Gå til innhold
Hundesonen.no

Langhåret Rotweiler


Kamilla

Recommended Posts

Skrevet

En vennnine av meg møtte en langhåret rottweiler i dag som eieren så fint forklarte at det var.

Er det bare med meg det skurrer? :)

Det var visst veldig sjeldent men renraset, jeg har værtfall ikke hørt om det..

Skrevet

En vennnine av meg møtte en langhåret rottweiler i dag som eieren så fint forklarte at det var.

Er det bare med meg det skurrer? :)

Det var visst veldig sjeldent men renraset, jeg har værtfall ikke hørt om det..

Jepp det finnes har selv møtt en og har sett bilder av slike på nett også(de er fine) :o

Skrevet

de er veeeldig sjeldne , men på noen linjer så er håret litt lengre en på de andre , det blir sett på som en feil så de skal ikke bli avlet på

Skrevet

de er veeeldig sjeldne , men på noen linjer så er håret litt lengre en på de andre , det blir sett på som en feil så de skal ikke bli avlet på

tenkte jeg det ikke... hvorfor har jeg det med å like hunder med såkallte "feil" .. :) elsker langhåra schæfer over alt på jord, og de der var jo etter mitt syn fine :o

Skrevet

Hadde ikke hørt om langhåret rottis før nå jeg. Men de var jo kjempe nydelige :) Det ene hodebildet kan minne litt om en howawart :o

Skrevet

ALLE hunder er vel egentlig "fine"... også disse. De hadde vært søte også om det hadde vært blanding, eller om det er noe så sjeldent som en langhårsrottweiler...

Men det er pussig det der: Har en rase lang, flott pels, så synes alle det er kjempestilig med de som er "feil" og har kort pels - som med de amerikanske "korthårede afghanerne" som noen hadde link til for en stund siden. Og er det en rase med kort pels, så er det straks morsommere med de som har utypisk og feil lang pels... :)

Det er jo litt viktig å huske på at "pels er ikke bare pels". Hunder som skulle brukes, som schäfer og rottweiler, avlet man frem til å ha hensiktsmessig pels - som tåler temperaturer, men som ikke er for lang så det blir uhensiktsmessig. Hunder som av en eller annen praktisk grunn skulle ha lang pels, var man vel også tilsvarende nøye med: At den pelsen ikke ble et ******* å holde rede på.

Så pels er ikke bare pels, den skal "virke" under de forhold som rasen var ment til. Vil man ha langhårshund, ja, så velg en rase som skal ha slik pels. For en annen ting: Med en gang noe blir "sjeldent" og man vil gjenta det, så snevrer man inn avlen ganske brått... for å forsterke den utypiske egenskapen. Og er dét noe bra avlskriterium?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...