Gå til innhold
Hundesonen.no

Sterkt jakinnstinkt..


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Hera har blitt helt tullete etter katter hun.. Hun går konstant på utkikk etter dem. Går med kroppen i helspenn hele tiden når vi går rundt i borettslaget.. Idag var hun i hagen og så en katt. Hun hoppet over gjerdet vårt som er ganske høyt (fra stillestående), og løp tulling etter katten nedover veien.. Det er tydelig at hun har et veldig sterkt jaktinnstinkt.. Er vel ikke så mye jeg kan gjøre med det vil jeg tro :icon_redface: Men jeg spekulerer litt... Hvordan kan Hera reagere hvis hun får møtt en katt på nært hold? uten fart? Hva hvis katten hadde bråstoppet når hun sprang.. Er det fare for at Hera faktisk kan angripe katten?? Tror dere det er trygt at jeg finner med noen med en hundevant katt og lar Hera hilse på den? Eller er det liten vits uansett.. At hun vil fortsette å jakte på disse kattene selv om..?

Det er så irriterende. For hun er såå opphengt i å se etter disse kattene når vi går tur.. (FOR opphengt) Helt i sin egen verden.. Er det egentlig mulig å få dette bort /minsket?

Skrevet

Hvor gammel er hun nå? Er ganske usikker på om du klarer å få det vekk, for det er vel ett instinkt som ligger i henne. Og å la henne møte en hundevandt katt, tja ha nå band på henne i vært fall... Du lurer på om hun ville angrepet katten om hun hadde hatt mulighet, ja mest sannsynlig. Hunden til foreldrene mine gjorde det en gang og han brakk ryggen på den. Og det var en kattevandt hund...

Skrevet

Min bryr seg ikke om ender eller duer når vi går forbi og sånt og heller ikke på hester, kyr men ser han en katt.. :S Da er det ett helsikens spetakkel.

Ser på det som en umulig oppgave.

Skrevet

Det kan fjernes ved bruk av pos.straff. Hvis du fyller feks en zaloflaske med iskaldt vann å spruter henne bak HVER gang hun reagerer på en katt. Hun skal da ikke vite hvor ubehaget kommer fra slik at hun vil kobler det mot den uønskete adferden, og ikke mot deg. Derfor må du være helt stille når du spruter slik at hun ikke oppfatter hvor ubehaget kommer fra.

Dersom hun blir redd så er det bare å forsterke redselen med trøsting.

Dersom du får kontakt med henne når hun får øye på en katt, (fikk ikke det inntrykket!). Så går det an å lære henne en alternativ adferd. Feks hunder som bjeffer på ringeklokken blir lært at de skal gå i kurven sin når det ringer på.

Min forrige hund var veldig glad i katter å stakk avgårde en gang, hadde ikke sjangs å kalle han inn (det var trygt for biler) så jeg løp å gjemte meg. Når han var ferdig med kattejakten å kom løpende tilbake, han ble han hysterisk når han ikke fant meg, når jeg dukket frem passet jeg på å "trøste" han mye. Etter denne episoden var han livredd katter :icon_redface:

Skrevet

Hei og takk for svar dere.

Jeg tror ikke Pos. straff gir noe utslag på henne. Jeg tror at instinktene er sterkere enn ubehaget uansett. Klart det kommer an på hunden, men jeg bruker pos. straff på min hund "til vanlig" så om hun så skulle få en sprut, et klyp etc, så tror jeg hun bare hadde ristet det av seg og fortsatt stirret intenst etter kattene.

jeg har veldig lyst å bare lukke døren og gå inn hvis hun stikker av, men vi bor i et så tett område at det ikke ville være forsvarlig. Men hadde jeg bodd på ladet hadde jeg sikkert bare gått inn og latt henne vært der, og så latt henne stått der ute en time. Eller gått i bilen å kjørt ifra ho hvis det var på tur.

Ricco: Hera er snart 2,5 år. Men den hunden.. brakk den hunden ryggen til katten fordi den angrep voldelig (beit) eller ble for voldsom og gira og tråkket på katten?

