Gå til innhold
Hundesonen.no

hakk i hæl hund


henrikke

Recommended Posts

Skrevet

Henrik liker å være med der det skjer.Og enhver tur mot utgangsdør eller kjøkken virker lovende... ;)

jeg er vant til å ha ham der, maks ett skritt bak meg, gjerne rett foran eller mellom beina også..

Samboer er ikke like begeistret.Han er livredd for å tråkke på ham.

Tar dette ganske rolig jeg.Kan han bli skadet av det? Alvorlig?med mindre mannen faller oppå dyret?

Bortsett fra å kommandere ham i bli/dekk så er det vel ikke så mye å gjøre med saken...

Skrevet

Det er en cavalier du har, og de er veldig eierkjære :) Jeg synes som regel det bare er stas, men det er klart det kan bli litt slitsomt til tider. Så lenge du ikke går med høyhælte sko eller tråkker på han på "farlige" steder som hodet, ryggen e.l., så går det nok bra.

Skrevet

Jeg tror det skal litt til før han blir skadet av det. Forrige hunden vi hadde var en ganske liten sak som følgte etter oss titt å ofte inne (mamma holdt på å få forfølgelsesvanvidd :D - men hennes egen feil når hun så og si alltid ga han noe mat). Han ble følgelig trålkket på noen ganger, å tillegg ble han klemt i en dør en gang. Heldigvis ikke hardt. Han var så snar å smette hit å dit at det var til tider vanskelig å følge med på hvor han var. Snikende ullteppe. En gang klarte mamma av alle ting å sette seg på han :) . Vi hadde en svart skinnsofa, og hunden var og helsvart. Han hadde krøllet seg sammen i hjørnet på sofaen, og var rett og slett helt usynlig. Men det gikk bra for hun merket fort at han var der før hun satta seg med hele vekta. Men det skjedde heldigvis bare en gang og det ble ingen skader eller lignende av det. Det er ikke alltid lett med små vofser :) .

Han jeg har nå kommer bare løpende når han hører det faller noe på gulvet, det knirker i poser eller kjøleskapet blir åpnet. Han har og en egen godteskuff i et skap så når det åpnes så kommer han tassende B)

Jeg tror nok du fortsatt kan ta det med ro, dere går vel ikke med sko inne heller så et tråkk eller to blir jo ikke så vonde. Tror det skal mye til før samboeren din faller på han og, dere er jo obs på at han er der så.

Skrevet

jeg har snublet noen ganger i mamma sin dvergpuddel, han har ikke tad skade av det, han tror bare at jeg leker med han. å det skal ganske mye til for å trø på en hund.. de er bra raske :)

Skrevet

Min hund pleier også å følge etter meg hele tiden, hvis hun får lov. Jeg syns det er mega irriterende og høre tass tass tass etter meg overalt hvor jeg går, og syns det er en uting. Føler meg forfulgt. Derfor blir det somregel "gå vekk" eller "på plass". Jeg har tråkket på henne mange ganger, og jeg flytter meg ikke for hunden hvis hun går iveien. Hun får lære å flytte seg når jeg kommer. Syns sånn tassing fører til urolighet og rastløshet, noe jeg ikke ønsker å ha inne.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...