Gå til innhold
Hundesonen.no

Skriver på utstilling


Ingvild

Recommended Posts

Lurer på om det er noen her som har vært skrivere på utstillinger før? Altså sitte og skrive ned kritikkene.

Var det på Open showet retrieverklubben her i Trondheim arrangerte 25. september i fjor, og skal også være på labradorspesialen på Stavsøra 15. mai.

Hadde vært litt morsomt å høre om noen av dere har erfaring med det! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært skriver.

Man får nok med å sette ned på papiret det dommeren sier,i korte trekk,som det helst skal kunne leses etterpå... :wink:

Men jeg syns det er gøyt,og sier ja når jeg blir spurt! Man lærer MASSE!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet! Satt fire timer sist gang, og bommet litt på temperaturen, så det ble litt kaldt etterhvert. Men tida gikk egentlig utrolig fort, og jeg lærte tross alt ganske mye. Helt utydelig kan ikke skrifta mi ha vært heller, siden jeg ble spurt om å være med en gang til. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

hvorfor er det slik at noen skrivere skriver så utydelig at en må ha fem personer til å prøve å gjette hva som står der?

Det syns jeg er GRUSOMT irriterende! En har jo betalt 300 kr for utstillinga og jeg syns kritikken er aller viktigst og da vil jeg gjerne skjønne hva som står der også!

Dommer og skriver er jo så opptatt at hvis man vil ha kontakt så må man jo vente til slutten av utstillingen og det er maaange timer hvis man er ferdig klokken 10.00 [-X

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvorfor er det slik at noen skrivere skriver så utydelig at en må ha fem personer til å prøve å gjette hva som står der?

Det syns jeg er GRUSOMT irriterende! En har jo betalt 300 kr for utstillinga og jeg syns kritikken er aller viktigst og da vil jeg gjerne skjønne hva som står der også!

Dommer og skriver er jo så opptatt at hvis man vil ha kontakt så må man jo vente til slutten av utstillingen og det er maaange timer hvis man er ferdig klokken 10.00 [-X

Er ikke alltid like lett når man skal skrive sinnsykt fort, og man skal skrive sinnsykt fort i fire-fem timer heller. :wink: Heldigvis var dommeren på utstillinga jeg var skriver på såpass vennlig at hun fulgte litt med på hvor langt jeg hadde kommet med det jeg skrev.

 

Hva må man gjøre for å bli skriver på utstilling?  

Selv har jeg bare fått tilbud fra ansvarlig for de to utstillingene, Siv Sandø. Skader sikkert ikke å være aktiv i raseklubben og interessert i hva som skjer i rasemiljøet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...