Gå til innhold
Hundesonen.no

Groenendael


Gronnis
 Share

Recommended Posts

Groenendael

Rase informasjon

Str: Stor

Aktivitetsbehov: Meget stort

Pelslengde: Langhåret

Behov for pelsstell: Lite

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Rasen groenendael (og de tre andre belgerne) er opprinnelig en gjeterhund, men har etterhvert blitt en hunderase som mer og mer har blitt benyttet med suksess som tjeneste/ brukshund - eller nær sagt alle arbeidsoppgaver som fordrer samarbeid. Det er en utrettelig arbeidskamerat som trives best når den får brukt seg selv både fysisk og psykisk i tett sammarbeid med eieren.

En groenendael er svært så førerorientert og det gjør det til en hunderase som er lett å kommunisere og jobbe med. I de fleste sammenhenger vil den holde tett og kontinuerlig kontakt med deg og er alltid klar for nye arbeidsoppgaver. Således er det en veldig trivelig hund å være sammen med. Den forsvinner ikke i skog og mark, men vil enten gå ved siden av deg eller løpe noen meter framfor deg og utrede alt av spor, dufter og inntrykk - ofte i høyt tempo.

Det er få sykdommer blandt groenendaelene så rasen regnes som veldig sunn og frisk. En groenendael er en middelstor hund - solid, men ikke tung - med en funksjonell kroppsbygning som gjør en den egnet til lange fjellturer gjerne over flere dager og løpe- og sykkelturer. Men samtidig er de smidige og lynraske i nærarbeid og har god motorikk og kontroll på kroppsbevegelsene. Groenendael er en utholdende rase som også egner seg godt til å bære kløv eller også å trekke på ski med en god trekksele. Den har også gode sterke poter og kan gjerne følge med på reinsjakt og springe over rue steinurer i dagevis uten å måtte behandles for såre poter hver kveld i teltet.

I enkelte rasehundbeskrivelser av groenendael står det at rasen krever mye pelspleie. Det er helt feil. Det eneste du oppnår med å børste pelsen hyppig, er å fjerne mer og mer av den beskyttende og isolerende underpelsen. Med riktig kosthold og mer fett enn mengdene som vanligvis finnes i tørrfor vil pelsen holde seg fin og være tilnærmet vedlikeholdsfri. En groenendael feller pels to ganger i året og utover dette er det bare å dra over med en børste en sjelden gang. Pelsen består av lange dekkhår og tykk isolerende underull, og en groenendael som er vant til å være ute kan godt arbeide, drive ute i timesvis eller også bare ligge å sove noen timer ute i -20 C uten å fryse.

En god belger har en lynhurtig reaksjonsevne og er det noen rase som kan kalles lettlært så må det være disse. Intelligensen er nok veldig høy, men kanskje vel så viktig er disse hundenes ekstremt store vilje til å lære og følge med på hva du som hundefører foretar deg. En groenendael må ikke få en hard oppdragelse, men heller læring på en positiv og sammarbeidenede måte.

En groenendael er nok ikke en hund for førstegangseieren, men i rette hender har den potensiale til å bli en utrolig god arbeidshund. Men hos en person som ikke klarer å følge opp hunden, kan en groenendael lett bli mer trøbbel enn moro. Det finnes så klart overaktive hunder og noen nervøse individer blandt belgere, som hos alle andre krevende brukshundraser, men folk som ikke har særlig kjennskap til belgiske gjeterhunder misforstår ofte den enorme kvikkheten og arbeidsentusiasmen og tror de er nervøse. Det er nesten også forståelig for en groenendael eier. Det gjelder bare å prøve å være flink til å kanalisere all denne evnen og viljen. Slik sett er minuset med groenendael (og de andre belgerne) at de rett og slett ofte blir for mye høyoktan hund for mange hundeeiere som ikke bruker hunden aktivt eller ikke klarer å gi den nok oppgaver. Og da blir jo disse hundene frustrerte, for eierne makter ikke å tilfredsstille hunden nok. En god belger blir rett og slett "for mye" for mange. Men evner man å jobbe med hunden under rolige former og tilfredstille den fysisk og ikke minst psykisk, så kan man også lett ende opp med en 100% arbeidskamerat som gir alt!

