Kjøpe hund

[Mud]

Olaxxx: er forsåvidt enig i at hunden formes raskt av nye omgivelser, 3 av mine tilsammen 5 hunder er omplasseringshunder og jeg foretrekker "voksne" hunder (selv om jeg er jente ha ha!:mellow: )

Men, som Helix var inne på, det er noe som heter avlæring og det tar fryktelig mye lenger tid enn innlæring. Skulle jeg hatt Loke som vanlig tur hund ville jeg sagt at han var blitt tilnærmet perfekt allerede til tross for en noe røff start , men han skal bli en konkuranse hund. Jeg antar jeg kommer til å "tape" et helt år på at jeg ikke har formet han selv fra han var liten. Det gidder jeg neppe en gang til.

[charlotte]

Jeg skal selvfølgelig ha hunden fra den er valp. Det er så utrolig mye jeg vil lære hunden som jeg kan begynne med i tidlig alder, og det er så mye jeg vil prege hunden med når den er mest mottakelig så jeg kunne i utgangspunktet ikke tenke meg å overta en voksen hund. Og å kjøpe en ferdig trent hund er jo lite utfordrende og ikke minst dyrt, som HeliX nevner. En ferdig trent jaktlabbe ville jeg måtte gi mellom 50-150.000 kr for. Da tar jeg meg heller jobben med å finne det beste kullet, det beste individet og gir den den beste oppveksten og lærer den som best jeg kan. Det er lærerikt, moro og givende! Husker første gangen Lisa tok en avstandskommando, første gangen hun stoppet på fløytesignal, første gang hun avleverte i hånda mi... Det er JEG som har lært henne det! Det gir meg så god følelse. Og for ikke å snakke om det båndet man knytter til pelsen. Konklusjon: Valp, valp og atter valp!

[SusanneL]

Så hyggelig å se at det er såpass mange her som ikke er fullstendig imot å ta til seg voksne hunder, da. Jeg trodde den innstillingen var så normal at man ville få en av ti her som kanskje kunne ta en voksen..

Argumentet - prege den selv, lære den fra den er liten..

Holder lenge, bortsett fra at vi VET jo at mange får problemer med hunden selv om de har hatt dem siden de var 8 uker..

Argumentet - voksen hund kan ha uvaner..

Som over - i alle fall noen av mine har hatt helt håpløse uvaner, selv om jeg har hatt noen siden de har vært født... (OG prøvd å gjøre noe med uvanene..)

Argumentet - man blir mere glad i en valp..

Det tror jeg ikke noe på. Det vil jo si at foreldre til adopterte barn (el. fosterbarn) ikke er så glad i barna sine som "ekte" foreldre.. UTEN sammenligning forøvrig.

Argumentet - ha kontroll over påvirkningene valpen blir utsatt for..

Det funker jo aldri, dessverre.... Selv med de beste intensjoner havner man opp i situasjoner man ikke hadde ventet, kan kontrollere eller planlegge..

Men JA - hvis man skal ha en hund til et visst jobbe-formål (jakt, agility, lydighet etc) OG har ressursjer til å nå langt (trene mye) og villig til å satse. DA vil jeg absolutt foreslå en valp (eller ferdigtrenet voksen - og slike vokser jo ikke akkurat på trær).

Jeg har to unge tisper her nå, den ene hentet jeg som valp (11 uker), den andre fikk jeg tilsendt som 10 mndr. Jeg er da absolutt like glad i begge to.

Begge to har tåpelige uvaner, de har endel mangler på oppdragelses-fronten (min feil, uansett), er like snille, greie og de begge viser akkurat like mye hengivenhet mot meg som eier og midtpunkt i "flokken".

Det er klart at det finnes "upersonlige", sta, uvennlige, uvillige, håpløse hunder også - men disse tror jeg blir det nærmest uansett eierens beste intensjoner. Og selv en og samme eier greier ikke å få til to like hunder i vesen.

Jeg tror det er slike ting som avgjører hvor "glad" man blir i dem - ikke alder på dem når man fikk dem. Håper jeg...

Susanne

[Tine]

Nå har jeg lest alle innleggene her og jeg tror det avhenger av hvilken personlighet man har.

