Gå til innhold
Hundesonen.no

Groenendael


Gronnis
 Share

Recommended Posts

Groenendael

Rase informasjon

Str: Stor

Aktivitetsbehov: Meget stort

Pelslengde: Langhåret

Behov for pelsstell: Lite

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Rasen groenendael (og de tre andre belgerne) er opprinnelig en gjeterhund, men har etterhvert blitt en hunderase som mer og mer har blitt benyttet med suksess som tjeneste/ brukshund - eller nær sagt alle arbeidsoppgaver som fordrer samarbeid. Det er en utrettelig arbeidskamerat som trives best når den får brukt seg selv både fysisk og psykisk i tett sammarbeid med eieren.

En groenendael er svært så førerorientert og det gjør det til en hunderase som er lett å kommunisere og jobbe med. I de fleste sammenhenger vil den holde tett og kontinuerlig kontakt med deg og er alltid klar for nye arbeidsoppgaver. Således er det en veldig trivelig hund å være sammen med. Den forsvinner ikke i skog og mark, men vil enten gå ved siden av deg eller løpe noen meter framfor deg og utrede alt av spor, dufter og inntrykk - ofte i høyt tempo.

Det er få sykdommer blandt groenendaelene så rasen regnes som veldig sunn og frisk. En groenendael er en middelstor hund - solid, men ikke tung - med en funksjonell kroppsbygning som gjør en den egnet til lange fjellturer gjerne over flere dager og løpe- og sykkelturer. Men samtidig er de smidige og lynraske i nærarbeid og har god motorikk og kontroll på kroppsbevegelsene. Groenendael er en utholdende rase som også egner seg godt til å bære kløv eller også å trekke på ski med en god trekksele. Den har også gode sterke poter og kan gjerne følge med på reinsjakt og springe over rue steinurer i dagevis uten å måtte behandles for såre poter hver kveld i teltet.

I enkelte rasehundbeskrivelser av groenendael står det at rasen krever mye pelspleie. Det er helt feil. Det eneste du oppnår med å børste pelsen hyppig, er å fjerne mer og mer av den beskyttende og isolerende underpelsen. Med riktig kosthold og mer fett enn mengdene som vanligvis finnes i tørrfor vil pelsen holde seg fin og være tilnærmet vedlikeholdsfri. En groenendael feller pels to ganger i året og utover dette er det bare å dra over med en børste en sjelden gang. Pelsen består av lange dekkhår og tykk isolerende underull, og en groenendael som er vant til å være ute kan godt arbeide, drive ute i timesvis eller også bare ligge å sove noen timer ute i -20 C uten å fryse.

En god belger har en lynhurtig reaksjonsevne og er det noen rase som kan kalles lettlært så må det være disse. Intelligensen er nok veldig høy, men kanskje vel så viktig er disse hundenes ekstremt store vilje til å lære og følge med på hva du som hundefører foretar deg. En groenendael må ikke få en hard oppdragelse, men heller læring på en positiv og sammarbeidenede måte.

En groenendael er nok ikke en hund for førstegangseieren, men i rette hender har den potensiale til å bli en utrolig god arbeidshund. Men hos en person som ikke klarer å følge opp hunden, kan en groenendael lett bli mer trøbbel enn moro. Det finnes så klart overaktive hunder og noen nervøse individer blandt belgere, som hos alle andre krevende brukshundraser, men folk som ikke har særlig kjennskap til belgiske gjeterhunder misforstår ofte den enorme kvikkheten og arbeidsentusiasmen og tror de er nervøse. Det er nesten også forståelig for en groenendael eier. Det gjelder bare å prøve å være flink til å kanalisere all denne evnen og viljen. Slik sett er minuset med groenendael (og de andre belgerne) at de rett og slett ofte blir for mye høyoktan hund for mange hundeeiere som ikke bruker hunden aktivt eller ikke klarer å gi den nok oppgaver. Og da blir jo disse hundene frustrerte, for eierne makter ikke å tilfredsstille hunden nok. En god belger blir rett og slett "for mye" for mange. Men evner man å jobbe med hunden under rolige former og tilfredstille den fysisk og ikke minst psykisk, så kan man også lett ende opp med en 100% arbeidskamerat som gir alt!

