Hva skal jeg gjøre

[Kristina]

De fleste her har sikkert lest om de problemene jeg har med Lunah, at hun er redd og nervøs osv.

De siste tre ukene har vi vært i Enebakk, her oppfører hun seg fint, hun er ikke redd uten de gangene hun har sett noen utenfor døren (vokting) og den ene dagen hun bjeffet på 3 voksne mennesker og en unge.

Vokting er vell forsåvidt ikke noe uvanlig, men det er det at hun slipper sånn illeluktende analkjertel-lukt, som hun også slipper når hun er redd.

Anyway.

Nå dro vi igjen til Oslo i går. Og da var hun helt tullete, hun var mye værre enn hun noen sinne har vært i byen. Hun var kjempe redd, til og med utenfor blokka der vi bor, der pleier hun til og med å være veldig rolig.

Det forbedra seg litt utover kvelden, men hun var fortsatt utenfor rekkevidde når det gjaldt kontakt.

Vi har sittet masse på benker nærmere sentrum, bare slappet av, og Lunah ligger under beina mine med halen mellom beina.

Så kontaktet jeg oppdretter, og hun sa hun kunne ha Lunah for å se hva hun fikk gjort med det. Men henne bor ute på landet, så da er det ikke sikkert at hun får gjort noe med det.

Hun tilba seg også å kjøpe tilbake Lunah.

Vi har ennå ikke vært hos atferdsterapaut, fordi det er dyrt, og det vil ta innmari lang tid å trene bort.

Jeg veit ikke om jeg er motivert/erfaren nok for det!?

Samtidig er det jo veldig vansklig og gi henne opp, og i det hele tatt kvitte seg av med henne.

Noen råd?

[Symra&Pippin]

Uffda, det hørtes jo veldig vanskelig ut. Oppdretteren din høres veldig hjelpsom og seriøs ut. Jeg tror jeg ville latt henne ha Luna en stund, hun har vel den erfaringen med rasen som skal til for å vurdere situasjonen. Du sier at hun bor landlig, kanskje det rett og slett er det Luna trenger, å bo langt fra by og støy, hos en person med masse erfaring til å takle hunder med "spesielle behov"? Det kan jo tenkes at alle parter får det best med at du gir henne tilbake dit og får en ny hund som ikke er nervøs? Men jeg forstår godt at du kvier deg for en sånn løsning, det er ikke bare å bytte ut hunden sin med en annen! Da må du isåfall holde fast på tanken at du gjør det for at Luna også skal få det bra!

[Kristina]

Uffda, det hørtes jo veldig vanskelig ut. Oppdretteren din høres veldig hjelpsom og seriøs ut. Jeg tror jeg ville latt henne ha Luna en stund, hun har vel den erfaringen med rasen som skal til for å vurdere situasjonen. Du sier at hun bor landlig, kanskje det rett og slett er det Luna trenger, å bo langt fra by og støy, hos en person med masse erfaring til å takle hunder med "spesielle behov"? Det kan jo tenkes at alle parter får det best med at du gir henne tilbake dit og får en ny hund som ikke er nervøs? Men jeg forstår godt at du kvier deg for en sånn løsning, det er ikke bare å bytte ut hunden sin med en annen! Da må du isåfall holde fast på tanken at du gjør det for at Luna også skal få det bra!

Ja, det er det jeg også har tenkt, at Lunah kan umulig ha det bra når hun blir redd så ofte. Jeg har jo med henne overalt hvor jeg er, og har lite lyst til å ha en hund jeg må etterlate hjemme. Det har jeg heller ikke muligheter til.

Ingen av oss har det heller særlig bra når det blir så mye frustrasjon fra min side pga redselen hennes.

Men alikevell, det er ikke lett å bare gi henne fra seg

[Jeampi]

har du spurt på ekspert panelet på canis? kanskje de kan hjelpe deg og komme med tips til hvordan du kan trene det bort?

[MarieR]

Uff, høres ikke bra ut for noen av dere

Nå tolket jeg det slik at det er byen og bylivet som skremmer Lunah. Korrekt? Hun var rolig på enebakk, der er det kanskje mer landlig enn i oslo? (jeg har aldri vært der, så jeg vet ikke..)