De jentene som absolutt vil ha valp, gjør det vel kanskje basert på morsinstinkt og pga. de liker små, søte dyr.

Jeg personlig, savner ikke valpetiden fra den familiehunden vi hadde, for en del år siden, når jeg bodde hos faren min.

Det var første hunden, han ødela alt, rotet, etc.. ja, hehe..

men, ja, jeg må innrømme at jeg var ufattelig glad i han selv om.. Jeg ble jo aldri sur på han, da jeg visste det var ting som skjedde pga. stress, o.l. siden han hadde hatt uhell på gulvet.

men, ja.. Det er ufattelig mye enklere å få en ferdig lært hund.

såfremt det er en vellært hund, som er lydig og lettlært da

Jeg har drømmehunden nå, hehe.. Og ja, jeg kan forme han! Han har endret seg mye på den lille tiden jeg har hatt han nå. (ca. en måned).

Han har blitt mye mer selvsikker, bjeffer mye mindre, går finere i bånd, etc. Samt han er mindre nervøs.

Jeg tror alle hunder påvirkes rimelig kjapt av sine omgivelser.

I sitt forrige hjem, hadde han en konstant maktkamp med en annen hund og jeg tror det gav han mye stress. Jeg har ikke gjort noe "magisk" med han sådan, utenom å gi han stabilitet, trygghet og klare rammer..

ps. jeg tror ikke han kunne vært noe bedre enn han er i dag, om jeg hadde hatt han som valp. Han er egentlig "perfekt".. han har sine små rampestreker, men det er jo det som gjør han morsom/gøy :-)

Jeg ville ikke ha en valp bare for den var søt osv, jeg ville ha valp slik at jeg kunne lære den opp der hvor jeg vil ha den osv. Sier jo ikke at jeg ikke ville hatt en voksen hund da, men syntest det er mye greier og ha en hund fra tidlig av lixom. Kanskje seinere vil jeg ha en voksen hund, men er kjempe fornøyd med rase valget og ikke minst personligheten Gizmo har

[Anettex]

jeg skal faktisk kanskje overta en 2 år gammel hund nå! er veldig skeptisk hvordan det skal gå! kjenner jo ikke hunden! er ikke sikkert enda men har veldig lyst! hihih!

[shira]

jeg fikk min som valp, for jeg vile være med å på virke valpe tiden. så synes jeg det er noe spesielt med å ha vlpen fra bynelsen av. men det er jo mye jobbing med en valp da. min neste hund blir vel å en valp.. men synes ikke det er noe galt i å få en voksen hund

[Denise]

Når jeg får min første hund, blir det nok en valp. Jeg har lyst til å være med å forme hunden, vite alt hva den har gjenomgått i livet. Vil være med på alle gleder og sorger man får med å ha en valp i huset. Alle prøvelser, og den gode følelsen når du ser fremgang hos valpen. Rett og slett fordi jeg vil oppleve oppveksten til min egen hund!

[¤ Martine ¤]

Ser det er "splitta" meninger om dette, og det er jo bra. SÅ har også de eldre hundene en sjanse for å komme til gode hjem

[Tini]

Det er like korselig med valp som med voksen hund..

Jeg har skaffet meg begge deler..

Har hatt valp og vokse hunder..

[Toller]

JEG VIL HA VALP! Helt klart!

Grunnen er at hunden får et usedvanlig godt forhold til deg hvis du har kjent den fra den er liten av. Har erfaring med dette, når det gjelder irsk setteren min Troya. Hun bor i Trondheim nå (vanskelig å forklare, men hun er halvt min. Da jeg var 8 ville jeg gjerne ha hund. Fadderen min skulle kjøpe og den ble liksom vår på deling da! Litt komisk men jeg kaller den min fortsatt jeg ).

Har kjent Troya fra hun var 3 uker gammel. Bodde i Trondheim selv før, og vi kjenner oppdretteren godt så vi var ofte på besøk. Jeg var veldig mye med når det gjaldt Troyas oppdragelse og oppvekst, var med på diverse kurs osv. Det var også et år jeg bodde hos fadderen min, fordi mamma studerte i Australia. Når jeg nå snart får Tolleren min, håper jeg hun blir like fantastisk som Troya. Jeg vet at jeg og Troya har et utrolig sterkt bånd. Hver gang jeg kommer på besøk er hun helt over seg av glede og vil ikke slippe meg av syne, i frykt for at jeg skal dra igjen. Jeg syns det er så utrolig trist hver gang jeg må hjem igjen.