Skrevet

Jeg har ingen tro på at det hadde hjulpet å la henne hilse på en hundevandt katt. Ikke hvis det er bare for å lukte,sjekke den. Men en ting du kan gjøre (som jeg har planer om når Ebbe blir frisk) er å finne noen som har en eller flere katter som ikke er veldig redde for hund og så trene innkalling med langline. Da med indrefilet og grillkylling i hånda,hehe :icon_redface: Før vi fikk Thomas så hadde vi katter (Thomas er allergisk), og de kattene brydde ikke Ebbe seg om. Han kunne til og med ligge å sove sammen med de. Likevel ble han helt vill etter katter ute, og jaget ved en hver andledning. Det der med å jage katter er et problem jeg har irritert meg grønn over med Ebbe. Nytter ikke kalle inn hvis han stikker etter en. Må bare sette meg ned og så kommer han tilbake i løpet av noen minutter. Derfor har jeg han sjelden løs i tettbygde områder (byggefelt osv) hvor det gjerne er endel katter. Det kan fort skje noe galt når han lukker ørene og tar etter en katt i 150... Hvis noen har en mirakel kur mot katte jaging så vil jeg gjerne høre!

Lara jager ikke katter heldigvis (bank i bordet) hun er mere skeptisk til dem.

Skrevet

Hei og takk for svar dere.

Ricco: Hera er snart 2,5 år. Men den hunden.. brakk den hunden ryggen til katten fordi den angrep voldelig (beit) eller ble for voldsom og gira og tråkket på katten?

Den brakk ryggen på katten fordi den fikk tak i den og beit...

Skrevet

Tinka eldste japanerne vår, løper glatt etter katter forde om vi har kkatt hjemme og hun har vokst opp med katt, men (der kom det store mennet) hun løper etter de forde at de løper og ikke for å jage dem.

Hun blir drittsur når de løper fra henne(eller skal jeg si skuffet) og hyler så en skulle tro hun ble misshandlet så det holder når hun løper etter kattene.

Men alikavell så tar hun dem ikke(hun klarer vell egentlig ikke ta dem igjen) og når katten vår er ute så løper hun bort for å hilse på han og ikke noe annet.

Aiwa tør knapt løpe etter katter, i hvertfall hvis de stopper da detter hun bare sammen og stikker halen mellom bena(jepp polarhunden vår er livsfarlig, passe deg så hun ikke sleiker deg i hel B) )

Småen hadde sikkert løpt etter katt hun også på samme måte som moren, altså for å hilse, men hun har aldri fått den gleden siden hun luftes i bånd i hagen(for hvis hun er løs så løper hun ned på barneskolen, hvis hun hører folk der nede).

Skrevet

Tinka eldste japanerne vår, løper glatt etter katter forde om vi har kkatt hjemme og hun har vokst opp med katt, men (der kom det store mennet) hun løper etter de forde at de løper og ikke for å jage dem.

Eh, det er det som er jakt, eller?? Bikkja løper etter det som beveger seg fra den. Det er klassisk betinget atferd dvs. instinktstyrt og det krever masse arbeid og supre forsterkere for å utkonkurrere noe som ligger så dypt i de fleste hunder. Det er jo bla derfor det kan være så farlig å nøre oppunder jaktinstinktet ved å kaste baller og pinner. Vi forsterker opp en atferd som hunden behersker utmerket uten vår hjelp. I neste omgang løper den etter en unge på sykkel, katta til naboen, eller noe annet som beveger seg fra den, akkurat som ballen. Generellt vil jeg dempe det jeg kan av jaktatferd, men å utkonkurrere alle forsterkerne det ligger i å jage katter, er litt av en nøtt!! B)

Skrevet

Samme med buster, om katta sitter stille er den bare en kjedelig ting som kan gi han en på snuten... Kjedelig...

Men om katten løper i 100 vekk, DA er den interesang, da skal det løpes etter... Ikke sikker på om jeg kaller det lek eller jakt, for buster har ikke knertet noen dyr, han bare elsker å jage å leke...

