Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpefôr eller voksenfôr til valp?


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Hva mener du? Behøver en valp valpefôr? Eller er du redd for at hunden skal vokse for fort? Eller er det kun et gammelt rykte som sier at hunder vokser fortere av valpefôr, og at valpefôr kun inneholder mer fett? Velger du heller å fôre valpen med voksenfôr?

I så fall, når kutter du ned på valpefôret og hvorfor?

Skrevet

Jeg har brukt valpe for på Gizmo hele tiden da, pga knottene er små og da er jeg sikker på at han får i seg foret... Så blander jeg cesar inni foret i helgene da :huh: men jeg skal hverfall gå på valpe for til han er 1 år... Så får jeg se videre da... Fra Gizmo var 2 mnd og opp til ca 4,5 gidde jeg han 3-4 ganger dagligt nå er han 6 mnd å jeg gir 2 ganger dagligt men skal snart gå ned til ett måltid til dagen.. Hver enklet bestemmer dette selv da men sånn funker vår foring :huh:

Skrevet

Jeg bruker valpefor til hunden er ca 6 mnd. Då går eg over til juniorfor. Går som regel over til voksenfor ved 8-10 mnd`s alder.

Skrevet

Jeg brukte valpefor til Ero var 10 mnd, for da var han ferdig utvokst. Jeg mener at valpen behøver valpefor til den er nogen lunde ferdig utvokst, for å få i seg nok næringsstoffer mens den vokser.

Skrevet

Jeg forholder meg til anbefalinger fra oppdrettere og kjentfolk av min rase verden over, og gir ikke valpefôr i det hele tatt til mine hunder. Så langt har jeg hatt "suksess" med det, og ser derfor ingen grunn til å endre på det bare fordi pengegriske fôrprodusenter prøver å innbille meg noe annet.

Men nå er jo dette med valpefôr til store og gigantraser et meget omdiskutert tema, da...

Skrevet

Albin gikk på valpefor til han var nesten 1 år og han har vokst jevnt og fint hele veien. Har hørt at om de går på valpefor for lenge så blir de lange og pinglete med alt for lite benstamme, men jeg har stikk motsatt erfaring! :huh: Albin kunne ikke hatt en kraftigere benstamme. Han ble til og med plassert som nummer 2 på grunn av at dommeren mente at benstammen hans var for kraftig :o Helt greit for meg da bernerne skal ha mye benstamme.

Han er også kompakt og fin, med en smule korte ben ;)

Innbiller meg at Kaisa gikk lenge på valpefor også, ingen problemer der heller :huh:

Skrevet

Jeg ville gått på valpe för så lenge som mulig, jeg har hørt fra flere som gikk fort over til voksen for (4 måneder) Og hunden vokste ujevt og "feil".

Vil motsi deg med en gang her. Det gjorde jeg tidligere med mine valper, de hadde en sekk valpefor og så gikk de over på voksenfor. Og de vokste nesten jamnere enn de som nå har gått lenger på valpefor.

Skrevet

Mener det er veldig viktig å følge oppskriften her. Valper har helt andre næringsbehov enn voksne hunder. Fikk beskjed av vetrinæren; valpefôr til hunden er minst ni mndr.

Skrevet

Chessea har gått på Norwegian Polar siden hun var liten.. ;) Det eneste som er endret er størrelsen på porsjonene. Men da hun kom fra oppdretteren fikk hun Royal Canine for valper i ca 2 mnd. 1 gang om dagen i tillegg til Norwegian Polar 2 ganger om dagen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...