Jeg har møtt mange mange hunder i mitt liv, og de aller aller fleste blir veldig glade når man møter dem. Men med Troya er det noe annet, hun blir helt GAL og hopper og hyler, bjeffer, løper rundt i ring, hopper i ansiktet mitt for å slikke etc etc.. Hun mister kontrollen totalt! Hun er alltid glad når hun møter folk, men hun reagerer kun på denne måten med meg. Dette båndet tror jeg har noe med at jeg har kjent henne så utrolig lenge og at hun merker hvor ufattelig glad jeg er i henne .

Jeg vil anbefale alle som har muligheten, til å få valp! Det er noe ubeskrivelig ved det, du får et så sterkt bånd til hunden og du føler at den ALDRI ALDRI vil skuffe deg. Jeg vet ikke om det er så mange her som skjønner hvordan det er å reise fra hunden din og se den så skjeldent som jeg gjør, men hver gang jeg kommer merker jeg hvor glad hun er meg. Fadderen sier at Troya alltid henger med hodet og går og leter etter meg hver gang jeg har dratt.

Skaff deg valp! Sikkert flott med voksen hund, men med valp kan du forme den helt selv og båndet mellom dere blir ubrytelig UANSETT hva som skjer, det kan jeg love deg!

[Heidihj]

Jeg tror nok jeg vil ha valp. grunnen er at jeg kan forme den helt selv. Men jeg ser ikke bortifra at jeg en gang tar i mot en voksen hund.

[Carina]

Og å kjøpe en ferdig trent hund er jo lite utfordrende og ikke minst dyrt, som HeliX nevner. En ferdig trent jaktlabbe ville jeg måtte gi mellom 50-150.000 kr for.

Innser jo at jeg har vært veldig heldig som har fått kjøpe en ferdig jakttrent pointer som har fått gode kritikker på jaktprøve, uten å ha ruinert meg. Greit nok, han er ikke god på reisen, men det kan jeg jo jobbe med selv. Når han er inne er han en særdeles rolig og behagelig hund. Også er han en ordentlig kosegris også, akkurat som meg. Angrer ikke et sekund på at jeg kjøpte ham.

Neste gang tror jeg at jeg vil ha en valp. Tror man lærer veldig mye av å ha valp. Men hvis jeg kommer over nok et tilbud som Willis, er jeg usikker på om jeg klarer å stå i mot.

Konklusjon: Vil nok være på utkikk etter valp neste gang, men er åpen for en voksen hund dersom sjansen nok en gang skulle falle i fanget på meg.

[Marianne]

Jeg har/har hatt 4 hunder og kun 1 valp!

Schäfer nr 1 fikk jeg når han var nesten 2, Schäfer nr 2 var 9 mnd og Lita var nesten 2 hun også. Tequila bestemte seg for å bo hos meg når hun var mellom 6 og 8 uker.. (Jeg mener hun var eldre enn 6 uker pga adferd, men "oppdretter" sa hun var 6 uker. De har en tendens til å si at valpene er yngre for da er de lettere å selge i sydens varme land... )

For å være ærlig så har jeg aldri gått til ansaffelse av hund, det er de som velger meg! Men jeg er åpen for både valp og voksen. Skulle jeg kjøpt hund nå og alt hadde vært tilrettelagt for det så hadde det nok blitt en valp. Men får jeg tilbudet om en bra voksen så.......

Nå har jeg forsåvidt nok med to men...!

[karnkri]

Pepper fikk jeg 6 år gammel, kjempesmart måte å lære rasen og kjenne synes jeg...

Han var relativt lydig, men vi har likevel gått kurser (for at jeg skulle lære)...

På de 2 årene vi har trent, har han fått sølvmerket i LP, AG og rally-LP.

