Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppmerksomhet på tur


Djervekvinnen

Får du mye oppmerksomhet når du går tur med hunden din?  

42 stemmer

  1. 1.

    • Ja ofte og det er hyggelig
      25
    • Ja ofte og det er plagsomt
      2
    • En gang innimellom
      13
    • Veldig sjeldent
      2


Recommended Posts

må bare le når jeg tenker på det.. skal forklare litt da.. naboen min hadde fest og en halvfull guttunge på .. 14 år kanskje(?):rolleyes: vel har var opphengt i serchaj og jeg fortalte litt.. Om igjen og om igjen lurte han på hvor rasen kom ifra,.. og jeg igjentok Russland.. da sa han at det ikke var noe problem siden serchaj var russisk og kom fra russland! kanskje to timer senere hører jeg plutselig IGJEN (han holdt på en stund..) " Jammen det ekke noe farlig siden han er russisk.." Han snakket HELE kvelden om Serchaj :)

...Også hadde han blått blod da... Tenk på DET du! ;) BLÅTT BLOD!! ;)

...Sorry, men jeg tror ikke han var helt smart han gutten... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, de fleste tror jo Cody er blanding. :rolleyes:

Men kanskje ikke så rart da. :)

Men forbausende mangen som vil klappe "blandingen" min og blir veldig overrasket når jeg forteller at det slettes ikke er noen blanding.

Diego får mye oppmerksomhet, og har til nå bare fått 3 kommentarer som har vært negative. Som regel pga medier og fortiden dems.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja vi får masse oppmerksomhet på tur. Men det er helt kommentarer og blikk fra folk som går forbi "nææ se på den da", "å så liten hund!", "katta mi er større" osv osv.

Det er som oftest bare koselig men noen ganger kan det være irriterende hvis man ikke er i humør til å snakke med folk... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe,jada,ofte,ikke rart når min golden frøken begynner å logre med hele seg mange meter før folk nærmer seg ;)

Men merker at det er aller flest som vill hilse på henne,siden det er jo en golden retriever å de er jo alltid snille(nå er jo Emma veldig snill,men litt skummelt at folk tar sånn for gitt liksom)Emma har et veldig tydelig språk,og fordi hun er så innmari iverig synes jeg det er greit at hun få hilse på folk som vil hilse,så lenge hun sitter pent(el hvilken kommando jeg ber henne om,hun får ikke hilse på absolutt alle da!)

Yaris er mye mer usikker i språket sitt,å selv om han ikke er redd eller noe sånn,så er folk mer usikre å spør alltid først om de kan få klappe(noe jeg synes er veldig greit,liker ikke folk som bare går rett på å omtrent klemmer i hjel bikkja)

Så ja,vi får jo oppmerksomhet hvis vi er på turer,noe jeg personlig synes er kjempekoselig :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det får jeg, og for det meste er det positivt. Men så er det jo nettopp det jeg jobber med og, å prøve å få bort litt av mytene og redselen ang. schäfer. Så derfor prøver jeg så godt jeg kan ikke å være avvisende når vi møter noen på tur. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ikke så ofte faktisk.

Når han var valp fikk han veldig mye oppmerksomhet, og som tidligere amstaffeier som har fått mye negativ oppmerksomhet syntes jeg det var sååååå hyggelig at alle kom med positive tilbakemeldinger om hunden min.

Jeg fikk han i midten av juli, og det var en flott sommer, så vi var mye på Aker Brygge og sosialiserte både han og meg. Å gå over Aker Brygge med en liten valp var en tidkrevende oppgave, da "alle" skulle hilse.

Etter hvert som bikkja vokste til ble både han og jeg lei av at vi aldri fikk gå tur i "fred", så mor satte på seg steinansiktet og sluttet å se på forbipasserende. Det funker faktisk utmerket... ;)

Nå er vi der at alle faktisk ikke er like interessert i å hilse, så nå har jeg tatt av steinansiktet så det hender av og til at folk stopper oss for en liten prat, men det er helst andre hundefolk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...