Gå til innhold
Hundesonen.no

Der var Hamlet kastrert


Recommended Posts

Skrevet

Det var ikke derfor jeg kastrerte han. Men pga at han var en veldig stresset og ukonsentrert hund, noe han har vert hele livet. Jeg har vert på kurs, og har prøvd ut alle metodene for trene han. Derfor gjor jeg det. Når du har en hund som har dratt i bånd så lenge, uten noe fremskritt på treningen, så blir du meget fortvilet.. Noe jeg ble.

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Er han bare 22mnd?Hvorfor kastererte du han da? :icon_redface: Loke er 23mnd og er fullstendig idiot etter damene og veeeldig ukonsentrert til tider.Han rir villt på tipser hvis han får lov(han får ikke lov av meg) og henger som et slips i rumpa på alt som lukter av hunnkjønn.Han har IKKE et "atferdsproblem", han er en hannhund i pubertet.Takler man ikke en normal hannhund med drifter så kjøper man seg tispe. Kasterering er nemlig ikke helt uten mulig "bivirkninger" og man legger ikke en hund i narkose uten god grunn etter min mening.

Altså ingen grunn til å kastrere min(ennå), han er 23 mnd. blir 2 år i mai.

Du har jo møtt han(hundesonen treff Vestfold), han er vel ikke blandt de verste akkurat :o

Skrevet

Ehm Trine, jeg kasterte Hamlet pga "atferdsproblemer".. Han hyperstresset på tur, var umulig å få kontakt med og det med at tispene var så kjekke. Så jeg kastrerte han i håp om å få en mer omgjengelig hund, som det er lettere å trene med...

Hamlet har da alldeles ikke atferdsproblemer.

Litt ukonsentrert på tur, thats it.

Alle hannhunder liker tisper, men var ikke noe stort problem det heller.

Skrevet

Hamlet har da alldeles ikke atferdsproblemer.

Litt ukonsentrert på tur, thats it.

Alle hannhunder liker tisper, men var ikke noe stort problem det heller.

Litt ukonsentrert på tur?? Hvor får du det fra? Så jeg er bare oppgitt for løye?

Han har ikke atferdsproblemer, det var derfor jeg satte det i hermetegn.

Hamlet har aldri hatt den store interessen for tisper, men nok en gang, det var ikke derfor jeg kastrerte han heller.

Skrevet

jeg synes det var veldig riktig av deg å kastrere han jeg. det er kun deg som kunne ta den avgjørelsen, og er viktig at ingen rundt deg får deg til å tenke på at det kanskje var en feil avgjørelse å ta. Jeg jobber for en dyrlege, og ser ofte stor forandring på hannene vi har kastrert, men tror mye ligger i at eieren også er instillt på at det er blitt en lettere hund å håndtere. men men.

Fra en som har en som er kastrert og en som ikke er det... :rolleyes:

Skrevet

Litt ukonsentrert på tur?? Hvor får du det fra? Så jeg er bare oppgitt for løye?

Han har ikke atferdsproblemer, det var derfor jeg satte det i hermetegn.

Hamlet har aldri hatt den store interessen for tisper, men nok en gang, det var ikke derfor jeg kastrerte han heller.

Nå sa jeg ikke at det var negativt at du kastrerte han, men påpekte at han ikke har noen atferdsproblemer.

Skrevet

Det er ikke sikkert at du får den forbedringen du ønsker.. er faktisk ikke sikkert at det blir bedre i det hele tatt. Men som jeg har skrevet en annen plass på sonen, jeg skjønner ikke hvorfor man absolutt skal ha hannhund når man planlegger kastrering nesten før hunden er kommet i hus... Og å bruke den "unskyldningen" at det blir gjort på grunnlag av at man har fått en tispe og i hus blir bare for dårlig for meg. Om det er så galt så får man heller stå over det å få seg hunder med forskjellig kjønn.