Jeg tror også at jeg på den måten vil være i mye bedre stand til å lære opp

min nye hund som nå er 5 mnd. på en bedre måte.

[akela]

Jeg ville ALDRI ha overtatt en voksen hund... jeg har sett hvilket sjansespill det kan være, og hvor mye skjulte ting som kan dukke opp etterhvert som de blir trygge i sine nye omgivelser. Bare en slik ting som barnevennlighet - er nok til at jeg velger alltid å skaffe valp, som jeg er sikker på får KUN de riktige erfaringene.

Joda, det er MANGE voksne hunder jeg kunne tenke meg å overtatt. Men gjett hva: EIERNE HAR TENKT Å BEHOLDE DEM SELV!

For helt ærlig... hvorfor skulle noen velge å omplassere en voksen hund som er så bra som jeg vil ha dem? De som har bra hunder, de trives med dem, de beholder dem etter å ha gjort en god innsats med dem som valper, og det ER svært sjelden at folk dør og etterlater seg en hund. Og skulle de gjøre det, og hunden er så bra, så er det nok noen i familien eller vennekretsen som overtar den...

Det ER de "vanskelige" hundene, de hundene som har et dårlig utgangspunkt gemyttmessig og som de første eierne ikke klarer å håndtere, ELLER de dustete eierne som ikke har klart å velge riktig rase eller gi hunden det en hund BØR få, som blir omplassert.

Er man en dyktig hundefører, så vil man jo se hva slags hunder som kan egne seg - og fikse mye, det er jo en kjent sak. Men når man er riktig så fersk, og for eksempel ALDRI har vært borti en problemhund, ja, da kan man trå feil lett.

Joda, noen hunder er "løvetannbarn" som klarer seg uansett - men da er vi på gambling, gitt, og den som har mye flaks vil jo bekrefte det. Men vi har vel ulike forventninger til hundeholdet. Selv vil jeg ha hunder som kan omgås hunder vi treffer uten å prøve å angripe eller utagere, jeg vil ha hunder som er trenbare og som har "lært å lære" fra de er valper av, og som kan omgås mennesker trygt og fint - uten at de har negative erfaringer innlært.

Jeg vil ikke ha "vrakgods" som andre har feilet med og derfor kvitter seg med, fordi jeg vil ha hunder jeg vet hva jeg kan forvente meg av - uten skjulte "lik i lasten". Edelt at noen gjerne VIL, men min erfaring er at det gjerne er litt "bleeding hearts" og unge, uerfarne mennesker som brenner veldig - og de kan få litt mer å håndtere enn forventet. Joda, man lærer MYE av det, men var det en problemhund og det å lære å håndtere vanskelige hunder man ønsket seg av hundeholdet sitt? Når man ikke engang er villig til å bruke noen måneder på å forme en valp?

Som hunden til en bekjent, en trivelig omplasseringshund, som etter en stund turte å gjøre det som VAR det gamle problemet dens... den likte ikke barn, etter å ha vært skremt, og da den ble varm i trøya, så glefset den et barn i ansiktet. Og DA først kom historien frem. For eksempel. Joda, jeg har de GODE eksemplene også, det er gjerne hunder som har vært en smule understimulert - men som ingen har vært slem mot. Kjenner et prakteksempel av en usedvanlig snill hund, men den har igjen én uvane, noe den lærte seg å aktivisere seg med - og dette er et relativt stort problem i hverdagen. Ser den en katt, så når man ikke inn til den - da kan den ikke slippes på resten av turen. Jeg har knapt sett maken, og jeg har sett noen...

Eller kollegaen med søt liten hund, som viste seg å være kronisk til å gjøre fra seg inne. Hun har fått bukt med separasjonsangstproblematikken, men ikke tissingen og bæsjingen inne, og hun var en dreven hundeeier fra før av. Og gjett hvorfor forrige eier omplasserte den????? Kollegaen elsker hunden, og den er søt og god, men hun må leve med dette - i 10 år til, og ikke bare et halvt år, som hvis hun hadde skaffet seg valp... Og siden den ikke kunne være alene hjemme, måtte hun jo ha den med på jobben det første året... slik hun da også kunne gjort med en valp. Lettvint? Niks... MYE mer tungvint enn en valp, viste det seg.

