Gå til innhold
Hundesonen.no

Vanskelige ting


Mirai

Recommended Posts

Ble litt inspirert av den andre tråden..

Hva trodde du skulle bli vanskelig da du fikk deg hund, og hva trodde du skulle bli lett? Hva slags problemer har du med din hund? Eks. gå pent i bånd, være rolig inne, voldsom med andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde det skulle bli vanskelig å lære Ero å være alene, men det gikk jo heldigvis som en lek. Samme trodde jeg at han skulle bli helt gal ved kjønnsmodinga men det har jeg ikke sett noe til, men det kommer vel. Jeg trodde det skulle bli lettere å være konsekvent nok, også trodde jeg det skulle bli lett å trene vekk bjeffinga. Det jeg sliter litt med er bjeffing mot folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde alt skulle gå som en lek. men der tok jeg jo feil. mira var jo reservert mot fremmede men nå er hun MYE bedre! :) samt at hun ikke liker å være alene, sellom hun er i hundegåden med flere hunder eller vega vil hun være med MEG :rolleyes: eller en annen kjent pershon.

Jeg var ikke så gammel da jeg fikk Vega så jeg husker ikke om d var non problemer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg trudde det og gjøre han husren ville bli vanskelig, men det gikk jo på skinner! :)

har egentlig forstått mer av hva som er - var - og vil bli vanskelig nå, enn da jeg fikk hunden :P

nå er problemet vårt adferd ovenfor andre hunder. Den kom egentlig som en kald-dusj. drømmehunden min er jo grei med andre hunder :P det er ask også, men han har så sykt rar måte og leke på..knurrer konstant, og går ikke akkurat unna andre hannhunder. jeg trudde ikke dette ville bli noe problem, ,em da tok jeg feil.

ellers er ask en nokså problemfri hund, men noe nykker har han, men ingenting annet enn adferden hans jeg ser på som problematisk.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe ærlig som jeg er, deler jeg gjerne mine erfaringer med min hund gode som dårlige. :P

Som jeg skrev i forrige innlegg så trodde jeg at å gjøre hunden husrein skulle bli det vanskeligste med valpen. Det var det som gikk lettest her. jeg trodde ikke å gå i bånd skulle bli store problemet (siden det stod så pent forklart i bøker om hvordan :P ). Sliter enda litt med båndgåingen... :) Det er ikke snakk om mye draing, men det er den lille motstanden som er litt irriterende i lengden.

Det største problemet vi har hatt er at hun har vært vanskelig å forlate alene hjemme. HAr prøvd ut det meste av råd, og sånn. hadde en periode hundepasser også. Dette slet veldig på meg, siden jeg engstet meg sånn når vi trente på det (pga naboene). Nå går det mye bedre. Hun er løs i stuen så jeg tror det går bra. Forlater hun nå uten store problemer. Men det har vært et slit ja.

Da vi fikk henne som valp var hun veldig redd andre hunder. Hun hylte og skrek når noen nærmet seg, og vi og oppdretteren skjønte ingenting.. Det at hun ble angrepet av en voksen shæfer tispe når hun var 3 mnd gjorde ikke saken lettere. Men med myye sosialisering og omgang med snille hunder har det gradis forbedret seg. Nå er hun så og si helt "normal", men hun kan få litt tilbakefall med hyling og usikkerhet når det blir mange hunder på en gang, eller at hun blir omringet.. Jeg bare unngår dette, så det går helt fint. Veldig kjekt siden hun ikke stikker av hvis hun ser en hund i skogen feks. og holder seg i nærheten av oss. Samme med mennesker. Så jeg kan gå såpass trygt ute at jeg vet at hun ikke stikker bort til folk hvis det kommer noen.

Det at hun er litt usikker mot folk, plager meg mer pga hva folk sier.. mange som lurer på om hun er veldig nervøs av seg eller noe galt med ho.. spesiellt når det er en dobermann i tillegg.. Men jeg bryr meg ikke om hva folk sier. jeg kjenner Hera så godt, og vet hvordan hun er. Forsiktig og snill. Vil bare unngå konflikter og se an situasjonen først. For ellers er hun så flott! kjempegrei dobermann. HAr vært utrolig heldig med denne hunden. ikke noe bråk på ho, og rolig og grei innendørs.

Oj ble litt mye.. sorry folkens.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva jeg trodde skulle bli vanskelig og lett med min hund, det husker jeg faktisk ikke. Tror egentlig ikke at jeg tenkte så mye over det - selvsagt ville det bli en utfordring å få henne stueren osv, det var jeg jo klar over.