En groenendael er alert og liker å ha oversikt og å følge med på alt som skjer. Har den et område så vakter den det med stor intensitet og sier høylytt i fra når andre dyr eller mennesker ankommer. En groenendael er en veldig aktiv hunderase. Det er en arbeidshund som er vant til å ha oppgaver, så i tillegg til dette må den ha ganske lange turer - fortrinnsvis uten bånd på områder som er sikre både for hund og for andre dyr som den kan ha lett for å jage.

Rasestandard:

Opprinnelsesland: Belgia. En groenendael skal være intelligent, hardfør og vant til et liv i friluft. Skal gi inntrykk av robust eleganse. Vaktsom og årvåken med et intelligent blikk som er raskt og undersøkende.

Hodet er karakteristisk med fine trekk. Det skal være langt, men uten overdrivelse. Skalle og neseparti skal omtrent samme lengde, men nesepartiet kan være noe lengre. Skallen skal være mellombred i god proposisjon til hodets lengde. Skallen skal heller være flat enn rund og med en ubetydelig markert midtlinje. Fra siden skal panne og neserygg være parallelle. Øyenbrynsbuene skal ikke være framtredende og stoppet skal være moderat markert. Kinnene skal være flate, men muskuløse uten å stå ut. Nesepartiet skal være mellomlangt og avsmale mot nesetuppen med en rett neserygg. Neseborene skal være vide og sorte. Leppene skal være tynne og sorte, de skal være tilsluttende slik at den røde slimhinnen i munnen ikke synes.

Velutviklede kjever med sterke tenner. Bittet skal være et komplett saksebitt, men tangbitt kan godtas. Øynene skal være middels store og svakt mandelformede. Helst mørke brune av farge. Blikket skal være direkte, oppvakt, intelligent og undersøkende. Ørene er trekantede, stive og rette. De er høyt ansatte og av harmonisk lengde.

Forlemmene har kraftig benstamme og sterk musklatur. Potene er nesten runde med godt hvelvede og tette sluttede tær. Mørke og kraftige klør. Kroppen skal være kraftig uten å være tung. Brystkassen er ikke særlig bred, men til gjengjeld dyp og lang. Bakbena skal være kraftige uten klumpethet. Bakbena står loddrett mot bakken. Kneleddet skal omtrent ligge i linje med hofteleddet. Sporer er ikke ønskelig.

Halen skal være kraftig ved festet og middels lang. Ved hvile bæres halen hengende og med halespissens lett bakoverbøyd. Når hunden er i bevegelse reises halen noe, men aldri slik at halespissen bøyes, halen rulles opp eller bøyes til siden.

Bevegelsene er livlige, frie og jordvinnende. En groenendael virker utrettelig og har en markert tendens til å bevege seg i sirkler framfor i en rett linje.

Pelsen skal være rikelig og tett. Masken skal dekke over- og underlepper, munnviker og øyerender i ett samlet sort felt. Pelsen skal være kort på hodet, ørenes yttersider og nederst på beina (unntatt baksiden av forbeina). På kroppen er pelsen lang og glatt, lengre på halsen og rundt hodet der det dannes en krage. Pelsen på halen danner en buskete fane. Fargen skal være dypsort. Noe hvitt på bryst og tær tolereres.

Mankehøyde: hannhunder 62 cm (-2/+4) og tisper 58 cm (-2/+4).

Andre kommmentarer: Info er hentet fra http://www.thetroutbum.com/hundesideulvNO.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Noen til..

Loke utfører noen av sine litt mer skrudde favorittsyssler: å bære rundt på et baderomshåndkle..

Lokeslappeavhndkleweb.jpg

Og så en liten serie med bilder av hvordan sorte belgere slapper av :

Favoritt komoden til Loke..

Lokeslappeav020web.jpg

Her fikk vi akkurat plass..

Lokeslappeav017web.jpg

Og der var god komoden igjenn..

Lokeslappeav009web.jpg

Lokeslappeav014web.jpg

zzzzzzzz

Lokesliten.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...
  • 2 months later...
  • 1 month later...
  • 9 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...