Uvaner er vanskeligere, mye vanskeligere, å kurere - enn det er å forhindre dem fra å oppstå, slik man kan med en valp. Noen klarer jo ikke det heller, det sistnevnte, mener jeg... men da klarer de vel heller neppe å fikse uvanene til en voksen hund? Sånn helt ærlig?

Joda, en type hund kunne jeg tenkt meg å overta, og det er unghundene fra en kennel jeg kjenner. De beholder et par lovende valper, trener dem, gir dem ro og passende sosial trening - og selger dem for MEGET solid pris, siden de både røntges og testes mentalt før kjøpet.

Og så ER det jo endel raser, da, som er relativt MYE mer problemfrie enn andre Omgjengelige hunder, som ikke utagerer ved usikkerhet, eller der usikkerhet er et lite problem. Eller eldre hunder, fra en kennel eller lignende. Eller "førstevalgsvalpen" til oppdretteren, som viste seg ikke å være så fin, og som så omplasseres - den vil jo også ha fått "den rette oppveksten", ikke sant. At den mangler en tann eller tre gjør jo ikke noe for en vanlig eier.

Dette var min tirade - etter alt hurrasnakket rundt det å overta voksne hunder.... som var en smule unyansert.

Dessuten... så glemmes det hvor UTROLIG fint det er å ha valp også. Synes man det er kjipt å måtte rydde bort litt sko og ledninger, og ha et travelt valpeår, og måtte tørke litt tiss hist og pist, tja... bør man ha hund da? Man kan risikere atskillig verre prøvelser, også med en voksen hund.

[Marianne&Java]

Skaff deg valp! Sikkert flott med voksen hund, men med valp kan du forme den helt selv og båndet mellom dere blir ubrytelig UANSETT hva som skjer, det kan jeg love deg!

det er akkurat dette med de sterke båndene jeg reagerer på! slike sterke bånd kan man da like lett få med en voksen hund å! jeg har 2 hunder! begge fikk jeg som voksene, og de er helt fra seg av glede hver gang jeg kommer hjem! sånn er vel de fleste hunder?!

jeg har aldri hatt valp, men jeg vet at man kan få et minst like sterkt bånd til en voksen hund!

Jeg vil ikke ha "vrakgods" som andre har feilet med og derfor kvitter seg med, fordi jeg vil ha hunder jeg vet hva jeg kan forvente meg av - uten skjulte "lik i lasten". Edelt at noen gjerne VIL, men min erfaring er at det gjerne er litt "bleeding hearts" og unge, uerfarne mennesker som brenner veldig - og de kan få litt mer å håndtere enn forventet. Joda, man lærer MYE av det, men var det en problemhund og det å lære å håndtere vanskelige hunder man ønsket seg av hundeholdet sitt? Når man ikke engang er villig til å bruke noen måneder på å forme en valp?

det er jo bare bra at du har dine meninger, men det å kalle hunder som blir solgt voksne for vrakgods syns jeg blir i det drøyeste laget! hvis alle disse hundene er vrakgods, så er det jo rart at det er flere solskinnshistorier her inne da!

og det er ikke bare dødsfall/ikke klare å hanskes med/valgt feil rase som er grunn til at hunder blir omplassert! det vanligste er vel allergi (ja jeg tipper at det er endel folk som bruker allergi som en "unnskyldning", men uansett!)! og uansett hvor flott hunden er, er det ikke sikkert noen i familien vil overta den! ikke alle som liker hunder!

så ja, det er flere voksne hunder som kanskje ikke er "mors beste barn", men de finnes da de også!

jeg syns det er ålreit å se at så mange er positive til å ta til seg voksne hunder, i denne tråden! det er jo ikke til å se bort ifra at de fleste foretrekker og ville valgt valp!

off, håper dere skjønte hva jeg mente!

[Carina]

Jeg ville ALDRI ha overtatt en voksen hund... jeg har sett hvilket sjansespill det kan være, og hvor mye skjulte ting som kan dukke opp etterhvert som de blir trygge i sine nye omgivelser. Bare en slik ting som barnevennlighet - er nok til at jeg velger alltid å skaffe valp, som jeg er sikker på får KUN de riktige erfaringene.

