Gå til innhold
Hundesonen.no

Avle bare pga godt gemytt?


Chris

Recommended Posts

Jeg har en tispe som har en meget godt gemytt. Men hun er langt fra rasestandarden. Kan gi noen eksempler: For høy, for lang rygg, for lite hode, bærer ikke halen, mangler underull...

Var hos veten her ene dagen, som ble meget fasinert av hundens gemytt, men han kunne ikke se hvilken rase det var... :) Han lurte på om vi ikke ville avle på henne, for han mente at gemytt og helse var vel så viktig som det eksteriøre. Hva mener dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tispe som har en meget godt gemytt. Men hun er langt fra rasestandarden. Kan gi noen eksempler: For høy, for lang rygg, for lite hode, bærer ikke halen, mangler underull...

Var hos veten her ene dagen, som ble meget fasinert av hundens gemytt, men han kunne ikke se hvilken rase det var... :) Han lurte på om vi ikke ville avle på henne, for han mente at gemytt og helse var vel så viktig som det eksteriøre. Hva mener dere?

Tuller du nå???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er den vetten din teit eller?

hvis han ikke kunne se hvilken rase det var? så mente han at dere kunne avle på den??

ok... da sier det litt om veten spør du meg...

jeg hadde ikke avlet kun på godt gemytt nei, er så mye mer enn det som gjør en god avlshund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vil jeg bare presisere at jeg har ikke tenkt å avle på henne, men oppdretter vurderte det faktisk før jeg kjøpte henne som voksen. Jeg har ikke greie på avl, men sånn som jeg ser det så må jo gemytt og helse også ha noe å si. Oppdretteren mente at det kunne komme meget bra valper viss man fant en hanne som hadde meget bra de tingene hun mangler. Startet en slik diskusjon på et annet forum en gang, og der var det tydeligvis veldig delte meninger om akkurat dette...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øh.. Må man være teit for å vurdere å bruke "stygge" hunder i avl? Isåfall kjenner jeg et par oppdrettere som er skikkelig teite..

At en hund er "stygg", betyr ikke at den gir "stygge" avkom, like lite som at en "pen" hund automatisk gir "pene" avkom (isåfall skulle jeg gjerne sett de egentlige foreldrene til hannhunden min :rolleyes: ) Som med alt annet bør det være en vurdering i forhold til kvaliteter hunden evt har å tilføre rasen, man burde ikke se bare på utseendet, bare på det mentale eller bare på helse..

Jeg har forøvrig vært på en veterinærklinikk med min champion-tispe, de klarte å registrere henne som leonberger.. Hun ER en groenendael.. Ei stor tispe, det skal hun ha for, men noen leonberger er hun neppe.. Så at en veterinær ikke ser hvilken rase det er, er ikke ensbetydende med at hunden er så "stygg" at det ikke ser ut som rasen den skal være.. Det finnes faktisk veterinærer som ikke er veldig interessert i hunder, tro det eller ei..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er kanskje vel nærtagende her, men "stygg" er hunden min IKKE! At en hund ikke er rasetypisk, vil ikke si at hunden er stygg! Vil bare presisere det!

Ellers så er det som du sier, at selv om foreldrene ikke er rasetypiske (eller stygge som du velger å kalle det), så kan de få rasetypiske valper. Det er bare min hund fra denne oppdretter som ikke er rasetypisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan rase er det snakk om? Om det for eksempel er en rase som har litt gemytt/helseproblemer, så ser jeg ingenting galt i å avle på en hund som ikke er nøyaktig etter rasestandard. Valpene kan godt bli helt etter rasestandard om man velger rett type hannhund til tispen.

Men om det er nok friske hunder i den rasen med godt gemytt, som i tillegg er etter rasestandard, så ser jeg ikke vitsen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er kanskje vel nærtagende her, men "stygg" er hunden min IKKE! At en hund ikke er rasetypisk, vil ikke si at hunden er stygg! Vil bare presisere det!

Ellers så er det som du sier, at selv om foreldrene ikke er rasetypiske (eller stygge som du velger å kalle det), så kan de få rasetypiske valper. Det er bare min hund fra denne oppdretter som ikke er rasetypisk.

hehe - Jeg beklager, det var dårlig formulering :)

Jeg har forøvrig en hund selv, som er "stygg" (i gåseøyne!) Han er for lang, for høy, for tynn, for trang, for dårlige vinkler, for dårlig stopp osv.. Det eneste som vissnok er pent på han, er fargen og hodet (selv om han altså har for lite pigmenterte lepper og for lyse øyne). Han er nok en stygg tervueren, men han er en pen hund.. Syns jeg! hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehhh... Det var jo et VELDIG bra svar...

