Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • 1 year later...
  • 1 year later...
Skrevet

Her synes jeg godt det kunne vært litt mer Briardbilder! :-)

Jeg har en 3/4 briard (resten er retriever). Satte og leste igjennom rasebeskrivelsen til briarden på Canis, og jeg synes det var litt morro, det var nemlig mye jeg kjente igjen.

Hun jeg har er 28,5 kg. 72-73cm lang i ryggen og rundt 60-63cm høy.

Str: Stor

Aktivitetsbehov: Stort

Pelslengde: Langhåret

Behov for pelsstell: Meget stort

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Denne store, muskuløse franske sauegjeterhunden er en av de eldste i Nord- Europa. Selv om den er en fryktinngrytende beskyttelseshund for saueflokken, er den elskelig og lettdressert, kjærlig og tålmodig med barn.

Navnet skriver seg fra den franske provinsen Brie, selv om rasen har vært holdt i hele Frankrike. Briarden er en rase med sikre aner fra 1300-tallet, men man mener at hundetypen kan følges enda lenger tilbake. Den ble opprinnelig brukt som gjeter- og vakthund, og forsvarte dessuten flokken mot to- og firbente angripere. I de senere år har briarden også vært brukt av militærvesenet og politiet, samt som lavinehund. Den er en populær bruks- og utstillingshund.

Briard, eller ”Chien Berger de Brie”, stammer fra Frankrike og går som regel under betegnelsen fransk fårehund. De første briarder i Norge ble impotert fra England i 1976.

I tidenes løp har rasen gjennomgått en del forandringer, spesielt når det gjelder dens karakteregenskaper. Fra de såkalte ”allround”- hundene hvor man forlangte ferdighet i gjeting, bevokting og beskyttelse, utviklet det seg spesialiserte hunder. Disse deles inn i tre kategorier: Gjeterhunden, gårdshunden og beskyttelseshunden. Briarden blir brukt til alle disse spesialoppgavene, alt etter hvilke den enkelte viser tilbøyelighet til. Det betyr at rasen som helhet prinsipielt har beholdt alle ferdigheter og anlegg. Men mange av de opprinnelige anlegg kan familiehunden selvfølgelig ikke utfolde.

Briarden er prinsipielt en intelligent og livlig hund som alltid er opplagt på arbeid eller lek, men som likevel formår å utstråle ro og autoritet. Den elsker som alle hunder å bli brukt, men dog er denne trangen særlig sterk utpreget hos vår rase. Den er dessuten fortsatt i besittelse av sitt egeniniativ, som har gått tapt hos mange andre raser.Hos gjeterhunder kaller man dette fenomen for ”intelligent ulydighet”.

Man skal være klar over at de fleste gjeterhunder er fryktsomme (forsiktige) hunder. Briardens mistroiskhet skal ha vokst frem fra dens selvbevissthet og har ingenting med skyhet eller frykt å gjøre. Den unngår fremmede, og utsetter ganske enkelt å knytte vennskap med dem. Den forholder seg reservert og tilbakeholden. (!)

Selv om briarden er skapt til å leve i det fri er den bare lykkelig når den får være hos sin herre. Den elsker selskapet og det familiære liv, og dens behov for kroppskontakt og nærhet er svært utpreget. På grunn av denne egenskapen er det klart at man aldri kan holde en briard bare som bånd- eller vakthund!

Briarden er en blid, oppriktig og hengiven hund, men likevel er den i besittelse av en sterk personlighet. Med briarden oppnår man mest med en konsekvent og rolig opptreden.

Den er en lettdressert hund dersom man går riktig frem og at den nøye har forstått hva som forventes av den! Her er det naturligvis også helt avgjørende hvilken kontakt det er mellom hund og eier.

Det helt overordnede mål når man skaffer seg en briard-valp er å gi den trygghet, selvtillit og livsglede. Dette gjelder naturligvis valper av alle raser, men er særlig viktig for vår rase, som ellers kan utvikle den tidligere nevnte mistroiskheten og skeptisen til sine omgivelser. Avgjørende for personlighetsutviklingen er holdningen spesielt til den unge hunden. Her bør man gå inn for mest mulig avveksling, da hunden som voksen vil føre seg med ro og verdighet.