Joda, det er MANGE voksne hunder jeg kunne tenke meg å overtatt. Men gjett hva: EIERNE HAR TENKT Å BEHOLDE DEM SELV!

For helt ærlig... hvorfor skulle noen velge å omplassere en voksen hund som er så bra som jeg vil ha dem? De som har bra hunder, de trives med dem, de beholder dem etter å ha gjort en god innsats med dem som valper, og det ER svært sjelden at folk dør og etterlater seg en hund. Og skulle de gjøre det, og hunden er så bra, så er det nok noen i familien eller vennekretsen som overtar den...

Det ER de "vanskelige" hundene, de hundene som har et dårlig utgangspunkt gemyttmessig og som de første eierne ikke klarer å håndtere, ELLER de dustete eierne som ikke har klart å velge riktig rase eller gi hunden det en hund BØR få, som blir omplassert.

Er man en dyktig hundefører, så vil man jo se hva slags hunder som kan egne seg - og fikse mye, det er jo en kjent sak. Men når man er riktig så fersk, og for eksempel ALDRI har vært borti en problemhund, ja, da kan man trå feil lett.

Jeg vil ikke ha "vrakgods" som andre har feilet med og derfor kvitter seg med, fordi jeg vil ha hunder jeg vet hva jeg kan forvente meg av - uten skjulte "lik i lasten". Edelt at noen gjerne VIL, men min erfaring er at det gjerne er litt "bleeding hearts" og unge, uerfarne mennesker som brenner veldig - og de kan få litt mer å håndtere enn forventet. Joda, man lærer MYE av det, men var det en problemhund og det å lære å håndtere vanskelige hunder man ønsket seg av hundeholdet sitt? Når man ikke engang er villig til å bruke noen måneder på å forme en valp?

Vel.. historien bak min hund som altså er innkjøpt som voksen er iallefall ikke at eier ikke har klart å velge riktig rase, han har flere pointere hjemme hos seg. Den er heller ikke at hunden er vanskelig, for det er han aldeles ikke.

Grunnen til at jeg var så heldig å få kjøpe ham er at eier innså at med såpass mange hunder + barn på vei, ville han ikke tid selv til å fikse problemet Willis har med reisen. Han valgte med tungt hjerte å selge ham, og vi ble godt intervjuet før vi fikk kjøpe ham. Det hjalp nok litt at naboen var en kjenning og ihuga pointermann.

Og det har heller ingenting med å gjøre at jeg ikke 'gidder' å bruke tid på en valp, det var det jeg hadde tenkt til når den vi har nå ble litt eldre. Men det er klart at når naboen kommer og forteller om en som skal selge en ferdig trent pointer, er man jo ikke sen om å ta kontakt med vedkommende.

Så alle omplasseringer foregår vel ikke i den formen du beskriver, man kan ikke gre alle over en kam.

[akela]

For meg er det like provoserende å bare juble over at "enhver" voksen hund er minst like bra som en valp, uten å stoppe og tenke over HVORFOR folk kvitter seg med disse hundene...

Og jepp, det er gjerne solskinnshistoriene folk VIL fortelle om. Veldig menneskelig, hvem ønsker egentlig å legge ut om hunder som er usikre på unger fordi de først hadde en ukyndig eier som sosialiserte dem null på barn eller som lot unger plage den, som må holdes unna andre hunder, som ikke kan gå løs uten å stikke av, som utagerer fordi de ble rundjult som valp av andre hunder mens en ukyndig eier mente "hunder ordner opp selv", etc etc.

Joda, mange klarer fint å lage til slike hunder selv... også om de har dem som valp. Men det var ikke dette som var poenget - poenget er derimot å tenke etter at det antagelig er en TUNG GRUNN til at hunder omplasseres, og at det ofte er ymse problemer som er årsaken. "Allergi" er, ifølge veterinærer og omplasserere jeg har snakket med, ofte bare en ytre unnskyldning for noe helt annet - og en del av greia som man må forvente.

