Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund på 1 år som ikke reagerer på løpetidstispe


Nina

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en hannhund på 12 mnd, snart 13 mnd som ikke reagerer på tisper med løpetid. Idag var vi å gikk tur med ei tispe som hadde løpetid, og Ero bare luktet litt og brydde seg ikke noe mer. Er det egentlig normalt at en såpass gammel hund ikke reagerer på tisper med løpetid? Det skal også sies at han kun har fått den ene testikkelen hvis det har noe å si.

Guest Christine
Skrevet

Hmm..Nå er jo ikke jeg noe ekspert på sånnt da, men...

Milo hadde ikke interessen han heller...Møtte tisper med løpetid ofte, og han brydde seg ikke..

Men nå i det siste(netopp fylt 4)viser han interesse som bare det, ententispa har løpetid eller ei.. :lol:

Skrevet

Joda, hugo skjønte ikke noe sånt før han var nærmere to. Da skjønte han at noen tisseflekker lukter bedre enn andre.. Tror ikke han kobla tisseflekkene til løpetidstispe før han var nærmere toogetthalvt. Hadde en fin situasjon der en løpetidstispe var i hagen vår og ville vise seg frem, og hugo bare var opptatt av der hun tisset, ikke hunden.

Jeg ville bare vært glad hvis jeg var deg.. Forhåpentligvis slipper du mye av hysteriet når naboen begynner å løpe..

Skrevet

Fibi var 17 måneder før hun fikk sin første løpetid. Kanskje noen hanner også bare er litt seine?

Skrevet

Jeg er bare glad til jeg, og håper at han fortsetter slik til han skal kastreres i sommer. Men jeg synes bare at det virket rart at han ikke brydde seg noe større om tispa med løpetid, og derfor måtte jeg jo spørre.

Skrevet

Pondus reagerte heller ikke noe særlig på tisper med løpetid før hav var rundt 2 år. Han reagerte heller ikke når Kara hadde løpetid, og det er jo i samme hus. Hun dytta borti han og stillte seg opp, mens han bare stod der og så dumt på henne. Men etter fyllte 2, da ble det liv i leieren for da gikk det opp et lys for han...Han ble rett og slett helt idiot og bare peip hele døgnet. Nå er han kastrert og deilig var det, for nå får både vi og han sove om nettene igjen.

Skrevet

Jeg vet om hannhunder som ikke bryr seg om løpetisper før de står(altså er klare), men det finnes vell også de hannhundene som ikke finner ut hva dette dreier seg om før de blir eldre også.

Skrevet

Kommer jo an på hvor langt i løpetiden tispen er kommet. Mange hannhunder reagerer ikke før tispen er "klar" til å pares. Min tispe har hatt løpetid i fem dager nå og vi har enda ikke møtt noen hannhunder som har reagert på løpetiden.

Skrevet

Jeg er bare glad til jeg, og håper at han fortsetter slik til han skal kastreres i sommer. Men jeg synes bare at det virket rart at han ikke brydde seg noe større om tispa med løpetid, og derfor måtte jeg jo spørre.

Ja, bare vær glad til du. Den hunden jeg vokste opp med viste absolutt aldri noen interesse for tisper med løpetid. Så vi var innmari kry og tenkte vi hadde en homofil gutt i hus.... MEN, så møtte han den store kjærligheten!!! Så det viste seg at gutten virkelig hadde interesse, men på et meget moderat plan enn hva jeg opplever med Sofus gutten den dag idag......Foretrakk den forrige monogame gutten fremfor denne lille krabaten

:-)

Men uansett, det er iaf ikke noe farlig at han ikke bryr seg.

Skrevet

Alex traff en løpsk tispe når han var 11 mnd. Og han skjønte jaggu fort hvor han skulle snu oppmerksomheten sin til...

Vær glad du ikke har en så driftig gutt!

Skrevet

Tenkte på det jeg også, Vala! Mye mulig han er homo da! :o Hihihi

Jeg er ihvertfall ganske så sikker på at Tequila er lesbisk! Hun blir helt tulling når andre tisper har løpetid, hun oppfører seg som en hannhund, slikker og blir helt håpløs å få kontakt med...! :rolleyes::icon_redface: Men men, det er helt i orden å være litt anderledes! :P

Skrevet

Tenkte på det jeg også, Vala! Mye mulig han er homo da! :o Hihihi

Jeg er ihvertfall ganske så sikker på at Tequila er lesbisk! Hun blir helt tulling når andre tisper har løpetid, hun oppfører seg som en hannhund, slikker og blir helt håpløs å få kontakt med...! :rolleyes::icon_redface: Men men, det er helt i orden å være litt anderledes! :P

Hehe, ja ikke sant.. Rart med det, så fort pelsene oppfører seg _litt_ anderledes enn hva alle "skrekk scenarioene" eller "rosa sky" historiene arter seg, så antar vi at de ikke er helt som det store flertall.

Hehe, sånn som Sofus nå. Ute på turen så møtte vi et enormt svært "beist". Jeg smelta helt på avstand og Sofus, som vanligvis blir helt gira og vil hilse til tross for faren for å rive av armen min, smalt pent ned i sitt og nærmest sikla forventningsfullt mot denne store pelsen. Pinlig å si det, men jeg ante ikke litt hva det var for en rase engang. Men ble fortalt at det var en Engelsk Mastiff (løp rett hjem og sjekket det på Canis etterpå). Fy pokker så utrolig lekker den var. Merkelig ting å si om en mini ponny i hundeformat, men dog! Men uansett, Sofus reagerte helt totalt atypisk i forhold til seg selv, men det gikk raskt over gitt... og gutten var i fyr og flamme over å nærmest kunne gå under magen på dette fornemme dyret.. hehe, eieren var heller ikke så ille om jeg kan få sagt det!

Sukk.......

Skrevet

Gamle hunden min var livredd tisper med løpetid, han gjorde alt for å unngå dem og det kunne ende med at han klatret opp i fanget mitt for å komme vekk.

Diego er 15 mnd nå og han bryr seg ikke om tisper med løpetid.

Men nå er han jo en ekstremt merkelig hund.

Cody er jo bare valpen enda, så han reagerer heller ikke. Hehe.

Så vil ikke si det er uvanlig, men at du heller er heldig. :icon_redface:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...