Gå til innhold
Hundesonen.no

Løpetid for første gang


SD

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en snart 10 måneder labrador som får hannhunder til å gå av skaftet. Men jeg ser ingen tegn på at hun har løpetid eller har hatt løpetid, bortsett fra hun har forandret oppførsel og tisser mye oftere.

I dag ble jeg skikkelig redd da to hannhunder var skikkelig på henne og var helt gale. Eierene til hannhundene mente min tispe måtte ha løpetid fordi deres hannhunderbare oppførte seg sånn rundt løpske tisper.

Noen som vet om det går an å ha løpetid uten at det kommer blod eller vises på noen måte og kommer det alltid blod første gang de har løpetid?

Har hørt fra noen at første gangen blør de ekstremt mye og fra andre igjen har jeg hørt at det er ikke sikkert de blør i det hele tatt eller svært lite den første gangen. Hva stemmer?

Skrevet

Jo, de blør, men hvor mye er forskjellig. Men ser du om hun er hoven bak? Det kan jo og være at løpetiden er rett rundt hjørnet med henne.

Skrevet

Jeg ser at jeg har skrevet innlegget mitt under feil topic (ikke med vilje), beklager dette.

Jo, de blør, men hvor mye er forskjellig. Men ser du om hun er hoven bak? Det kan jo og være at løpetiden er rett rundt hjørnet med henne.

Så uansett så skal hun blø når hun har løpetid. For min hund har ikke blødd i hele tatt. Sjekker det hver dag. Men jeg ser ikke om hun er hoven bak, jeg mener hun alltid har vært sånn bak før.

Skrevet

Jeg tror nok du merker det på henne når Kira får løpetid. Tinka skulle fått løpetid for nesten to uker siden, hun har ikke fått det enda - men kan tisse opptil ti ganger på en tur (og du så jo selv åssen Milo var på henne på tirsdag), men jeg merker det når hun får det, og foreløpig har hun altså ikke fått det. Du merker det når hun begynner å blø, for å si det sånn. Bare vent og se, løpetida er jo rett rundt hjørnet for henne nå. Kanskje i morgen, eller kanskje om en uke - uansett så kommer den snart nå på Kira, det er jeg nokså sikker på.

Skrevet

toya blødde nesten ikke, men merka at hu var kjempe stoor neden til, men var flink til å holde seg ren selv

Skrevet

Jeg tror nok du merker det på henne når Kira får løpetid. Tinka skulle fått løpetid for nesten to uker siden, hun har ikke fått det enda - men kan tisse opptil ti ganger på en tur (og du så jo selv åssen Milo var på henne på tirsdag), men jeg merker det når hun får det, og foreløpig har hun altså ikke fått det. Du merker det når hun begynner å blø, for å si det sånn. Bare vent og se, løpetida er jo rett rundt hjørnet for henne nå. Kanskje i morgen, eller kanskje om en uke - uansett så kommer den snart nå på Kira, det er jeg nokså sikker på.

Ja, du har sikkert rett. Bare håper den kommer snart så jeg blir ferdig med den første løpetiden :huh:

Blir bare så redd hvis hun er løs nå og en hannhund begynner å ri på henne og hun har løpetid uten at det vises. På turen i dag (jeg hadde henne i bånd) så møtte vi et to hannhunder og eierne deres som jeg kjenner godt. Det eneste de gjorde var å å ri på henne. Hannhundene føyk på hverandre og det var bare kaos. Jeg prøvde jo å få Kira vekk, men hannhundene holdt henne fast og eierene deres gadd ikke å bry seg. Da fikk jeg litt panikk, jeg vil jo ikke ha valper på min babyKira. Og hva hvis hun hadde løpetid uten at det vistes på henne sånn fysisk.

Men du Ingvild har jo vært gjennom noen løpetider til Tinka så du ser/merker jo når hun skal ha løpetid. Og som Therese (toya) sier så er det er jo ikke sikkert hun blør så mye, bare blir oppsvumlet.

Hun er heller ikke noe spesielt oppsvumlet bak. Ser ingen tegn der heller. Men hun vasker jo og holder seg ren og sånn da.

Jeg tror jeg bekymrer meg litt mer enn hva jeg trenger :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...