Gå til innhold
Hundesonen.no

Riste riste riste..


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min rister seg hele tiden. på hele kroppen. Fra hode til haletupp. Spesiellt utendørs rister hun seg ofte. Og inne også, to ganger fra hun står opp til vi er ute og tisser og enda en gang til når vi har kommet inn og enda en når vi har kommet opp i stua. :P Riste riste riste. Hadde skjønt hvis det var noe i ørene som plaget henne, men hun rister ikke irritabelt på hodet, men vrikker like mye på rompa og resten av kroppen. Gjerne i forbindelse med et gjesp. (men ingen kløing)

er det noen flere som har hunder som rister mye? Hva kan være grunnen?

Skrevet

Alex rister seg hver gang vi setter band på han. Flere ganger etter han har stått opp,

og ellers i tide og utide. Jeg tror det har noe med å få opp blodsirkulasjon og adrenalin,

forberede kroppen på aktivitet på en måte...

Skrevet

Yngste voven min rister seg som demping. Hvis jeg (eller andre) bøyer meg brått over han (f.eks etter å tatt på halsbånd e.l.) , eller også mot slutten av et møte med en jevnaldrene hann. Gjesper gjerne samtidig eller strekker seg.

Overslagshandling/ demping/ avreagere stress? :P

Skrevet

Yngste voven min rister seg som demping. Gjesper gjerne samtidig eller strekker seg.

Overslagshandling/ demping/ avreagere stress? :P

Sånn gjør Solo også.

Skrevet

Det kan jo hende hundene bruker det litt forskjellig. Alex rister seg helst rett før kroken hektes

på halsbåndet, sånn at vi bommer...

Skrevet

Risting kan være "bare" risting - men det kan også være en måte å avreagere på.

Min erfaring med en iherdig rister er at han gjør det når han er FERDIG med noe - som i ditt eksempel, når båndet har blitt festet. De gjør det i ETTERKANT. Altså er det ikke "demping" i den forstand når det skjer da, det er mer at "nå er jeg ferdig med det, nå er det over, nå går vi videre".

Når denne hunden er mer i tvil, så klør han seg istedet!

De to adferdene kommer i helt ulike situasjoner, men jeg trodde en tid omtrent at han hadde hudproblemer - helt til det demret for meg at han er en nøye kar som hadde en litt innviklet ungdomstid :P

Skrevet

Min erfaring med en iherdig rister er at han gjør det når han er FERDIG med noe - som i ditt eksempel, når båndet har blitt festet. De gjør det i ETTERKANT. Altså er det ikke "demping" i den forstand når det skjer da, det er mer at "nå er jeg ferdig med det, nå er det over, nå går vi videre".

Samme her. Risting forekommer som regel etter at noe har skjedd - akkurat som om hun rister det av seg og er klar for å starte på nytt... Ser ganske praktisk og greit ut, faktisk - "Sånn, da var det gjort - what's next", på en måte...

Skrevet

Ja har kommet frem til at jeg tror at Hera roer seg ned på en måte ved å riste seg. Demper seg selv. Trodde ikke dette var et dempende signal jeg, men så sa Elisabeth det idag. Hera rister seg masse på tur også. Og ofte kommer det i forbindelse med gjesp. Rist rist rist. hehe. hadde vært bedre om det var kun gjesp da. men men :P

Skrevet

Athene også rister seg utrolig mye. Dette kommer av flere ting. Hun er veldig var for kroppen sin, så hvis hun får noe på seg, eller inbiller at hun får noe på seg, så rister hun seg (tross alt korthåra :rolleyes: ). Hvis det har skjedd noe litt ekkelt, så rister hun seg, så er hun ferdig. Hvis hun stresser så rister hun seg for å roe seg. osv osv. Så mye risting. Sikker noe av det samme Hera har;)

Skrevet

Ero rister seg også veldig ofte, og det er også i forbindelse med at vi er ferdig med noe f.eks. når vi hekter kroken på, eller er ferdig å klø seg eller noe slikt

Skrevet

toya rister seg enkelte ganger hu også, skjønner ikke helt hvorfor, men kan gjøre det etter hu har ligget og sovet, og når hun reiser seg/ legger seg. og seff etter vi har badet henne da :P hehe, men det er jo en selvfølge :P

Skrevet

Min rister ofte på seg også. Rister på seg når eg reiser meg fra sofaen, før vi skal ut, før han skal ha mat... osv. Virker som om han blir helt vill og må riste det av seg så giret som han er.

