Gå til innhold
Hundesonen.no

hakk i hæl hund


henrikke

Recommended Posts

Skrevet

Henrik liker å være med der det skjer.Og enhver tur mot utgangsdør eller kjøkken virker lovende... ;)

jeg er vant til å ha ham der, maks ett skritt bak meg, gjerne rett foran eller mellom beina også..

Samboer er ikke like begeistret.Han er livredd for å tråkke på ham.

Tar dette ganske rolig jeg.Kan han bli skadet av det? Alvorlig?med mindre mannen faller oppå dyret?

Bortsett fra å kommandere ham i bli/dekk så er det vel ikke så mye å gjøre med saken...

Skrevet

Det er en cavalier du har, og de er veldig eierkjære :) Jeg synes som regel det bare er stas, men det er klart det kan bli litt slitsomt til tider. Så lenge du ikke går med høyhælte sko eller tråkker på han på "farlige" steder som hodet, ryggen e.l., så går det nok bra.

Skrevet

Jeg tror det skal litt til før han blir skadet av det. Forrige hunden vi hadde var en ganske liten sak som følgte etter oss titt å ofte inne (mamma holdt på å få forfølgelsesvanvidd :D - men hennes egen feil når hun så og si alltid ga han noe mat). Han ble følgelig trålkket på noen ganger, å tillegg ble han klemt i en dør en gang. Heldigvis ikke hardt. Han var så snar å smette hit å dit at det var til tider vanskelig å følge med på hvor han var. Snikende ullteppe. En gang klarte mamma av alle ting å sette seg på han :) . Vi hadde en svart skinnsofa, og hunden var og helsvart. Han hadde krøllet seg sammen i hjørnet på sofaen, og var rett og slett helt usynlig. Men det gikk bra for hun merket fort at han var der før hun satta seg med hele vekta. Men det skjedde heldigvis bare en gang og det ble ingen skader eller lignende av det. Det er ikke alltid lett med små vofser :) .

Han jeg har nå kommer bare løpende når han hører det faller noe på gulvet, det knirker i poser eller kjøleskapet blir åpnet. Han har og en egen godteskuff i et skap så når det åpnes så kommer han tassende B)

Jeg tror nok du fortsatt kan ta det med ro, dere går vel ikke med sko inne heller så et tråkk eller to blir jo ikke så vonde. Tror det skal mye til før samboeren din faller på han og, dere er jo obs på at han er der så.

Skrevet

jeg har snublet noen ganger i mamma sin dvergpuddel, han har ikke tad skade av det, han tror bare at jeg leker med han. å det skal ganske mye til for å trø på en hund.. de er bra raske :)

Skrevet

Min hund pleier også å følge etter meg hele tiden, hvis hun får lov. Jeg syns det er mega irriterende og høre tass tass tass etter meg overalt hvor jeg går, og syns det er en uting. Føler meg forfulgt. Derfor blir det somregel "gå vekk" eller "på plass". Jeg har tråkket på henne mange ganger, og jeg flytter meg ikke for hunden hvis hun går iveien. Hun får lære å flytte seg når jeg kommer. Syns sånn tassing fører til urolighet og rastløshet, noe jeg ikke ønsker å ha inne.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...