Gå til innhold
Hundesonen.no

Veldig OT, Underskriftskampanje


bcFame

Recommended Posts

Hei, St. Olavs Hospital truer med å legge ned fertilitetsseksjonen /seksjon for ufrivilig barnløse om ikke myndighetene bevilger mer penger.

Hjelp oss i kampen mot nedleggelse og skriv under. Benytt linken nedenfor

http://www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=1108

Hilsen oss i FUB

på forhånd takk for hjelpen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Man kan da alltids adoptere. Verden er overbefolket nok som den er.

meget godt synspunkt.... men i norge er det vel egentlig sånn at vi er for få egentlig. siden det er for få folk til jobbene i norge f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

meget godt synspunkt.... men i norge er det vel egentlig sånn at vi er for få egentlig. siden det er for få folk til jobbene i norge f.eks.

Får vi slutte å være så kresne på hvem vi ansetter da, og ansette noen med annen hudfarge enn oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er inhabil siden jeg ikke liker barn spesiellt godt men jeg skjønner ikke hvordan man kan forvente at et samfunn skal bruke massevis av penger på at akkurat DU skal få bringe genene dine videre når verden er proppfull av forsvarsløse barn som trenger trygge hjem. Man skal ha pokker så gode gener skal man overbevise meg om at de er verdt det. Jeg mener: det dør barn hvert minutt av sykdommer vi har medisiner mot, sult og av overgrep.Også skal man bruke masse ressurser på at det skal komme et nytt barn til verden?Et som er mer "verdt"? Kan de ikke bare adoptere? *regner med pepper*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Får vi slutte å være så kresne på hvem vi ansetter da, og ansette noen med annen hudfarge enn oss.

Helt 100% enig Kristina! Syns det er urettferdig å skyve vekk innvandrere som virkelig prøver å inntegrere seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Mulig jeg er inhabil siden jeg ikke liker barn spesiellt godt men jeg skjønner ikke hvordan man kan forvente at et samfunn skal bruke massevis av penger på at akkurat DU skal få bringe genene dine videre når verden er proppfull av forsvarsløse barn som trenger trygge hjem. Man skal ha pokker så gode gener skal man overbevise meg om at de er verdt det. Jeg mener: det dør barn hvert minutt av sykdommer vi har medisiner mot, sult og av overgrep.Også skal man bruke masse ressurser på at det skal komme et nytt barn til verden?Et som er mer "verdt"? Kan de ikke bare adoptere? *regner med pepper*

meget godt synspunkt.... jeg er ganske usikker i den saken her, så jeg danner meg en mening når dere andre har sagt en del...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

joda.. jeg kjøper argumentet med å adoptere.. men det er vel en menneskerett å prøve alt først, om man vil det??

Å få barn derimot, er ingen menneskerett..

Menneskerett, muligens, men etter det jeg har forstått så betaler faktisk vi for en del av dette med våre skattepenger, og det synes jeg ikke er rettferdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke dere ville sagt alt det ser dersom dere ikke kunne få barn. Det er faktisk utrolig tundt psykisk å prøve måned etter månded år ut og år inn. Hvis man først blir gravis, så ender det gjerne med spontanabort sent i svangerskapet osv.

Adopsjonslisten er veldig lang. Det er ikke bare å ta et fly ned til afrika eller asia for å hente et.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...