Gå til innhold
Hundesonen.no

Hei, mitt navn er Pelle Pirat!


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

Hei...

Jeg skriver dette fra Regnbuebroen. Mitt navn er Pelle. Pelle Pirat. Jeg er en Cocker Spaniel hannhund på, tja en del år. Mitt liv på jorden er over for lenge siden. Men jeg venter her ved bruen, på mine herlige eiere.

Jeg ble gitt i gave, som en trøst til Olav når jeg var valp. Dette var fordi forelderne hans, synes så synd på han siden han var enebarn. Jeg fikk leve som jeg ville, men var likevel veldig lydig.

En dag kom et småbarn inn i familien. Hun het Anne. Jeg hadde fått ei halvsøster ;)

Anne brukte dagene som småbarn med å ligge på gulvet, og kose med meg. Maten skulle spises på gulvet.

Moren til Anne og Olav, de o skjønneste og beiste eierne i verden, synes at jeg røytet så mye, og dessutentok jeg så mye tid...En dag satte hun meg i bilen, og kjørte bort. Først trudde jeg at vi skulle på lang tur. Men da jeg så det triste fjeset til Olav skjønte jeg det..Jeg skulle få slippe..Men få slippe hva? Jeg lider da ikke?!

Men nei, jeg ble omplassert til noen andre folk. Det var selvfølgelig veldigt trist å bli revet bort fra min verden, uten å få sagt hade til alle vennene mine, men Anne og Olav kom selvfølgelig på besøk. Men ikke ofte.

Tiden gikk, jeg ble gammel...En dag fikk jeg slippe...Slippe med lidelsene mine...Jeg var veldig gammel.

Nå lever jeg et herligt liv på regnbuebroen. Her er det høyt gress, mye mat og alle vennene mine er hos meg igjen. Det eneste jeg savner er mine kjære eiere..Jeg vet det tar lang tid før de kommer, og har gjort noe annet for å passe på de! Jeg passer også på Anne's datter, og Anne's hund nummer 2.

Jeg har lenge løpt rundt i huset, men de ha ikke sett meg..Bare skyggen min..Alltid har de trudd det har vært synsbedrag. For et år siden så skjønte de at det var ikke det. Det var et dyr som rundet hjørnet i en fulll fart...Ja, de trudde det var en katt...

Jeg sluttet og vise meg, siden jeg ble litt vell mye fornermet. Her om dagen for en ukes tid siden hørte jeg Anne og Christine diskutere meg..Ingen svarte katter har levd her hørte jeg at de sa. De begynte og tenke på skyggen igjen, som da er meg, og når de tenkte seg nøye om igjen, så fant de ut at skyggen var:

*på størrelse som en cocker

*Lik farge som en cocker

*Lange ører

*Litt lang pels..

Ja, de fant ut at det var meg!

Siden den dagen,har jeg vist meg hver dag, og nå får de ikke den ekle gåsehuden igjen. De får glede..glede og varme.

Jeg løper til matskålen min som før.Fra ytterdøren til kjøkkenet.

Ja, kjære familie, jeg er endelig hjemme igjen :D Etter en lang ferd på 40 år!

Det er bare kroppen min som er død..Sjelen lever vidre som før..På regnbuebroen!

Mitt navn er Pelle Pirat, og jeg gir aldri opp! Jeg anbefaler deg å følge mine råd ;)

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Slutt..... ;)

Historien er sann, og jeg fikk lyst til så skrive den, inspirert av mamma's prat om han!

Ja, vi ser skyggen hver dag :D

GJorde ikke det før, men nå gjør vi det ;)

Guest Christine
Skrevet

HeHe..Takk..Tårer i øynene? såpass? :D

Onkel fikk han en gang i tiden...For at han var enebarn..Men så fødte de jo mamma, så.. :D

Mamma var bare 3 år da han forsvant, men de var likevel de med best kontakt ;)

Føler jeg kjenner hunden som min egen jeg ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...