Gå til innhold
Hundesonen.no

Schæfer...NÅ er jeg meget usikker på en sånn.


~Marlene~

Recommended Posts

Jeg var med avisen for bestevennina mi. jeg fryktet over alt å gå til et hus der det bor en shæfer tispe. jeg så ingen tegn til den- plutselig så jeg den. den løp mot meg å knurra jeg var på andre sien av gjerde. så hylte jeg å datt bakover i skrekk. så hoppa den over gjerdet å glefsa etter meg. da begynte vega å bjeffe å shæfern hoppa bort igjen- jeg var så sjelven etter denne hendelsen at jeg nesten svimte av! jeg fikk jo panikk før den hoppa over gjerdet så jeg gikk løp på trappa til naboen han kom ut å jeg var så sjelven å redd at jeg begynte å gråte. jeg torte ikke gå med avisen så det måtte dem som eide shæfern gjøre.

sykt jeg var sjelven da jeg syklet å leverte resten av avisene. jeg hylte nok fordi jeg er blitt angrepet som barn av en svær shæfer så skrekk for shæfer har jeg hatt hele tiden.

GRUSOM hendelse for meg! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette må du anmelde.. Det hadde jeg gjort om det gjaldt meg.

Blir ikke det litt vel hysterisk å anmelde schaferen forsvarte eiendommen sin! Og hun beit henne ikke. Og det kan jo hende at hun ser det lit mer dramatisk en det det egentlig var siden hun var redd schafer fra før av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du høres veldig ung ut, hadde jeg bedt en av foreldrene dine tatt kontakt med eieren av hunden, og bedt om at de sikret den bedre - siden den klarte å hoppe over gjerdet.

Og ikke begynne å anmelde. Hadde hunden VILLET gjøre deg noe, hadde den ikke nøyd seg med å bjeffe. Kanskje den ble like redd da den gjorde som hunder flest bak et gjerde gjør, bjeffer mot avisbudet, da du begynte å skrike og rope? Usikre hunder får gjerne bekreftet sin egen skrekk når folk blir redd dem, dessverre. Det er sikkert en ubehagelig episode for deg, som har hundeskrekk i utgangspunktet - du har nok vært veldig redd, men det er kanskje delvis også ditt problem; hunderedde folk kan jo bli redd en hund som kommer vennlig bort til dem også.

Men som sagt: Man starter på den ordentlige måten, nemlig at voksne folk snakker sammen - slik at hundeeieren forstår alvoret i situasjonen - og ser om det hjelper. Kanskje det er første gangen at hunden hopper over gjerdet, hvem vet. For hvis venninnen din ikke hadde advart deg mot at dette kunne skje, så høres det jo ut som en ny situasjon? For jeg antar at dere er så gode venner at hun ville sagt fra...?

Poenget er jo ikke å straffe folk i ettertid for at du ble redd, men å forhindre at lignende ting skjer igjen - og da vil det jo være i hundeeiernes interesse å sikre gjerdet sitt bedre, så hunden ikke hopper ut og at det skjer igjen.

Be en streng voksen ta kontakt, og snakke med hus/hundeeieren, så ordner det seg nok i forhold til dem - og så bør du få hjelp så du ikke fortsetter å være så redd, det må også være trist. Og ikke så nødvendig; hundeskrekk som ikke er verre (siden du har hund selv) er det mulig å få hjelp til å bli mye bedre av.

Kanskje foreldrene dine også kunne hjelpe deg med det? Jeg synes dette er noe som bør tas på alvor, at du kunne få litt treningshjelp. Det er mange hyggelige schäfere også, og jeg kjenner selv en som ble glefset på av schäfer (en gang hun gikk inn i huset på en gård i nabolaget, det viste seg at det ikke var noen hjemme andre enn hunden; ikke så lurt å gjøre kanskje) - men som klarte å komme seg over det gjennom å møte flere hyggelige hunder med forståelsesfulle eiere.

Er ikke hundeeieren villig til å gjøre noe, så får du jo vurdere: Er det en hund med dårlig rykte i nabolaget, eller er du redd den bare fordi den er schäfer? Da kan du jo heller prøve å gå på politiet med krav om bedre sikring av hunden i hagen, heller enn å velge å anmelde fordi den "angrep".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(klippe..) den løp mot meg å knurra jeg var på andre sien av gjerde. så hylte jeg å datt bakover i skrekk. så hoppa den over gjerdet å glefsa etter meg. (klippe)

Blir ikke det litt vel hysterisk å anmelde schaferen forsvarte eiendommen sin! Og hun beit henne ikke. Og det kan jo hende at hun ser det lit mer dramatisk en det det egentlig var siden hun var redd schafer fra før av.