Nå føler jeg meg nesten slem, for dette er jo en ganske umulig situasjon, men om det var meg og min hund, og det stemmer at det er bylivet som er problemet, ville jeg omplasert. Det er jo et kjempevansklig steg og ta, men det er det jeg ville gjort. Med mindre jeg da hadde hatt muligheten til å flytte selv. Om oppdretter vil kjøpe tilbake hunden for å beholde den selv, ville jeg også gått med på det. At hunden er redd i byen er jo nermest umulig å gjøre noe med.. For lunahs del ville jeg gjort dette..

men huff, det er jo kjempevansklig. Håper virkelig det årdner seg for dere!

[molly]

Hei Kristina.

Jeg har ikke fått med meg hva du har skrevet om Lunah's redsel, så litt vanskelig å uttale seg.

Men har det skjedd noe spesielt ettersom hun er blitt så engstelig?

Kan liksom ikke huske henne som annet enn veldig sosial og glad i mennesker når jeg traff dere på kurs hos Nina i fjor...

Kan du ikke fortelle litt mer om dette, evt linke til det du tidligere har skrevet?

mvh Jane.

[Ina]

Huff, ikke så trivelig å høre at det ikke går noe bedre..

Det jeg ser som alternativ er, enten så får du flytte mer landling for hunden sin del, eller så må du gi slipp på hunden for at hun skal komme seg unna bystøyet. Det siste alternativet er jo fryktelig, men så er det ikke bare for deg å flytte på landet heller da

Som du sier, så spørs det hvor mye du og oppdretteren greier å få ut av det at hun skal ha henne en periode, siden du sier at hun oppfører seg flott når du er i Enebakk (mer landlig enn Oslo) For problemet blir jo trolig det samme når hun kommer tilbake til Oslo, fra oppdretteren.

Dette var trist å høre

[Kristina]

Hei Kristina.

Jeg har ikke fått med meg hva du har skrevet om Lunah's redsel, så litt vanskelig å uttale seg.

Men har det skjedd noe spesielt ettersom hun er blitt så engstelig?

Kan liksom ikke huske henne som annet enn veldig sosial og glad i mennesker når jeg traff dere på kurs hos Nina i fjor...

Kan du ikke fortelle litt mer om dette, evt linke til det du tidligere har skrevet?

mvh Jane.

Hei du! Jeg har ikke fått med meg at det er deg jeg. Det var koslig!

Ja, hun har alltid vært veldig (over)sosial og glad. Når jeg var på kurs så hadde vi bodd i Oslo et par mnd, så hun hadde roet seg litt. Men nærmere inn mot sentrum er hun helt håpløs. Husker du ikke hvor mye vi sleit med båndtreninga den gangen vi gikk oppover karl johan?

http://oesinorge.proboards25.com/index.cgi...read=1136730177

http://forum.hundesonen.no/index.php?showt...9562&hl=usikker

http://forum.hundesonen.no/index.php?showt...5509&hl=usikker

http://forum.hundesonen.no/index.php?showt...3973&hl=usikker

Det var noen av emnene jeg har lagt om temaet!

[Ingvild]

Til neste år skal du flytte til Dingle, sant. Og der er det jo langt mer landlig enn Grønland/Tøyen. Altså er det noen måneder fram til sommerferien hvor du må bo i byen, før du kan dra ut til Enebakk fram til du flytter til Sverige. Det kan jo hende det vil bli bedre når hun blir litt eldre og har modnet litt mer (altså når hun har passert to år - man tror gjerne at det ikke er så stor forskjell, men jeg har merket stor forskjell på Tinka og hennes problem etter at hun ble to år og noen måneder). Og siden skolen i Sverige er tre-årig, vil hun altså være ca 4 år når du er ferdig der. Da har hun hatt lang tid på å modne seg og har kanskje blitt bedre og mer klar for å bo i byen? Jeg veit ikke, jeg altså. Det er et utrolig vanskelig valg. Man vil jo det beste for hunden, men man har slettes ikke lyst til å gi opp heller! (var selv inne på tanken om omplassering..)

Hvor lang periode er det snakk om at oppdretteren din kan ha henne?

