Gå til innhold
Hundesonen.no

Sterkt jakinnstinkt..


Djervekvinnen

Recommended Posts

Hera har blitt helt tullete etter katter hun.. Hun går konstant på utkikk etter dem. Går med kroppen i helspenn hele tiden når vi går rundt i borettslaget.. Idag var hun i hagen og så en katt. Hun hoppet over gjerdet vårt som er ganske høyt (fra stillestående), og løp tulling etter katten nedover veien.. Det er tydelig at hun har et veldig sterkt jaktinnstinkt.. Er vel ikke så mye jeg kan gjøre med det vil jeg tro :icon_redface: Men jeg spekulerer litt... Hvordan kan Hera reagere hvis hun får møtt en katt på nært hold? uten fart? Hva hvis katten hadde bråstoppet når hun sprang.. Er det fare for at Hera faktisk kan angripe katten?? Tror dere det er trygt at jeg finner med noen med en hundevant katt og lar Hera hilse på den? Eller er det liten vits uansett.. At hun vil fortsette å jakte på disse kattene selv om..?

Det er så irriterende. For hun er såå opphengt i å se etter disse kattene når vi går tur.. (FOR opphengt) Helt i sin egen verden.. Er det egentlig mulig å få dette bort /minsket?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er hun nå? Er ganske usikker på om du klarer å få det vekk, for det er vel ett instinkt som ligger i henne. Og å la henne møte en hundevandt katt, tja ha nå band på henne i vært fall... Du lurer på om hun ville angrepet katten om hun hadde hatt mulighet, ja mest sannsynlig. Hunden til foreldrene mine gjorde det en gang og han brakk ryggen på den. Og det var en kattevandt hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min bryr seg ikke om ender eller duer når vi går forbi og sånt og heller ikke på hester, kyr men ser han en katt.. :S Da er det ett helsikens spetakkel.

Ser på det som en umulig oppgave.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan fjernes ved bruk av pos.straff. Hvis du fyller feks en zaloflaske med iskaldt vann å spruter henne bak HVER gang hun reagerer på en katt. Hun skal da ikke vite hvor ubehaget kommer fra slik at hun vil kobler det mot den uønskete adferden, og ikke mot deg. Derfor må du være helt stille når du spruter slik at hun ikke oppfatter hvor ubehaget kommer fra.

Dersom hun blir redd så er det bare å forsterke redselen med trøsting.

Dersom du får kontakt med henne når hun får øye på en katt, (fikk ikke det inntrykket!). Så går det an å lære henne en alternativ adferd. Feks hunder som bjeffer på ringeklokken blir lært at de skal gå i kurven sin når det ringer på.

Min forrige hund var veldig glad i katter å stakk avgårde en gang, hadde ikke sjangs å kalle han inn (det var trygt for biler) så jeg løp å gjemte meg. Når han var ferdig med kattejakten å kom løpende tilbake, han ble han hysterisk når han ikke fant meg, når jeg dukket frem passet jeg på å "trøste" han mye. Etter denne episoden var han livredd katter :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og takk for svar dere.

Jeg tror ikke Pos. straff gir noe utslag på henne. Jeg tror at instinktene er sterkere enn ubehaget uansett. Klart det kommer an på hunden, men jeg bruker pos. straff på min hund "til vanlig" så om hun så skulle få en sprut, et klyp etc, så tror jeg hun bare hadde ristet det av seg og fortsatt stirret intenst etter kattene.

jeg har veldig lyst å bare lukke døren og gå inn hvis hun stikker av, men vi bor i et så tett område at det ikke ville være forsvarlig. Men hadde jeg bodd på ladet hadde jeg sikkert bare gått inn og latt henne vært der, og så latt henne stått der ute en time. Eller gått i bilen å kjørt ifra ho hvis det var på tur.

