Gå til innhold
Hundesonen.no

En for deg ukjent rase


Guest Per Olav

Recommended Posts

Guest Per Olav
Skrevet

Heisann.

Bortsett fra noen mindre "tekniske" detaljer er "bikkjesida" mi ferdig. Nå må jeg få sortert innholdet og få det på plass. Hva ville du vært interessert å lese/se på i dersom du kom til ei side med en hunderase som var ukjent for deg?

--

Per Olav

http://www.wolfdog.no

Skrevet

Emig med Taz og Espen. Vil ikke bare lese rasebeskrivelsen, men også personlig oppfattelse av rasen. -Og ikke minst bilder av ulike fargekombinasjoner, om det er tillatt osv. Mye info om temperament, bruksområde®, antall individer i landet er også alltid artig å få med.

Skrevet

må si meg enig med de andre her, bilder er veldig viktig vertfall for folk som ikke har sett eller hørt om rasen før :)

Skrevet

Det overnevnte og så synes jeg det er koselig å høre om opprinnelsen ..Og gjerne litt om hunder som har utmerket seg i rasen..

Skrevet

Jeg liker alltid å lese om hvorden individer av rasen fungerer i det daglige. Hvordan er hverdagen med denne hunden i hus? Ellers masse bilder, og også her "hverdagsbilder", ikke bare masse oppstilte utstillings- og eksteriørbilder. Jeg vil vite hvordan rasen er å bo med siden den tross alt skal bli et medlem av min familie :)

Skrevet

Rasens historie.

Bilder.

DIN oppfatning av rasen, rasebeskrivelser er flotte, men er sjelden "nok." Man hører gjerne med eiere av rasen før man skaffer seg en, sant.

Linker til andre GODE sider om rasen.

Sykdommer på rasen kanskje?

Skrevet

Jeg er veldig interissert i høre om alle raser egentlig, hund interisserer meg veldig mye, elsker og granske rasebøker, og søke opp de rasene jeg syntes ser spenndene ut, og snakke med oppdrettere og eiere om dems erfaringer med rasen. Nå er det jo boxern som har tatt hjertet mitt med storm, og kommer nok ikke til og ha noen annen rase. Men at jeg kommer til og få meg en mindre rase i tillegg når jeg blir en del eldere, ser jeg ikke bort i fra, som fransk bulldog eller boston terrier, men dette blir mange mange år til.

Skrevet

Jeg liker alltid å lese om hvorden individer av rasen fungerer i det daglige. Hvordan er hverdagen med denne hunden i hus? Ellers masse bilder, og også her "hverdagsbilder", ikke bare masse oppstilte utstillings- og eksteriørbilder. Jeg vil vite hvordan rasen er å bo med siden den tross alt skal bli et medlem av min familie :)

Helt enig.

Liker spesielt godt å høre små hendelser som har skjedd med hunden i hus, og som Lizzie skriver, hvordan rasen fungerer i hverdagen for den familien eller eieren.

Skrevet

Bilder og rasehistorie er det lett å finne frem til på nettet. Skryt av hvor enestående enhver rase er, finnes også i overflod.

Det som derimot ER interessant, er både subjektive skildringer av hvordan rasen er å leve med i hverdagen - både når det gjelder jaktlyst, i form av hvordan den er å ha løs, og dette med fremmede mennesker, belastninger, og møter med andre hunder. Tåler den "hundetreff" slik mange nye eiere nærmest FORVENTER at enhver hund skal tåle - og like - idag, som vi bor så tett? Er det vanlig med hund-hund-aggresjon, for eksempel hos hannhundene? Og noe som kan gjøre det enklere eller vanskeligere; er den grei å få lydig, eller "låser" den seg i adferd så den blir vanskelig å styre? Nevnte jaktlyst kan gjøre at den blir umulig å slippe, eller kanskje bare i visse situasjoner. En bruks/gjeterhund med mye jaktlyst er likevel lydig, det kan bli noe helt annet med tilsvarende jaktlyst og intensitet på en annen type hund (polar/mynde).

Objektive saker som temperamentstesting av ulik sort, såvel som kanskje tall/statistikk over bruksområde, eventuelt på oppdrettet? At en kennel har høy prosentandel av hunder som er brukelige til "sitt" fagfelt sier meg mer enn bare den ene hunden/individet som trekkes frem - det gjelder forsåvidt også utstilling.

Eh... noe mer? Helse, ikke minst? Hva slags sykdommer som dukker opp, og hvilken konsekvens de har.

Guest Per Olav
Skrevet

Tusen takk alle sammen :icon_redface:

Skal prøve å få oppfyllt ønskene m h t den rasen jeg har.

--

Per Olav

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...