Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal jeg gjøre


Kristina

Recommended Posts

Skrevet

De fleste her har sikkert lest om de problemene jeg har med Lunah, at hun er redd og nervøs osv.

De siste tre ukene har vi vært i Enebakk, her oppfører hun seg fint, hun er ikke redd uten de gangene hun har sett noen utenfor døren (vokting) og den ene dagen hun bjeffet på 3 voksne mennesker og en unge.

Vokting er vell forsåvidt ikke noe uvanlig, men det er det at hun slipper sånn illeluktende analkjertel-lukt, som hun også slipper når hun er redd.

Anyway.

Nå dro vi igjen til Oslo i går. Og da var hun helt tullete, hun var mye værre enn hun noen sinne har vært i byen. Hun var kjempe redd, til og med utenfor blokka der vi bor, der pleier hun til og med å være veldig rolig.

Det forbedra seg litt utover kvelden, men hun var fortsatt utenfor rekkevidde når det gjaldt kontakt.

Vi har sittet masse på benker nærmere sentrum, bare slappet av, og Lunah ligger under beina mine med halen mellom beina.

Så kontaktet jeg oppdretter, og hun sa hun kunne ha Lunah for å se hva hun fikk gjort med det. Men henne bor ute på landet, så da er det ikke sikkert at hun får gjort noe med det.

Hun tilba seg også å kjøpe tilbake Lunah.

Vi har ennå ikke vært hos atferdsterapaut, fordi det er dyrt, og det vil ta innmari lang tid å trene bort.

Jeg veit ikke om jeg er motivert/erfaren nok for det!?

Samtidig er det jo veldig vansklig og gi henne opp, og i det hele tatt kvitte seg av med henne.

Noen råd?

Skrevet

Uffda, det hørtes jo veldig vanskelig ut. Oppdretteren din høres veldig hjelpsom og seriøs ut. Jeg tror jeg ville latt henne ha Luna en stund, hun har vel den erfaringen med rasen som skal til for å vurdere situasjonen. Du sier at hun bor landlig, kanskje det rett og slett er det Luna trenger, å bo langt fra by og støy, hos en person med masse erfaring til å takle hunder med "spesielle behov"? Det kan jo tenkes at alle parter får det best med at du gir henne tilbake dit og får en ny hund som ikke er nervøs? Men jeg forstår godt at du kvier deg for en sånn løsning, det er ikke bare å bytte ut hunden sin med en annen! Da må du isåfall holde fast på tanken at du gjør det for at Luna også skal få det bra!

Skrevet

Uffda, det hørtes jo veldig vanskelig ut. Oppdretteren din høres veldig hjelpsom og seriøs ut. Jeg tror jeg ville latt henne ha Luna en stund, hun har vel den erfaringen med rasen som skal til for å vurdere situasjonen. Du sier at hun bor landlig, kanskje det rett og slett er det Luna trenger, å bo langt fra by og støy, hos en person med masse erfaring til å takle hunder med "spesielle behov"? Det kan jo tenkes at alle parter får det best med at du gir henne tilbake dit og får en ny hund som ikke er nervøs? Men jeg forstår godt at du kvier deg for en sånn løsning, det er ikke bare å bytte ut hunden sin med en annen! Da må du isåfall holde fast på tanken at du gjør det for at Luna også skal få det bra!

Ja, det er det jeg også har tenkt, at Lunah kan umulig ha det bra når hun blir redd så ofte. Jeg har jo med henne overalt hvor jeg er, og har lite lyst til å ha en hund jeg må etterlate hjemme. Det har jeg heller ikke muligheter til.

Ingen av oss har det heller særlig bra når det blir så mye frustrasjon fra min side pga redselen hennes.

Men alikevell, det er ikke lett å bare gi henne fra seg ;)

Skrevet

har du spurt på ekspert panelet på canis? kanskje de kan hjelpe deg og komme med tips til hvordan du kan trene det bort?

Skrevet

Uff, høres ikke bra ut for noen av dere ;)

Nå tolket jeg det slik at det er byen og bylivet som skremmer Lunah. Korrekt? Hun var rolig på enebakk, der er det kanskje mer landlig enn i oslo? (jeg har aldri vært der, så jeg vet ikke..)