Det finnes jo de som bare slenger ut sånne uttalelser for å få i gang en stor diskusjon, og så plutselig kommer det "kødda". Så derfor lurte jeg på om dette var et reellt spørsmål..

Som svar vil jeg bare si at å med eneste argument at en hund har så godt gemytt, høres veldig ut som argumenter blant de som lager blandingsvalper, og fremdeles er mitt synspunkt; NEI, gemytt er ikke godt nok argument for å avle på en hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes jo de som bare slenger ut sånne uttalelser for å få i gang en stor diskusjon, og så plutselig kommer det "kødda". Så derfor lurte jeg på om dette var et reellt spørsmål..

Som svar vil jeg bare si at å med eneste argument at en hund har så godt gemytt, høres veldig ut som argumenter blant de som lager blandingsvalper, og fremdeles er mitt synspunkt; NEI, gemytt er ikke godt nok argument for å avle på en hund!

Jeg klarer ikke helt å sammenligne det med avl av blandingshunder. Så lenge hunden kommer fra et oppdrett med gode gener, både helsemessig, gemyttmessig og eksteriørmessig, så er det ikke sammenlignbart med det å blandet to raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er egentlig et godt gemytt? Er det et godt, rasetypisk gemytt, eller bare at hunden elsker alle fremmede og kjente mennesker og finner seg i all mishandling fra unger?

Uansett, om hunden kun har et godt gemytt, det være seg rasetypsik godt gemytt eller ikke, det er absolutt ikke nok til å avle på hunden hvis den ikke er rasetypisk ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forøvrig vært på en veterinærklinikk med min champion-tispe, de klarte å registrere henne som leonberger.. Hun ER en groenendael.. Ei stor tispe, det skal hun ha for, men noen leonberger er hun neppe.. Så at en veterinær ikke ser hvilken rase det er, er ikke ensbetydende med at hunden er så "stygg" at det ikke ser ut som rasen den skal være.. Det finnes faktisk veterinærer som ikke er veldig interessert i hunder, tro det eller ei..

Har opplevd en veterinær som lurte hva slags terrier jeg hadde.. Selv om en veterinær jobber med dyr så er det ikke selvskrevet at h*n har god rasekunnskap om hund :)

Nå er ikke jeg oppdretter, men som familiehund ville jeg heller hatt en hund med godt gemytt enn rasetypisk utseende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har opplevd en veterinær som lurte hva slags terrier jeg hadde.. Selv om en veterinær jobber med dyr så er det ikke selvskrevet at h*n har god rasekunnskap om hund ;)

Nå er ikke jeg oppdretter, men som familiehund ville jeg heller hatt en hund med godt gemytt enn rasetypisk utseende.

Og oppdrettere flest vil som regel ha både et godt, men rasetypisk temperament, rasetypisk utseende og god helse. Oppdrettere tenker ofte annerledes enn den "vanlige mannen i gata".

Når det gjelder veterinærer og deres kunnskap om hunderaser, så er jeg enig i at den ofte er mangelfull hos mange. En veterinær jeg bruker visste ikke at dobermann også kan være brun/tan, så vedkommende ble overrasket da jeg ble spurt om hvilken rase det var. Jo, dobermann, sa jeg. Åååå, kan de være brune også, fikk jeg til svar. Javisst, som du ser, fikk vedkommende til svar tilbake. Så der lærte vetten min noe nytt. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg oppdretter, men som familiehund ville jeg heller hatt en hund med godt gemytt enn rasetypisk utseende.