Og at det å SJEKKE nøye om slike ting, og være REALIST, kan spare en for mye - fordi det slett ikke er alle omplasserere eller privatpersoner som sier fra om disse tingene, de vil jo ha hunden ut i et nytt hjem, ikke sant? Av idealistiske grunner eller av rent kyniske...

Jeg ville vært ENDA strengere i forhold til det å overta en voksen hund, enn jeg er med å sjekke oppdrettere, foreldredyr etc slik jeg gjør med en valp. Når man snakker om "kjøpe hund", så er standardrådet "finne en god oppdretter". Jepp, slik bør det være for voksne hunder også - i overført betydning: Da handler det om å finne ut så mye som mulig, for å se om den er bra. Ikke, slik det virker som i denne tråden, at "en voksen hund er MYE bedre enn en valp". Det er... barnslig, alternativt blåøyd, og ingen av delene er særlige heldige forutsetninger for en vellykket hundeanskaffelse - akkurat som det å dette borti en søpleoppdretter heller ikke er det <_<

[Carina]

Neida. Nå var ikke poenget mitt å si at alle bør løpe til å kjøpe seg en voksen hund, for det er det lureste og beste av alle ting i verden. Jeg for min del vil ikke utelukke det dersom det plutselig skulle dukke opp en hund fra en seriøs hundeperson som jeg fra andre kilder vet har kun gode hunder. Jeg hadde jo aldri bare overtatt en hund som eier beskriver som fantastisk og feilfri, selvsagt ikke. Det var jo derfor jeg snakket med naboen som godt visste hvem både eier og hund var.

Jeg oppfattet ditt innlegg som at det var noe galt med alle omplasseringshunder, men det kan nok tenkes at vi er enige i bunn og grunn, bare det at innlegget ditt virket så surt at det du egentlig mener forsvinner i den krasse tonen.

Regner med det blir valp neste gang, for jeg tror ingenting på at jeg kan være så heldig som jeg har vært med Willis, en gang til.

[akela]

Lønner seg å LESE ting nøye før man bestemmer seg for å føle seg truffet og kalle andre for sure (alt som ikke hadde samme hallelujatonen som de tidlige innleggene ville vel forøvrig virket som surt, selv om det bare er realistisk), vettu... Fiskebekk.... der skrev jeg jo om hva slags hunder JEG kunne tenke meg å overta som voksen, og beskrev vel omtrent noe som tilsvarte ditt tilfelle.

Din var jo attpåtil en premiehund, men faktisk beskrev da eieren også at den HADDE et problem - og bare det er jo bra, mange som IKKE gjør det

Poenget er å vite hva man går til, på alle vis - og ikke tro at noe er mer lettvint enn å "ha valp".

[Lotta]

Joda, en type hund kunne jeg tenkt meg å overta, og det er unghundene fra en kennel jeg kjenner. De beholder et par lovende valper, trener dem, gir dem ro og passende sosial trening - og selger dem for MEGET solid pris, siden de både røntges og testes mentalt før kjøpet.

Og så ER det jo endel raser, da, som er relativt MYE mer problemfrie enn andre Omgjengelige hunder, som ikke utagerer ved usikkerhet, eller der usikkerhet er et lite problem. Eller eldre hunder, fra en kennel eller lignende. Eller "førstevalgsvalpen" til oppdretteren, som viste seg ikke å være så fin, og som så omplasseres - den vil jo også ha fått "den rette oppveksten", ikke sant. At den mangler en tann eller tre gjør jo ikke noe for en vanlig eier.

Dette var min tirade - etter alt hurrasnakket rundt det å overta voksne hunder.... som var en smule unyansert.

Dessuten... så glemmes det hvor UTROLIG fint det er å ha valp også. Synes man det er kjipt å måtte rydde bort litt sko og ledninger, og ha et travelt valpeår, og måtte tørke litt tiss hist og pist, tja... bør man ha hund da? Man kan risikere atskillig verre prøvelser, også med en voksen hund.

Jeg har to ganger vært så heldig å få overta "voksne" hunder fra en stor kennel i utlandet (skylder vel å si at jeg kjenner eierne godt), den ene var 1 år gammel, den andre var 2,5 da de kom til oss - og makan til trivelige, lettvinte (om det er noe mål i seg selv?), vennlige og sosiale hunder skal man lete lenge etter! De fungerer ypperlig i vår lille flokk, og jeg har ikke et vondt ord å si om noen av dem...

