Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Groenendael

Rase informasjon

Str: Stor

Aktivitetsbehov: Meget stort

Pelslengde: Langhåret

Behov for pelsstell: Lite

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Rasen groenendael (og de tre andre belgerne) er opprinnelig en gjeterhund, men har etterhvert blitt en hunderase som mer og mer har blitt benyttet med suksess som tjeneste/ brukshund - eller nær sagt alle arbeidsoppgaver som fordrer samarbeid. Det er en utrettelig arbeidskamerat som trives best når den får brukt seg selv både fysisk og psykisk i tett sammarbeid med eieren.

En groenendael er svært så førerorientert og det gjør det til en hunderase som er lett å kommunisere og jobbe med. I de fleste sammenhenger vil den holde tett og kontinuerlig kontakt med deg og er alltid klar for nye arbeidsoppgaver. Således er det en veldig trivelig hund å være sammen med. Den forsvinner ikke i skog og mark, men vil enten gå ved siden av deg eller løpe noen meter framfor deg og utrede alt av spor, dufter og inntrykk - ofte i høyt tempo.

Det er få sykdommer blandt groenendaelene så rasen regnes som veldig sunn og frisk. En groenendael er en middelstor hund - solid, men ikke tung - med en funksjonell kroppsbygning som gjør en den egnet til lange fjellturer gjerne over flere dager og løpe- og sykkelturer. Men samtidig er de smidige og lynraske i nærarbeid og har god motorikk og kontroll på kroppsbevegelsene. Groenendael er en utholdende rase som også egner seg godt til å bære kløv eller også å trekke på ski med en god trekksele. Den har også gode sterke poter og kan gjerne følge med på reinsjakt og springe over rue steinurer i dagevis uten å måtte behandles for såre poter hver kveld i teltet.

I enkelte rasehundbeskrivelser av groenendael står det at rasen krever mye pelspleie. Det er helt feil. Det eneste du oppnår med å børste pelsen hyppig, er å fjerne mer og mer av den beskyttende og isolerende underpelsen. Med riktig kosthold og mer fett enn mengdene som vanligvis finnes i tørrfor vil pelsen holde seg fin og være tilnærmet vedlikeholdsfri. En groenendael feller pels to ganger i året og utover dette er det bare å dra over med en børste en sjelden gang. Pelsen består av lange dekkhår og tykk isolerende underull, og en groenendael som er vant til å være ute kan godt arbeide, drive ute i timesvis eller også bare ligge å sove noen timer ute i -20 C uten å fryse.

En god belger har en lynhurtig reaksjonsevne og er det noen rase som kan kalles lettlært så må det være disse. Intelligensen er nok veldig høy, men kanskje vel så viktig er disse hundenes ekstremt store vilje til å lære og følge med på hva du som hundefører foretar deg. En groenendael må ikke få en hard oppdragelse, men heller læring på en positiv og sammarbeidenede måte.

En groenendael er nok ikke en hund for førstegangseieren, men i rette hender har den potensiale til å bli en utrolig god arbeidshund. Men hos en person som ikke klarer å følge opp hunden, kan en groenendael lett bli mer trøbbel enn moro. Det finnes så klart overaktive hunder og noen nervøse individer blandt belgere, som hos alle andre krevende brukshundraser, men folk som ikke har særlig kjennskap til belgiske gjeterhunder misforstår ofte den enorme kvikkheten og arbeidsentusiasmen og tror de er nervøse. Det er nesten også forståelig for en groenendael eier. Det gjelder bare å prøve å være flink til å kanalisere all denne evnen og viljen. Slik sett er minuset med groenendael (og de andre belgerne) at de rett og slett ofte blir for mye høyoktan hund for mange hundeeiere som ikke bruker hunden aktivt eller ikke klarer å gi den nok oppgaver. Og da blir jo disse hundene frustrerte, for eierne makter ikke å tilfredsstille hunden nok. En god belger blir rett og slett "for mye" for mange. Men evner man å jobbe med hunden under rolige former og tilfredstille den fysisk og ikke minst psykisk, så kan man også lett ende opp med en 100% arbeidskamerat som gir alt!

En groenendael er alert og liker å ha oversikt og å følge med på alt som skjer. Har den et område så vakter den det med stor intensitet og sier høylytt i fra når andre dyr eller mennesker ankommer. En groenendael er en veldig aktiv hunderase. Det er en arbeidshund som er vant til å ha oppgaver, så i tillegg til dette må den ha ganske lange turer - fortrinnsvis uten bånd på områder som er sikre både for hund og for andre dyr som den kan ha lett for å jage.

