Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få Milo til og holde apporten? HJELP


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Kan noen hjelpe meg med å få Milo til å holde den fordømte %"!#¤)¤#¤" apporten?

*VELDIG frustrert..*

Ender med at jeg setter han bort på Apport innlæring til en av dere..

Altså..Når jeg tar den frem..Null interesse.

Putter den i munne, spytter den ut, og ser dumt på meg..

OG DET blikket psyker meg ut...

Yips mottas med TAKK

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Hva om Milo ikke syns noen ting er morsomt da? ;)

Trur jeg må overlate hunden min til noen andre jeg altså..

'Her kommer jeg med setter, og klarer ikke å lære den apport engang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om Milo ikke syns noen ting er morsomt da? :)

Trur jeg må overlate hunden min til noen andre jeg altså..

'Her kommer jeg med setter, og klarer ikke å lære den apport engang ;)

Skyld på at du er allergisk! Ser ut til å funke på alle omplasseringshunder over et år :o

Jeg bare synes det er så dumt av folk å si at de har allergi, når de har hatt hunden i et og ett halvt år! :)

*prøver å få fram et poeng*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skyld på at du er allergisk! Ser ut til å funke på alle omplasseringshunder over et år ;)

Jeg bare synes det er så dumt av folk å si at de har allergi, når de har hatt hunden i et og ett halvt år! :)

*prøver å få fram et poeng*

Men vet du ikke at allergi alltid bryter frem når det ikke lenger passer å ha hund? :rolleyes:

Vet ikke noe om apport Christine, så kan ikke annet enn å si stå på, ikke gi deg, Milo vil nok til slutt! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøver å variere trening vi kan drive med inne, jeg. Fikk et tips om å lære Fibi å putte en sokk eller noe opp i en eske. Tok en tennisball, jeg da. Ros og godbit på snus. Ros og godbit på å ta ballen i munnen. Ros og godbit på å legge labben oppå. Putta den til slutt i munnen hennes og satte kassa under. Ros og godbit når den rimelig umiddelbart datt oppi kassa. Prøvde i flere økter, men hun bare la seg ned og tok på seg "dette var en teit lek" ansiktet og ga f.. i hele ballen. Dette er en hund som normalt har svært restriktiv tilgang på ball fordi det blir litt for morsomt å leke med den.. Derimot leverer hun jo som en drøm (nesten alltid, da) objektene hun finner på søk når vi trener ute. Da er det jo gjerne belønnig nok å få lov til å bære tennisballen et lite stykke! Ikke mye hjelp å få av meg her, nei. Si fra hva du har gjort for å få det til, da!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva med klikken du ble så glad i? Hadde det ikke vært for at du lånt meg "din hund fortsetter" så er det en veeldig bra forklaring på dette der..men hvertfall:

det jeg ville gjort var å begynne på nytt med å holde apporten. klikk og belønn for hver eneste gang han i det hele tatt viser interesse for den. om han da en gang frivillig tar den i munnen skal han få så mye ros, og det skal være både julaften å bursdag på samme tid. Det gjør ikke noe at han spytter ut med en gang, du må begynne med at han faktisk tar den. For å sikre at han vet at han skal ta apporten i munnen ville jeg gått noen steg fra han og sjekket om han da tar apporten. det tar tid, men roma ble ikke bygget på en dag det heller! Når milo vet (han er ikke dum vet du.. :) ) at det å ta apporten i munnen kan du begynne å stille krav til at han skal holde. hva med å prøve å holde apporten fast mens han har den i munnen? altså slik at du ikke slipper. Så kan du klikke å belønne for lengre og lengre tid.

garantert noen som kan gi deg bedre forklaring/tips enn dette, men du kan jo prøve.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det tre-apport du har? Du kan jo eventuelt begynne med en tauleke eller noe, det kan jo rett og slett hende at han syns treapporten er litt ubehagelig.

Gjør som Marie sier - start med å belønne for interesse for apporten (trenger ikke å være mer enn å se på den eller snuse på den). Når han frivillig tar tak i apporten (som vil skje nokså raskt, når han har skjønt at det er apporten det dreier seg om), da er det jackpot og bursdag på en gang! Så begynner du å øke kravene. Pass på at du ikke øker for sakte, for da får du en hund som "nekter" å holde i apporten mer enn tre-fem sekunder.

Kan godt vise deg litt hvordan jeg har gjort det på en trening eller et treff en gang i nærmeste framtid, om du vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan noen hjelpe meg med å få Milo til å holde den fordømte %"!#¤)¤#¤" apporten?

*VELDIG frustrert..*

Ender med at jeg setter han bort på Apport innlæring til en av dere..

Altså..Når jeg tar den frem..Null interesse.

Putter den i munne, spytter den ut, og ser dumt på meg..

OG DET blikket psyker meg ut...

Yips mottas med TAKK

Jeg har også sliti noe sinnsykt med apport! Hadde akkurat samme problem som deg. Nå har jeg jobba ett år med det, og NÅ først har han begynt å hente bukken. Mine tips:

1. Kjøp en kul leke og lek dralek! :lol: Jeg måtte få Castor til å skjønne at det var kult å ha noe i munnen når jeg putta det der, pluss at det "styrker" bittet så han forhåpentligvis holder apporten bedre. (vanligvis er jeg helt mot dralek, men måtte rett og slett bare bite i det sure eplet, og det funka!)

2.Tren apport med alt annet enn apportbukken! Votter, bamser, knuter, ball, osv. Apportbukken er gjerne ekkel og tung.

3.Ros han opp i skyene hver gang han bærer noe i munnen, om det så er en sokk. Gjør han STOLT!

Osv. Dette må jo sikkert justeres. Men er sånn jeg begynte hele remsa hvertfall! Jeg bruker fortsatt VELDIG mye av meg selv for å få en fin apport, men han er interessert hvertfall og spytter den ikke ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...