Katter sauer elg kalver, bare morro når de begynner å løpe... :icon_redface:

Skrevet

Vår unghund løper etter katter utendørs, inne lar hun de i fred så lenge de er i ro, så klart. Rasen har et sterkt jaktinnstinkt og det må vi nok leve med. Ute går hun med nesa i bakken konstant. Vi legger ut godbiter og slikt ute for henne å spore opp. Får hun brukt nesa litt iløpet av en dag er hun ikke like gal etter villkattene som bor ute til naboen. (Forresten en pest og en plage *roll* ). Vi kaster ikke pinner etc med henne, ser det kaver henne opp. Leker såklart med henne på andre måter;) Har også fått råd om å kaste lite pinner etc med henne, men det er egentlig ikke noe problem med henne pga at hun er lite intr i det.. Vet sannelig ikke hva du kan gjøre.. Hva gjør du når hun ser katten(e) da? Vi pleier bare å gå rett forbi og late som ingenting. Stopper vi opp og sier f.eks "nei", eller lign blir hun bare mer gira. Det samme om vi roper henne til oss. Det kan jo gå an å korrigere din om du synes det hjelper. Vi har hatt to slike kattejagere, og har brukt forskjellig metode på begge, så det er neimen ikke enkelt. Skrekken er jo at katten skal skade hunden for livet, en katt er skummel spes for valper/unghunder, men voksne hunder kan bli skikkelig skadet de også.

Skrevet

Nei Ida, det handler nok heller om å balansere det hele - og ha kontroll over det man gjør med hunden :-) Å løpe etter pinner eller tennisballer er ikke "farlig", med mindre det er det ENESTE man gjør med hunden, eller man har en dårlig hund i utgangspunktet som ikke klarer å stresse ned (og de er unntakene, i den store sammenheng).

Dyktige brukshunder kan man ikke få "nok" jaktlyst på, men de er da ingen monstre for det - de fleste er godt balanserte, trivelige familiehunder som også fungerer i det uendelige på sine belønninger. Se på narkotikahunder! Husker jeg leste om en omplasseringshund i USA som ble en super narkohund med rekordbeslag, han ble kastet ut hjemmefra fordi han var så ensporet - det eneste eierne gjorde, var å kaste ball til ham. Brukt på vettug måte ble det en stabil, trivelig hund som bodde hjemme hos sin hundefører og fungerte som bare det.

Men hva er det med brukshundene da? Jo, de BRUKES - og brukes med vett, stort sett. Brukt riktig, kan en slik superbelønning som ball eller drakamp føre til den lydigste hunden du kan tenke deg. Brukt feil, ja, så kan ting bli feil.

Så balanse i alt - heller enn ensidig å advare med skrekkbilder av at kaste ball = gal jaktlysten hund. Det er en "enkel" måte å prøve å få nybegynnere til å vise måtehold, men ikke mer enn det heller... Egentlig bare en gammel myte, som stod i hundebøker av noe eldre dato. Idag snakker man om å finne riktig forsterker. Så det har med måten og balansen, ikke sant...

Kjenner selv en kattehysteriker. Hvordan det antagelig oppstod? Jo, den var understimulert, stod i bånd i et villastrøk fullt av katter, kjedet seg, og lærte seg til at kattejakt - når den iblant stakk av - var rasende festlig. Den har ikke rare jaktlysten, er null interessert i ball eller pinner, men katter er den gal - etter å løpe etter. Nå har den ny eier, får mye tur, får mye stimulans, er blitt mye lydigere, og hylingen når den får kattelukt i nesa er iallfall borte. Samtidig er den blitt mer leken, og interessert i å løpe etter leker - så det brukes som belønning. Så får vi se resten!

Skrevet

Hvis Hera ser en katt, stopper hun opp og blir helt stiv. Hun tar så og si stand på katten. Så det virker som det er noe med hele vesnet.. At dette med katter er noe spesiellt.

