Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg


Karine

Recommended Posts

Jeg har i flere år ønsket meg egen hund, og i høst bestemte jeg meg for rase, nemlig mudi. Nå er dette en sjelden rase, og jeg vil ha tispe. I begge kullene jeg hadde sett meg ut, ble det tilsammen født 9 hanner, og 1 tispe.Og den var lovet bort allerede.

Det jeg egentlig lurer på er om noen har andre raseforslag til meg. Jeg har tenkt endel på kelpie, men hadde tenkt til å ta det som neste hund etter mudien. Det fordi jeg tror den er hakket mer aktiv og krevende, og trenger mer fysisk mosjon.

Først og fremst vil jeg ha en hund som kan være med meg "overalt", og som jeg kan trene mye agility med. I tillegg vil jeg trene litt andre ting, som lydighet og freestyle. Har også lyst til å prøve meg på rundering og/eller spor. Jeg ønsker en hund med mye motor og lekelyst, men som samtidig ikke går på veggen hvis den ikke får mye aktivitet et par dager ( i eksamensperioder o.l) Den må klare å bo i leilighet. Størrelsen på hunden bør ikke være mye mindre enn en sheltie, og helst ikke større enn ca. 50 cm i skulderhøyde.

Vil en kelpie passe? Eller en annen rase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten at jeg kan for mye om kelpien så synes jeg resonnementet ditt høres riktig ut. Synd at det ikke ble noen mudi tispe på deg, det hadde vært kult med noen mudier på agbanen. Blitz hadde jo veldig potensiale, så jeg har dyp tro på den rasen i agsammenheng, med den rette fører.

Jeg ser på deg som en ung jente med utrolig mye kapasitet innen hund, og tror ikke treningsmessig at en kelpie ville vært for stor oppgave for deg nå (utifra det jeg vet om kelpien).

Sikkert andre her inne som kan hjelpe deg med mer info, men i den størrelsen du nevner så kan jo andre aktuelle raser være pyrre, en puddelversjon, riktige linjer innen cavalier kunne funket, border terrier, border collie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har i flere år ønsket meg egen hund, og i høst bestemte jeg meg for rase, nemlig mudi. Nå er dette en sjelden rase, og jeg vil ha tispe. I begge kullene jeg hadde sett meg ut, ble det tilsammen født 9 hanner, og 1 tispe.Og den var lovet bort allerede.

Det jeg egentlig lurer på er om noen har andre raseforslag til meg. Jeg har tenkt endel på kelpie, men hadde tenkt til å ta det som neste hund etter mudien. Det fordi jeg tror den er hakket mer aktiv og krevende, og trenger mer fysisk mosjon.

Først og fremst vil jeg ha en hund som kan være med meg "overalt", og som jeg kan trene mye agility med. I tillegg vil jeg trene litt andre ting, som lydighet og freestyle. Har også lyst til å prøve meg på rundering og/eller spor. Jeg ønsker en hund med mye motor og lekelyst, men som samtidig ikke går på veggen hvis den ikke får mye aktivitet et par dager ( i eksamensperioder o.l) Den må klare å bo i leilighet. Størrelsen på hunden bør ikke være mye mindre enn en sheltie, og helst ikke større enn ca. 50 cm i skulderhøyde.

Vil en kelpie passe? Eller en annen rase?

Min jobb er vel å fortelle om Kelpien :)

Her er det som med alle andre raser, du har dem mer "rolige" individene og du har dem ekstreme. Nå er rolig litt relativt når det gjelder Kelpie, det er en aktiv rase, men her fins det også linjer. Selv liker jeg dem mer ekstreme linjene og har brukt mye tid på å finne dem som passet meg når det gjelder type Australsk Kelpie (Da prater jeg ikke om Working v Australsk, men linjer innen Australsk Kelpie) Hva du ønsker å oppnå med din Kelpie og hvor mye tid og erfaring du har er ting du må finne ut av før du leter etter linjer. Hvordan ønsker du at den skal være? Vil du ha en som gjerne oppmanner til lek ved enhver invitasjon eller en som er mer modrat?

Første leveåret til en Kelpie er aktivt! Det krever mye av deg som eier og det må du være forberedt på om du er intressert i rasen. Min Kelpie greier seg fint gjennom en eksamens periode uten å gå i spinn.

Hvordan jeg opplever Kelpien kan du lese om her . Her kan du lese om hva en annen mener om rasen.

Ellers så fins det mange nettsider om Kelpie i sverige, surf litt og titt. Om du lurer på noe så kan du gjerne ta kontakt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...