Gå til innhold
Hundesonen.no

Siste minne om Buffy jenta


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Nå er jeg endelig fornøyd med siste minnet om Buffy jenta i huset her. Fikk henne kremert separat og fikk urne tilbake som nå står i stua sammen med bilde av henne, båndet hennes og et lys. Sikkert mange som syns dette er ekkel, dumt eller latterlig, men for meg så ble det rett å gjøre det på denne måten. Nå er hun hjemme igjen hos meg, og her blir hun til jeg evnt er klar for å "gi slipp" på henne.

a31fd7cb.jpg

Skrevet

Nesten sånn har jeg gjort og...Jeg har et hjørneskap på soverommet hvor urna til Pan og Sheila står med et bilde forann seg.(Jeg var så dum at jeg takket nei til seperat kremering av Tellus). Det hjelper å få de hjem på en måte :icon_clapping:

Fine Buffy jenta...Hun ser så snill ut på det bildet..

Skrevet

jeg syntes ikke at det er dumt, angrer egentlig litt på at jeg ikke ba om det når vi tok dolly, så...

bedre å gjøre det, og heller finne ut at nå er jeg rede til å la deg gå, isteden for det jeg gjorde, var helt i ørska den dagen der... og trur ikke helt jeg kan være glad i meg selv for det jeg gjorde :icon_clapping:

men men...

utrolig flott i alle fall :D

liker bittelitt på toya da...

Skrevet

Ikke dumt, tåpelig eller noe... Vi har alle en oppfatning av hvordan vi vil ha det, og jeg synes ingen har rett til å kalle det verken dumt, tåpelig eller noe annet.

Jeg separat kremerte min hund også. Det var tungt å få hjem urna, men på samme tid godt... Hun fikk stå på hylla i stua en stund, før jeg gravde urna ned i hagen på hytta og plantet "forglemmeiei" I hagen på hytta synes jeg var ett flott sted å ha henne, denne hytta kommer til å forbli i familien, og hun har etterhvert også fått besøk av mine foreldres gamle hund.

Skrevet

Sjelden jeg sitter å bånn griner foran PC'en... men det gjør jeg nå..

Syns det var svært vakker måte å gjøre det på jeg. Kjenner selv at jeg ville nok ha gjort nnoe lignende selv.

Sov i fred Buffy

Skrevet

Tusen takk alle sammen. Jeg har også bestemt meg for å gi dette bildet til veterinæren som takk for all hjelp opp gjennom tida.

(husker ikke om jeg har lagt det ut her før jeg?)

%7Boption%7Dhttp://i14.photobucket.com/albums/a337/PsychoLynx/407b7cb8.jpg

Ja, jeg vet bildet er litt stort, men enklere å se hva som står der da...

Veterinæren gråt mer eller mindre sammen med meg da jeg avlivet Buffy, så jeg håper de setter pris på det iallefall.

*Desverre er bildet for stort...* Silje

Skrevet

Jeg liker ikke det diktet jeg, jeg begynner alltid å grine ;)

Syns det var en fin måte å minnes jenta di på jeg, Marit.. Veterinæren setter sikkert pris på det fine bildet også :P *klemmepå*

Skrevet

Huff jeg er sååå sentimental!

Tårene svir bak øynene her. Huff..

Nydelig bilde med kjempevakkert dikt! Buffy var noe for seg selv! De la jeg merke til fra den aller første gangen jeg var på siden din, var helt bergtatt av den vakre jenta...Og det er iallefall ett år siden jeg var på siden din for første gang...

Skrevet

Når jeg først starta aktivt med hund var Buffy den første jeg "møtte" tror det var på canis.

Gråter her nå, donny ser bare rart på meg, hehe

Skrevet

Når jeg først starta aktivt med hund var Buffy den første jeg "møtte" tror det var på canis.

Gråter her nå, donny ser bare rart på meg, hehe

Er godt å høre at folk ha lagt merke til Buffy og meg der ute. Og hører alle sier så mye pent om Buffy, det er deilig å høre! Håper bare dere ikke har så mye vondt å si om meg heller da... ;) hehe

Skrevet

Tror bare godt om deg også;)

tror du var en av de første som jeg snakka med og fikk råd hos på canis:)

husker alltid folk som hjelper meg:)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...