Gå til innhold
Hundesonen.no

Belønning


Mirai

Recommended Posts

Guest Jonna

Her går det mest i lek. Pipe baller, kong, bitepølser, tennisballer osv Det meste slikt leker hun med, og har høy intensitet med mye innslag av sosial kamplyst.

Når det gjelder mat så kan hun være litt sær. Jeg har hatt problemer med å finne en type godbit jeg kan bruke.. Spesiellt med tanke på klikker trening. Det hun har likt ville hun helst ligge å kose seg med, og da blir ikke klikkingen noe effektiv for en crossover hund. Men jeg har nå funnet noe hun liker som går fort unna: Leverpostei på tube ;) Men etter en stund så blir hun litt dempet og unengasjert av det også (=dårlig læring)

Hun skal jo helst leke/kampe litt med tingene sine også for å få "fullverdig" belønning. Men jeg syns lek og klikker er lite effektivt. Så hun gjør det ikke enkelt for en crossover fører.. <_< (for meg så inviterer den type lek, hun har, til mild Jærverud metode)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Vesla pølser, ost, firksekaker det godbit. Hun vil ikke leke når vi er ute, alt rundt oss er mye mer spennende. De beste godbitene er kylling, kjøttpålegg, frolic og kjøttbiter av forkjellig slag.

"Rangleballer" med snor kan fungere hvis vi er i hagen.

Med Lisa er det godbiter(matvrak) og lek. For det meste pinner, pipepinnsvin og tennisballer, det elsker hun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig er alle tre hundene mine lette når det gjelder belønning. Alle fungerer på både godis og lek. I tillegg til at Bogar og Nirm også fungerer på bare klapp og kos. Bogar eks valgte heller å få klapp fra meg, enn å løpe etter favorittleken sin da vi lærte inn metallapportering.

Bitepølse er favoritt til de to store. Men den er lite vennlig å bruke i innlæring (ca 80 cm lang). Men bruker den til avstandsbelønning på Nirm. Ellers er det meste som kan draes i veldig stas. Prøvd å bruke ball på Nirm, men det synes han er kjedelig. Kan ikke draes i...

Bogar synes alt som kan løpes etter og draes i er kult. Og han er blitt matvrak på sine gamle dager, så tørrfor fungerer mer enn bra nok.

Vida dyret gjør det meste for 1/4 frolic. Kanskje litt for mye til tider. Hu likte ikke å gå i trapper da jeg fikk hu. Etter å ha fått en frolic bit på toppen av hver trapp, så SKAL hu gå trapper på jobben hele tiden.

Det som ikke fungerer, er leker med lyd i. For da blir eier lettere gal etter kort tid...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bruker ball, han er helt gira på den :( også har jeg en hund som ikke er så glad i mat, så hjemme bruker jeg frolic eller sånn levergreier (de litt lange, vanskelig å forklare) og pølser, karbonader og annet godt ute på trening :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godbitene jeg gir er ikke så veldig store - har de ca like store som rosiner eller tørrforkuler. Kommer litt an på hva slags godbiter det er.

Det er jo ikke noen fare for at hunden min skal bli mett av å spise godbiter på trening, men jeg har nokså små godbiter fordi jeg vil ha effektiv trening med kortest mulig pauser til å spise godbiter. Få det fort unna liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pipeleke har vi netopp begynt med, og det var visst bedre enn både pøsle og frolic, så det skal vi fortsette med :( jeg sleit med luntetrav inn til meg på innkalling, nå må jeg bremse han ned :( han er skikkelig på hugget, og nistirrer på meg hele tiden. :) pipeleke var gøy ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor store godbiter bruker dere å gi?

Vi bruker å dele frolicen som oftest i 2 biter. Deler vi den mer opp blir den alt for liten til å regnes som belønning hos Buster. Men han bruker ikke så lang tid på å få ned godbitene så de kunne uten problem vært større, og han blir heller ikke mett på godbiter - matvrak som han er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pølse, vafler, leverpostei er veldig populært her i gården. Hun liker også at jeg belønner med mye variasjoner. Godbiter kjøpt i dagligvarebutikk er også namnam. Når vi trener rett utenfor huset kan jeg også bruke en ball som belønning. Men den belønner jeg kun med på øvelser som krever høy intensitet og når hun har gjort et stort framskritt. Jeg belønner også bare èn gang med den - slik at hun ikke blir lei. Dralek kan brukes sammen med ball.

Det som ikke funker er å belønne med leke (ball, drakamp etc) med forstyrrelser

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...