Skrevet

Det er ikke sikkert at du får den forbedringen du ønsker.. er faktisk ikke sikkert at det blir bedre i det hele tatt. Men som jeg har skrevet en annen plass på sonen, jeg skjønner ikke hvorfor man absolutt skal ha hannhund når man planlegger kastrering nesten før hunden er kommet i hus... Og å bruke den "unskyldningen" at det blir gjort på grunnlag av at man har fått en tispe og i hus blir bare for dårlig for meg. Om det er så galt så får man heller stå over det å få seg hunder med forskjellig kjønn.

Unnskyld at jeg spør - hva mener du er problemet med å få en hund kastrert?

Skrevet

Unnskyld at jeg spør - hva mener du er problemet med å få en hund kastrert?

Det er ikke problem å få en hund kastrert, det er heller grunnen til at den blir kastrert som ikke alltid er god nok for det første, og så er jeg redd for at mange blir meget skuffet når det ikke blir det resultatet de trodde etter kastrering.

Skrevet

Det er ikke problem å få en hund kastrert, det er heller grunnen til at den blir kastrert som ikke alltid er god nok for det første, og så er jeg redd for at mange blir meget skuffet når det ikke blir det resultatet de trodde etter kastrering.

OK, så når du sier dette:

Men som jeg har skrevet en annen plass på sonen, jeg skjønner ikke hvorfor man absolutt skal ha hannhund når man planlegger kastrering nesten før hunden er kommet i hus... Og å bruke den "unskyldningen" at det blir gjort på grunnlag av at man har fått en tispe og i hus blir bare for dårlig for meg. Om det er så galt så får man heller stå over det å få seg hunder med forskjellig kjønn.

så er det av bekymring for hannhundeierne? Da så.

Skrevet

OK, så når du sier dette:

så er det av bekymring for hannhundeierne? Da så.

Nei det er ikke hannhundeierne jeg tenker på, og det trur eg du forstår meget godt. Og hvordan du skulle få den ideen fra, vet ikke jeg.

Skrevet

Nei det er ikke hannhundeierne jeg tenker på, og det trur eg du forstår meget godt. Og hvordan du skulle få den ideen fra, vet ikke jeg.

Siste forsøk, Ricco:

Det er ikke problem å få en hund kastrert, det er heller grunnen til at den blir kastrert som ikke alltid er god nok for det første, og så er jeg redd for at mange blir meget skuffet når det ikke blir det resultatet de trodde etter kastrering.

Du har uttrykt skepsis mhht kastrering av hund, og jeg lurer fortsatt, er det bikkja eller eieren du er bekymret for?

Skrevet

Siste forsøk, Ricco:

Er det bikkja eller hannhundeieren du er bekymret for?

Jeg klarte å lese mitt eget innlegg like godt forrige gang du quota det... Og fortsatt svarer jeg det samme, det er ikke hundeeierene jeg er bekymret for, men hundene.

Om du gidder å legge mer i eller tolke mitt svar på en annen måte enn jeg mente så må du bare gjere det.

Skrevet

Jeg klarte å lese mitt eget innlegg like godt forrige gang du quota det... Og fortsatt svarer jeg det samme, det er ikke hundeeierene jeg er bekymret for, men hundene.

Om du gidder å legge mer i eller tolke mitt svar på en annen måte enn jeg mente så må du bare gjere det.

Ja, det var jo klart som blekk - du sier jo du er redd eieren blir skuffet...

Og da spør jeg igjen, HVORFOR er du bekymret for hunder som blir kastrert?

Skrevet

Det er ikke sikkert at du får den forbedringen du ønsker.. er faktisk ikke sikkert at det blir bedre i det hele tatt. Men som jeg har skrevet en annen plass på sonen, jeg skjønner ikke hvorfor man absolutt skal ha hannhund når man planlegger kastrering nesten før hunden er kommet i hus... Og å bruke den "unskyldningen" at det blir gjort på grunnlag av at man har fått en tispe og i hus blir bare for dårlig for meg. Om det er så galt så får man heller stå over det å få seg hunder med forskjellig kjønn.

