Og hilse på oppdretter.

[Basse]

Jeg tror ikke man skal være så redd for å si noe "teit" hvis man går frem til en oppdr/utstiller på en utstilling. DE (vi) er ikke alltid så oppvakte heller - og greier nok å plumpe uti med begge beina også! Men hvis man (omsider) kommer til saken og er hyggelig og grei, og finner tonen med denne personen så er det DET inntrykket oppdretteren sitter igjen med. Den husker ikke den første, rare og usammenhengende setningen man knapt greide å få frem...

Det blir IKKE som å starte en samtale med hvemsomhelst på bussen - da man jo har et samtaleemne som virkelig-virkelig opptar personen du snakker med - nemling hunden(e). Ok, bortsett fra de siste minuttene rett før man skal inn i ringen, så tviler jeg på at noen har noe imot å snakke med evt. interesserte.

Ok, noen oppdretter (og folk generelt) er litt smårare, men sånn er det jo bare. Noen er så "store" at de knapt orker selge valpene sine (kjøperne maser seg til dem), og noen slutter aldri å snakke (man kommer seg aldri vekk derifra!).. Så oppdrettere kommer i alle mulige personligheter de også, men felles for de aller, aller fleste er jo at de er glade i hunden sin, vil ha bra valpekjøpere og vil fremme rasen sin.

Susanne

Vet du hva, det der var ganske så oppmuntrende å høre

Takk for "oppklarningen"

[Symra&Pippin]

De gangene jeg har tatt kontakt med oppdrettere har de vært overstrømmende og kjempeivrige etter å snakke om rasen sin. Det er tross alt sånn at folk gjerne vil legge ut om en altoppslukende hobby!