Briarden har et temperament som krever daglig beskjeftigelse. Man må gi den mest mulig til å utvikle sin kraft og intelligens i samliv med mennesker. For å kunne utnytte dens krefter, er det viktig at den får regelmessig trening. Det er ikke alltid nok at man bare går tur med den, den krever at man i tillegg gir den oppgaver. De fleste briarder har en høyt utviklet innlæringsevne og hukommelse, og krever derfor ikke den rutinemessige treningen som mange andre hunder. Er tingene forstått og innlært ordentlig, husker briarden dem.

Som konklusjon kan man trygt si at en briard er en brukshund i ordets rette forstand, men krever mye oppmerksomhet og kjærlighet.

I tillegg til det som er sagt om rasens karakteregenskaper, må vi også si noe om dens ytre, nemlig pelsen. Briardens pelskvalitet er av stor betydning og krever stell. Pelsen er bølgete, lang og tørr med lett underull. Lengden varierer fra 7 – 14 cm. Forekomsten av lett underull er nødvendig for å sikre en god jevnhet i pelsen. Den gir også beskyttelse av briardens kropp. Underullen fungerer som en ”buffer” mot ytre påvirkninger som snø, regn og andre partikler.

En briard bør vennes til kam og børste fra den er valp, og i unghundperioden bør man se over pelsen jevnlig da det lett danner seg tover i forbindelse med pelsutviklingen. Som voksen krever en Briard-pels en halvtimes stell hver 8 – 15 dag. Den skal ikke bades for ofte med shampo, da dette tar vekk spensten i pelsen.

Vi håper med dette at vår rase er blitt presentert på en ærlig og informativ måte. Intensjonen er at jo mer man tilegner seg av kunnskap om den aktuelle rase, jo større er sjansen for at man skal lykkes som hundeeier – og – briardeier!

Rasestandard:

Opprinnelsesland: Frankrike. Briarden er en rektangulært bygget hund, robust, bevegelig og kraftfull.

Hodet er kraftig, ganske langt med lett hvelvet skalle, rundet panne, markert stopp. Øynene er horisontalt ansatt, runde, ganske store, mørke med et rolig uttrykk. Hos grå hunder er grå øyne ingen feil. Ørene er høyt ansatt, flete, ganske korte og naturlig hengende. Rasen har saksebitt, men tangbitt er også lovlig.

Halsen er muskuløs av normal lengde. Kroppen bred, lang og med dyp brystkasse. Rett rygg, svakt skårende kryss. Velvinklede for- og bakben, kraftig benstamme. Doble sporer er obligatorisk. Kraftige, runde poter med godt samlede tær, sorte klør og sterke tredeputer.

Halen bæres lavt og har rikelig fane. Halespissen skal være krokformet. Bevegelsene er lette, smidige, kraftfulle og parallelle med kraftig fraspark.

Pelsen skal være minst 7 cm lang, spenstig, svakt bølget og tørr med lett underull. I ansiktet skjegg, barter og kraftige øyenbryn. Ører, ben og poter dekket av langt hår. Farger; ensfarget sort, brå eller beige (fawn) i alle nyanser unntatt hvit, kastanjebrun og mahognybrun. Mørke nyanser foretrekkes.

Mankehøyde: Hannhund 62 – 68 cm, tispe 56 – 64 cm.

  • 2 years later...
Skrevet
Hvordan er Briard iforhold til den hunderasen jeg har schapendois? Sammenligning?

Jeg er kanskje ikke den rette til å uttale meg om det, siden jeg bare har hatt briarder, men jeg vet mange tidligere briardeiere har gått over til schapendoes med årene fordi de er mindre og litt enklere å håndtere i hverdagen (de er jo vesentlig mindre og lettere liksom :)). Jeg vil anta at schapendoes kanskje har litt mindre skarphet enn briarden, men at briarden kanskje har litt mer "trøkk" i det de gjør - litt mer alvor kanskje?

For et helt fantastisk bilde!

Å, takk :). Det var litt flaks med lys og alt, det bildet der :).

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...