Rasestandard:

Opprinnelsesland: Belgia. En groenendael skal være intelligent, hardfør og vant til et liv i friluft. Skal gi inntrykk av robust eleganse. Vaktsom og årvåken med et intelligent blikk som er raskt og undersøkende.

Hodet er karakteristisk med fine trekk. Det skal være langt, men uten overdrivelse. Skalle og neseparti skal omtrent samme lengde, men nesepartiet kan være noe lengre. Skallen skal være mellombred i god proposisjon til hodets lengde. Skallen skal heller være flat enn rund og med en ubetydelig markert midtlinje. Fra siden skal panne og neserygg være parallelle. Øyenbrynsbuene skal ikke være framtredende og stoppet skal være moderat markert. Kinnene skal være flate, men muskuløse uten å stå ut. Nesepartiet skal være mellomlangt og avsmale mot nesetuppen med en rett neserygg. Neseborene skal være vide og sorte. Leppene skal være tynne og sorte, de skal være tilsluttende slik at den røde slimhinnen i munnen ikke synes.

Velutviklede kjever med sterke tenner. Bittet skal være et komplett saksebitt, men tangbitt kan godtas. Øynene skal være middels store og svakt mandelformede. Helst mørke brune av farge. Blikket skal være direkte, oppvakt, intelligent og undersøkende. Ørene er trekantede, stive og rette. De er høyt ansatte og av harmonisk lengde.

Forlemmene har kraftig benstamme og sterk musklatur. Potene er nesten runde med godt hvelvede og tette sluttede tær. Mørke og kraftige klør. Kroppen skal være kraftig uten å være tung. Brystkassen er ikke særlig bred, men til gjengjeld dyp og lang. Bakbena skal være kraftige uten klumpethet. Bakbena står loddrett mot bakken. Kneleddet skal omtrent ligge i linje med hofteleddet. Sporer er ikke ønskelig.

Halen skal være kraftig ved festet og middels lang. Ved hvile bæres halen hengende og med halespissens lett bakoverbøyd. Når hunden er i bevegelse reises halen noe, men aldri slik at halespissen bøyes, halen rulles opp eller bøyes til siden.

Bevegelsene er livlige, frie og jordvinnende. En groenendael virker utrettelig og har en markert tendens til å bevege seg i sirkler framfor i en rett linje.

Pelsen skal være rikelig og tett. Masken skal dekke over- og underlepper, munnviker og øyerender i ett samlet sort felt. Pelsen skal være kort på hodet, ørenes yttersider og nederst på beina (unntatt baksiden av forbeina). På kroppen er pelsen lang og glatt, lengre på halsen og rundt hodet der det dannes en krage. Pelsen på halen danner en buskete fane. Fargen skal være dypsort. Noe hvitt på bryst og tær tolereres.

Mankehøyde: hannhunder 62 cm (-2/+4) og tisper 58 cm (-2/+4).

Andre kommmentarer: Info er hentet fra http://www.thetroutbum.com/hundesideulvNO.htm

Skrevet

Jippi! La meg spamme litt med bilder av en gronnis jeg kjenner.

Fri v fot:

loketurvr024web.jpg

Kjedelig å posere..

mariannelitatequilaweb66.jpg

Posere:

mariannelitatequilaweb.jpg

Frost og sort hund:

Lokeliten.jpg

Tittei!

016977ec.jpg

*vakker* :)

8e43a539.jpg

  • 2 weeks later...
Skrevet

Noen til..

Loke utfører noen av sine litt mer skrudde favorittsyssler: å bære rundt på et baderomshåndkle..

Lokeslappeavhndkleweb.jpg

Og så en liten serie med bilder av hvordan sorte belgere slapper av :

Favoritt komoden til Loke..

Lokeslappeav020web.jpg

Her fikk vi akkurat plass..

Lokeslappeav017web.jpg

Og der var god komoden igjenn..

Lokeslappeav009web.jpg

Lokeslappeav014web.jpg

zzzzzzzz

Lokesliten.jpg

  • 1 year later...
  • 2 months later...
Skrevet

Her er et bilde av min lille Diesel, født 16 Feb 07.

Han er fra kennel Rancho Jerez. Hvit på brystet og fire hvite labber.

24 April.

dsc0846vk7.jpg

  • 1 month later...
  • 9 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...