Gå til innhold
Hundesonen.no

En for deg ukjent rase


Guest Per Olav

Recommended Posts

Guest Per Olav

Heisann.

Bortsett fra noen mindre "tekniske" detaljer er "bikkjesida" mi ferdig. Nå må jeg få sortert innholdet og få det på plass. Hva ville du vært interessert å lese/se på i dersom du kom til ei side med en hunderase som var ukjent for deg?

--

Per Olav

http://www.wolfdog.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emig med Taz og Espen. Vil ikke bare lese rasebeskrivelsen, men også personlig oppfattelse av rasen. -Og ikke minst bilder av ulike fargekombinasjoner, om det er tillatt osv. Mye info om temperament, bruksområde®, antall individer i landet er også alltid artig å få med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker alltid å lese om hvorden individer av rasen fungerer i det daglige. Hvordan er hverdagen med denne hunden i hus? Ellers masse bilder, og også her "hverdagsbilder", ikke bare masse oppstilte utstillings- og eksteriørbilder. Jeg vil vite hvordan rasen er å bo med siden den tross alt skal bli et medlem av min familie :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasens historie.

Bilder.

DIN oppfatning av rasen, rasebeskrivelser er flotte, men er sjelden "nok." Man hører gjerne med eiere av rasen før man skaffer seg en, sant.

Linker til andre GODE sider om rasen.

Sykdommer på rasen kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig interissert i høre om alle raser egentlig, hund interisserer meg veldig mye, elsker og granske rasebøker, og søke opp de rasene jeg syntes ser spenndene ut, og snakke med oppdrettere og eiere om dems erfaringer med rasen. Nå er det jo boxern som har tatt hjertet mitt med storm, og kommer nok ikke til og ha noen annen rase. Men at jeg kommer til og få meg en mindre rase i tillegg når jeg blir en del eldere, ser jeg ikke bort i fra, som fransk bulldog eller boston terrier, men dette blir mange mange år til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker alltid å lese om hvorden individer av rasen fungerer i det daglige. Hvordan er hverdagen med denne hunden i hus? Ellers masse bilder, og også her "hverdagsbilder", ikke bare masse oppstilte utstillings- og eksteriørbilder. Jeg vil vite hvordan rasen er å bo med siden den tross alt skal bli et medlem av min familie :)

Helt enig.

Liker spesielt godt å høre små hendelser som har skjedd med hunden i hus, og som Lizzie skriver, hvordan rasen fungerer i hverdagen for den familien eller eieren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bilder og rasehistorie er det lett å finne frem til på nettet. Skryt av hvor enestående enhver rase er, finnes også i overflod.

Det som derimot ER interessant, er både subjektive skildringer av hvordan rasen er å leve med i hverdagen - både når det gjelder jaktlyst, i form av hvordan den er å ha løs, og dette med fremmede mennesker, belastninger, og møter med andre hunder. Tåler den "hundetreff" slik mange nye eiere nærmest FORVENTER at enhver hund skal tåle - og like - idag, som vi bor så tett? Er det vanlig med hund-hund-aggresjon, for eksempel hos hannhundene? Og noe som kan gjøre det enklere eller vanskeligere; er den grei å få lydig, eller "låser" den seg i adferd så den blir vanskelig å styre? Nevnte jaktlyst kan gjøre at den blir umulig å slippe, eller kanskje bare i visse situasjoner. En bruks/gjeterhund med mye jaktlyst er likevel lydig, det kan bli noe helt annet med tilsvarende jaktlyst og intensitet på en annen type hund (polar/mynde).

Objektive saker som temperamentstesting av ulik sort, såvel som kanskje tall/statistikk over bruksområde, eventuelt på oppdrettet? At en kennel har høy prosentandel av hunder som er brukelige til "sitt" fagfelt sier meg mer enn bare den ene hunden/individet som trekkes frem - det gjelder forsåvidt også utstilling.

Eh... noe mer? Helse, ikke minst? Hva slags sykdommer som dukker opp, og hvilken konsekvens de har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...