Gå til innhold
Hundesonen.no

kontakt/fokus


Aragorn05

Recommended Posts

Skrevet

Belønn hver gang hunden ser på deg, etterhvert som han har skjønt det øker du kravene. At han må se på deg lengre og lengre for å få godbiten :)

Skrevet

Belønn hver gang hunden ser på deg, etterhvert som han har skjønt det øker du kravene. At han må se på deg lengre og lengre for å få godbiten :)

takker.. hadde en liten annelse men fint med litt ekspert hjelp :P

Skrevet

Hvordan trene inn kontakt/fokus?

Som de andre har gitt råd om her. Vær klar over at lydighetsfolk kan være litt for mye opptatt av at hunden skal ha fokus på ansiktet. Det er smart å veksle. Men det kan være lurt å bruke ansiktet som en slags "taget" hunden må se på for å oppnå belønning. Da kan du legge inn ulike "targets" En økt med at den ser på ansiktet ditt...en med at den ser på høyrehånden din mens du holder godbiten i venstre. Sitt på en stol og legg godbiten på venstre kne, så belønner du for at hunden ser på det høyre...og motsatt. Husk bare en targets pr. treningsøkt. Men ingen sier du ikke kan ta hyppige økter med kjeeedlige pauser.
Skrevet

Som de andre har gitt råd om her. Vær klar over at lydighetsfolk kan være litt for mye opptatt av at hunden skal ha fokus på ansiktet. Det er smart å veksle. Men det kan være lurt å bruke ansiktet som en slags "taget" hunden må se på for å oppnå belønning. Da kan du legge inn ulike "targets" En økt med at den ser på ansiktet ditt...en med at den ser på høyrehånden din mens du holder godbiten i venstre. Sitt på en stol og legg godbiten på venstre kne, så belønner du for at hunden ser på det høyre...og motsatt. Husk bare en targets pr. treningsøkt. Men ingen sier du ikke kan ta hyppige økter med kjeeedlige pauser.

Hva er grunnen til at det ikke lønner seg at hunden kun ser på ansiktet ditt? Forstår ikke helt poenget med å lære den å se på kneet ditt :)

Skrevet

Hva er grunnen til at det ikke lønner seg at hunden kun ser på ansiktet ditt? Forstår ikke helt poenget med å lære den å se på kneet ditt :)

Det er klart du skal lære hunden å se på ansiktet ditt, men ikke bare. La det inngå i en serie med targets. Man kan på den måten raskt lære hundet et større reportoar av atferder du har nytte av senere. men det er jo slik at du velger selv hva du vil lære hunden din. Hunder vil naturlig søke rundt seg og se på ulike ting og da syns jeg det er lurt å velge ut noen av det hunden ser mest på så får du de atferdene under stimuluskontroll. Se på hånden..se på ballen...se på meg..Det blir på samme måte som å belønne de atferdene hunden tilbyr som du vil ha mer av .Bare et råd. Når du så går fri ved fot, så ber du hunden om å se på deg(F. eks. følg med) og da gjør den bare det
Skrevet

Jeg trener inn kontakt på den måten Monika beskriver. Men som Ingar sier, belønner jeg også hunden for å være oppmerksom, men sånn at ansiktet er "hovedtargeten". Så lenge hunden er oppmerksom og følger med på meg, kan jeg belønne henne og anse det som kontakt, selv om det å se i øynene er "klimaks".

Skrevet

Jeg klikker for øyenkontakt, at hun ser meg i ansiktet. På spesielt vrange dager må jeg senke kriteriene til å vende hodet mot meg, er hun flink så øker jeg bare tiden før klikket.

Skrevet

Hm...jeg syns i grunnen øyekontakt kommer helt av seg selv bare hunden har oppriktig lyst til å ta kontakt.

Hadde ei stund litt problem med å få bikkja til å holde fokus på meg. Syns liksom ikke at jeg fikk helt dreisen på å hente fram denne intense kontakten vi så gjerne ønsker oss. Tror det var i boka "kontaktkontraktet" jeg fikk en liten aha-opplevelse. Der fikk jeg en ide til en liten kontakt-lek. Leken gikk ut på at jeg først belønnet hunden mange ganger rett etterhverandre for å stå foran meg. Tenkte ikke så nøye på om hun hadde rett blikk-kontakt eller ikke. Hovedsaken var at hun var interessert i min tilstedeværelse og hadde fokus vendt mot meg. Blikket kom helt av seg selv det (se bare på bikkjer som tigger ved matbordet,hehe). Og det var nettopp reinspikka tiggeadferd jeg lærte henne. I starten var jeg super-raus med godbiter og belønnet henne for å stå foran. Etter en stund begynte jeg å gjøre meg kostbar. Mens hun spiste godbit passet jeg på å snu meg den andre veien. Og hun tok fort poenget at det var om å gjøre å skynde seg etter meg og søke kontakt. Jeg gjorde meg gradvis mer og mer kostbar ved å snu og gå i alle retninger for å få bikkja skikkelig gira på å få kontakt med meg. Det ble en liten katt-mus-lek av det som ihvertfall Heidi syns var morsom. Utviklet det hele etterhvert til å bli fot-øvelse med masse vendinger.

En annen "lek" som vi har hatt bra nytte av er vente-leken. Her trener jeg hunden først til å lære seg å vente på værsågod før hun får ta godbit. Kan gjøres på flere måter, men jeg legger en godbit på gulvet foran hunden. Hvis hunden prøver å ta den, legger jeg hånda (el. foten) over så hun ikke får tak i den. Når hunden trekker seg tilbake får den umiddelbart et værsågod og får spise godbiten. De skjønner vanligvis fort poenget her etter noen få reps, og da er det lett å utvide med diverse betingelser for at hunden får værsågod. Sette seg, legge seg, se på deg, se på godbiten osv osv. Alt etter hva man ønsker seg. Etterhvert som øvelsen sitter inne kan man forvente at hunden skal holde fokuset lenger og lenger.

Vet ikke om du ble no klok av skriveriene mine her (ikke alltid så enkelt å forklare ting), men håper du har fått noen ideer ihvertfall :D

Skrevet

Själv tycker jag att ögonkontakt är grymt överskattat i lydnadsträningen. Jag använder det aldrig, kan inte komma på när jag skulle behöva det. För mig är fokus/kontakt när hunden är uppmärksam på mig och tittar mot min kropp. Om jag skulle kräva ögonkontakt under fria följet skulle ju positionen bli helt knasig (eller så skulle jag få vrida huvudet i någon konstig vinkel...)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...