Selv har jeg omplassert 1 hund i mitt liv, et individ som aldri ble stuerent hos oss til tross for utallige muligheter (som alle våre hunder har) til å komme ut hele dagen, faste foringsrutiner og lange turer hver dag (hun foretrakk å bæsje inne, gjerne under bord og stoler - hvilket ikke var særlig fornøyelig med små barn i huset...). Så, heller enn å legge henne i bur eller bygge hundegård og sette henne der alene (hvilket tilslutt var de eneste uprøvde løsningene hos oss) fikk hun et nytt hjem hos en enslig, uføretrygdet dame som ikke hadde annet å gjøre enn å følge dyret med argusøyne! Selvsagt visste hun hvorfor hunden ble omplassert og gikk inn i prosjektet med åpne øyne! Nå lever de lykkelig til sine dagers ende.

[Carina]

Lønner seg å LESE ting nøye før man bestemmer seg for å føle seg truffet og kalle andre for sure (alt som ikke hadde samme hallelujatonen som de tidlige innleggene ville vel forøvrig virket som surt, selv om det bare er realistisk)

Ok, bare jeg som alltid har lært at STORE BOKSTAVER og utropstegn!! kan oppfattes som litt surt og skrikete. Men du mente det nok ikke slik da, da må jeg beklage for at jeg oppfattet det slik.

Fiskebekk.... der skrev jeg jo om hva slags hunder JEG kunne tenke meg å overta som voksen, og beskrev vel omtrent noe som tilsvarte ditt tilfelle.

Din var jo attpåtil en premiehund, men faktisk beskrev da eieren også at den HADDE et problem - og bare det er jo bra, mange som IKKE gjør det

Poenget er å vite hva man går til, på alle vis - og ikke tro at noe er mer lettvint enn å "ha valp".

Vi er nok helt enige du og jeg på dette.

Spesielt det siste du sier (uthevet) tror jeg er veldig viktig.

[Mia_Cavalier]

Gidder ikke lese hele tråden, men vil bare si noen ting. Jeg har en hann på 6 år som jeg fikk for 2 år siden og vi har "sterkere bånd" () enn den andre hunden på 4 som jeg har hatt siden han var 8 uker.

Og ja, eldste hunden har noen ting jeg ikke liker, men yngste har flere ! (; Eldstehunden ble forøvrig ikke omplassert pga adferd - bortsett fra noen "uvaner" så har han virkelig et utrolig deilig gemytt og er en veldig enkel og grei hund å ha med å gjøre. Vi fikk han fordi han ble plaget av den andre hannhunden de hadde..

Hadde det ikke vært for at jeg ønsker en spesiell rase så hadde jeg valgt voksen hund igjen (:

[akela]

Tja, hvis man ikke klarer å få til en valp, så er det kanskje greiere å kjøpe seg en voksen hund - som man ikke får påvirket på samme måte. Det kan også være en måte å se det på...

Men "bånd" eller ikke bånd - det er da atskillig mer nyansert enn som så. Det kan ha med hundens personlighet å gjøre, en mer selvsikker hund kan VIRKE mer uavhengig av eier enn en mer usikker og klengete hund, for eksempel.

Men hva som er realiteten, kan da bli noe annet. Jeg synes da at alle mine hunder, uansett personlighet, har vært like sterkt knyttet til meg. Og unotene de måtte ha, de påtar jeg meg svært gjerne skylda for sjøl - men samtidig er det slike ting man lærer av. Å trene en hund opp selv er noe annet enn å overta en "ferdig innkjørt en" - forutsatt at dette er gjort med omhu.

Å få en voksen hund fra dyktige hundemennesker, slik Lotta beskriver, da regner jeg med at de legger vekt på de samme tingene som jeg selv ville lagt vekt på - og da er det da intet problem, tvert om

[MegaMarie]

Jeg liker best å få de som valp, slik at du selv kan lære de tingene på din egen måte, også vil jeg si at de blir mer knyttet til deg.

Er jo også kjempe kjekt med valpe tiden da