Nå føler jeg meg nesten slem, for dette er jo en ganske umulig situasjon, men om det var meg og min hund, og det stemmer at det er bylivet som er problemet, ville jeg omplasert. Det er jo et kjempevansklig steg og ta, men det er det jeg ville gjort. Med mindre jeg da hadde hatt muligheten til å flytte selv. Om oppdretter vil kjøpe tilbake hunden for å beholde den selv, ville jeg også gått med på det. At hunden er redd i byen er jo nermest umulig å gjøre noe med.. :o For lunahs del ville jeg gjort dette..

men huff, det er jo kjempevansklig. Håper virkelig det årdner seg for dere!

Skrevet

Hei Kristina.

Jeg har ikke fått med meg hva du har skrevet om Lunah's redsel, så litt vanskelig å uttale seg.

Men har det skjedd noe spesielt ettersom hun er blitt så engstelig?

Kan liksom ikke huske henne som annet enn veldig sosial og glad i mennesker når jeg traff dere på kurs hos Nina i fjor...

Kan du ikke fortelle litt mer om dette, evt linke til det du tidligere har skrevet?

mvh Jane.

Skrevet

Huff, ikke så trivelig å høre at det ikke går noe bedre..

Det jeg ser som alternativ er, enten så får du flytte mer landling for hunden sin del, eller så må du gi slipp på hunden for at hun skal komme seg unna bystøyet. Det siste alternativet er jo fryktelig, men så er det ikke bare for deg å flytte på landet heller da ;)

Som du sier, så spørs det hvor mye du og oppdretteren greier å få ut av det at hun skal ha henne en periode, siden du sier at hun oppfører seg flott når du er i Enebakk (mer landlig enn Oslo) For problemet blir jo trolig det samme når hun kommer tilbake til Oslo, fra oppdretteren.

Dette var trist å høre :o

Skrevet

Hei Kristina.

Jeg har ikke fått med meg hva du har skrevet om Lunah's redsel, så litt vanskelig å uttale seg.

Men har det skjedd noe spesielt ettersom hun er blitt så engstelig?

Kan liksom ikke huske henne som annet enn veldig sosial og glad i mennesker når jeg traff dere på kurs hos Nina i fjor...

Kan du ikke fortelle litt mer om dette, evt linke til det du tidligere har skrevet?

mvh Jane.

Hei du! Jeg har ikke fått med meg at det er deg jeg. ;) Det var koslig!

Ja, hun har alltid vært veldig (over)sosial og glad. Når jeg var på kurs så hadde vi bodd i Oslo et par mnd, så hun hadde roet seg litt. Men nærmere inn mot sentrum er hun helt håpløs. Husker du ikke hvor mye vi sleit med båndtreninga den gangen vi gikk oppover karl johan? :o

http://oesinorge.proboards25.com/index.cgi...read=1136730177

http://forum.hundesonen.no/index.php?showt...9562&hl=usikker

http://forum.hundesonen.no/index.php?showt...5509&hl=usikker

http://forum.hundesonen.no/index.php?showt...3973&hl=usikker

Det var noen av emnene jeg har lagt om temaet!

Skrevet

Til neste år skal du flytte til Dingle, sant. Og der er det jo langt mer landlig enn Grønland/Tøyen. Altså er det noen måneder fram til sommerferien hvor du må bo i byen, før du kan dra ut til Enebakk fram til du flytter til Sverige. Det kan jo hende det vil bli bedre når hun blir litt eldre og har modnet litt mer (altså når hun har passert to år - man tror gjerne at det ikke er så stor forskjell, men jeg har merket stor forskjell på Tinka og hennes problem etter at hun ble to år og noen måneder). Og siden skolen i Sverige er tre-årig, vil hun altså være ca 4 år når du er ferdig der. Da har hun hatt lang tid på å modne seg og har kanskje blitt bedre og mer klar for å bo i byen? Jeg veit ikke, jeg altså. Det er et utrolig vanskelig valg. Man vil jo det beste for hunden, men man har slettes ikke lyst til å gi opp heller! (var selv inne på tanken om omplassering..)

Hvor lang periode er det snakk om at oppdretteren din kan ha henne?

