Gå til innhold
Hundesonen.no

Siste minne om Buffy jenta


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Nå er jeg endelig fornøyd med siste minnet om Buffy jenta i huset her. Fikk henne kremert separat og fikk urne tilbake som nå står i stua sammen med bilde av henne, båndet hennes og et lys. Sikkert mange som syns dette er ekkel, dumt eller latterlig, men for meg så ble det rett å gjøre det på denne måten. Nå er hun hjemme igjen hos meg, og her blir hun til jeg evnt er klar for å "gi slipp" på henne.

a31fd7cb.jpg

Skrevet

Nesten sånn har jeg gjort og...Jeg har et hjørneskap på soverommet hvor urna til Pan og Sheila står med et bilde forann seg.(Jeg var så dum at jeg takket nei til seperat kremering av Tellus). Det hjelper å få de hjem på en måte :icon_clapping:

Fine Buffy jenta...Hun ser så snill ut på det bildet..

Skrevet

jeg syntes ikke at det er dumt, angrer egentlig litt på at jeg ikke ba om det når vi tok dolly, så...

bedre å gjøre det, og heller finne ut at nå er jeg rede til å la deg gå, isteden for det jeg gjorde, var helt i ørska den dagen der... og trur ikke helt jeg kan være glad i meg selv for det jeg gjorde :icon_clapping:

men men...

utrolig flott i alle fall :D

liker bittelitt på toya da...

Skrevet

Ikke dumt, tåpelig eller noe... Vi har alle en oppfatning av hvordan vi vil ha det, og jeg synes ingen har rett til å kalle det verken dumt, tåpelig eller noe annet.

Jeg separat kremerte min hund også. Det var tungt å få hjem urna, men på samme tid godt... Hun fikk stå på hylla i stua en stund, før jeg gravde urna ned i hagen på hytta og plantet "forglemmeiei" I hagen på hytta synes jeg var ett flott sted å ha henne, denne hytta kommer til å forbli i familien, og hun har etterhvert også fått besøk av mine foreldres gamle hund.

Skrevet

Sjelden jeg sitter å bånn griner foran PC'en... men det gjør jeg nå..

Syns det var svært vakker måte å gjøre det på jeg. Kjenner selv at jeg ville nok ha gjort nnoe lignende selv.

Sov i fred Buffy

Skrevet

Tusen takk alle sammen. Jeg har også bestemt meg for å gi dette bildet til veterinæren som takk for all hjelp opp gjennom tida.

(husker ikke om jeg har lagt det ut her før jeg?)

%7Boption%7Dhttp://i14.photobucket.com/albums/a337/PsychoLynx/407b7cb8.jpg

Ja, jeg vet bildet er litt stort, men enklere å se hva som står der da...

Veterinæren gråt mer eller mindre sammen med meg da jeg avlivet Buffy, så jeg håper de setter pris på det iallefall.

*Desverre er bildet for stort...* Silje

Skrevet

Jeg liker ikke det diktet jeg, jeg begynner alltid å grine ;)

Syns det var en fin måte å minnes jenta di på jeg, Marit.. Veterinæren setter sikkert pris på det fine bildet også :P *klemmepå*

Skrevet

Huff jeg er sååå sentimental!

Tårene svir bak øynene her. Huff..

Nydelig bilde med kjempevakkert dikt! Buffy var noe for seg selv! De la jeg merke til fra den aller første gangen jeg var på siden din, var helt bergtatt av den vakre jenta...Og det er iallefall ett år siden jeg var på siden din for første gang...

Skrevet

Når jeg først starta aktivt med hund var Buffy den første jeg "møtte" tror det var på canis.

Gråter her nå, donny ser bare rart på meg, hehe

Skrevet

Når jeg først starta aktivt med hund var Buffy den første jeg "møtte" tror det var på canis.

Gråter her nå, donny ser bare rart på meg, hehe

Er godt å høre at folk ha lagt merke til Buffy og meg der ute. Og hører alle sier så mye pent om Buffy, det er deilig å høre! Håper bare dere ikke har så mye vondt å si om meg heller da... ;) hehe

Skrevet

Tror bare godt om deg også;)

tror du var en av de første som jeg snakka med og fikk råd hos på canis:)

husker alltid folk som hjelper meg:)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...