Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppmerksomhet på tur


Djervekvinnen

Får du mye oppmerksomhet når du går tur med hunden din?  

42 stemmer

  1. 1.

    • Ja ofte og det er hyggelig
      25
    • Ja ofte og det er plagsomt
      2
    • En gang innimellom
      13
    • Veldig sjeldent
      2


Recommended Posts

må bare le når jeg tenker på det.. skal forklare litt da.. naboen min hadde fest og en halvfull guttunge på .. 14 år kanskje(?):rolleyes: vel har var opphengt i serchaj og jeg fortalte litt.. Om igjen og om igjen lurte han på hvor rasen kom ifra,.. og jeg igjentok Russland.. da sa han at det ikke var noe problem siden serchaj var russisk og kom fra russland! kanskje to timer senere hører jeg plutselig IGJEN (han holdt på en stund..) " Jammen det ekke noe farlig siden han er russisk.." Han snakket HELE kvelden om Serchaj :)

...Også hadde han blått blod da... Tenk på DET du! ;) BLÅTT BLOD!! ;)

...Sorry, men jeg tror ikke han var helt smart han gutten... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, de fleste tror jo Cody er blanding. :rolleyes:

Men kanskje ikke så rart da. :)

Men forbausende mangen som vil klappe "blandingen" min og blir veldig overrasket når jeg forteller at det slettes ikke er noen blanding.

Diego får mye oppmerksomhet, og har til nå bare fått 3 kommentarer som har vært negative. Som regel pga medier og fortiden dems.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja vi får masse oppmerksomhet på tur. Men det er helt kommentarer og blikk fra folk som går forbi "nææ se på den da", "å så liten hund!", "katta mi er større" osv osv.

Det er som oftest bare koselig men noen ganger kan det være irriterende hvis man ikke er i humør til å snakke med folk... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe,jada,ofte,ikke rart når min golden frøken begynner å logre med hele seg mange meter før folk nærmer seg ;)

Men merker at det er aller flest som vill hilse på henne,siden det er jo en golden retriever å de er jo alltid snille(nå er jo Emma veldig snill,men litt skummelt at folk tar sånn for gitt liksom)Emma har et veldig tydelig språk,og fordi hun er så innmari iverig synes jeg det er greit at hun få hilse på folk som vil hilse,så lenge hun sitter pent(el hvilken kommando jeg ber henne om,hun får ikke hilse på absolutt alle da!)

Yaris er mye mer usikker i språket sitt,å selv om han ikke er redd eller noe sånn,så er folk mer usikre å spør alltid først om de kan få klappe(noe jeg synes er veldig greit,liker ikke folk som bare går rett på å omtrent klemmer i hjel bikkja)

Så ja,vi får jo oppmerksomhet hvis vi er på turer,noe jeg personlig synes er kjempekoselig :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det får jeg, og for det meste er det positivt. Men så er det jo nettopp det jeg jobber med og, å prøve å få bort litt av mytene og redselen ang. schäfer. Så derfor prøver jeg så godt jeg kan ikke å være avvisende når vi møter noen på tur. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ikke så ofte faktisk.

Når han var valp fikk han veldig mye oppmerksomhet, og som tidligere amstaffeier som har fått mye negativ oppmerksomhet syntes jeg det var sååååå hyggelig at alle kom med positive tilbakemeldinger om hunden min.

Jeg fikk han i midten av juli, og det var en flott sommer, så vi var mye på Aker Brygge og sosialiserte både han og meg. Å gå over Aker Brygge med en liten valp var en tidkrevende oppgave, da "alle" skulle hilse.

Etter hvert som bikkja vokste til ble både han og jeg lei av at vi aldri fikk gå tur i "fred", så mor satte på seg steinansiktet og sluttet å se på forbipasserende. Det funker faktisk utmerket... ;)

Nå er vi der at alle faktisk ikke er like interessert i å hilse, så nå har jeg tatt av steinansiktet så det hender av og til at folk stopper oss for en liten prat, men det er helst andre hundefolk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...