Gå til innhold
Hundesonen.no

Strupehalsbånd


Maria

Strupehalsbånd,  

26 stemmer

  1. 1.

    • er bare tull!
      4
    • kan funke for noen.
      8
    • er dyreplageri.
      5
    • er nyttig.
      9


Recommended Posts

Skrevet

Hej!

Kom på dette da jeg så på onlelen min sin hund her om dagen.

Han er en gammel irsk settrer. Han drar og drar på tur.

Men de bruker strupehalsbånd i kjetting til han! [-X hva syns dere om bruken av dette? Tror dere det hjelper?

Jeg mener det kun er en dårlig løsning for dem som ikke gidder å trene på å gå pent i bånd.... Vedder på at den hunden hadde gått mye penere med litt oppdragelse enn strupehalsbånd.

Stakkars hund.. De tar ikke av halsbåndet inne EN eneste gang..

Syns mange velger denne typen halsbånd som en alt for enkel løsning. Greit, på noen hunder MÅ man ha det, men når det forårsaker store sår i nakken og enda mer stress og draing på tur, nei, da er det bare tull.

Skrevet

Jeg liker ikke strupehalsbånd! [-X

Halvstrup er greit, så lenge det er passe stort. Det strammer jo ikke mer om halsen enn et vanlig halsbånd, men det er veldig enkelt og ta av og på. Strupehalsbånd synes jeg derimot ingenting om. Absolutt ikke bra for hunden. Den får jo ikke puste. Dette er noe for eiere som ikke gidder å trene hunden sin! De fleste hunder drar jo ikke så hardt at de kveler seg selv.

Skrevet

Strupehalsåbånd er ment for de som kan hund.

Instruktører osv. Men syns ikke så mye om det selv.

Hunder drar bare mer med strupehalsbånd, pga de vil vekk fra det som gjør vondt.

Det finnes jo strupehalsbånd av lær. Som ikke skader pels, og lager ikke sår.

Men på store hunder som rottweilere osv er det jo normalt å ha det.

Men jeg liker ikke strupehalsbånd. Isåfall halvstruphalsåbånd.

Bedre å bare lære hunden å gå fint. (selv om det er lettere sakt en gjort på de fleste hunder)

Guest Vicky
Skrevet

syns det er et flott hjelpemiddel i LP! Men man skal bruke det riktig! kaller det ikke strupehalsbånd, kun lenkehalsbånd. Man skal ikke dra i den, men nøkke forsiktig hvis hunden drar veldig. Den kan være nyttig i lp for mange med veldig stae, eller veldig over entusiastiske hunder. Jeg selv syns det er flott for noen hunder, mens andre burde ikke bruke det. Syns ikke man skal dra i det! Lenkehalsbåndet skal være et hjelpemiddel, som kan sammenlignes med når moren tar barna sine i strupen. Hun tar dem ikke hardt, bare såvidt så de kjenner at hun er der.

Skrevet

Vi bruker det på Aiwa (Samojeden vår) for hun kan ikke gå fint i bånd (bare hvis jeg går med henne går hun fint), men vi bruker ikke lenke vi bruker rundsydd skinn til henne.

når jeg går med henne så går hun bra i bånd og trekker bare når jeg ber henne om det,men med far (som liksom eier hunden) så går hun ikke fint i det hele tatt. :lol:

på de to andre (Småen og Tinka) bruker vi halvtrup, men for det meste sele.

de har alltdi halstrup på, spesielt Småen for hun har funnet ut at hun kan vri seg ut av selen når hun blir veldig giret så for sikkerhets skyld så har hun da halsbåndet på seg sånn at hun i det minste er merket skulle hun komme seg ut av selen og stikke av.

Tinkaog Aiwa trenger ikke den slags reserve bånd for de kommer garantert når de kalles inn, det er bare vi som har vært slappe med å trene innkalling på Småen og det får vi igjen nå som hun er voksen. Så der har vi laget ris til egen ræv mildt sagt, men hun er sånn at hun stikker ikke av for å stikke,men for å hilse påmennesker hun hører i nærheten (hun er litt vell glad i mennesker) :wink:

Skrevet

Kjettingstrup eller halsstrup i lær kan sikkert være nyttig for noen.. Jeg har brukte det tidligere på dobermann tispa mi, men hun ble herdet etter et par timer! Hun reagerer ikke på hva slags halsbånd jeg setter på henne, om jeg hadde satt på pigg så hadde hun ikke lagt merke til det heller.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...