Gå til innhold
Hundesonen.no

Elwira har blitt veldig usikker og redd


Heidihj

Recommended Posts

Skrevet

Elwira har alltid vert en engstlig hund, som ble fort redd og det kunne ta litt tid før hun tørte å gå bort til folk eller godta venner som kom hjem hit. Dette har endret seg og hun har blitt mye bedre. Men nå til min store fortvilelse har hun blitt reddere enn hun noen gang har vært.

For en ukes tid siden var vi hos dyrlegen fordi Elwira hadde fått en infeksjon i øret. Øret måtte renes og Elwira måtte få narkose. Men når dyrlegen skulle sette sprøyta ble Elwira helt fra seg (noe som ikke har sjedd hos veterinæren før). Hun ble så redd at hun beit etter dyrlegen. Hun måtte da få på munnkurv ;) Dette har aldri hent før.

I det siste har hun også vært mer engstelig ovenfor mennesker og andre dyr, hun har knurra til mennesker og andre hunder, noe som ikke er vanelig i det hele tatt. Og da trenger de ikke være nær hanne eller se på henne engang :o

Når vi kjørte bil fra hytta og hjem igår, var hun kjempe redd, hun paste hele veien ( ca 3 t i strekk). Vi stoppa bilden flere ganger og ga henne vann, jeg så på hele hunden at hun var livredd. Blikket hennes sa at hun ikke likte seg i det hele tatt, det hvite i øynene syntes helt rundt og hun skalv. Det var helt grusomt. Jeg satt bak og prøvde og roe henne ned (hun satt i buret sitt i bagarsjen, der hun alltid pleier og sitte).

I det siste er det veldig sjeldent at hun ikke bråker når hun er ute, hun setter igang og bjeffer og reiser ragg, samtidig som hun blåser i nesa og har halen mellom bena. Hunn er livredd, alle musklene er spendt og hun sjelver.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg har henne med meg overalt, og det er først de siste måndene hun har begynnt sånn. Jeg har ikke tengt å gi opp, men det er veldig vannskelig å få en så usikker hund til å bli sikker. Jeg er redd får at hun kan bite hvis hun kommer opp i en usikker situasjon. Er det noen som har noen forslag til hva jeg kan gjøre?

Skrevet

Hun har aldri likt å kjøre bil, men før var det bare sånn at hun ikke ville hoppe inn i bilen eller gå til bilen uten at jeg halveisbar henne.

Jeg har tengt på det at hun kan ha vondt, men det virker ikke sånn. Men det er noe jeg skal sjekke ut nøyere.

Skrevet

Ta henne med til vetrinæren for å få en skikkelig sjekk på henne, bare for å utelukke at hun har det vondt. Kan det være løpetiden som kommer snart, og at hun derfor hun har blitt værre? Er det ikke noe fysiske så burde du kontakte en adferdsspesialist for hjelp, før det får utviklet seg videre.

  • 1 month later...
Skrevet

hvor gammel er hun?

kan jo høres ut som det er løpetid på tur,embla blir sånn når det nermer seg det.

med mindre du kommer på noen grunn til at hun plutselig er blitt sånn da

Skrevet

Etter du har utelukket at det er noe fysisk i veien med henne, ville jeg rett og slett oversett henne. Ikke gi henne noen form for oppmerksomhet når hun viser at hun er redd, da forsterker du nemlig frykten hennes. Bare oppfør deg som normalt, og hvis henne at du er avslappet, dermed er det ingenting å være redd for. Du kan også vise henne dempede signaler, som å gjespe, snu deg vekk fra henne, og nettopp overse henne. Dette kan du også be gjester om å gjøre. Det verste du kan gjøre mot en redd hund er å trøste den!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...