Gå til innhold
Hundesonen.no

GLAD det ikke gikk værre.....


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

I går var vi i hagen til veninnna mi og trente hundene våre. Vi bygdre ordentlige hoppbaner. Mens vi satte opp hinderne løp hundene løse. Når vi sto inne igarasjen hørte vi plutselig MASSE hyling osv...Ja, det hørtes ut som en hund i nød..En hund i panikk og angst. Da jeg løp ned til hagen(hørte at det var Min) så fikk jeg se et ekkelt syn...Bena ville liksom ikke ta fatt på meg...Det eneste jeg tenkte var: "Ååå..Guud..IKKE KVELES!"

Synet som møtte meg var Milo..I hagen har de en port som fører ned til stien...Der er det ca. 15. cm mellom hver pinne...Milo hadde tydelig løpt rett inni porten, og med denn farten, hadde han tydeligvis ikke klart og stoppe...Det så vi på sporne i gjørma. Hodet satt fast mellom en 15cm sprekk, og han rykket og sleit og vred på seg..

Tenken min som satt i hodet: " Herregud..Noen kom og få han løs...IKKE kveeel deg vennen..Ro deg ned så skal jeg komme..." ble utrolig redd, og noen tårer begynte å renne, da jeg så for meg Milo kvelt mellom de pinnene...

Så tenkte jeg..: " Jeg og Marit er de eneste her borte..JEG må hjelpe hann....."

Vet jeg ikke burde ha løpt, men jeg løp så fort bena bar meg(Det var ikke fort med de geleføttene som jeg fikk!) og da jeg kom til hunden hadde han sunket sammen...Han hadde fullstendig panikk...

Løftet hunden opp av gjørma, men hodet satt fortsatt fast...Prøvde å ta hånda på utsiden, men det hjalp ikke...Dro bittelitt i han, for jeg ENDELIG fikk han løs...Hunden bykset opp i armene mine og det virket som om han sa: "Takk mamma, jeg er redd...!"

Hunden skalv lenge etterpå..Jeg sjekket litt på nakken og ryggen, og ingen skader hadde han fått..På turen etterpå løp han trakk han osv..Nei, han ble ikke skadet...

Han kunne ha blitt kvelt..Ja, enn om vi ikke har hørt hylene, og kommet ned til en død Milo :huh:

Enkelte ganger skal man være glad man har den huynden som hyler HØYT.. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

off for en oppevelse..bra det endte godt da =)

Sist sommer løp hundene løs her,og plutselig hørte vi Janka klynke,vi løp bort til henne,og hun harket og brakk seg,så helt vrengt ut i ansiktet..så så vi at hun hadde knaska på en pinne,vi trodde hun hadde satt den i halsen,og ble jo livredde..men heldigvis satt den bare fast langt bak i ganen,så vi fikk den rimelig raskt ut..men er skummelt når man ser hunden har det vondt,man stivner liksom til et øyeblikk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk gud at det gikk bra. Skjønner veldig godt at du ble så redd.

Jeg hadde en Lundehund-tispe i barndommen, og broren min hadde maken hennes.

En gang jeg satt i stua hørte jeg hannens paniske hyl nede ved sjøen. Da jeg kikka ut stod

han inne på land og gaula utover isen på sjøen. Langt utpå der så jeg ett lite hode som

stakk opp av isen. Jeg har nok aldri løpt så fort som den gang. Jeg løp alt jeg kunne, og

lekte isbryter til jeg nådde henne, og isvannet nådde meg til livet. Hører med til historien

at hun var høygravid... Jenta og hunden var i badekar før vi fikk tid til å skjelve, og hun

fikk 4 velskapte små når tiden var inne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...