Gå til innhold
Hundesonen.no

Siste minne om Buffy jenta


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Nå er jeg endelig fornøyd med siste minnet om Buffy jenta i huset her. Fikk henne kremert separat og fikk urne tilbake som nå står i stua sammen med bilde av henne, båndet hennes og et lys. Sikkert mange som syns dette er ekkel, dumt eller latterlig, men for meg så ble det rett å gjøre det på denne måten. Nå er hun hjemme igjen hos meg, og her blir hun til jeg evnt er klar for å "gi slipp" på henne.

a31fd7cb.jpg

Skrevet

Nesten sånn har jeg gjort og...Jeg har et hjørneskap på soverommet hvor urna til Pan og Sheila står med et bilde forann seg.(Jeg var så dum at jeg takket nei til seperat kremering av Tellus). Det hjelper å få de hjem på en måte :icon_clapping:

Fine Buffy jenta...Hun ser så snill ut på det bildet..

Skrevet

jeg syntes ikke at det er dumt, angrer egentlig litt på at jeg ikke ba om det når vi tok dolly, så...

bedre å gjøre det, og heller finne ut at nå er jeg rede til å la deg gå, isteden for det jeg gjorde, var helt i ørska den dagen der... og trur ikke helt jeg kan være glad i meg selv for det jeg gjorde :icon_clapping:

men men...

utrolig flott i alle fall :D

liker bittelitt på toya da...

Skrevet

Ikke dumt, tåpelig eller noe... Vi har alle en oppfatning av hvordan vi vil ha det, og jeg synes ingen har rett til å kalle det verken dumt, tåpelig eller noe annet.

Jeg separat kremerte min hund også. Det var tungt å få hjem urna, men på samme tid godt... Hun fikk stå på hylla i stua en stund, før jeg gravde urna ned i hagen på hytta og plantet "forglemmeiei" I hagen på hytta synes jeg var ett flott sted å ha henne, denne hytta kommer til å forbli i familien, og hun har etterhvert også fått besøk av mine foreldres gamle hund.

Skrevet

Sjelden jeg sitter å bånn griner foran PC'en... men det gjør jeg nå..

Syns det var svært vakker måte å gjøre det på jeg. Kjenner selv at jeg ville nok ha gjort nnoe lignende selv.

Sov i fred Buffy

Skrevet

Tusen takk alle sammen. Jeg har også bestemt meg for å gi dette bildet til veterinæren som takk for all hjelp opp gjennom tida.

(husker ikke om jeg har lagt det ut her før jeg?)

%7Boption%7Dhttp://i14.photobucket.com/albums/a337/PsychoLynx/407b7cb8.jpg

Ja, jeg vet bildet er litt stort, men enklere å se hva som står der da...

Veterinæren gråt mer eller mindre sammen med meg da jeg avlivet Buffy, så jeg håper de setter pris på det iallefall.

*Desverre er bildet for stort...* Silje

Skrevet

Jeg liker ikke det diktet jeg, jeg begynner alltid å grine ;)

Syns det var en fin måte å minnes jenta di på jeg, Marit.. Veterinæren setter sikkert pris på det fine bildet også :P *klemmepå*

Skrevet

Huff jeg er sååå sentimental!

Tårene svir bak øynene her. Huff..

Nydelig bilde med kjempevakkert dikt! Buffy var noe for seg selv! De la jeg merke til fra den aller første gangen jeg var på siden din, var helt bergtatt av den vakre jenta...Og det er iallefall ett år siden jeg var på siden din for første gang...

Skrevet

Når jeg først starta aktivt med hund var Buffy den første jeg "møtte" tror det var på canis.

Gråter her nå, donny ser bare rart på meg, hehe

Skrevet

Når jeg først starta aktivt med hund var Buffy den første jeg "møtte" tror det var på canis.

Gråter her nå, donny ser bare rart på meg, hehe

Er godt å høre at folk ha lagt merke til Buffy og meg der ute. Og hører alle sier så mye pent om Buffy, det er deilig å høre! Håper bare dere ikke har så mye vondt å si om meg heller da... ;) hehe

Skrevet

Tror bare godt om deg også;)

tror du var en av de første som jeg snakka med og fikk råd hos på canis:)

husker alltid folk som hjelper meg:)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvordan er en kromfohrlander og kooiker og hovawart? 
    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...