Gå til innhold
Hundesonen.no

Bitete valp


Hundeelskeren

Recommended Posts

De aller fleste valper biter, så det er helt normalt :D

Enig med Marie her, kan være den er sliten eller bare at det klør i tennene. Prøv å gi den noe annet å tygge på i stedet :D Eventuelt hold et tyggebein for den, det pleier de å like. Lykke til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Nina, den er nok sliten. Akkurat som menneskebabyer kan bli fryktelig slitsomme å ha med å gjøre om kvelden når de er trøtte. Vær rooooolig selv, snakk rolig til den, ikke stress med den selv om den biter, bare ta bort hendene dine, eller prøv om du får lov til å klø den på magen e.l. Noen ganger kan det greieste være å ha den inn i buret, ofte vil valper roe seg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min nye valp er veldig snill og rolig, men om kveldene blir den veldig slitsom, Hun biter i fingerne og armene og føttene. Det nesten som hun angriper meg :unsure: Er dette vanlig for hvalper? Jeg er nybegynner i hvalpe læring :D

kan du fortelle litt mer om hva dere gjer om kvelden? Er det du som starter å leke med den da? Og hvor gammel er valpen nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund var også veldig "bitete" når hun var yngre. Vi passet på at hun alltid hadde noe annet å tygge på da hun var på sitt værste. Men det er ikke unormalt med valper som biter. :D Bare vær konsekvente på at dere ikke aksepterer biting, og ta en "time-out" om hun blir for ille. Sett henne i bånd inne, eller la henne være på et eget rom for å roe seg ned. Dette gjelder selvfølgelig om hun er helt propell. Bitingen i seg selv er som sagt normalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt normalt med biting! :D

En annen ting er at valper har perioder på dagen hvor de er mer aktive enn andre. Kanskje er din valp mer aktiv på kvelden, og vil herje da. Da Tulla var valp, var hun aktiv på formiddagen og kvelden annenhver dag.. :D , og da fikk hun slike "byger" hvor hun skulle bite og gjerne løpe bananas opp og ned fra sofan. Jeg prøvde å ta det hele med stor ro, og ikke stresse henne mer opp. Så kunne jeg også finne på å ta tak i halsbåndet, og holde henne forsiktig i liggestilling, slik at hun fikk roet seg litt. Da kunne hun få bein, og begynne å tygge på det. Jeg tok med andre ord fra henne muligheten til å stresse seg opp, og ledet henne inn på en mer ønskelig aktivitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...