En groenendael er alert og liker å ha oversikt og å følge med på alt som skjer. Har den et område så vakter den det med stor intensitet og sier høylytt i fra når andre dyr eller mennesker ankommer. En groenendael er en veldig aktiv hunderase. Det er en arbeidshund som er vant til å ha oppgaver, så i tillegg til dette må den ha ganske lange turer - fortrinnsvis uten bånd på områder som er sikre både for hund og for andre dyr som den kan ha lett for å jage.

Rasestandard:

Opprinnelsesland: Belgia. En groenendael skal være intelligent, hardfør og vant til et liv i friluft. Skal gi inntrykk av robust eleganse. Vaktsom og årvåken med et intelligent blikk som er raskt og undersøkende.

Hodet er karakteristisk med fine trekk. Det skal være langt, men uten overdrivelse. Skalle og neseparti skal omtrent samme lengde, men nesepartiet kan være noe lengre. Skallen skal være mellombred i god proposisjon til hodets lengde. Skallen skal heller være flat enn rund og med en ubetydelig markert midtlinje. Fra siden skal panne og neserygg være parallelle. Øyenbrynsbuene skal ikke være framtredende og stoppet skal være moderat markert. Kinnene skal være flate, men muskuløse uten å stå ut. Nesepartiet skal være mellomlangt og avsmale mot nesetuppen med en rett neserygg. Neseborene skal være vide og sorte. Leppene skal være tynne og sorte, de skal være tilsluttende slik at den røde slimhinnen i munnen ikke synes.

Velutviklede kjever med sterke tenner. Bittet skal være et komplett saksebitt, men tangbitt kan godtas. Øynene skal være middels store og svakt mandelformede. Helst mørke brune av farge. Blikket skal være direkte, oppvakt, intelligent og undersøkende. Ørene er trekantede, stive og rette. De er høyt ansatte og av harmonisk lengde.

Forlemmene har kraftig benstamme og sterk musklatur. Potene er nesten runde med godt hvelvede og tette sluttede tær. Mørke og kraftige klør. Kroppen skal være kraftig uten å være tung. Brystkassen er ikke særlig bred, men til gjengjeld dyp og lang. Bakbena skal være kraftige uten klumpethet. Bakbena står loddrett mot bakken. Kneleddet skal omtrent ligge i linje med hofteleddet. Sporer er ikke ønskelig.

Halen skal være kraftig ved festet og middels lang. Ved hvile bæres halen hengende og med halespissens lett bakoverbøyd. Når hunden er i bevegelse reises halen noe, men aldri slik at halespissen bøyes, halen rulles opp eller bøyes til siden.

Bevegelsene er livlige, frie og jordvinnende. En groenendael virker utrettelig og har en markert tendens til å bevege seg i sirkler framfor i en rett linje.

Pelsen skal være rikelig og tett. Masken skal dekke over- og underlepper, munnviker og øyerender i ett samlet sort felt. Pelsen skal være kort på hodet, ørenes yttersider og nederst på beina (unntatt baksiden av forbeina). På kroppen er pelsen lang og glatt, lengre på halsen og rundt hodet der det dannes en krage. Pelsen på halen danner en buskete fane. Fargen skal være dypsort. Noe hvitt på bryst og tær tolereres.

Mankehøyde: hannhunder 62 cm (-2/+4) og tisper 58 cm (-2/+4).

Andre kommmentarer: Info er hentet fra http://www.thetroutbum.com/hundesideulvNO.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Noen til..

Loke utfører noen av sine litt mer skrudde favorittsyssler: å bære rundt på et baderomshåndkle..

Lokeslappeavhndkleweb.jpg

Og så en liten serie med bilder av hvordan sorte belgere slapper av :

Favoritt komoden til Loke..

Lokeslappeav020web.jpg

Her fikk vi akkurat plass..

Lokeslappeav017web.jpg

Og der var god komoden igjenn..

Lokeslappeav009web.jpg

Lokeslappeav014web.jpg

zzzzzzzz

Lokesliten.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...
  • 2 months later...
  • 1 month later...
  • 9 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...