Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund på 1 år som ikke reagerer på løpetidstispe


Nina

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en hannhund på 12 mnd, snart 13 mnd som ikke reagerer på tisper med løpetid. Idag var vi å gikk tur med ei tispe som hadde løpetid, og Ero bare luktet litt og brydde seg ikke noe mer. Er det egentlig normalt at en såpass gammel hund ikke reagerer på tisper med løpetid? Det skal også sies at han kun har fått den ene testikkelen hvis det har noe å si.

Guest Christine
Skrevet

Hmm..Nå er jo ikke jeg noe ekspert på sånnt da, men...

Milo hadde ikke interessen han heller...Møtte tisper med løpetid ofte, og han brydde seg ikke..

Men nå i det siste(netopp fylt 4)viser han interesse som bare det, ententispa har løpetid eller ei.. :lol:

Skrevet

Joda, hugo skjønte ikke noe sånt før han var nærmere to. Da skjønte han at noen tisseflekker lukter bedre enn andre.. Tror ikke han kobla tisseflekkene til løpetidstispe før han var nærmere toogetthalvt. Hadde en fin situasjon der en løpetidstispe var i hagen vår og ville vise seg frem, og hugo bare var opptatt av der hun tisset, ikke hunden.

Jeg ville bare vært glad hvis jeg var deg.. Forhåpentligvis slipper du mye av hysteriet når naboen begynner å løpe..

Skrevet

Fibi var 17 måneder før hun fikk sin første løpetid. Kanskje noen hanner også bare er litt seine?

Skrevet

Jeg er bare glad til jeg, og håper at han fortsetter slik til han skal kastreres i sommer. Men jeg synes bare at det virket rart at han ikke brydde seg noe større om tispa med løpetid, og derfor måtte jeg jo spørre.

Skrevet

Pondus reagerte heller ikke noe særlig på tisper med løpetid før hav var rundt 2 år. Han reagerte heller ikke når Kara hadde løpetid, og det er jo i samme hus. Hun dytta borti han og stillte seg opp, mens han bare stod der og så dumt på henne. Men etter fyllte 2, da ble det liv i leieren for da gikk det opp et lys for han...Han ble rett og slett helt idiot og bare peip hele døgnet. Nå er han kastrert og deilig var det, for nå får både vi og han sove om nettene igjen.

Skrevet

Jeg vet om hannhunder som ikke bryr seg om løpetisper før de står(altså er klare), men det finnes vell også de hannhundene som ikke finner ut hva dette dreier seg om før de blir eldre også.

Skrevet

Kommer jo an på hvor langt i løpetiden tispen er kommet. Mange hannhunder reagerer ikke før tispen er "klar" til å pares. Min tispe har hatt løpetid i fem dager nå og vi har enda ikke møtt noen hannhunder som har reagert på løpetiden.

Skrevet

Jeg er bare glad til jeg, og håper at han fortsetter slik til han skal kastreres i sommer. Men jeg synes bare at det virket rart at han ikke brydde seg noe større om tispa med løpetid, og derfor måtte jeg jo spørre.

Ja, bare vær glad til du. Den hunden jeg vokste opp med viste absolutt aldri noen interesse for tisper med løpetid. Så vi var innmari kry og tenkte vi hadde en homofil gutt i hus.... MEN, så møtte han den store kjærligheten!!! Så det viste seg at gutten virkelig hadde interesse, men på et meget moderat plan enn hva jeg opplever med Sofus gutten den dag idag......Foretrakk den forrige monogame gutten fremfor denne lille krabaten

:-)

Men uansett, det er iaf ikke noe farlig at han ikke bryr seg.

Skrevet

Alex traff en løpsk tispe når han var 11 mnd. Og han skjønte jaggu fort hvor han skulle snu oppmerksomheten sin til...

Vær glad du ikke har en så driftig gutt!

Skrevet

Tenkte på det jeg også, Vala! Mye mulig han er homo da! :o Hihihi

Jeg er ihvertfall ganske så sikker på at Tequila er lesbisk! Hun blir helt tulling når andre tisper har løpetid, hun oppfører seg som en hannhund, slikker og blir helt håpløs å få kontakt med...! :rolleyes::icon_redface: Men men, det er helt i orden å være litt anderledes! :P

Skrevet

Tenkte på det jeg også, Vala! Mye mulig han er homo da! :o Hihihi

Jeg er ihvertfall ganske så sikker på at Tequila er lesbisk! Hun blir helt tulling når andre tisper har løpetid, hun oppfører seg som en hannhund, slikker og blir helt håpløs å få kontakt med...! :rolleyes::icon_redface: Men men, det er helt i orden å være litt anderledes! :P

Hehe, ja ikke sant.. Rart med det, så fort pelsene oppfører seg _litt_ anderledes enn hva alle "skrekk scenarioene" eller "rosa sky" historiene arter seg, så antar vi at de ikke er helt som det store flertall.

Hehe, sånn som Sofus nå. Ute på turen så møtte vi et enormt svært "beist". Jeg smelta helt på avstand og Sofus, som vanligvis blir helt gira og vil hilse til tross for faren for å rive av armen min, smalt pent ned i sitt og nærmest sikla forventningsfullt mot denne store pelsen. Pinlig å si det, men jeg ante ikke litt hva det var for en rase engang. Men ble fortalt at det var en Engelsk Mastiff (løp rett hjem og sjekket det på Canis etterpå). Fy pokker så utrolig lekker den var. Merkelig ting å si om en mini ponny i hundeformat, men dog! Men uansett, Sofus reagerte helt totalt atypisk i forhold til seg selv, men det gikk raskt over gitt... og gutten var i fyr og flamme over å nærmest kunne gå under magen på dette fornemme dyret.. hehe, eieren var heller ikke så ille om jeg kan få sagt det!

Sukk.......

Skrevet

Gamle hunden min var livredd tisper med løpetid, han gjorde alt for å unngå dem og det kunne ende med at han klatret opp i fanget mitt for å komme vekk.

Diego er 15 mnd nå og han bryr seg ikke om tisper med løpetid.

Men nå er han jo en ekstremt merkelig hund.

Cody er jo bare valpen enda, så han reagerer heller ikke. Hehe.

Så vil ikke si det er uvanlig, men at du heller er heldig. :icon_redface:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...