Jeg har hatt hunden i snart to år, og tanken har ALDRI streifet meg før.. Før nå som sagt. Hadde du sett hvordan Hamlet er i de forskjellige situasjoner, er det mulig du også hadde kastrert han. Jeg har alltid hatt hannhunder, og det har søsteren min også. Vi har 3 hannhunder i huset, og det er ikke noe problem. Så hvis jeg kastrerte han for den grunn, hadde jeg virkelige skaffet meg en hannhund?! Jeg har ikke fått en tispe i hus, så det er ikke grunnen min for at jeg kastrerte han, grunnen står lenger oppe i innlegget, og det var ikke en unnskyldning,det var en god grunn for det.

Skrevet

Jeg har hatt hunden i snart to år, og tanken har ALDRI streifet meg før.. Før nå som sagt. Hadde du sett hvordan Hamlet er i de forskjellige situasjoner, er det mulig du også hadde kastrert han. Jeg har alltid hatt hannhunder, og det har søsteren min også. Vi har 3 hannhunder i huset, og det er ikke noe problem. Så hvis jeg kastrerte han for den grunn, hadde jeg virkelige skaffet meg en hannhund?! Jeg har ikke fått en tispe i hus, så det er ikke grunnen min for at jeg kastrerte han, grunnen står lenger oppe i innlegget, og det var ikke en unnskyldning,det var en god grunn for det.

Jeg sa heller ikke at grunnen din til å kastrere han var fordi du hadde fått tispe i hus.

Heviser til det som blei skrevet av en anne bruker litt lenger oppe av TinaSimbaNana.

Er ikke noe problem å kastrere lenger nei..

Simba fikk jeg kastrert da jeg sa jeg skulle ha en tispe..

Det er det grunnlaget jeg reagerer på...

Ja, det var jo klart som blekk - du sier jo du er redd eieren blir skuffet...

Og da spør jeg igjen, HVORFOR er du bekymret for hunder som blir kastrert?

Jeg er ikke bekymret, heller redd for at det skal bli et springbrett for de som vil ha hannhund, med det grunnlaget at de kastrerer den når hunden bruker/viser sine drifter. Og der kommer det inn den skuffelsen jeg nevner mot hundeeierene om kastreringen kanskje ikke hjelper så mye som de trodde.

Henviser til det Jaenette-k skriver litt lenger oppe der hun allerede har planlagt kastrering før hun i det hele tatt har fått hunden.

*Moderert på grunn av dobbelposting* Silje

Skrevet

Jeg er ikke bekymret, heller redd for at det skal bli et springbrett for de som vil ha hannhund, med det grunnlaget at de kastrerer den når hunden bruker/viser sine drifter. Og der kommer det inn den skuffelsen jeg nevner mot hundeeierene om kastreringen kanskje ikke hjelper så mye som de trodde.

Henviser til det Jaenette-k skriver litt lenger oppe der hun allerede har planlagt kastrering før hun i det hele tatt har fått hunden.

Jeg er sannsynligvis veldig treg - og skjønner ikke hva du sier. Du er bekymret for at eierne blir skuffet fordi de velger å kastrere når hunden viser sine drifter? Du sier at du er bekymret for hunden, men jeg får ikke noen forklaring på hvorfor du er det - eller er du ikke det?

I mange andre land kastreres både tisper og hanner rutinemessig så fremt de bare skal til "pet homes" eller være bruks-/tjenestehunder.

Hva er problemet med det? Hvorfor ikke planlegge det fra starten av? For min del skulle gjerne alle hannhundene (og tispene) vi har solgt kastreres så framt de ikke er av så ypperlig kvalitet at de bør avles videre på...

Skrevet

Jeg har selv en hannhund på snart *edit* 50 kg som har hva du beskriver adferdsproblemer, han er snart 20 måneder og veldig tispe gal, veldig ukonsentrert og på tur så ser han en annen hund på 100 meters avstand og han står på to bein og hyler nesten.. Men jeg har ingen planer om å kastrere, han har en unghund periode og jeg vet at jeg må bare jobbe med det...