Ricco: Hera er snart 2,5 år. Men den hunden.. brakk den hunden ryggen til katten fordi den angrep voldelig (beit) eller ble for voldsom og gira og tråkket på katten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen tro på at det hadde hjulpet å la henne hilse på en hundevandt katt. Ikke hvis det er bare for å lukte,sjekke den. Men en ting du kan gjøre (som jeg har planer om når Ebbe blir frisk) er å finne noen som har en eller flere katter som ikke er veldig redde for hund og så trene innkalling med langline. Da med indrefilet og grillkylling i hånda,hehe :icon_redface: Før vi fikk Thomas så hadde vi katter (Thomas er allergisk), og de kattene brydde ikke Ebbe seg om. Han kunne til og med ligge å sove sammen med de. Likevel ble han helt vill etter katter ute, og jaget ved en hver andledning. Det der med å jage katter er et problem jeg har irritert meg grønn over med Ebbe. Nytter ikke kalle inn hvis han stikker etter en. Må bare sette meg ned og så kommer han tilbake i løpet av noen minutter. Derfor har jeg han sjelden løs i tettbygde områder (byggefelt osv) hvor det gjerne er endel katter. Det kan fort skje noe galt når han lukker ørene og tar etter en katt i 150... Hvis noen har en mirakel kur mot katte jaging så vil jeg gjerne høre!

Lara jager ikke katter heldigvis (bank i bordet) hun er mere skeptisk til dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og takk for svar dere.

Ricco: Hera er snart 2,5 år. Men den hunden.. brakk den hunden ryggen til katten fordi den angrep voldelig (beit) eller ble for voldsom og gira og tråkket på katten?

Den brakk ryggen på katten fordi den fikk tak i den og beit...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka eldste japanerne vår, løper glatt etter katter forde om vi har kkatt hjemme og hun har vokst opp med katt, men (der kom det store mennet) hun løper etter de forde at de løper og ikke for å jage dem.

Hun blir drittsur når de løper fra henne(eller skal jeg si skuffet) og hyler så en skulle tro hun ble misshandlet så det holder når hun løper etter kattene.

Men alikavell så tar hun dem ikke(hun klarer vell egentlig ikke ta dem igjen) og når katten vår er ute så løper hun bort for å hilse på han og ikke noe annet.

Aiwa tør knapt løpe etter katter, i hvertfall hvis de stopper da detter hun bare sammen og stikker halen mellom bena(jepp polarhunden vår er livsfarlig, passe deg så hun ikke sleiker deg i hel B) )

Småen hadde sikkert løpt etter katt hun også på samme måte som moren, altså for å hilse, men hun har aldri fått den gleden siden hun luftes i bånd i hagen(for hvis hun er løs så løper hun ned på barneskolen, hvis hun hører folk der nede).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka eldste japanerne vår, løper glatt etter katter forde om vi har kkatt hjemme og hun har vokst opp med katt, men (der kom det store mennet) hun løper etter de forde at de løper og ikke for å jage dem.

Eh, det er det som er jakt, eller?? Bikkja løper etter det som beveger seg fra den. Det er klassisk betinget atferd dvs. instinktstyrt og det krever masse arbeid og supre forsterkere for å utkonkurrere noe som ligger så dypt i de fleste hunder. Det er jo bla derfor det kan være så farlig å nøre oppunder jaktinstinktet ved å kaste baller og pinner. Vi forsterker opp en atferd som hunden behersker utmerket uten vår hjelp. I neste omgang løper den etter en unge på sykkel, katta til naboen, eller noe annet som beveger seg fra den, akkurat som ballen. Generellt vil jeg dempe det jeg kan av jaktatferd, men å utkonkurrere alle forsterkerne det ligger i å jage katter, er litt av en nøtt!! B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme med buster, om katta sitter stille er den bare en kjedelig ting som kan gi han en på snuten... Kjedelig...

Men om katten løper i 100 vekk, DA er den interesang, da skal det løpes etter... Ikke sikker på om jeg kaller det lek eller jakt, for buster har ikke knertet noen dyr, han bare elsker å jage å leke...

