Gå til innhold
Hundesonen.no

Siste minne om Buffy jenta


PsychoLynx

Recommended Posts

Nå er jeg endelig fornøyd med siste minnet om Buffy jenta i huset her. Fikk henne kremert separat og fikk urne tilbake som nå står i stua sammen med bilde av henne, båndet hennes og et lys. Sikkert mange som syns dette er ekkel, dumt eller latterlig, men for meg så ble det rett å gjøre det på denne måten. Nå er hun hjemme igjen hos meg, og her blir hun til jeg evnt er klar for å "gi slipp" på henne.

a31fd7cb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesten sånn har jeg gjort og...Jeg har et hjørneskap på soverommet hvor urna til Pan og Sheila står med et bilde forann seg.(Jeg var så dum at jeg takket nei til seperat kremering av Tellus). Det hjelper å få de hjem på en måte :icon_clapping:

Fine Buffy jenta...Hun ser så snill ut på det bildet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg syntes ikke at det er dumt, angrer egentlig litt på at jeg ikke ba om det når vi tok dolly, så...

bedre å gjøre det, og heller finne ut at nå er jeg rede til å la deg gå, isteden for det jeg gjorde, var helt i ørska den dagen der... og trur ikke helt jeg kan være glad i meg selv for det jeg gjorde :icon_clapping:

men men...

utrolig flott i alle fall :D

liker bittelitt på toya da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke dumt, tåpelig eller noe... Vi har alle en oppfatning av hvordan vi vil ha det, og jeg synes ingen har rett til å kalle det verken dumt, tåpelig eller noe annet.

Jeg separat kremerte min hund også. Det var tungt å få hjem urna, men på samme tid godt... Hun fikk stå på hylla i stua en stund, før jeg gravde urna ned i hagen på hytta og plantet "forglemmeiei" I hagen på hytta synes jeg var ett flott sted å ha henne, denne hytta kommer til å forbli i familien, og hun har etterhvert også fått besøk av mine foreldres gamle hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjelden jeg sitter å bånn griner foran PC'en... men det gjør jeg nå..

Syns det var svært vakker måte å gjøre det på jeg. Kjenner selv at jeg ville nok ha gjort nnoe lignende selv.

Sov i fred Buffy

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk alle sammen. Jeg har også bestemt meg for å gi dette bildet til veterinæren som takk for all hjelp opp gjennom tida.

(husker ikke om jeg har lagt det ut her før jeg?)

%7Boption%7Dhttp://i14.photobucket.com/albums/a337/PsychoLynx/407b7cb8.jpg

Ja, jeg vet bildet er litt stort, men enklere å se hva som står der da...

Veterinæren gråt mer eller mindre sammen med meg da jeg avlivet Buffy, så jeg håper de setter pris på det iallefall.

*Desverre er bildet for stort...* Silje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker ikke det diktet jeg, jeg begynner alltid å grine ;)

Syns det var en fin måte å minnes jenta di på jeg, Marit.. Veterinæren setter sikkert pris på det fine bildet også :P *klemmepå*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff jeg er sååå sentimental!

Tårene svir bak øynene her. Huff..

Nydelig bilde med kjempevakkert dikt! Buffy var noe for seg selv! De la jeg merke til fra den aller første gangen jeg var på siden din, var helt bergtatt av den vakre jenta...Og det er iallefall ett år siden jeg var på siden din for første gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg først starta aktivt med hund var Buffy den første jeg "møtte" tror det var på canis.

Gråter her nå, donny ser bare rart på meg, hehe

Er godt å høre at folk ha lagt merke til Buffy og meg der ute. Og hører alle sier så mye pent om Buffy, det er deilig å høre! Håper bare dere ikke har så mye vondt å si om meg heller da... ;) hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...