Jeg håper for din egen skyld at du får det resultate du vil ha.

Skrevet

Jeg har selv en hannhund på snart 60 kg som har hva du beskriver adferdsproblemer, han er snart 20 måneder og veldig tispe gal, veldig ukonsentrert og på tur så ser han en annen hund på 100 meters avstand og han står på to bein og hyler nesten.. Men jeg har ingen planer om å kastrere, han har en unghund periode og jeg vet at jeg må bare jobbe med det...

Jeg håper for din egen skyld at du får det resultate du vil ha.

Høres festlig ut? Mener du en unghund vanligvis oppfører seg sånn? (Og 60 kg borzoi som ikke er fylt 2 år... - hvor høy er han?)

Skrevet

Må si at de fleste hannhund eiere må "tåle" den tia før den er hvertfall to år. Syns ikke det er så lurt å planlegge en kastrering FØR du har fått hunden. Om det ikke er en omplasseringshund med problemer (men da er den vanligvis kastrert fra før av).

Og har snakka me en del hannhundeiere som har kastrert, og hannhundene mister en del av kjønsidentiten og kan fort bli mobbeoffer for en annen hannhund. Jeg ville ikke utsatt dette for min hannhund. Men jeg ville heller ikke utsette han for økt fare for kreft. Så derfor gjorde jeg det.

Men hadde han ikke hvert kryptorchid så hadde jeg ikke kastrert, selvom han er litt av en villstyring. MEN han er KUN 17mnd, og jeg ville ventet og sett an til han er hvertfall over 2 år.

Han ble kastrert for 2mnd siden, og har ikke merka forskjell, kan nesten virke som om det er verre. Men kan høre tia til, at han har kommet i en ny "periode". Ser det på de andre jeg hart gått på kurs med.

Har også hørt at det kan gå opptil et halvt år før man har merket forskjell, og at det fort kan bli verre før det blir bedre.

Jeg er i og for seg mot kastrering så lenge det ikke er pga adferdsproblemer (og da etter fylte 2 år) eller pga helse. (kryptorchisme, ol.)

Skrevet

Jeg har selv en hannhund på snart *edit* 50 kg som har hva du beskriver adferdsproblemer, han er snart 20 måneder og veldig tispe gal, veldig ukonsentrert og på tur så ser han en annen hund på 100 meters avstand og han står på to bein og hyler nesten.. Men jeg har ingen planer om å kastrere, han har en unghund periode og jeg vet at jeg må bare jobbe med det...

Jeg håper for din egen skyld at du får det resultate du vil ha.

Jeg sa ikke at hunden min hadde atferdsproblemer..

Uansett, vente til han er to år eller ikke. Hunden min har dratt i båndet nesten siden han var valp. Og han veier 23 kg og er veldig sterk, og da er det ingen fornøyelse å gå tur med den. Jeg har som sagt prøvd ut mange måter for å få han til å gå fint, men ingenting har nyttet. Kanskje en annen eier hadde holdt ut, men jeg orket ikke mer. Kall meg en dårlig hundeeier gjerne, men dette var mitt valg.

Og nå nå håper jeg at han blir lettere å jobbe med, hvis ikke, så får jeg leve med det. Å kvitte meg med han er ingen alternativ.

Skrevet

jeg kasterte Hamlet pga "atferdsproblemer".. Han hyperstresset på tur, var umulig å få kontakt med og det med at tispene var så kjekke. Så jeg kastrerte han i håp om å få en mer omgjengelig hund, som det er lettere å trene med...

Jaha? Så du spøkte her da? Eller?

Skrevet

Jaha? Så du spøkte her da? Eller?

Nei jeg gjorde ikke det, jeg satte det i hermetegn for å sette det på spissen så søsteren min skulle skjønne problemet jeg egentlig har med han.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...