Hvis hunden hoppa over gjerdet for å forsvare eiendommen sin for en forbipasserende på fortauet så synes jeg at det ble litt vel mye vokting.... Eller hvor går grensen din?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne hunden har et dårlig rykte må jeg si..brorn til bestevennina mi som er avis bud har blitt bitt av denne hunden i armen! jeg har vært livredd den shæfern bestandig ikke nok med at hu er syk å vokte men hu er så aggresiv! hu har bette etter nesa på avisbudet fordi hun sku på trappen med en avis hoppa den oppå henne. bestevennina mi har advart meg og jeg VISTE noe sånt ville sje om jeg møtte den. dessuten sa sanna ifra til dem som eier shæfern at d kom vikar neste dag! hvorfor i svarte kan dem ikke ha henne i band da :) ? hun sa jo IFRA! syns det er uansvarlig når dem vet hva kira/shæfern) kan gjøre med fremmede. sukk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier igjen: Ta det opp med noen voksne. Foreldrene dine, eller til de andre, bør kanskje også sjekke i forhold til avisen som dere leverer - at dere unge som leverer avisen kan få deres foresatte til å klage over at en slik abonnent fortsetter å få avisen levert på døren. Avisen kan nekte vedkommende å få det. Da blir det dokumentert at hunden gjør det.

Det høres jo ikke ut til å være de alvorlige skadene - blir folk bitt i arm eller ansikt, så tas vel det såpass alvorlig at noe burde vært gjort? De fleste slike ting, særlig når det skjer med barn/unge blir vel meldt, eller at foreldrene tar det opp?

Men uansett virker dette skremmende, og da bør disse eierne sørge for å sikre hunden bedre. Alternativt.... at de bare kan glemme å få avisen, pluss trusselen om en politianmeldelse.

Det er forøvrig uforsvarlig av avisens budsjefer å fortsette å sende unge avisbud ut på en budrunde som inkluderer en abonnent med en slik uforsvarlig sikret hund som har skremt flere. Forutsatt at de andre sa fra da? Selv om de "bare" ble skremt?

