Gå til innhold
Hundesonen.no

GLAD det ikke gikk værre.....


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

I går var vi i hagen til veninnna mi og trente hundene våre. Vi bygdre ordentlige hoppbaner. Mens vi satte opp hinderne løp hundene løse. Når vi sto inne igarasjen hørte vi plutselig MASSE hyling osv...Ja, det hørtes ut som en hund i nød..En hund i panikk og angst. Da jeg løp ned til hagen(hørte at det var Min) så fikk jeg se et ekkelt syn...Bena ville liksom ikke ta fatt på meg...Det eneste jeg tenkte var: "Ååå..Guud..IKKE KVELES!"

Synet som møtte meg var Milo..I hagen har de en port som fører ned til stien...Der er det ca. 15. cm mellom hver pinne...Milo hadde tydelig løpt rett inni porten, og med denn farten, hadde han tydeligvis ikke klart og stoppe...Det så vi på sporne i gjørma. Hodet satt fast mellom en 15cm sprekk, og han rykket og sleit og vred på seg..

Tenken min som satt i hodet: " Herregud..Noen kom og få han løs...IKKE kveeel deg vennen..Ro deg ned så skal jeg komme..." ble utrolig redd, og noen tårer begynte å renne, da jeg så for meg Milo kvelt mellom de pinnene...

Så tenkte jeg..: " Jeg og Marit er de eneste her borte..JEG må hjelpe hann....."

Vet jeg ikke burde ha løpt, men jeg løp så fort bena bar meg(Det var ikke fort med de geleføttene som jeg fikk!) og da jeg kom til hunden hadde han sunket sammen...Han hadde fullstendig panikk...

Løftet hunden opp av gjørma, men hodet satt fortsatt fast...Prøvde å ta hånda på utsiden, men det hjalp ikke...Dro bittelitt i han, for jeg ENDELIG fikk han løs...Hunden bykset opp i armene mine og det virket som om han sa: "Takk mamma, jeg er redd...!"

Hunden skalv lenge etterpå..Jeg sjekket litt på nakken og ryggen, og ingen skader hadde han fått..På turen etterpå løp han trakk han osv..Nei, han ble ikke skadet...

Han kunne ha blitt kvelt..Ja, enn om vi ikke har hørt hylene, og kommet ned til en død Milo :huh:

Enkelte ganger skal man være glad man har den huynden som hyler HØYT.. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

off for en oppevelse..bra det endte godt da =)

Sist sommer løp hundene løs her,og plutselig hørte vi Janka klynke,vi løp bort til henne,og hun harket og brakk seg,så helt vrengt ut i ansiktet..så så vi at hun hadde knaska på en pinne,vi trodde hun hadde satt den i halsen,og ble jo livredde..men heldigvis satt den bare fast langt bak i ganen,så vi fikk den rimelig raskt ut..men er skummelt når man ser hunden har det vondt,man stivner liksom til et øyeblikk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk gud at det gikk bra. Skjønner veldig godt at du ble så redd.

Jeg hadde en Lundehund-tispe i barndommen, og broren min hadde maken hennes.

En gang jeg satt i stua hørte jeg hannens paniske hyl nede ved sjøen. Da jeg kikka ut stod

han inne på land og gaula utover isen på sjøen. Langt utpå der så jeg ett lite hode som

stakk opp av isen. Jeg har nok aldri løpt så fort som den gang. Jeg løp alt jeg kunne, og

lekte isbryter til jeg nådde henne, og isvannet nådde meg til livet. Hører med til historien

at hun var høygravid... Jenta og hunden var i badekar før vi fikk tid til å skjelve, og hun

fikk 4 velskapte små når tiden var inne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...