Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilvenning til springer på sykkel.


MarieR

Recommended Posts

I går monterte vi springeren på sykkelen, og jeg og Ask ruslet opp og ned veien noen ganger, han i springeren mens jeg leide sykkelen. Han fant seg fort til rette, og tilpaset seg sykkelens tempo. Nå ruslet vi jo bare da..

litt senere prøvde jeg igjenn, jeg på sykkelen denne gangen. Hunden er jo naturtalent! Skal ut igjenn nå, men lurer på hvor lenge jeg bør holde på med disse turene på noen hundre meter? Når kan jeg øke til en runde på ca 1 km i rolig travetempo på grus for eksempel..

Anngefaler sykkling altså, det er kjempegøy, og hunden koser seg også, hvertfall ask ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor god grunnkondis har han da? Om det er relativt kjølig ute, potene hans er fine og du sykler på grusvei samt holder et øye og følger med om han blir sliten er det bare å sykle, i hvert fall om runden "bare" er en km.

Tips: ha et kobbel fra halsbåndet og slakt opp til hånden på styret, så har du straks litt mer kontroll når Ask ser katten du ikke så og stuper foran forhjulet feks...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Litt OT dette - men jeg prøver meg likevel! Høres ikke ut som du er så erfaren på springeren - så lurer derfor på om du synes det var vanskelig å holde balansen? Har nemlig tenkt å prøve selv i år for første gang, og er i grunn litt smånervøs... ;)

Dyret mitt veier forresten 30 kg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[...]

Tips: ha et kobbel fra halsbåndet og slakt opp til hånden på styret, så har du straks litt mer kontroll når Ask ser katten du ikke så og stuper foran forhjulet feks...

Anbefaler også bånd i halsbåndet, men hvis hunden kan springe foran forhjulet, er snoren i springeren for lang.

fætter Vims

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Litt OT dette - men jeg prøver meg likevel! Høres ikke ut som du er så erfaren på springeren - så lurer derfor på om du synes det var vanskelig å holde balansen? Har nemlig tenkt å prøve selv i år for første gang, og er i grunn litt smånervøs... ;)

Dyret mitt veier forresten 30 kg...

Er ikke så erfaren nei, men syns det er nokså lett og holde balansen. Nå veier jo dyret mitt bare 18kg men han er utrolig sterk, så når han rykker i er det greit med bremser og en "rolig" kommando som holder. :P

jeg trudde det ville bli mye værre enn det er, og ble veldig postivit overasket! Vurderte å sette på støttehjul til den første turen, men heldigvis droppa jeg det :P men det er veldig kjekt og vite at hunden faktisk sakker på farten når du ber om det!

Det med bånd å holde i var veldig lurt, skal huske det! :P For om han ser noe kan det nok bli vanskelig og holde igjenn ja..hvertfall om det er en katt eller hund eller noe.

han har nokså god grunnkondis, vi har jogget en del med han, og på turen på, som ble ca en km tok vi det veldig med ro, han styrte farten mesteparten av tiden, så dette går nok bra :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker jo som at Ask løper på en fin måte, så da kommer det vel an på kondissen, og bare ta det rolig i begynnelsen. Min hund derimot galoperer som en gal og trekker alt hun makter når vi sykler. Stopper vi opp hyler hun og bjeffer vilt (som trekkhunder :P ). Så vi har et styr med å holde et noenlunde trygt tempo og har slitt ut flere bremser på sykkelen.. Så jeg tør ikke sykle med henne. Det er typen som gjør det. Og da må vi passe på hvor langt det blir for jeg er sikker på at hun kan løpe til hun stuper..

