETTE så åpner det seg jo en helt ny verden for dem. De blir kanskje aldri riktig så flinke som raser som har dette mer eller mindre naturlig - men de kan absolutt fungere bra!

Susanne

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...