Gå til innhold
Hundesonen.no

Hei, mitt navn er Pelle Pirat!


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Hei...

Jeg skriver dette fra Regnbuebroen. Mitt navn er Pelle. Pelle Pirat. Jeg er en Cocker Spaniel hannhund på, tja en del år. Mitt liv på jorden er over for lenge siden. Men jeg venter her ved bruen, på mine herlige eiere.

Jeg ble gitt i gave, som en trøst til Olav når jeg var valp. Dette var fordi forelderne hans, synes så synd på han siden han var enebarn. Jeg fikk leve som jeg ville, men var likevel veldig lydig.

En dag kom et småbarn inn i familien. Hun het Anne. Jeg hadde fått ei halvsøster ;)

Anne brukte dagene som småbarn med å ligge på gulvet, og kose med meg. Maten skulle spises på gulvet.

Moren til Anne og Olav, de o skjønneste og beiste eierne i verden, synes at jeg røytet så mye, og dessutentok jeg så mye tid...En dag satte hun meg i bilen, og kjørte bort. Først trudde jeg at vi skulle på lang tur. Men da jeg så det triste fjeset til Olav skjønte jeg det..Jeg skulle få slippe..Men få slippe hva? Jeg lider da ikke?!

Men nei, jeg ble omplassert til noen andre folk. Det var selvfølgelig veldigt trist å bli revet bort fra min verden, uten å få sagt hade til alle vennene mine, men Anne og Olav kom selvfølgelig på besøk. Men ikke ofte.

Tiden gikk, jeg ble gammel...En dag fikk jeg slippe...Slippe med lidelsene mine...Jeg var veldig gammel.

Nå lever jeg et herligt liv på regnbuebroen. Her er det høyt gress, mye mat og alle vennene mine er hos meg igjen. Det eneste jeg savner er mine kjære eiere..Jeg vet det tar lang tid før de kommer, og har gjort noe annet for å passe på de! Jeg passer også på Anne's datter, og Anne's hund nummer 2.

Jeg har lenge løpt rundt i huset, men de ha ikke sett meg..Bare skyggen min..Alltid har de trudd det har vært synsbedrag. For et år siden så skjønte de at det var ikke det. Det var et dyr som rundet hjørnet i en fulll fart...Ja, de trudde det var en katt...

Jeg sluttet og vise meg, siden jeg ble litt vell mye fornermet. Her om dagen for en ukes tid siden hørte jeg Anne og Christine diskutere meg..Ingen svarte katter har levd her hørte jeg at de sa. De begynte og tenke på skyggen igjen, som da er meg, og når de tenkte seg nøye om igjen, så fant de ut at skyggen var:

*på størrelse som en cocker

*Lik farge som en cocker

*Lange ører

*Litt lang pels..

Ja, de fant ut at det var meg!

Siden den dagen,har jeg vist meg hver dag, og nå får de ikke den ekle gåsehuden igjen. De får glede..glede og varme.

Jeg løper til matskålen min som før.Fra ytterdøren til kjøkkenet.

Ja, kjære familie, jeg er endelig hjemme igjen :D Etter en lang ferd på 40 år!

Det er bare kroppen min som er død..Sjelen lever vidre som før..På regnbuebroen!

Mitt navn er Pelle Pirat, og jeg gir aldri opp! Jeg anbefaler deg å følge mine råd ;)

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Slutt..... ;)

Historien er sann, og jeg fikk lyst til så skrive den, inspirert av mamma's prat om han!

Ja, vi ser skyggen hver dag :D

GJorde ikke det før, men nå gjør vi det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

HeHe..Takk..Tårer i øynene? såpass? :D

Onkel fikk han en gang i tiden...For at han var enebarn..Men så fødte de jo mamma, så.. :D

Mamma var bare 3 år da han forsvant, men de var likevel de med best kontakt ;)

Føler jeg kjenner hunden som min egen jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...