Katter sauer elg kalver, bare morro når de begynner å løpe... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår unghund løper etter katter utendørs, inne lar hun de i fred så lenge de er i ro, så klart. Rasen har et sterkt jaktinnstinkt og det må vi nok leve med. Ute går hun med nesa i bakken konstant. Vi legger ut godbiter og slikt ute for henne å spore opp. Får hun brukt nesa litt iløpet av en dag er hun ikke like gal etter villkattene som bor ute til naboen. (Forresten en pest og en plage *roll* ). Vi kaster ikke pinner etc med henne, ser det kaver henne opp. Leker såklart med henne på andre måter;) Har også fått råd om å kaste lite pinner etc med henne, men det er egentlig ikke noe problem med henne pga at hun er lite intr i det.. Vet sannelig ikke hva du kan gjøre.. Hva gjør du når hun ser katten(e) da? Vi pleier bare å gå rett forbi og late som ingenting. Stopper vi opp og sier f.eks "nei", eller lign blir hun bare mer gira. Det samme om vi roper henne til oss. Det kan jo gå an å korrigere din om du synes det hjelper. Vi har hatt to slike kattejagere, og har brukt forskjellig metode på begge, så det er neimen ikke enkelt. Skrekken er jo at katten skal skade hunden for livet, en katt er skummel spes for valper/unghunder, men voksne hunder kan bli skikkelig skadet de også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei Ida, det handler nok heller om å balansere det hele - og ha kontroll over det man gjør med hunden :-) Å løpe etter pinner eller tennisballer er ikke "farlig", med mindre det er det ENESTE man gjør med hunden, eller man har en dårlig hund i utgangspunktet som ikke klarer å stresse ned (og de er unntakene, i den store sammenheng).

Dyktige brukshunder kan man ikke få "nok" jaktlyst på, men de er da ingen monstre for det - de fleste er godt balanserte, trivelige familiehunder som også fungerer i det uendelige på sine belønninger. Se på narkotikahunder! Husker jeg leste om en omplasseringshund i USA som ble en super narkohund med rekordbeslag, han ble kastet ut hjemmefra fordi han var så ensporet - det eneste eierne gjorde, var å kaste ball til ham. Brukt på vettug måte ble det en stabil, trivelig hund som bodde hjemme hos sin hundefører og fungerte som bare det.

Men hva er det med brukshundene da? Jo, de BRUKES - og brukes med vett, stort sett. Brukt riktig, kan en slik superbelønning som ball eller drakamp føre til den lydigste hunden du kan tenke deg. Brukt feil, ja, så kan ting bli feil.

Så balanse i alt - heller enn ensidig å advare med skrekkbilder av at kaste ball = gal jaktlysten hund. Det er en "enkel" måte å prøve å få nybegynnere til å vise måtehold, men ikke mer enn det heller... Egentlig bare en gammel myte, som stod i hundebøker av noe eldre dato. Idag snakker man om å finne riktig forsterker. Så det har med måten og balansen, ikke sant...

Kjenner selv en kattehysteriker. Hvordan det antagelig oppstod? Jo, den var understimulert, stod i bånd i et villastrøk fullt av katter, kjedet seg, og lærte seg til at kattejakt - når den iblant stakk av - var rasende festlig. Den har ikke rare jaktlysten, er null interessert i ball eller pinner, men katter er den gal - etter å løpe etter. Nå har den ny eier, får mye tur, får mye stimulans, er blitt mye lydigere, og hylingen når den får kattelukt i nesa er iallfall borte. Samtidig er den blitt mer leken, og interessert i å løpe etter leker - så det brukes som belønning. Så får vi se resten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis Hera ser en katt, stopper hun opp og blir helt stiv. Hun tar så og si stand på katten. Så det virker som det er noe med hele vesnet.. At dette med katter er noe spesiellt.

