Gå til innhold
Hundesonen.no

Pippin stakk av i dag.


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har lenge hatt mistanke om at Pippin kom til å stikke av hvis han fikk muligheten, har ikke tort å la han gå løst, etter at han stakk en tur på egen hånd da han var bare noen måneder gammel. Og i dag så han sitt snitt. To dører sto åpne "bare et sekund", og borte var han. Vi gikk omkring og ropte en stund uten resultat. Så bestemte vi oss for å vente litt og se om han kom tilbake, hvis ikke var det full leteaksjon og varsling til politi. Etter en halv time kom han pilende. Veldig lykkelig over å se oss, og med gjørme fra topp til tå. Så ble det masse kos og en varm dusj! Det var en grusom halvtime, jeg var så redd for at han skulle gå opp til bilveien et par hundre meter borte.... Deilig å ha klompen sin hjemme igjen!

Skrevet

Huff så ekkelt. Bra han kom hjem ganske raskt.

Det skjedde to ganger i sommer med Buster men det gikk ikke så mye som en halvtime før han kom hjem. Vi glemte verandadøren åpen. Han har heldigvis ikke gjort det flere ganger, og han har egentlig heller ikke fått så mange muligheter. Men forrige hunden jeg (og familien) hadde var rene houdini på sine gamle dager og et par ganger han stakk av fant vi han ikke igjen på et par dager, og da som oftest under en campingvogne eller lignende ved huset til løpetisper :rolleyes: . Egentlig skulle vi ha fått han kasterert så fort som fy når han begynte med avstikkingen men han ble syk ikke så lenge etter han begynte med det og måtte avlives.

Skrevet

bra han ikke møtte på ask da, for han var også på fritt vift igjenn i kveld.

jeg ble så hysterisk at jeg tok et skilt på jernbanen for å være han, og spurta nedover veien, før veninna min endelig fikk ropt til meg at det var et skilt. Hu holdt jo på å krepere av latter :D jeg på min side så jo komikken i det, men bikkja var jo borte for pokker! ;)

nei det er ikke gøy når dyra stikker av! Flott at pippin kom hjem igjenn :icon_clapping:

Skrevet

Er det ikke bedre å kjefte på hunden, i det han kommer hjem?

Eller er jeg helt på bærtur nå?

Det er nok bedre med ros og kos da gitt, hvis ikke kan hunden tolke det som at det er dumt at den kom hjem, og at den får straff for det.. da kan det jo hende den ikke kommer hjem neste gang, og det er jo ikke så kult? :icon_clapping:

Skrevet

Straff fører til at neste gang så kommer ikke hunden hjem, for hvorfor skulle den? Den får jo bare straff da.

Så MASSE kos når de endelig kommer hjem..

Opplevde på nyttår at Diego stakk av, han ble skremt av noen raketter i 5 tiden, og han var vekke i 10 timer.

Det var ****** det, også klokka 00.00..

Men bra at Pippin kom så fort tilbake igjen. :icon_clapping:

Skrevet

Er det ikke bedre å kjefte på hunden, i det han kommer hjem?

Eller er jeg helt på bærtur nå?

Jeg tror at skal man i det hele tatt straffe en hund, så må det iallfall gjøres omtrent i samme øyeblikk som de gjør noe galt, hunder lever i øyeblikket, de husker ikke at de gjorde noe som ikke var lov for en halv time siden. Jeg mener forøvrig at straff er unødvendig, jeg belønner det som er bra istedet. (Og jeg skulle selvfølgelig ha trent mye mer på innkalling, med belønningsmetoden....)

Skrevet

Er det ikke bedre å kjefte på hunden, i det han kommer hjem?

Eller er jeg helt på bærtur nå?

Det skal alltid være fint å komme hjem! Det samme gjelder når hunden kommer til deg ute. (Selvom du kanskje syns den somlet). Alltid ros og gledelig gjensyn. Det er vel ikke bikkja sin skyld at døra sto oppe?Eller at innkallingen ikke sitter som den skal. All verdens trening på hvor hunden har lov til å gå, kan dessuten bli utkonkurrert av en tispe med løpetid.

Skrevet

Er det ikke bedre å kjefte på hunden, i det han kommer hjem?

Eller er jeg helt på bærtur nå?

Blir vel feil å staffe hunden for å komme hjem. Hva hadde du gjort , om f.eks dama di hadde kastet et talerken i hodet på deg hvis du hadde kommet 10 forsent hjem fra jobb?

Jeg husker da Geisha var valp, og vi skulle lære henne til å ikke stikke av. Jeg husker at Fattern (ja, han har rare trenings metoder), Tok Henne sikkelig (han bruker litt nordenstam pregede trenings metoder) med èn gang hu gikk over tomtgrensen. Etter det, har hu bare stikket av 3 ganger. Føeste gang var hu unghund, full av en viss en. De to andre gangene ble hu tatt på fersken. Geisha har ikke stukket av på snart 4-5 år. Hu er 6 år nå...

Hadde vi tatt henne da hun kom hjem, hadde hu nok ikke kommet hjem neste gang!

Skrevet

helt enig! men en ting.. hadde kjæresten min kasta en talerken i hodet mitt, hadde jeg aldig kommet for sent... men jeg forsto hva du mente...

man skal alltid belønne hunden når den kommer til deg! (til en viss grad..:icon_clapping: )

Skrevet

helt enig! men en ting.. hadde kjæresten min kasta en talerken i hodet mitt, hadde jeg aldig kommet for sent... men jeg forsto hva du mente...

o.t

Hadde du? Hadde sambis kasta en tallerken i hodet mitt for at jeg kom for sent så hadde han fått tilbake, med renter, og så hadde jeg dratt min kos B)

o.t

Jeg ville ikke kjeftet på en hund som kom hjem etter å ha stukket av. Hos meg skal det være trygt og godt, å aller helst morsomt i tillegg, å være hos. Hadde en hund fått straff for å komme hjem, tror jeg nok den ville brukt lengre tid en annen gang og det er jo ikke bra. En hund skal ikke kvie seg for å komme hjem.

Litt morsomt med lille blandingsen vi hadde. Han har aldri fått kjeft eller lignende når han kom hjem etter vift turene sine men alikevel så krøyp han langs gulvet, nesten som han skjemtes på en måte. Men han var en merkelig sjel. Mamma pleide å spørre han hvor han hadde vært så lenge når hun åpnet døren, men aldri sint eller noe sånt. Vi var bare glade han kom hjem uten skader.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...