Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal jeg gjøre


Kristina

Recommended Posts

De fleste her har sikkert lest om de problemene jeg har med Lunah, at hun er redd og nervøs osv.

De siste tre ukene har vi vært i Enebakk, her oppfører hun seg fint, hun er ikke redd uten de gangene hun har sett noen utenfor døren (vokting) og den ene dagen hun bjeffet på 3 voksne mennesker og en unge.

Vokting er vell forsåvidt ikke noe uvanlig, men det er det at hun slipper sånn illeluktende analkjertel-lukt, som hun også slipper når hun er redd.

Anyway.

Nå dro vi igjen til Oslo i går. Og da var hun helt tullete, hun var mye værre enn hun noen sinne har vært i byen. Hun var kjempe redd, til og med utenfor blokka der vi bor, der pleier hun til og med å være veldig rolig.

Det forbedra seg litt utover kvelden, men hun var fortsatt utenfor rekkevidde når det gjaldt kontakt.

Vi har sittet masse på benker nærmere sentrum, bare slappet av, og Lunah ligger under beina mine med halen mellom beina.

Så kontaktet jeg oppdretter, og hun sa hun kunne ha Lunah for å se hva hun fikk gjort med det. Men henne bor ute på landet, så da er det ikke sikkert at hun får gjort noe med det.

Hun tilba seg også å kjøpe tilbake Lunah.

Vi har ennå ikke vært hos atferdsterapaut, fordi det er dyrt, og det vil ta innmari lang tid å trene bort.

Jeg veit ikke om jeg er motivert/erfaren nok for det!?

Samtidig er det jo veldig vansklig og gi henne opp, og i det hele tatt kvitte seg av med henne.

Noen råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uffda, det hørtes jo veldig vanskelig ut. Oppdretteren din høres veldig hjelpsom og seriøs ut. Jeg tror jeg ville latt henne ha Luna en stund, hun har vel den erfaringen med rasen som skal til for å vurdere situasjonen. Du sier at hun bor landlig, kanskje det rett og slett er det Luna trenger, å bo langt fra by og støy, hos en person med masse erfaring til å takle hunder med "spesielle behov"? Det kan jo tenkes at alle parter får det best med at du gir henne tilbake dit og får en ny hund som ikke er nervøs? Men jeg forstår godt at du kvier deg for en sånn løsning, det er ikke bare å bytte ut hunden sin med en annen! Da må du isåfall holde fast på tanken at du gjør det for at Luna også skal få det bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uffda, det hørtes jo veldig vanskelig ut. Oppdretteren din høres veldig hjelpsom og seriøs ut. Jeg tror jeg ville latt henne ha Luna en stund, hun har vel den erfaringen med rasen som skal til for å vurdere situasjonen. Du sier at hun bor landlig, kanskje det rett og slett er det Luna trenger, å bo langt fra by og støy, hos en person med masse erfaring til å takle hunder med "spesielle behov"? Det kan jo tenkes at alle parter får det best med at du gir henne tilbake dit og får en ny hund som ikke er nervøs? Men jeg forstår godt at du kvier deg for en sånn løsning, det er ikke bare å bytte ut hunden sin med en annen! Da må du isåfall holde fast på tanken at du gjør det for at Luna også skal få det bra!

Ja, det er det jeg også har tenkt, at Lunah kan umulig ha det bra når hun blir redd så ofte. Jeg har jo med henne overalt hvor jeg er, og har lite lyst til å ha en hund jeg må etterlate hjemme. Det har jeg heller ikke muligheter til.

Ingen av oss har det heller særlig bra når det blir så mye frustrasjon fra min side pga redselen hennes.

Men alikevell, det er ikke lett å bare gi henne fra seg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, høres ikke bra ut for noen av dere ;)

Nå tolket jeg det slik at det er byen og bylivet som skremmer Lunah. Korrekt? Hun var rolig på enebakk, der er det kanskje mer landlig enn i oslo? (jeg har aldri vært der, så jeg vet ikke..)