Skrevet

Oj har ikke vist at du har hatt disse problemene med Lunah

Ei venninne av meg har en hund som stresser mye og hun bruker et naturmiddel for å coole hun ned litt og det fungerer bra, jeg husker ikke hva det heter, men jeg kan spørre hun for deg??

Skrevet

Hvor lang periode er det snakk om at oppdretteren din kan ha henne?

Ja, hvis Dingle blir noe av da.

Oppdretter kan sikkert ha henne en stund. Har ikke spurt.

Renate: Ja, det ka du godt. Hvis det hjelper mot nervøsitet også.

Skrevet

Hei du! Jeg har ikke fått med meg at det er deg jeg. ;) Det var koslig!

Ja, hun har alltid vært veldig (over)sosial og glad. Når jeg var på kurs så hadde vi bodd i Oslo et par mnd, så hun hadde roet seg litt. Men nærmere inn mot sentrum er hun helt håpløs. Husker du ikke hvor mye vi sleit med båndtreninga den gangen vi gikk oppover karl johan? ;)

Hei igjen.

Nå har jeg lest igjennom alle trådene, og jeg kjente godt igjen Lunah helt til jeg kom til tråden der hun knurret i oppgangen.

Joda, jeg husker godt turen oppover Karl Johan, og også turen på Ekeberg. :o Og jeg er ennå imponert over roen og tålmodigheten din ;)

Og jeg husker henne også på hundelivsmessa.

Jeg har alle disse gangene oppfattet henne som lett-stresset og vanskelig å nå inn til, men ikke engstelig. Jeg husker og at hun overhodet ikke var mottakelig for godbiter, og skjønner da at trening blir vanskelig.

Men jeg følte både når vi var på Ekeberg og i karl johan, at vi hadde gått litt for fort frem, og stilte for store krav til henne. Ikke lett å gå med slakt bånd i Karl Johan når man ikke har fått det helt til på sletta på Valle Hovin uten forstyrrelser liksom. Og enda verre blir det når forbipasserende bare synes hunden er såååå kul at de bare må smatte, lokke, klappe den på hodet osv. ;)

Men har dette utviklet seg til engstelse og frykt skjønner jeg at du er litt bekymret. Særlig når du er nødt til å bo slik at du utsetter henne for dette.

Å bo i oppgang er det mange hunder som takler dårlig. Jeg har hørt om flere hunder som har hatt en noe atypisk adferd i oppganger, som har blitt helt borte etter at de har flyttet. Men jeg skjønner jo at det ikke bare er å flytte...

En venninne slet med det samme problemet med sin hund. Det gikk så langt at hun hoppet opp på en dame i oppgangen og tok tak i armen hennes. Min venninne flyttet da hjem til sin mor for en periode, og kartla situasjonen. Hun fant ut at dette problemet var verre rundt løpetid, og spesielt når det innbildte svangerskapet sto for tur. Hun valgte å sterilisere tispa, og problemet ble mye mindre.

Nå vet jeg jo ikke om dette har noen sammenheng hos dere, men Lunah er ikke særlig gammel, er hun? Rundt 1,5 år hvis jeg husker riktig??

Da ville jeg gitt det litt tid, hun er ung og hormonene herjer. Men viktig å oppsøke hjelp og helst så fort som mulig. Adferden blir fort lært og befestet ettersom hun ofte får respons ved at folk forsvinner o.l og jo mer befestet den er, jo vanskeligere er det å trene den bort.

Mitt tips er å kontakte Lundqvist hundeskole. De har masse kompetanse å kan sikkert hjelpe deg.

Ellers er du hjertelig velkommen på treningsgruppa en onsdag på Valle. Masse folk med ulike erfaringer. Særlig en jeg har i tankene som kanskje kan hjelpe deg med noen tips. ;)

Skrevet

Ja, de fellestreningene har jeg helt glemt :oops: Får se om vi tar turen en dag.

Hun er 15 mnd nå ja, så du husker rett.

Vanklig å nå inn til har hun alltid vært, om hun har sett noe kult eller er på nye steder.

Men redd...

Jeg ringer Lunqvist og Alternativet til uken jeg. Takk for tips ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...