Gå til innhold
Hundesonen.no

Strupehalsbånd


Maria

Strupehalsbånd,  

26 stemmer

  1. 1.

    • er bare tull!
      4
    • kan funke for noen.
      8
    • er dyreplageri.
      5
    • er nyttig.
      9


Recommended Posts

Hej!

Kom på dette da jeg så på onlelen min sin hund her om dagen.

Han er en gammel irsk settrer. Han drar og drar på tur.

Men de bruker strupehalsbånd i kjetting til han! [-X hva syns dere om bruken av dette? Tror dere det hjelper?

Jeg mener det kun er en dårlig løsning for dem som ikke gidder å trene på å gå pent i bånd.... Vedder på at den hunden hadde gått mye penere med litt oppdragelse enn strupehalsbånd.

Stakkars hund.. De tar ikke av halsbåndet inne EN eneste gang..

Syns mange velger denne typen halsbånd som en alt for enkel løsning. Greit, på noen hunder MÅ man ha det, men når det forårsaker store sår i nakken og enda mer stress og draing på tur, nei, da er det bare tull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker ikke strupehalsbånd! [-X

Halvstrup er greit, så lenge det er passe stort. Det strammer jo ikke mer om halsen enn et vanlig halsbånd, men det er veldig enkelt og ta av og på. Strupehalsbånd synes jeg derimot ingenting om. Absolutt ikke bra for hunden. Den får jo ikke puste. Dette er noe for eiere som ikke gidder å trene hunden sin! De fleste hunder drar jo ikke så hardt at de kveler seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strupehalsåbånd er ment for de som kan hund.

Instruktører osv. Men syns ikke så mye om det selv.

Hunder drar bare mer med strupehalsbånd, pga de vil vekk fra det som gjør vondt.

Det finnes jo strupehalsbånd av lær. Som ikke skader pels, og lager ikke sår.

Men på store hunder som rottweilere osv er det jo normalt å ha det.

Men jeg liker ikke strupehalsbånd. Isåfall halvstruphalsåbånd.

Bedre å bare lære hunden å gå fint. (selv om det er lettere sakt en gjort på de fleste hunder)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

syns det er et flott hjelpemiddel i LP! Men man skal bruke det riktig! kaller det ikke strupehalsbånd, kun lenkehalsbånd. Man skal ikke dra i den, men nøkke forsiktig hvis hunden drar veldig. Den kan være nyttig i lp for mange med veldig stae, eller veldig over entusiastiske hunder. Jeg selv syns det er flott for noen hunder, mens andre burde ikke bruke det. Syns ikke man skal dra i det! Lenkehalsbåndet skal være et hjelpemiddel, som kan sammenlignes med når moren tar barna sine i strupen. Hun tar dem ikke hardt, bare såvidt så de kjenner at hun er der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bruker det på Aiwa (Samojeden vår) for hun kan ikke gå fint i bånd (bare hvis jeg går med henne går hun fint), men vi bruker ikke lenke vi bruker rundsydd skinn til henne.

når jeg går med henne så går hun bra i bånd og trekker bare når jeg ber henne om det,men med far (som liksom eier hunden) så går hun ikke fint i det hele tatt. :lol:

på de to andre (Småen og Tinka) bruker vi halvtrup, men for det meste sele.

de har alltdi halstrup på, spesielt Småen for hun har funnet ut at hun kan vri seg ut av selen når hun blir veldig giret så for sikkerhets skyld så har hun da halsbåndet på seg sånn at hun i det minste er merket skulle hun komme seg ut av selen og stikke av.

Tinkaog Aiwa trenger ikke den slags reserve bånd for de kommer garantert når de kalles inn, det er bare vi som har vært slappe med å trene innkalling på Småen og det får vi igjen nå som hun er voksen. Så der har vi laget ris til egen ræv mildt sagt, men hun er sånn at hun stikker ikke av for å stikke,men for å hilse påmennesker hun hører i nærheten (hun er litt vell glad i mennesker) :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjettingstrup eller halsstrup i lær kan sikkert være nyttig for noen.. Jeg har brukte det tidligere på dobermann tispa mi, men hun ble herdet etter et par timer! Hun reagerer ikke på hva slags halsbånd jeg setter på henne, om jeg hadde satt på pigg så hadde hun ikke lagt merke til det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...