Guest Belgerpia
Skrevet

Hva betyr det da om man har hunder som ikke rister seg annet enn når de har bada eller blir provosert til det (dra karden over skallen og skap sånn negler i hodebunnfølelse for å få dyret til å riste seg så pelsen faller på plass på utstilling)?

Er mine hunder unormale?

Det er liksom så mange her som har hunder som rister seg, og jeg har til og med fulgt med bikkjene i dag liksom for å virkelig legge merke til det og ikke en eneste gjesp eller risting.......... uhu...

Skrevet

Hva betyr det da om man har hunder som ikke rister seg annet enn når de har bada eller blir provosert til det (dra karden over skallen og skap sånn negler i hodebunnfølelse for å få dyret til å riste seg så pelsen faller på plass på utstilling)?

Er mine hunder unormale?

Det er liksom så mange her som har hunder som rister seg, og jeg har til og med fulgt med bikkjene i dag liksom for å virkelig legge merke til det og ikke en eneste gjesp eller risting.......... uhu...

Mine rister seg heller ikke nevneverdig, annet enn når de måtte være våte eller fulle av snø eller bøss fra skogen e.l.

Skrevet

Mine rister seg heller ikke nevneverdig, annet enn når de måtte være våte eller fulle av snø eller bøss fra skogen e.l.

Samme her.

Skrevet

Hunden min rister seg ikke, med mindre han er våt elns.

Men han er ganske rolig av seg når han er inne..

Derimot, om feks. han møter nye folk, er han helt vill på å tygge bein. :huh:

Skrevet

At hunder gjør dette på forskjellig vis kan ha flere årsaker sikkert. Det kan ha med personlighet å gjøre, hvor "nøye" de er - der ser jeg STOR forskjell på mine to. Minstemann er en liten særing, og han er meget nøye. Etter en liten stand-off med en annen hannhund, hvis han treffer en "likemann", så ser jeg på adferden hans etterpå hvor mye "alvor" det var i det - noen ganger bare går han langsomt unna, andre ganger rister han seg etterpå, da har det vært en smule mer anstrengt eller noe sånt.

Så tror jeg OGSÅ at det har noe med om det blir gitt "plass" til denne adferden. Om man ser etter den, og tar hensyn til den. Turid Rugaas skriver om at man kan rose og se etter dempende signaler i vanskelige situasjoner, for å oppmuntre hunden til å bruke dem mer. Jeg har selv jobbet på den måten med en problemhund, og sett at det virket - for mye av det andre vi gjør AVLÆRER eller kanskje rettere sagt "SLIPER NED" hundenes språk i enkelte situasjoner, altså motsatt effekt

(hunder vil ofte prøve å dempe farten mot andre hunder, når de møter dem rett på og er litt usikre, mens vi sleper dem avgårde - rett mot. Var i parken nylig, der satt en gruppe mennesker på en benk, pratet sammen og hundene deres kjente tydeligvis hverandre - da tar minsten en god runde rundt, snuser i utkantene, tisser litt, nærmer seg rolig, istedenfor å galoppere rett inn i flokken; det er det jeg mener med å være "nøye")

Ergo mener jeg at også det motsatte må virke - det man tar hensyn til/ser etter, vil også eksistere i større grad. Jeg ser at jo mer rom jeg gir hundene for å være "seg selv", og jo mer JEG ser etter nyansene, jo mer gjør de også av ting. Ja, det er styrbart - nok er nok, og det hører de begge på. Men jeg bestemmer sånne enorme mengder over dem allerede, at jeg synes det er greit å gi plass for litt særheter.

Jeg har vært en smule mer "overkjørende" før, og da fikk jeg også tilsvarende hunder - mer "tøffe", ganske avslepet, men også ikke så... hyggelige som de jeg har nå. Eller så trygge på meg.... Men det er nå min personlige lille fabulering!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...