Men når du velger rase så er jo også eksteriøret en del av premissene? Hvis man ønsker seg en st. bernhardshund fordi den er så god og bamsete, så er det jo synd om de får en som er smal som en greyhound - det blir ikke den samme hunden de ønsket seg. Selvfølgelig vil de bli glad i hunden, men de ville opprinnelig ha noe annet. Eller om noen ønsker seg en hund de kan jobbe med, så har oppdretter avlet på mor og far fordi de hadde så godt gemytt - men de har så dårlige vinkler at de ikke er i stand til å bevege seg og utøve sin funksjon? For eksempel en trekkhund som er så liten at den ikke har nok styrke, eller en setter som er så rak bak og steil fram at den ikke holder en dag på fjellet. Det hjelper ikke da at gemyttet er godt eller rasetypisk. Her er jeg veldig Ole Brumm - ja takk, begge deler!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når du velger rase så er jo også eksteriøret en del av premissene? Hvis man ønsker seg en st. bernhardshund fordi den er så god og bamsete, så er det jo synd om de får en som er smal som en greyhound - det blir ikke den samme hunden de ønsket seg. Selvfølgelig vil de bli glad i hunden, men de ville opprinnelig ha noe annet. Eller om noen ønsker seg en hund de kan jobbe med, så har oppdretter avlet på mor og far fordi de hadde så godt gemytt - men de har så dårlige vinkler at de ikke er i stand til å bevege seg og utøve sin funksjon? For eksempel en trekkhund som er så liten at den ikke har nok styrke, eller en setter som er så rak bak og steil fram at den ikke holder en dag på fjellet. Det hjelper ikke da at gemyttet er godt eller rasetypisk. Her er jeg veldig Ole Brumm - ja takk, begge deler!

Kjempebra sagt, Emma!!!

En avlshund trenger ikke være den vakreste, men den skal være en god representant for rasens eksteriør synes jeg!

Hvis eksteriøret ikke var nøye, kunne vi jo lage masse blandingsvalper, der foreldrene har supert gemytt, alle sammen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis ikke gemyttet ER noe problem på rasen idag, så er det jo liten vits å bruke en utypisk representant for rasen - bare fordi den har "godt gemytt".

ER gemyttet et problem på rasen, slik at man TRENGER mentalt gode hunder til avl, så blir jo neste spørsmål å definere OM denne hunden egentlig HAR godt gemytt. Hvorfor er den "bra"? Det skal mer enn en veterinær som liker bikkja det kvarteret han ser den, for å etablere om dette er noe gemytt som bør avles på. Brukshundfolk avler mye for mentalitet, og der har man tester ment å kartlegge hva som er "bra" - forsøksvis mer objektivt enn en henrykt eier eller tilfeldig veterinær. Og hvis gemyttet i rasen generelt er dårlig, hvorfor er denne hunden et unntak? Hva med dens søsken, har de også "godt gemytt"? Hvis ikke de har det, så vil det jo bli litt dårligere odds med en gang for arvbarheten av dette...

Ja, valpene kan kanskje bli riktig bra - dersom du har flaks, og denne hunden er en "freak accident" fra oppdretteren med pene søsken. Det har skjedd før. Men ta sjansen på dette? Hvorfor det? Det er NOK valper i verden... også av denne rasen, tipper jeg.

Terskelen burde være mye høyere for å avle på hunder generelt - man burde avle når man har noe å komme videre med, ikke bare for å produsere nye valper til nye kjøpere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fascinerande att folk tycker att utseendet är det som är mest rastypiskt på en hund... Självklart blir det så, när utställningar är den enda avelsutvärderingen man har på en del raser (och min rädda, bitska lilla tik åkte visserligen ut med en tvåa, eftersom domaren tyckte att hon var för smal, tunn och korthårig, men det stod i alla fall "gott temperament" i kritiken ...). Själv skulle jag inte tveka när det gäller att avla på hundar som inte har en chans på utställning. Däremot tycker jag nog att exteriören är väldigt viktig i alla fall - det är bara det att utställningar är ett rätt dåligt verktyg för att bedöma det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo like "ille" å avle på en hund som er knallflott eksteriørmessig men ødelagt i hodet og helsen, som det er å avle på en hund som ikke ser ut eksteriørmessig men har et godt gemytt.

Hvorfor kan man ikke avle på de hundene som har begge deler? Jeg syns f.eks det er helt forkastelig å avle på en ulvehund med D-hofter, uansett hvor godt han har gjort det i utstillingsringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For mitt vedkommende ser jeg først og fremst på gemytt og funksjonalitet fremfor hvilken rase det er. Subjektivt er det meg knekkende likegyldig. Når jeg så har en definert rase, så er det ene og alene for de mål jeg har for man får ikke representere Nkk og Norge med en blanding eller uregistrert hund. Om jeg skulle slutt å konkurrere, kunne jeg like gjerne ha en gatemix. Frem for sunne funkjonelle hunder det er mål nr. en synes i alle fall jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv en tispe som er max høyde for hannhunder men hun har enda ikke gitt valper som ser ut som henne med tanke på høyden(bortsett fra 2 hanner men det er jo ok).

