Gå til innhold
Hundesonen.no

Siste minne om Buffy jenta


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Nå er jeg endelig fornøyd med siste minnet om Buffy jenta i huset her. Fikk henne kremert separat og fikk urne tilbake som nå står i stua sammen med bilde av henne, båndet hennes og et lys. Sikkert mange som syns dette er ekkel, dumt eller latterlig, men for meg så ble det rett å gjøre det på denne måten. Nå er hun hjemme igjen hos meg, og her blir hun til jeg evnt er klar for å "gi slipp" på henne.

a31fd7cb.jpg

Skrevet

Nesten sånn har jeg gjort og...Jeg har et hjørneskap på soverommet hvor urna til Pan og Sheila står med et bilde forann seg.(Jeg var så dum at jeg takket nei til seperat kremering av Tellus). Det hjelper å få de hjem på en måte :icon_clapping:

Fine Buffy jenta...Hun ser så snill ut på det bildet..

Skrevet

jeg syntes ikke at det er dumt, angrer egentlig litt på at jeg ikke ba om det når vi tok dolly, så...

bedre å gjøre det, og heller finne ut at nå er jeg rede til å la deg gå, isteden for det jeg gjorde, var helt i ørska den dagen der... og trur ikke helt jeg kan være glad i meg selv for det jeg gjorde :icon_clapping:

men men...

utrolig flott i alle fall :D

liker bittelitt på toya da...

Skrevet

Ikke dumt, tåpelig eller noe... Vi har alle en oppfatning av hvordan vi vil ha det, og jeg synes ingen har rett til å kalle det verken dumt, tåpelig eller noe annet.

Jeg separat kremerte min hund også. Det var tungt å få hjem urna, men på samme tid godt... Hun fikk stå på hylla i stua en stund, før jeg gravde urna ned i hagen på hytta og plantet "forglemmeiei" I hagen på hytta synes jeg var ett flott sted å ha henne, denne hytta kommer til å forbli i familien, og hun har etterhvert også fått besøk av mine foreldres gamle hund.

Skrevet

Sjelden jeg sitter å bånn griner foran PC'en... men det gjør jeg nå..

Syns det var svært vakker måte å gjøre det på jeg. Kjenner selv at jeg ville nok ha gjort nnoe lignende selv.

Sov i fred Buffy

Skrevet

Tusen takk alle sammen. Jeg har også bestemt meg for å gi dette bildet til veterinæren som takk for all hjelp opp gjennom tida.

(husker ikke om jeg har lagt det ut her før jeg?)

%7Boption%7Dhttp://i14.photobucket.com/albums/a337/PsychoLynx/407b7cb8.jpg

Ja, jeg vet bildet er litt stort, men enklere å se hva som står der da...

Veterinæren gråt mer eller mindre sammen med meg da jeg avlivet Buffy, så jeg håper de setter pris på det iallefall.

*Desverre er bildet for stort...* Silje

Skrevet

Jeg liker ikke det diktet jeg, jeg begynner alltid å grine ;)

Syns det var en fin måte å minnes jenta di på jeg, Marit.. Veterinæren setter sikkert pris på det fine bildet også :P *klemmepå*

Skrevet

Huff jeg er sååå sentimental!

Tårene svir bak øynene her. Huff..

Nydelig bilde med kjempevakkert dikt! Buffy var noe for seg selv! De la jeg merke til fra den aller første gangen jeg var på siden din, var helt bergtatt av den vakre jenta...Og det er iallefall ett år siden jeg var på siden din for første gang...

Skrevet

Når jeg først starta aktivt med hund var Buffy den første jeg "møtte" tror det var på canis.

Gråter her nå, donny ser bare rart på meg, hehe

Skrevet

Når jeg først starta aktivt med hund var Buffy den første jeg "møtte" tror det var på canis.

Gråter her nå, donny ser bare rart på meg, hehe

Er godt å høre at folk ha lagt merke til Buffy og meg der ute. Og hører alle sier så mye pent om Buffy, det er deilig å høre! Håper bare dere ikke har så mye vondt å si om meg heller da... ;) hehe

Skrevet

Tror bare godt om deg også;)

tror du var en av de første som jeg snakka med og fikk råd hos på canis:)

husker alltid folk som hjelper meg:)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...