Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund på 1 år som ikke reagerer på løpetidstispe


Nina

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en hannhund på 12 mnd, snart 13 mnd som ikke reagerer på tisper med løpetid. Idag var vi å gikk tur med ei tispe som hadde løpetid, og Ero bare luktet litt og brydde seg ikke noe mer. Er det egentlig normalt at en såpass gammel hund ikke reagerer på tisper med løpetid? Det skal også sies at han kun har fått den ene testikkelen hvis det har noe å si.

Guest Christine
Skrevet

Hmm..Nå er jo ikke jeg noe ekspert på sånnt da, men...

Milo hadde ikke interessen han heller...Møtte tisper med løpetid ofte, og han brydde seg ikke..

Men nå i det siste(netopp fylt 4)viser han interesse som bare det, ententispa har løpetid eller ei.. :lol:

Skrevet

Joda, hugo skjønte ikke noe sånt før han var nærmere to. Da skjønte han at noen tisseflekker lukter bedre enn andre.. Tror ikke han kobla tisseflekkene til løpetidstispe før han var nærmere toogetthalvt. Hadde en fin situasjon der en løpetidstispe var i hagen vår og ville vise seg frem, og hugo bare var opptatt av der hun tisset, ikke hunden.

Jeg ville bare vært glad hvis jeg var deg.. Forhåpentligvis slipper du mye av hysteriet når naboen begynner å løpe..

Skrevet

Fibi var 17 måneder før hun fikk sin første løpetid. Kanskje noen hanner også bare er litt seine?

Skrevet

Jeg er bare glad til jeg, og håper at han fortsetter slik til han skal kastreres i sommer. Men jeg synes bare at det virket rart at han ikke brydde seg noe større om tispa med løpetid, og derfor måtte jeg jo spørre.

Skrevet

Pondus reagerte heller ikke noe særlig på tisper med løpetid før hav var rundt 2 år. Han reagerte heller ikke når Kara hadde løpetid, og det er jo i samme hus. Hun dytta borti han og stillte seg opp, mens han bare stod der og så dumt på henne. Men etter fyllte 2, da ble det liv i leieren for da gikk det opp et lys for han...Han ble rett og slett helt idiot og bare peip hele døgnet. Nå er han kastrert og deilig var det, for nå får både vi og han sove om nettene igjen.

Skrevet

Jeg vet om hannhunder som ikke bryr seg om løpetisper før de står(altså er klare), men det finnes vell også de hannhundene som ikke finner ut hva dette dreier seg om før de blir eldre også.

Skrevet

Kommer jo an på hvor langt i løpetiden tispen er kommet. Mange hannhunder reagerer ikke før tispen er "klar" til å pares. Min tispe har hatt løpetid i fem dager nå og vi har enda ikke møtt noen hannhunder som har reagert på løpetiden.

Skrevet

Jeg er bare glad til jeg, og håper at han fortsetter slik til han skal kastreres i sommer. Men jeg synes bare at det virket rart at han ikke brydde seg noe større om tispa med løpetid, og derfor måtte jeg jo spørre.

Ja, bare vær glad til du. Den hunden jeg vokste opp med viste absolutt aldri noen interesse for tisper med løpetid. Så vi var innmari kry og tenkte vi hadde en homofil gutt i hus.... MEN, så møtte han den store kjærligheten!!! Så det viste seg at gutten virkelig hadde interesse, men på et meget moderat plan enn hva jeg opplever med Sofus gutten den dag idag......Foretrakk den forrige monogame gutten fremfor denne lille krabaten

:-)

Men uansett, det er iaf ikke noe farlig at han ikke bryr seg.

Skrevet

Alex traff en løpsk tispe når han var 11 mnd. Og han skjønte jaggu fort hvor han skulle snu oppmerksomheten sin til...

Vær glad du ikke har en så driftig gutt!

Skrevet

Tenkte på det jeg også, Vala! Mye mulig han er homo da! :o Hihihi

Jeg er ihvertfall ganske så sikker på at Tequila er lesbisk! Hun blir helt tulling når andre tisper har løpetid, hun oppfører seg som en hannhund, slikker og blir helt håpløs å få kontakt med...! :rolleyes::icon_redface: Men men, det er helt i orden å være litt anderledes! :P

Skrevet

Tenkte på det jeg også, Vala! Mye mulig han er homo da! :o Hihihi

Jeg er ihvertfall ganske så sikker på at Tequila er lesbisk! Hun blir helt tulling når andre tisper har løpetid, hun oppfører seg som en hannhund, slikker og blir helt håpløs å få kontakt med...! :rolleyes::icon_redface: Men men, det er helt i orden å være litt anderledes! :P

Hehe, ja ikke sant.. Rart med det, så fort pelsene oppfører seg _litt_ anderledes enn hva alle "skrekk scenarioene" eller "rosa sky" historiene arter seg, så antar vi at de ikke er helt som det store flertall.

Hehe, sånn som Sofus nå. Ute på turen så møtte vi et enormt svært "beist". Jeg smelta helt på avstand og Sofus, som vanligvis blir helt gira og vil hilse til tross for faren for å rive av armen min, smalt pent ned i sitt og nærmest sikla forventningsfullt mot denne store pelsen. Pinlig å si det, men jeg ante ikke litt hva det var for en rase engang. Men ble fortalt at det var en Engelsk Mastiff (løp rett hjem og sjekket det på Canis etterpå). Fy pokker så utrolig lekker den var. Merkelig ting å si om en mini ponny i hundeformat, men dog! Men uansett, Sofus reagerte helt totalt atypisk i forhold til seg selv, men det gikk raskt over gitt... og gutten var i fyr og flamme over å nærmest kunne gå under magen på dette fornemme dyret.. hehe, eieren var heller ikke så ille om jeg kan få sagt det!

Sukk.......

Skrevet

Gamle hunden min var livredd tisper med løpetid, han gjorde alt for å unngå dem og det kunne ende med at han klatret opp i fanget mitt for å komme vekk.

Diego er 15 mnd nå og han bryr seg ikke om tisper med løpetid.

Men nå er han jo en ekstremt merkelig hund.

Cody er jo bare valpen enda, så han reagerer heller ikke. Hehe.

Så vil ikke si det er uvanlig, men at du heller er heldig. :icon_redface:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...