[Renate A]

Oj har ikke vist at du har hatt disse problemene med Lunah

Ei venninne av meg har en hund som stresser mye og hun bruker et naturmiddel for å coole hun ned litt og det fungerer bra, jeg husker ikke hva det heter, men jeg kan spørre hun for deg??

[Kristina]

Hvor lang periode er det snakk om at oppdretteren din kan ha henne?

Ja, hvis Dingle blir noe av da.

Oppdretter kan sikkert ha henne en stund. Har ikke spurt.

Renate: Ja, det ka du godt. Hvis det hjelper mot nervøsitet også.

[molly]

Hei du! Jeg har ikke fått med meg at det er deg jeg. Det var koslig!

Ja, hun har alltid vært veldig (over)sosial og glad. Når jeg var på kurs så hadde vi bodd i Oslo et par mnd, så hun hadde roet seg litt. Men nærmere inn mot sentrum er hun helt håpløs. Husker du ikke hvor mye vi sleit med båndtreninga den gangen vi gikk oppover karl johan?

Hei igjen.

Nå har jeg lest igjennom alle trådene, og jeg kjente godt igjen Lunah helt til jeg kom til tråden der hun knurret i oppgangen.

Joda, jeg husker godt turen oppover Karl Johan, og også turen på Ekeberg. Og jeg er ennå imponert over roen og tålmodigheten din

Og jeg husker henne også på hundelivsmessa.

Jeg har alle disse gangene oppfattet henne som lett-stresset og vanskelig å nå inn til, men ikke engstelig. Jeg husker og at hun overhodet ikke var mottakelig for godbiter, og skjønner da at trening blir vanskelig.

Men jeg følte både når vi var på Ekeberg og i karl johan, at vi hadde gått litt for fort frem, og stilte for store krav til henne. Ikke lett å gå med slakt bånd i Karl Johan når man ikke har fått det helt til på sletta på Valle Hovin uten forstyrrelser liksom. Og enda verre blir det når forbipasserende bare synes hunden er såååå kul at de bare må smatte, lokke, klappe den på hodet osv.

Men har dette utviklet seg til engstelse og frykt skjønner jeg at du er litt bekymret. Særlig når du er nødt til å bo slik at du utsetter henne for dette.

Å bo i oppgang er det mange hunder som takler dårlig. Jeg har hørt om flere hunder som har hatt en noe atypisk adferd i oppganger, som har blitt helt borte etter at de har flyttet. Men jeg skjønner jo at det ikke bare er å flytte...

En venninne slet med det samme problemet med sin hund. Det gikk så langt at hun hoppet opp på en dame i oppgangen og tok tak i armen hennes. Min venninne flyttet da hjem til sin mor for en periode, og kartla situasjonen. Hun fant ut at dette problemet var verre rundt løpetid, og spesielt når det innbildte svangerskapet sto for tur. Hun valgte å sterilisere tispa, og problemet ble mye mindre.

Nå vet jeg jo ikke om dette har noen sammenheng hos dere, men Lunah er ikke særlig gammel, er hun? Rundt 1,5 år hvis jeg husker riktig??

Da ville jeg gitt det litt tid, hun er ung og hormonene herjer. Men viktig å oppsøke hjelp og helst så fort som mulig. Adferden blir fort lært og befestet ettersom hun ofte får respons ved at folk forsvinner o.l og jo mer befestet den er, jo vanskeligere er det å trene den bort.

Mitt tips er å kontakte Lundqvist hundeskole. De har masse kompetanse å kan sikkert hjelpe deg.

Ellers er du hjertelig velkommen på treningsgruppa en onsdag på Valle. Masse folk med ulike erfaringer. Særlig en jeg har i tankene som kanskje kan hjelpe deg med noen tips.

[Kristina]

Ja, de fellestreningene har jeg helt glemt :oops: Får se om vi tar turen en dag.

Hun er 15 mnd nå ja, så du husker rett.

Vanklig å nå inn til har hun alltid vært, om hun har sett noe kult eller er på nye steder.

Men redd...

Jeg ringer Lunqvist og Alternativet til uken jeg. Takk for tips

[Renate A]

bach's rescue remedy heter dråpene og du får kjøpt dem på helsekosten, det hjelper mot nervøsitet også.

Lykke til!!