Nå føler jeg meg nesten slem, for dette er jo en ganske umulig situasjon, men om det var meg og min hund, og det stemmer at det er bylivet som er problemet, ville jeg omplasert. Det er jo et kjempevansklig steg og ta, men det er det jeg ville gjort. Med mindre jeg da hadde hatt muligheten til å flytte selv. Om oppdretter vil kjøpe tilbake hunden for å beholde den selv, ville jeg også gått med på det. At hunden er redd i byen er jo nermest umulig å gjøre noe med.. :o For lunahs del ville jeg gjort dette..

men huff, det er jo kjempevansklig. Håper virkelig det årdner seg for dere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Kristina.

Jeg har ikke fått med meg hva du har skrevet om Lunah's redsel, så litt vanskelig å uttale seg.

Men har det skjedd noe spesielt ettersom hun er blitt så engstelig?

Kan liksom ikke huske henne som annet enn veldig sosial og glad i mennesker når jeg traff dere på kurs hos Nina i fjor...

Kan du ikke fortelle litt mer om dette, evt linke til det du tidligere har skrevet?

mvh Jane.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, ikke så trivelig å høre at det ikke går noe bedre..

Det jeg ser som alternativ er, enten så får du flytte mer landling for hunden sin del, eller så må du gi slipp på hunden for at hun skal komme seg unna bystøyet. Det siste alternativet er jo fryktelig, men så er det ikke bare for deg å flytte på landet heller da ;)

Som du sier, så spørs det hvor mye du og oppdretteren greier å få ut av det at hun skal ha henne en periode, siden du sier at hun oppfører seg flott når du er i Enebakk (mer landlig enn Oslo) For problemet blir jo trolig det samme når hun kommer tilbake til Oslo, fra oppdretteren.

Dette var trist å høre :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Kristina.

Jeg har ikke fått med meg hva du har skrevet om Lunah's redsel, så litt vanskelig å uttale seg.

Men har det skjedd noe spesielt ettersom hun er blitt så engstelig?

Kan liksom ikke huske henne som annet enn veldig sosial og glad i mennesker når jeg traff dere på kurs hos Nina i fjor...

Kan du ikke fortelle litt mer om dette, evt linke til det du tidligere har skrevet?

mvh Jane.

Hei du! Jeg har ikke fått med meg at det er deg jeg. ;) Det var koslig!

Ja, hun har alltid vært veldig (over)sosial og glad. Når jeg var på kurs så hadde vi bodd i Oslo et par mnd, så hun hadde roet seg litt. Men nærmere inn mot sentrum er hun helt håpløs. Husker du ikke hvor mye vi sleit med båndtreninga den gangen vi gikk oppover karl johan? :o

http://oesinorge.proboards25.com/index.cgi...read=1136730177

http://forum.hundesonen.no/index.php?showt...9562&hl=usikker

http://forum.hundesonen.no/index.php?showt...5509&hl=usikker

http://forum.hundesonen.no/index.php?showt...3973&hl=usikker

Det var noen av emnene jeg har lagt om temaet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til neste år skal du flytte til Dingle, sant. Og der er det jo langt mer landlig enn Grønland/Tøyen. Altså er det noen måneder fram til sommerferien hvor du må bo i byen, før du kan dra ut til Enebakk fram til du flytter til Sverige. Det kan jo hende det vil bli bedre når hun blir litt eldre og har modnet litt mer (altså når hun har passert to år - man tror gjerne at det ikke er så stor forskjell, men jeg har merket stor forskjell på Tinka og hennes problem etter at hun ble to år og noen måneder). Og siden skolen i Sverige er tre-årig, vil hun altså være ca 4 år når du er ferdig der. Da har hun hatt lang tid på å modne seg og har kanskje blitt bedre og mer klar for å bo i byen? Jeg veit ikke, jeg altså. Det er et utrolig vanskelig valg. Man vil jo det beste for hunden, men man har slettes ikke lyst til å gi opp heller! (var selv inne på tanken om omplassering..)

