Gå til innhold
Hundesonen.no

kontakt/fokus


Aragorn05

Recommended Posts

Hvordan trene inn kontakt/fokus?

Som de andre har gitt råd om her. Vær klar over at lydighetsfolk kan være litt for mye opptatt av at hunden skal ha fokus på ansiktet. Det er smart å veksle. Men det kan være lurt å bruke ansiktet som en slags "taget" hunden må se på for å oppnå belønning. Da kan du legge inn ulike "targets" En økt med at den ser på ansiktet ditt...en med at den ser på høyrehånden din mens du holder godbiten i venstre. Sitt på en stol og legg godbiten på venstre kne, så belønner du for at hunden ser på det høyre...og motsatt. Husk bare en targets pr. treningsøkt. Men ingen sier du ikke kan ta hyppige økter med kjeeedlige pauser.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de andre har gitt råd om her. Vær klar over at lydighetsfolk kan være litt for mye opptatt av at hunden skal ha fokus på ansiktet. Det er smart å veksle. Men det kan være lurt å bruke ansiktet som en slags "taget" hunden må se på for å oppnå belønning. Da kan du legge inn ulike "targets" En økt med at den ser på ansiktet ditt...en med at den ser på høyrehånden din mens du holder godbiten i venstre. Sitt på en stol og legg godbiten på venstre kne, så belønner du for at hunden ser på det høyre...og motsatt. Husk bare en targets pr. treningsøkt. Men ingen sier du ikke kan ta hyppige økter med kjeeedlige pauser.

Hva er grunnen til at det ikke lønner seg at hunden kun ser på ansiktet ditt? Forstår ikke helt poenget med å lære den å se på kneet ditt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er grunnen til at det ikke lønner seg at hunden kun ser på ansiktet ditt? Forstår ikke helt poenget med å lære den å se på kneet ditt :)

Det er klart du skal lære hunden å se på ansiktet ditt, men ikke bare. La det inngå i en serie med targets. Man kan på den måten raskt lære hundet et større reportoar av atferder du har nytte av senere. men det er jo slik at du velger selv hva du vil lære hunden din. Hunder vil naturlig søke rundt seg og se på ulike ting og da syns jeg det er lurt å velge ut noen av det hunden ser mest på så får du de atferdene under stimuluskontroll. Se på hånden..se på ballen...se på meg..Det blir på samme måte som å belønne de atferdene hunden tilbyr som du vil ha mer av .Bare et råd. Når du så går fri ved fot, så ber du hunden om å se på deg(F. eks. følg med) og da gjør den bare det
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener inn kontakt på den måten Monika beskriver. Men som Ingar sier, belønner jeg også hunden for å være oppmerksom, men sånn at ansiktet er "hovedtargeten". Så lenge hunden er oppmerksom og følger med på meg, kan jeg belønne henne og anse det som kontakt, selv om det å se i øynene er "klimaks".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm...jeg syns i grunnen øyekontakt kommer helt av seg selv bare hunden har oppriktig lyst til å ta kontakt.

Hadde ei stund litt problem med å få bikkja til å holde fokus på meg. Syns liksom ikke at jeg fikk helt dreisen på å hente fram denne intense kontakten vi så gjerne ønsker oss. Tror det var i boka "kontaktkontraktet" jeg fikk en liten aha-opplevelse. Der fikk jeg en ide til en liten kontakt-lek. Leken gikk ut på at jeg først belønnet hunden mange ganger rett etterhverandre for å stå foran meg. Tenkte ikke så nøye på om hun hadde rett blikk-kontakt eller ikke. Hovedsaken var at hun var interessert i min tilstedeværelse og hadde fokus vendt mot meg. Blikket kom helt av seg selv det (se bare på bikkjer som tigger ved matbordet,hehe). Og det var nettopp reinspikka tiggeadferd jeg lærte henne. I starten var jeg super-raus med godbiter og belønnet henne for å stå foran. Etter en stund begynte jeg å gjøre meg kostbar. Mens hun spiste godbit passet jeg på å snu meg den andre veien. Og hun tok fort poenget at det var om å gjøre å skynde seg etter meg og søke kontakt. Jeg gjorde meg gradvis mer og mer kostbar ved å snu og gå i alle retninger for å få bikkja skikkelig gira på å få kontakt med meg. Det ble en liten katt-mus-lek av det som ihvertfall Heidi syns var morsom. Utviklet det hele etterhvert til å bli fot-øvelse med masse vendinger.

En annen "lek" som vi har hatt bra nytte av er vente-leken. Her trener jeg hunden først til å lære seg å vente på værsågod før hun får ta godbit. Kan gjøres på flere måter, men jeg legger en godbit på gulvet foran hunden. Hvis hunden prøver å ta den, legger jeg hånda (el. foten) over så hun ikke får tak i den. Når hunden trekker seg tilbake får den umiddelbart et værsågod og får spise godbiten. De skjønner vanligvis fort poenget her etter noen få reps, og da er det lett å utvide med diverse betingelser for at hunden får værsågod. Sette seg, legge seg, se på deg, se på godbiten osv osv. Alt etter hva man ønsker seg. Etterhvert som øvelsen sitter inne kan man forvente at hunden skal holde fokuset lenger og lenger.

Vet ikke om du ble no klok av skriveriene mine her (ikke alltid så enkelt å forklare ting), men håper du har fått noen ideer ihvertfall :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Själv tycker jag att ögonkontakt är grymt överskattat i lydnadsträningen. Jag använder det aldrig, kan inte komma på när jag skulle behöva det. För mig är fokus/kontakt när hunden är uppmärksam på mig och tittar mot min kropp. Om jag skulle kräva ögonkontakt under fria följet skulle ju positionen bli helt knasig (eller så skulle jag få vrida huvudet i någon konstig vinkel...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...