Så nyt sykkelturene du! Du som har en så kjekk hund å sykle med! ;) Er en fin måte å trimme på for hunden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm.. jeg kunen tenkt meg å fått odin til å dra meg til jobb.

desverre passer ikke en springer på min sykkel :S

Det samme trudde jeg, til jeg fant ut at den satt på feil plass ;) Den passet ikke til sykkelen min heller for rammen under sete var for tynn til springeren, men så la vi til litt polstring, og da satt den perfekt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hugo blir gjerne med mona på sykkeltur! Dette kan bli kjempegøy ;)

Men regelen er vel at hunden ikke skal være større enn at du har kontroll selv om den får panikk og tar ut. Har du dårlig balanse og skranglete sykkel så skal ikke det så mye til. Husker livlig da jeg prøvde å sykle med en elghund som så en katt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Hvor store hunder kan man ha i springer?

*ser for seg Mona som hopper ut på et jorde og drar med seg både eier og sykkel på slep*

Jeg tror nok at springeren vil takle selv et udyr som ditt ;) Du kan jo feste springeren ganske langt opp på sykkelramma. I tillegg får fu kjøpt et s k "adapter" som jeg har funnet helt uunværlig. Med den kan du justere feset for bøylen noen cm opp eller ned i forhold til rammefestet, i tillegg kommer bøyelen et par cm eller tre ut fra sykkelramma - det er en kjempefordel synes jeg. Adapteret er den sølvfarga dingsen du kanskje ser best på det venstre bildet i andre raden http://home.online.no/~perolav/springer.htm . Koster vel idag rundt 150 kroner og kjøpes direkte fra fabrikken http://www.springer.no/

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Olavxxx: er du i tvil, så dra til et sykkelverksted og be dem om å hjelpe deg sette på en springer.

Vi sliter med at vi får ikke skrudd vår springer godt nok fast. Har vært på verksted også og fått dem til å skru skikkelig til (og de sa: ja nå skal den jammen meg sitte godt) Vi har også polstret inni. Men når hunden drar, drar hun hele springeren fremover og rundt, slik at man sitter med springeren inntil foten og får ikke tråkket pedalene rundt (ikke det at vi i det hele tatt har hatt noe bruk for det da, men! ;) ) Så det er plagsomt.. Men kanskje ikke så rart at den ikke takler kraftene til et villt 40 kg beist som trekker alt det makter.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra dere får det til Marie...Regner med det blir en deeeel sykkelturer på oss da, i malvikmarka? Eller på Lade stien? ;)

HiHi

stol på det! ;) Bikkja er og blir naturtalent, men vi hadde maks uflaks da vi møtte to hunder på en tur ;) Jeg trudde springeren satt godt jeg, men han dro den helt inn til foten min.. :) da bar det hjem å stramme opp :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går monterte vi springeren på sykkelen, og jeg og Ask ruslet opp og ned veien noen ganger, han i springeren mens jeg leide sykkelen. Han fant seg fort til rette, og tilpaset seg sykkelens tempo. Nå ruslet vi jo bare da..

litt senere prøvde jeg igjenn, jeg på sykkelen denne gangen. Hunden er jo naturtalent! Skal ut igjenn nå, men lurer på hvor lenge jeg bør holde på med disse turene på noen hundre meter? Når kan jeg øke til en runde på ca 1 km i rolig travetempo på grus for eksempel..

Anngefaler sykkling altså, det er kjempegøy, og hunden koser seg også, hvertfall ask :huh:

Snakket med vetrinæren om akkurat det der med springer og hvor lang tid det tar å tilvenne en hund. Det kommer jo litt an på rasen, men med min hund på 30 kg fikk jeg anbefalt bare noen få minutter av gangen to tre ganger daglig og så etter hvert øke tempo og distanse. Fikk beskjed om å gå veldig sakte frem i hvert fall. Det kommer jo også an på hvordan hunden er vandt til å bevege seg fra før og hvor god kondis den har i utgangspunktet. Bare tenker på at hunden kanskje bruker andre bevegelser enn hva den gjør til vanlig og da kan den lett få gangsperr hvis en går for fort fram.

Emilie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...