Gå til innhold
Hundesonen.no

GLAD det ikke gikk værre.....


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

I går var vi i hagen til veninnna mi og trente hundene våre. Vi bygdre ordentlige hoppbaner. Mens vi satte opp hinderne løp hundene løse. Når vi sto inne igarasjen hørte vi plutselig MASSE hyling osv...Ja, det hørtes ut som en hund i nød..En hund i panikk og angst. Da jeg løp ned til hagen(hørte at det var Min) så fikk jeg se et ekkelt syn...Bena ville liksom ikke ta fatt på meg...Det eneste jeg tenkte var: "Ååå..Guud..IKKE KVELES!"

Synet som møtte meg var Milo..I hagen har de en port som fører ned til stien...Der er det ca. 15. cm mellom hver pinne...Milo hadde tydelig løpt rett inni porten, og med denn farten, hadde han tydeligvis ikke klart og stoppe...Det så vi på sporne i gjørma. Hodet satt fast mellom en 15cm sprekk, og han rykket og sleit og vred på seg..

Tenken min som satt i hodet: " Herregud..Noen kom og få han løs...IKKE kveeel deg vennen..Ro deg ned så skal jeg komme..." ble utrolig redd, og noen tårer begynte å renne, da jeg så for meg Milo kvelt mellom de pinnene...

Så tenkte jeg..: " Jeg og Marit er de eneste her borte..JEG må hjelpe hann....."

Vet jeg ikke burde ha løpt, men jeg løp så fort bena bar meg(Det var ikke fort med de geleføttene som jeg fikk!) og da jeg kom til hunden hadde han sunket sammen...Han hadde fullstendig panikk...

Løftet hunden opp av gjørma, men hodet satt fortsatt fast...Prøvde å ta hånda på utsiden, men det hjalp ikke...Dro bittelitt i han, for jeg ENDELIG fikk han løs...Hunden bykset opp i armene mine og det virket som om han sa: "Takk mamma, jeg er redd...!"

Hunden skalv lenge etterpå..Jeg sjekket litt på nakken og ryggen, og ingen skader hadde han fått..På turen etterpå løp han trakk han osv..Nei, han ble ikke skadet...

Han kunne ha blitt kvelt..Ja, enn om vi ikke har hørt hylene, og kommet ned til en død Milo :huh:

Enkelte ganger skal man være glad man har den huynden som hyler HØYT.. :huh:

Skrevet

off for en oppevelse..bra det endte godt da =)

Sist sommer løp hundene løs her,og plutselig hørte vi Janka klynke,vi løp bort til henne,og hun harket og brakk seg,så helt vrengt ut i ansiktet..så så vi at hun hadde knaska på en pinne,vi trodde hun hadde satt den i halsen,og ble jo livredde..men heldigvis satt den bare fast langt bak i ganen,så vi fikk den rimelig raskt ut..men er skummelt når man ser hunden har det vondt,man stivner liksom til et øyeblikk..

Skrevet

dumme meg, tenkte bare " takk gud at det gikk bra..." men nå ser jeg at jeg glemte å skrive det...

rare rare jente... :P

Skrevet

Herregud jeg hadde blitt livredd selv jeg :P heldigvis at det gikk bra med han hverfall..... Godt at dem kan gi beskjed hverfall :P

Skrevet

Takk gud at det gikk bra. Skjønner veldig godt at du ble så redd.

Jeg hadde en Lundehund-tispe i barndommen, og broren min hadde maken hennes.

En gang jeg satt i stua hørte jeg hannens paniske hyl nede ved sjøen. Da jeg kikka ut stod

han inne på land og gaula utover isen på sjøen. Langt utpå der så jeg ett lite hode som

stakk opp av isen. Jeg har nok aldri løpt så fort som den gang. Jeg løp alt jeg kunne, og

lekte isbryter til jeg nådde henne, og isvannet nådde meg til livet. Hører med til historien

at hun var høygravid... Jenta og hunden var i badekar før vi fikk tid til å skjelve, og hun

fikk 4 velskapte små når tiden var inne :P

Skrevet

OI :P Bra det gikk bra da! må ha vært skummelt :P

Sånne opplevelser får nok en til å innse hvor indelig høyt en elsker det lille firbente dyret!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...