Gå til innhold
Hundesonen.no

GLAD det ikke gikk værre.....


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

I går var vi i hagen til veninnna mi og trente hundene våre. Vi bygdre ordentlige hoppbaner. Mens vi satte opp hinderne løp hundene løse. Når vi sto inne igarasjen hørte vi plutselig MASSE hyling osv...Ja, det hørtes ut som en hund i nød..En hund i panikk og angst. Da jeg løp ned til hagen(hørte at det var Min) så fikk jeg se et ekkelt syn...Bena ville liksom ikke ta fatt på meg...Det eneste jeg tenkte var: "Ååå..Guud..IKKE KVELES!"

Synet som møtte meg var Milo..I hagen har de en port som fører ned til stien...Der er det ca. 15. cm mellom hver pinne...Milo hadde tydelig løpt rett inni porten, og med denn farten, hadde han tydeligvis ikke klart og stoppe...Det så vi på sporne i gjørma. Hodet satt fast mellom en 15cm sprekk, og han rykket og sleit og vred på seg..

Tenken min som satt i hodet: " Herregud..Noen kom og få han løs...IKKE kveeel deg vennen..Ro deg ned så skal jeg komme..." ble utrolig redd, og noen tårer begynte å renne, da jeg så for meg Milo kvelt mellom de pinnene...

Så tenkte jeg..: " Jeg og Marit er de eneste her borte..JEG må hjelpe hann....."

Vet jeg ikke burde ha løpt, men jeg løp så fort bena bar meg(Det var ikke fort med de geleføttene som jeg fikk!) og da jeg kom til hunden hadde han sunket sammen...Han hadde fullstendig panikk...

Løftet hunden opp av gjørma, men hodet satt fortsatt fast...Prøvde å ta hånda på utsiden, men det hjalp ikke...Dro bittelitt i han, for jeg ENDELIG fikk han løs...Hunden bykset opp i armene mine og det virket som om han sa: "Takk mamma, jeg er redd...!"

Hunden skalv lenge etterpå..Jeg sjekket litt på nakken og ryggen, og ingen skader hadde han fått..På turen etterpå løp han trakk han osv..Nei, han ble ikke skadet...

Han kunne ha blitt kvelt..Ja, enn om vi ikke har hørt hylene, og kommet ned til en død Milo :huh:

Enkelte ganger skal man være glad man har den huynden som hyler HØYT.. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

off for en oppevelse..bra det endte godt da =)

Sist sommer løp hundene løs her,og plutselig hørte vi Janka klynke,vi løp bort til henne,og hun harket og brakk seg,så helt vrengt ut i ansiktet..så så vi at hun hadde knaska på en pinne,vi trodde hun hadde satt den i halsen,og ble jo livredde..men heldigvis satt den bare fast langt bak i ganen,så vi fikk den rimelig raskt ut..men er skummelt når man ser hunden har det vondt,man stivner liksom til et øyeblikk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk gud at det gikk bra. Skjønner veldig godt at du ble så redd.

Jeg hadde en Lundehund-tispe i barndommen, og broren min hadde maken hennes.

En gang jeg satt i stua hørte jeg hannens paniske hyl nede ved sjøen. Da jeg kikka ut stod

han inne på land og gaula utover isen på sjøen. Langt utpå der så jeg ett lite hode som

stakk opp av isen. Jeg har nok aldri løpt så fort som den gang. Jeg løp alt jeg kunne, og

lekte isbryter til jeg nådde henne, og isvannet nådde meg til livet. Hører med til historien

at hun var høygravid... Jenta og hunden var i badekar før vi fikk tid til å skjelve, og hun

fikk 4 velskapte små når tiden var inne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...