Gå til innhold
Hundesonen.no

Småunger kastet seg over Pippin


Symra&Pippin

Recommended Posts

Jeg ble temmelig svett idag da vi gikk tur. Tre unger på fire-fem-seks år kastet seg plutselig over Pippin og begynte å kose og klemme. Jeg heiv meg selvfølgelig mellom som buffer, jeg var ærlig talt ganske usikker på hvordan han kom til å reagere, han er verken vant med barn eller overraskelsesangrep! Heldigvis tok han det helt pent, han var nok overrasket og litt stiv i kroppen, men han logret og begynte etterhvert å slikke ørene deres, prøvde iallfall.

Jeg fortalte de søte små at sånn måtte de ikke gjøre, at noen hunder kan bli skremt og bite osv. Jeg håper jeg fikk fram at hunder er ålreite dyr men må behandles med respekt, vil jo ikke skremme barn fra å ha kontakt med hunder heller. Her var det iallefall noen foreldre som ikke har gjort jobben sin!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

heldigvis at det der gikk bra altså...

unger klarer ikke å kontrollere impulser så bra.. vet ikke om det er bra eller dårlig jeg...

prøver å forklare kusina mi på 7 år at man må behandle hunder med respekt og ikke herje med dem, for de kan bli sinte...

når ikke inn en gang...

og sekundet etterpå så er hu å hersjer enten med hennes familie hund, mammas hund, eller min hund...

jeg har nå innført regel t henne om at hu ikke får lov til å herje sånn med toya, og hvis jeg ser det, så tar jeg vekk toya...

har gått ganske fint, med toya, men hu gjør det jo fremdeles med fremmede hunder.. noe jeg ikke er så glad for...

så tante og onkel har litt av en jobb... men virker som om at selvom hvor mye vi sier til henne, at hunden kan bli skremt, sint eller lei og bite deg.. så når det ikke inn...

tips mottas med takk... ( selvom det ikke er min unge) :)

men takk gud for at det gikk bra enda en gang...

toya hadde nok tatt det med fatting siden hu er vant med anette, men hvis det hadde vært en annne hund...

*Grøsser bare ved tanken*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt skummelt det der ja, hvet jo ikke om hunden blir glad elle redd lixom. Men heldigvis da så har du en snill hund ;) ;) Gizmo elsker jo andre folk da men man hvet alldrig lixom når hunden for nok....!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig! Bra det gikk bra. Jeg og har opplevd lignendes, gikk på tur i langeskogen og mot meg kom en skokk med barnehage unger som var på tur. Jeg gikk helt ut ved veikanten forde jeg tenkte at kanskje noen var redd, men neida det var de ikke ca ti unger flokket seg rundt Trude så jeg nesten ikke kunne se hun igjen under alle ungene. Fikk ganske sjokk da ja. Heldigvis gikk det veldig fint det også, hun brydde seg ikke. Men synes virkelig barnehage passerne burde tatt afære å ikke latt ungene gjøre det der, men de brydde seg ikke i det hele tatt og bare fortsatte å gå. Ropte ikke på ungene som hadde hengt seg på meg engang, så jeg måtte jo bare be de pent om å flytte seg så vi kunne fortsette turen :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har opplevd det der flere ganger. Om de bare kunne ha spurt først! Skal ikke mer til enn "kan vi få hilse på hunden din?"... Her om dagen var jeg på tur med begge hundene og det kom to små gutter som rett og slett kastet seg over hundene.Greit nok at den ene hunden min var en valp på 9-10 uker, men jeg hadde en voksen med og synes uansett at de skal spørre først! Biter hunden så er det jo min(hundens) feil, og så kunne det så lett vært unngått. Har nemlig en hund som IKKE liker barn, og han gir ingen advarsel først. Han tror han er over på rangstigen og nøyer seg ikke med knurring eller det å gå vekk hvis han ikke vil at noen barn skal klappe ham. Derfor kunne det vært greit om barn lærte seg normal høflighet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der var en av grunnene til at jeg avlivde den forrige hunden min.Han hadde helt klart begynnt å bite villt rundt seg og han var en søt liten "mini-golden" som tiltrakk seg alt som var av småunger. Jeg overhørte stadig foreldre som sa til barna sine at den søte snille hunden der kunne de hilse på. At han var veloppdragen og rolig betydde nemlig at han var "snill" trodde de. Loke er stor, svart og voldsom og takk gud for det.Han elsker barn, min nevø på tre år kjørte på han med trehjulssykkelen og fikk et skikkelig nuss som "straff" ;)

Man kan jo alltids ønske at foreldre lærer barna sine å ikke å løpe bort til hunder, når jeg var liten ble det prentet innn på lik linje som å ake i veien, men faktum er at barn gjerne gjør ting de ikke for lov til og mange foreldre har et urealistisk syn på hva en hund skal takle..(Hollywood har vel endel av skylden der)

Det eneste vi kan gjøre som hundeiere er å sette fokus på sunn mentalitet, lære hunden å takle barn og prøve å oppdra de vi støter på som best vi kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går an å følge litt med også - for ungene kommer vel ikke dalende ned fra himmelen brått? Ja, man kan ønske seg at foreldre oppdro barna litt bedre, men samtidig så er nå engang barn en svært stor del av hverdagen som også en hund skal forventes å møte - og da må man sørge for å være forberedt. Sånn er det bare.

Ser man barn, så får man regne med at de er "uberegnelige" - det vil si impulsive, og kan komme løpende bort, eller brått snu seg. Som voksen - eller iallfall eldre enn barna - så er man som hundeeier den ansvarlige da, både for at hund og barn får en grei opplevelse.

Kanskje får man stoppe opp og gå litt imellom, si et litt myndig "nei, ikke bort til hunden så raskt", eller kanskje gå litt unna. Har man en hund som ikke er trygg på barn, så må man IHVERTFALL klare å holde barn unna - som eier av en potensielt farlig hund så er det eget ansvar, og ingen andres.

Men en god måte å forebygge endel ting på, er rett og slett å venne hunden til barn på best tenkelig måte. En hund er ikke over barn på rangstigen. Og "tror" den at den er det, ja, da får man som eier si at "nei, dette er bare ikke lov" når det gjelder at den sier fra på egenhånd. Belgerpia beskrev engang en hund hun hadde, der hun som eier styrte dette.

Og barn er nå engang oftest vant til at voksne bestemmer. Får man tatt styringen, kan man kanskje til og med lære dem nyttige tips - slik Heidi gjorde. For det ER jo egentlig fint da, at barn liker hunder - heller det, enn barn som holder seg unna og er redde fordi de har foreldre som forteller dem at hunder er farlige for alle barn, slik jeg faktisk har overhørt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse ungene kom omtrent dalende ned fra himmelen! De lekte i en hage ved veien. Jeg hørte dem og gikk derfor med Pippin på motsatt side av meg, slik at jeg var mellom ungene og han. Men så fikk de altså øye på Pippin og kom STORMENDE, de var over han på sekunder! Jeg skvatt like mye som Pippin! Jeg tror det er vanskelig å gardere seg mot sånne situasjoner, så løsningen er nok mer sosialisering med barn ja, der har jeg nok svikta litt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...