Men så springe hun gjerne etter andre ting som beveger seg, feks folk som jogger, folk som sykler, etc. Men har prøvd dette ut i real life og sluppet hun når en kom syklende (vi ble enig om det) Og da løp hun etter og ved siden og og forbi han og tok en seiersrunde tilbake til meg igjen. Så det er liksom morsom bare å løpe etter og ta igjen virker det sånn.. Så elsker hun å sykle da og løpe generellt. Og hun elsker å løpe etter ball og pinner. Man ser det på kroppen at det likosm er leke ivrig. Men med katter da blir det noe helt annet kroppspråk.. jaktinnstilling, gå saaakte imot, stirre intenst... Ja litt skummel Hera aktig.. :unsure:

Skrevet

Nei Ida, det handler nok heller om å balansere det hele - og ha kontroll over det man gjør med hunden :-) Å løpe etter pinner eller tennisballer er ikke "farlig", med mindre det er det ENESTE man gjør med hunden, eller man har en dårlig hund i utgangspunktet som ikke klarer å stresse ned (og de er unntakene, i den store sammenheng).

Jeg er nok preget av at vi har arvet en hund som var rimelig understimulert og lett antennelig! Fint å bli satt på plass litt!

Skrevet

Eh, det er det som er jakt, eller?? Bikkja løper etter det som beveger seg fra den. Det er klassisk betinget atferd dvs. instinktstyrt og det krever masse arbeid og supre forsterkere for å utkonkurrere noe som ligger så dypt i de fleste hunder. Det er jo bla derfor det kan være så farlig å nøre oppunder jaktinstinktet ved å kaste baller og pinner. Vi forsterker opp en atferd som hunden behersker utmerket uten vår hjelp. I neste omgang løper den etter en unge på sykkel, katta til naboen, eller noe annet som beveger seg fra den, akkurat som ballen. Generellt vil jeg dempe det jeg kan av jaktatferd, men å utkonkurrere alle forsterkerne det ligger i å jage katter, er litt av en nøtt!! B)

Ja hun løper vell gjerne etter for å jage dem forde hun har så lyst å stelle dem da.

ja en kan vell kalle det jakt men ikke for å drepe, det tviler jeg strekt på om den hunden

Skrevet

Dyktige brukshunder kan man ikke få "nok" jaktlyst på, men de er da ingen monstre for det - de fleste er godt balanserte, trivelige familiehunder som også fungerer i det uendelige på sine belønninger. Se på narkotikahunder! Husker jeg leste om en omplasseringshund i USA som ble en super narkohund med rekordbeslag, han ble kastet ut hjemmefra fordi han var så ensporet - det eneste eierne gjorde, var å kaste ball til ham. Brukt på vettug måte ble det en stabil, trivelig hund som bodde hjemme hos sin hundefører og fungerte som bare det.

Men hva er det med brukshundene da? Jo, de BRUKES - og brukes med vett, stort sett. Brukt riktig, kan en slik superbelønning som ball eller drakamp føre til den lydigste hunden du kan tenke deg. Brukt feil, ja, så kan ting bli feil.

Tror egentlig ikke vi er så uenige. Selvfølgelig er det noe annet når man etablerer ballen eller draleken som forsterker. Jeg refererte til kasting av ball som aktivitet i seg selv. Narkotikahundene i tollvesenet trenes jo til søk, nettepp ved å søke etter ball o.a. (Måtte ringe til fettern min som er inspektør i tollvesenet for hundeførerne. Han bør vite hva han snakker om!) Altså: all "leking" som er under stimuluskontroll, er selvfølgelig av det gode. Meningsløs pinnekasting er bare tull! Hvis hunden syns det er gøy med slik leking, så hvorfor ikke kaste en gang eller to som forsterker ved korrekt respons på en vettug instruks? Som du skjønner, er jeg kanskje ikke så flink til å ta kritikk likevel.... :huh: Tror nok også at de fleste pinnegærne/ballgale/stressa hundene er født normaltfungerene, men blitt ødlagt av feilforsterking og misforstått "leking". :P Unnskyld at jeg "kuppa" tråden, men dette er jo noe jeg jobber mye med med egen hund, og dermed brenner for. Litt på siden av kattejakt, kanskje, men det er mye som henger sammen her. :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...