Gå til innhold
Hundesonen.no

Retriever kobbelet og Doko godbiter


Recommended Posts

Skrevet

Er det noen her osm har erfaring med retriever kobbel?

Det man kan få kjøpt på Canis.

Har plane rom å kjøpe det, men lurer litt på hvordan det er.

Kan man justere bredden/omkretsen på den halseløkka?

Er jo ingen vits å kjøpe bånd, hvis det viser seg at det er for stort osv..

Lurer også på om noen har erfaring med Deoko godbitene ?

Faller dette i smak hos de fleste hunder? Eller er det bare crap?

SKal handel litt på Canis vet dere :icon_clapping:

Skrevet

Retrieverkobbel er liksom en eneste lang strupelenke og kobbel i ett, strammer om hunden feks trekker og løsner om det er slakt. De fleste har en stopper på så ikke båndet blir for slakt rundt halsen og dermed faller av, den går an å justere selv.

Godbiter, alle hunder er vel forskjellige og velger sine ting de elsker, der må du nesten bare prøve deg fram?

  • 2 weeks later...
Skrevet

Retriverkobbelet brukes sjelden her hos oss.

Doko-godbitene har vi alltid liggende, og bruker dem til hjemme-trening og på tur. Ja, de faller absolutt i smak.. ;)

Guest Christine
Skrevet

Doko godbitene faller hos meg i smak..For mange kilo fikk jeg betale 80kroner..Ikke værst det :huh:

Retriverkobbelet.. Kjøptedet i går.. :huh: Hittil gode erfaringer..

Skrevet

Retrieverkobbel har jeg. Bruker det aldri. Det er jo praktisk talt strup og kobbel i ett, og du kan jo regulere størrelsen på halsbåndet/strupet etter hvor stor halsen på hunden er. Altså kan du ha det både veldig lite og veldig stort, og du trenger ikke å kjøpe nytt om hunden vokser. Om du syns strup er ok å bruke er det ingenting i veien for å kjøpe retrieverkobbel. Det er jo nokså kjekt, siden du kan slippe løs hunden helt uten halsbånd.

Doko-godbiter kjøpte jeg på Hund som hobby her i Trondheim, 2 kg for 80 kroner. Jeg syns de er utrolig praktiske, de er tørre så du kan ha dem løst i lomma (stor fordel - jeg hater å bruke pølse osv som belønning siden jeg må ha det i pose, og jeg bruker alltid lang tid på å finne fram bitene da). Tinka syns de er kjempegode og så absolutt verdt å jobbe for! Bruker dem på tur, trening og hundetreff, og hun liker dem like bra hver gang. Dessuten kan du dele dem opp så du får både små og relativt store godbiter, noe som er praktisk.

Skrevet

De er ikke så store, og du kan dele dem i mindre biter. De jeg bruker til Tinka har jeg delt opp i ca 1,5 x 1 cm. Det er heller ikke så veldig vanskelig å få dem halvparten så brede.

Skrevet

Jeg har sett de og tror ikke man får delt de opp i så små biter som jeg pleier på andre godbiter, ikke med fingrene iallefall. :P

Skrevet

Jøss, hvor små har du dem du da? :P

Hadde ingen vanskeligheter for å få en doko ned i biter på 0,5 cm x 0,7 cm. Ikke at jeg bruker det på Tinka, hun merket nesten ikke godbitene da de var så små.

Skrevet

hmm, jeg har de i 0,5 cm ca..

Men kanskje jeg forveksler de med noen andre? Er de ikke helt harde? For de jeg tenker på er litt vanskelige å knekke opp. :P

Skrevet

De er harde jo, men såpass porøse liksom, at det ikke blir noe problem å knekke dem. Rillene, eller hva jeg skal kalle dem, gjør det også lettere å dele bitene til mindre biter. Men det er nok litt pirk å gjøre om 2 kg doko til små biter på 5x5 mm, det bør kanskje sies.

Skrevet

Oki.

Skal ta sjansen på å kjøpe de Doko godbitene. Her i huset faller til og med billi-snck fra rimi godt i smak, så de eter det vel.

Men jeg gidder ikke å kjøpe retriever kobbelet , hvis det er sånn kvæle bånd ... :-o

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...