Men så springe hun gjerne etter andre ting som beveger seg, feks folk som jogger, folk som sykler, etc. Men har prøvd dette ut i real life og sluppet hun når en kom syklende (vi ble enig om det) Og da løp hun etter og ved siden og og forbi han og tok en seiersrunde tilbake til meg igjen. Så det er liksom morsom bare å løpe etter og ta igjen virker det sånn.. Så elsker hun å sykle da og løpe generellt. Og hun elsker å løpe etter ball og pinner. Man ser det på kroppen at det likosm er leke ivrig. Men med katter da blir det noe helt annet kroppspråk.. jaktinnstilling, gå saaakte imot, stirre intenst... Ja litt skummel Hera aktig.. :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei Ida, det handler nok heller om å balansere det hele - og ha kontroll over det man gjør med hunden :-) Å løpe etter pinner eller tennisballer er ikke "farlig", med mindre det er det ENESTE man gjør med hunden, eller man har en dårlig hund i utgangspunktet som ikke klarer å stresse ned (og de er unntakene, i den store sammenheng).

Jeg er nok preget av at vi har arvet en hund som var rimelig understimulert og lett antennelig! Fint å bli satt på plass litt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh, det er det som er jakt, eller?? Bikkja løper etter det som beveger seg fra den. Det er klassisk betinget atferd dvs. instinktstyrt og det krever masse arbeid og supre forsterkere for å utkonkurrere noe som ligger så dypt i de fleste hunder. Det er jo bla derfor det kan være så farlig å nøre oppunder jaktinstinktet ved å kaste baller og pinner. Vi forsterker opp en atferd som hunden behersker utmerket uten vår hjelp. I neste omgang løper den etter en unge på sykkel, katta til naboen, eller noe annet som beveger seg fra den, akkurat som ballen. Generellt vil jeg dempe det jeg kan av jaktatferd, men å utkonkurrere alle forsterkerne det ligger i å jage katter, er litt av en nøtt!! B)

Ja hun løper vell gjerne etter for å jage dem forde hun har så lyst å stelle dem da.

ja en kan vell kalle det jakt men ikke for å drepe, det tviler jeg strekt på om den hunden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyktige brukshunder kan man ikke få "nok" jaktlyst på, men de er da ingen monstre for det - de fleste er godt balanserte, trivelige familiehunder som også fungerer i det uendelige på sine belønninger. Se på narkotikahunder! Husker jeg leste om en omplasseringshund i USA som ble en super narkohund med rekordbeslag, han ble kastet ut hjemmefra fordi han var så ensporet - det eneste eierne gjorde, var å kaste ball til ham. Brukt på vettug måte ble det en stabil, trivelig hund som bodde hjemme hos sin hundefører og fungerte som bare det.

Men hva er det med brukshundene da? Jo, de BRUKES - og brukes med vett, stort sett. Brukt riktig, kan en slik superbelønning som ball eller drakamp føre til den lydigste hunden du kan tenke deg. Brukt feil, ja, så kan ting bli feil.

Tror egentlig ikke vi er så uenige. Selvfølgelig er det noe annet når man etablerer ballen eller draleken som forsterker. Jeg refererte til kasting av ball som aktivitet i seg selv. Narkotikahundene i tollvesenet trenes jo til søk, nettepp ved å søke etter ball o.a. (Måtte ringe til fettern min som er inspektør i tollvesenet for hundeførerne. Han bør vite hva han snakker om!) Altså: all "leking" som er under stimuluskontroll, er selvfølgelig av det gode. Meningsløs pinnekasting er bare tull! Hvis hunden syns det er gøy med slik leking, så hvorfor ikke kaste en gang eller to som forsterker ved korrekt respons på en vettug instruks? Som du skjønner, er jeg kanskje ikke så flink til å ta kritikk likevel.... :huh: Tror nok også at de fleste pinnegærne/ballgale/stressa hundene er født normaltfungerene, men blitt ødlagt av feilforsterking og misforstått "leking". :P Unnskyld at jeg "kuppa" tråden, men dette er jo noe jeg jobber mye med med egen hund, og dermed brenner for. Litt på siden av kattejakt, kanskje, men det er mye som henger sammen her. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...