Hvor lang periode er det snakk om at oppdretteren din kan ha henne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj har ikke vist at du har hatt disse problemene med Lunah

Ei venninne av meg har en hund som stresser mye og hun bruker et naturmiddel for å coole hun ned litt og det fungerer bra, jeg husker ikke hva det heter, men jeg kan spørre hun for deg??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei du! Jeg har ikke fått med meg at det er deg jeg. ;) Det var koslig!

Ja, hun har alltid vært veldig (over)sosial og glad. Når jeg var på kurs så hadde vi bodd i Oslo et par mnd, så hun hadde roet seg litt. Men nærmere inn mot sentrum er hun helt håpløs. Husker du ikke hvor mye vi sleit med båndtreninga den gangen vi gikk oppover karl johan? ;)

Hei igjen.

Nå har jeg lest igjennom alle trådene, og jeg kjente godt igjen Lunah helt til jeg kom til tråden der hun knurret i oppgangen.

Joda, jeg husker godt turen oppover Karl Johan, og også turen på Ekeberg. :o Og jeg er ennå imponert over roen og tålmodigheten din ;)

Og jeg husker henne også på hundelivsmessa.

Jeg har alle disse gangene oppfattet henne som lett-stresset og vanskelig å nå inn til, men ikke engstelig. Jeg husker og at hun overhodet ikke var mottakelig for godbiter, og skjønner da at trening blir vanskelig.

Men jeg følte både når vi var på Ekeberg og i karl johan, at vi hadde gått litt for fort frem, og stilte for store krav til henne. Ikke lett å gå med slakt bånd i Karl Johan når man ikke har fått det helt til på sletta på Valle Hovin uten forstyrrelser liksom. Og enda verre blir det når forbipasserende bare synes hunden er såååå kul at de bare må smatte, lokke, klappe den på hodet osv. ;)

Men har dette utviklet seg til engstelse og frykt skjønner jeg at du er litt bekymret. Særlig når du er nødt til å bo slik at du utsetter henne for dette.

Å bo i oppgang er det mange hunder som takler dårlig. Jeg har hørt om flere hunder som har hatt en noe atypisk adferd i oppganger, som har blitt helt borte etter at de har flyttet. Men jeg skjønner jo at det ikke bare er å flytte...

En venninne slet med det samme problemet med sin hund. Det gikk så langt at hun hoppet opp på en dame i oppgangen og tok tak i armen hennes. Min venninne flyttet da hjem til sin mor for en periode, og kartla situasjonen. Hun fant ut at dette problemet var verre rundt løpetid, og spesielt når det innbildte svangerskapet sto for tur. Hun valgte å sterilisere tispa, og problemet ble mye mindre.

Nå vet jeg jo ikke om dette har noen sammenheng hos dere, men Lunah er ikke særlig gammel, er hun? Rundt 1,5 år hvis jeg husker riktig??

Da ville jeg gitt det litt tid, hun er ung og hormonene herjer. Men viktig å oppsøke hjelp og helst så fort som mulig. Adferden blir fort lært og befestet ettersom hun ofte får respons ved at folk forsvinner o.l og jo mer befestet den er, jo vanskeligere er det å trene den bort.

Mitt tips er å kontakte Lundqvist hundeskole. De har masse kompetanse å kan sikkert hjelpe deg.

Ellers er du hjertelig velkommen på treningsgruppa en onsdag på Valle. Masse folk med ulike erfaringer. Særlig en jeg har i tankene som kanskje kan hjelpe deg med noen tips. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de fellestreningene har jeg helt glemt :oops: Får se om vi tar turen en dag.

Hun er 15 mnd nå ja, så du husker rett.

Vanklig å nå inn til har hun alltid vært, om hun har sett noe kult eller er på nye steder.

Men redd...

Jeg ringer Lunqvist og Alternativet til uken jeg. Takk for tips ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...