Hun er i følge en stor oppdretter på rasen STYGG ja, hun har for lite pels og for store ører og selve hunde var alt for stor i hennes syn(dette fikk jeg slengt i trynet på en utstilling).

Det brydde jeg meg lite om, hunden har cert fra utstilling så så gale kan no hunden ikke være og gemyttet jo det har alle valper fra henne fått(et herlig gemytt). Jeg har alltid vært nøy med å plukke ut hannhunder som jeg har brukt på henne og alltid passet på linjene deres bakover med tanke på størrelse, pelsmengde, gemytt og helse(de oppveier henne "feil" for å si det sånn). Tispen har alltid gitt valper som er bedre eksteriør messig en henne selv, forde om få av dem har blitt stilt ut.

Det jeg synes var morsomt da var at neste utstilling jeg traff oppdretteren på, så hadde hun valper etter en av sine tisper der som ble stilt ut og der hadde alle de samme feilene som hun påpekte på min tispe og hun virket ikke helt fornøyd med dem nei(gjett hvem som gned seg godt i hendene da)den kombinasjonen de valpene kom fra ble merkelig nokk aldri gjort igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er vitsen med å PRODUSERE valper, når det helt tydelig er for mange hunder og for få gode hjem? Jeg tror overproduksjonen av valper (slik det er, hvis man ser hunde-Norge under ett) gjør at de seriøse og dyktige oppdretterne blir mer ute og kjøre - de er nøye med hvem de selger til, men trenger også å få plassert ut "nok" valper, og da ødelegger alle de useriøse, alle de halvhjertede, de som har valper "fordi det er så kos" eller "fordi hunden min er såååå snill atte" det markedet - for mange av dem ER ikke like nøye eller bevisst på hvem de selger valp til.

Selvsagt bør de utstillingsvakre hundene OGSÅ ha solid gemytt før de brukes i avl - det burde ENHVER hund ha. Kanskje man til og med burde stilt visse krav til de som driver med bevisste hundeblandinger? At det burde være en viss viten om mentalitet såvel som anatomisk funksjonalitet som må være tilstede før "hvermansen" kan sette igang og produsere valper for moro skyld?

Det er da nok usunne eller syke blandingshunder der ute også, akkurat som det er dårlige renrasede hunder. Strenge krav til ALT burde være tingen... selv om det kanskje ikke er gjennomførbart.

Ser på en gammel bruksrase som først relativt nylig kom i stambok og det ble drevet planmessig avl av. Frem til da tok man vel det man hadde, hunder som fungerte i jobben sin - og avlet når man trengte det, etter brukskriterier. Høres sunt ut, ikke sant? Vel, det viste seg at rasen hadde både PRA og HD, og det som vil "redde" den for vanlige hundeeiere som forventer å ha hunden lenge er nettopp PLANMESSIG avl.... der man har oversikt over skavankene. Inklusive gemyttet, siden det også viste seg at mange var skuddberørt!

Jeg har selv valgt bort å ha kull på en tispe som både var vakker og et bedre gemytt enn rasesnitt, kanskje - fordi det fantes andre kull etter omtrent samme linjer, og det var vanskelig å finne gode nok eiere til den rasen i utgangspunktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo like "ille" å avle på en hund som er knallflott eksteriørmessig men ødelagt i hodet og helsen, som det er å avle på en hund som ikke ser ut eksteriørmessig men har et godt gemytt.

Hvorfor kan man ikke avle på de hundene som har begge deler? Jeg syns f.eks det er helt forkastelig å avle på en ulvehund med D-hofter, uansett hvor godt han har gjort det i utstillingsringen.

Tja, i vissa raser kan man inte kombinera ett rastypiskt arbetssätt med framgångar i utställningsringen. Då måste man välja, vad är viktigast? Form eller funktion? Naturligtvis är det viktigt att hundarna är välfungerande exteriört, men tyvärr motverkar uställning ofta den målsättningen. De hundar som inte får 1:a eller 2:a pris på utställning är ofta både mer sunda och mer rastypiska.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Flere og flere driver rasen ut fra utgangspunktet som ble lagt for nettop den, de gjør det mer fordi "gemyttet er så bra" og dermed kan utelate at den har noen defekter her og der..dette fant bl.a vi ut etter vi fikk vår bichon. Har et utrolig godt gemytt, men er en dårlig utgave av rasen !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...