Det er flere ting som svikter her, og det er synd at det ble deg - som allerede er redd hunder - skulle komme mellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Uenig har du selvsagt all rett til å være men hvem tror du det gagner mest at hvalpen sover mye? Eier eller hund? Jeg har en sterk mistanke om at det er førstnevnte som finner det praktisk at hvalpen skal sove mesteparten av døgnet.. For klart er det både praktisk og enkelt at hvalpen ‘sover’ mesteparten av døgnet ( denne ‘sovingen’ er gjerne et resultat av at hvalpen ikke har noe annet valg, innestengt som den er i bur eller binge).   Jeg har ennå tilgode å oppleve en valp som sover mesteparten av døgnet og jeg har hverken bur, binge eller andre stengsler i bruk. Skadene på innboet er etter overs 40 års hundehold aldeles minimale. Faktisk har kattene stått for mye mer ødeleggelser og de var aldri mer enn tre. (dette var katter som var frittgående). Friske hvalper har masse energi og da bør man som god eier  la de få utfolde energien på en for hvalpen god måte.ikke bruke ulike former for tvangsroing. Det gavner ikke hunden at man ‘elsker den helt ekstremt’ om man ikke omsetter denne ‘elskingen’ i for hvalpen/hunden meningsfylt tilværelse.. 
    • Jeg blir stadig overrasket over at så mange anbefaler hvalpekurs  til ‘alle’ uten å ha peiling på hva man egentlig sender valp/eier avgårde til.. Jeg nekter å tro at flesteparten av de som ivrer så for hvalpekurs, har fullstendig oversikt over alle disse ‘instruktørene’ fra Jæren   til Alta..og hva slags metoder de utsetter valp/eier for. 
    • Hei! Har tidligere hatt irsk setter fra oppdretter i Sandnes med fokus på jaktlinjer. Elsker rasen og synes det er en fantastisk familiehund og turkamerat både hjemme og på fjellet. Nå er jeg mer interessert i en "show dog" setter som er større, mørkere og med lenger pels. Er det noen her som kjenner til oppdrettere i Norden eller England som avler mer i show dog retning fremfor jaktretning?     
    • Jeg har erfaring med både to fra samme kull, beholde helt kull og kjøpe hvalper med noen måneders mellomrom. Nå har jeg ikke oppdrett lenger men hvis jeg drev oppdrett nå, ville jeg ikke automatisk utelukket deg fordi du ønsket to hvalper fra samme kull. Det finnes PLENTY med andre grunner til å utelukke interesserte, som skal bare ha en valp. Det er bare å følge med på Finn, så ser man at ganske mange aldri burde skaffet seg en valp engang. Det er flere faktorer som kommer med i betraktning her, nå skriver du ikke hvilken rase du tenker på men hvis dette er en populær( les lettsolgt) rase og du bestilte to tispehvalper, ville jeg nok forhørt meg ganske grundig om hvorfor du ønsker to og om du planlegger oppdrett . Hvis oppdrett var tanken eller jeg fikk mistanke om det, ville jeg nok vært tilbakeholden særdeles om du ikke hadde erfaring med rasen fra før og har en fornuftig plan med oppdrettet ditt. Mao ikke bare produsere hvalper uten annet mål enn inntjening.    Hva slags erfaring har du med hund, hvis du var av typen som har hatt to hunder og gått kurs, så nå kan du ‘alt’, nope, da blir det hverken en eller to.   Hva slags rase og hva er målet med innkjøpet. Skal du ha to krevende brukshundhvalper fra samme kull og har som mål og oppnå gode resultater, ville jeg nok vært tvilende til om du vet hva du gir deg ut på. Hvordan bor du? Egen hage eller tredje etasje. Førstnevnte gjør det MYE enklere på alle måter, særdeles ved renslighetstrening. Det sier seg selv at to GD hvalper f.eks i 3.etasje er en dårlig ide. Renslighetstreningen blir selvsagt noe mer utfordrende med to hvalper, da har du to og holde øye med så snart de er våkne men er du forberedt på det og ikke minst innstilt på det, så er det slett ikke umulig. ( anbefaler sommerhvalper eller i alle fall ikke valp midt på kaldeste vinteren, enten man kjøper en eller to, det er MYE enklere å renslighetstrene hvalper i levelige temperaturer) (fortsetter senere, fikk besøk 🙂) Som sagt, hvorvidt det er lurt å skaffe en eller to vil nok avhenge av både hva du skal bruke hundene til og  rase/individ. Hvis målet med hundeholdet er ‘alminnelig’ familie/turhund og ikke noe som krever ekstra ‘spesialtrening’ og dette er greit omgjengelige raser/individer ( med omgjengelig mener jeg raser som ikke er kjent for hunde/samkjønnsaggresjon) og at man selv har/vil bruke mye av sin tid på hundene, ser jeg ikke problemet. Selv har jeg alltid hatt hunder i flokk og det har fungert helt utmerket med ett unntak. Jeg overtok en omplasseringshund av rase som er kjent for å være tvilsom mot andre hunder. Det gikk helt fint i ett års tid eller så og så smalt det, til gangs. Hunden måtte omplasseres igjen, noe annet var ikke mulig. Nå er alle mine hunder innendørs, er aldri i bur/binge eller adskilt men jeg har aldri opplevd at de er mer knyttet til hverandre enn meg. Hverken de som jeg har overtatt voksne eller som kullsøsken. Har man hundene stående ute i hundegård eller tilbringer lite tid med dem, er det godt mulig at det vil forholde seg annerledes. Dette gjaldt også det kullet jeg beholdt selv og de kullsøskene jeg har kjøpt. Jeg har nå to unghunder  med bare 4.5 måneders aldersforskjell. Samme her, jeg kan uten problemer ta en ut av flokken, selv om jeg sjelden gjør det.  Jeg driver heller ikke noe trening med en og en på alle slags tenkelige og utenkelige ting/hendelser. I så fall vil man jo stort sett ikke fått tid til annet, hvis man skal utsette hvalpen for alt som den kanskje kan komme i kontakt med , før eller senere.    Etter min erfaring ‘henger’ det hele på hovedsaklig to ting, hvalpens medfødte mentale egenskaper og eierens egnethet. Selvfølgelig kan man trene en mentalt svak hund til å tåle mer enn den kanskje i utgangspunktet ‘tåler’ men man gjør  det himla mye enklere for seg selv, hvis man gjør god research  før man får hundene i hus. Når jeg snakker om eierens egnethet mener jeg slett ikke bare kunnskap men også om eierens mentale kvaliteter så og si. Er man av typen som er nervøs og hengir seg til katastrofetenking i større og mindre situasjoner, så kan jeg garantere at hunden plukker det opp. Hvilket selvsagt er uheldig.    Oppsan, jeg får vel runde av før det blir en novelle.. Det positive( særdeles for hvalpene) med å være to er etter min mening sterkt undervurdert! Det er helt klart fullstendig unaturlig for en valp og bli skilt fra mor og kullsøsken ved 8 ukers alder. ( personlig mener jeg at leveringsalder burde være lovpålagt 12 uker). Fra å ha trygghet og ikke minst kullsøsken å leke og herje med ( og tro meg friske, normale hvalper sover ikke 20 timer i døgnet!) blir de ved 8 ukers alder fjernet og tatt med til en helt fremmed plass. Joda, det går greit i de fleste tilfeller men det er ingen tvil om at hvalpene har enormt utbytte av å ha ett kullsøsken ( eventuelt omtrent jevnaldrig   valp å leke med og sove sammen med. Et menneske kan aldri erstatte lek sammen med andre hvalper. Jeg tror ikke man skal undervurdere en trygg oppvekst og påvirkningen. det har på en voksen hund( eller menneske for den del) Selv om det helt klart er mye arbeid med valp enten det er en eller to så syns jeg vel at mange er overraskende negative, uten å ha egen erfaring å støtte seg på. Lykke til og lurer du på noe , bare spør  
    • Har det knekt så langt inn at det er fare for at det har gått til klobeinet er det mer alvorlig enn hvis ikke. Men uansett lurt med sjekk i dag nå som hverdagen har begynt, alternativt videosamtale/telefonsamtale og vedlagte bilder med vet og råd for riktig rensing og hva du skal se etter vedrørende tegn på infeksjon. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...