Det største problemet vi har - og det som er helt klart vanskeligst å trene på - er at hun rir. Etter at vi har trent, så rir hun. Selvsagt ikke bare da, men det er da det er størst sannsynlighet for at hun gjør det. Av en eller annen grunn virker det som om hun har gitt seg litt da jeg byttet ut klikkeren med "bra". Akkurat nå syns jeg det er en såpass stor greie at jeg ikke veit om hun noen gang kommer til å stoppe med det, om det noen gang kommer til å bli bedre - men man veit aldri (i dag gikk jo ekstremt oversosiale Tinka løs i byen med masse folk omkring uten å ense at de var der engang, kun takket være trening - sånt er artig å sem og kanskje vi får sånne gjennombrudd på det virkelige problemet vårt også?). Selvsagt er hun ikke en perfekt hund utenom dette ene problemet, men alt annet virker egentlig bare som en moro utfordring å trene på i forhold. Lett som bare det, liksom, for hun er såpass harmonisk og flott og fantastisk utenom det ene problemet at det er bare skøy å trene på andre småproblem hun har (ivrig i enkelte hilsesituasjoner er vel det verste jeg kan komme på akkurat nå, og det er egentlig ikke noe vanskelig å trene bort).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde det skulle bli vanskeligst å lære han å gå pent i bånd egentlig men det var ikke så vanskelig. Han er ganske flink til å gå skikkelig i bånd, selv om han får litt energianfall av å til og ikke har tid til å høre etter. Og så trodde jeg jeg kom til å plages med kloklipping.

Det eneste som har vært et problem er at når han var liten så var han mildt sagt destruktiv når han var alene. Jeg gikk inn i hundeholdet med en det her blir vanskelig holdning etter førsteinntrykket, og forventet meg en turbohund uten like som kom til å bli vanskelig å trene. Men der tok jeg feil :) . Ikke er han spesielt turbo ( vi finner ikke på knappen hans :P ) å han er veldig førerorientert og lett å ha med å gjøre. Det eneste problemet som vi har hatt med han er at han var destruktiv. Det problemet har vi ikke lengre. Han ble raskt husren, han går pent i båndet, han er roligheten selv, han er glad i alt og alle, han er trygg på seg selv, han kommer å legger seg med en gang han ser klosaksa osv osv. Vi har ikke de største problemene i hundeholdet, og har egentlig aldri hatt det ( igjen bortsett fra all ødelegginga som var ganske frustrerende til tider). Vi har et problem med innkallingen hans men den er på god vei til å bli reparert til det perfekte.

Men noe som har vært veldig vanskelig, som jeg ikke trodde skulle være det, er andre mennesker. Da hunden min var 3 mndr så fikk jeg høre at jeg måtte se å få kustus på han og han var så ulydig. Si meg, hvem er det som har en lydig 3 mnd gammel valp :) . Det skal heller ikke så mye til for folk rundt klager, litt piping der, tygger på tyggebein/leke mens de ser tv ( jeg ser virkelig ikke problemet der - noen folk altså :rolleyes: ), litt sniffing der, et slikk her osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde det skulle bli utrolig vanskelig å få han husrein, få han til ikke å bjeffe på fremmede, lære han å gå pent til utstilling. Noe jeg ikke var så veldig klar over med rasevalget var kladde tiden (de røyter av valpepelsen, men den detter ikke av, den blir bare til floker, blæ), det er det værste med puddelen synes jeg, hehe.

Få hanb husrein, ikke bjeffete, utstillingstrening har foreløbig gått utrolig bra! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde alt ville bli vanskelig. Hadde forberedt meg på det værste siden jeg kjøpte en 9 mnd gammel hannhund som hadde stått i hundegård med mange hunder, det vil si at han ikke var vandt med å være inne, ikke husren, ikke båndtrent, ikke sosialisert på forskjellige miljøer o.s.v

Alt har gått strålende, har ikke måtte stresset/trent masse med noen ting. Han ble husren etter et eneste uhell, gikk fint i bånd fra første tur, innkalling som virkelig sitter uansett, måtte trene litt på at stuebordet var forbudt å stå oppå men det tok ikke lange tiden, kan være alene hjemme,kontakten satt fra dag en o.s.v

Han har arr etter bitt i hodet, ørene, beinet og liten delt øreflipp etter å sannsynligvis ha blitt satt skikkelig på plass av de andre hundene han har bodd med, men han godtar alle hunder og unngår all trøbbel totalt. Han ble angrepet av en wheaten en dag, men han trakk seg bare lengre og lengre vekk og viste tydelig at han ikke var ute etter å sloss, det hadde jeg tidligere ikke trodd at en hund som visste hva slossing var unngikk det totalt.

Eneste "problemene" jeg kommer på er at han stjeler mat, men jeg har hatt ekstremt kresen hund tidligere så det plager meg ikke noe særlig at han stjeler, er bare glad han spiser :)

Han ulte en del når han måtte være alene i bilen tidligere, men det har gått over og er ikke noe problem lengre.

Jeg har vært utrolig heldig :P Er blitt bortskjemt av Balder og lurer på hvordan jeg takler en "vanlig" hund senere en gang :P

Kan trygt si jeg har funnet drømmehunden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi fikk Geisha, så var jeg så liten at jeg ikke var mer interssert i bikkja enn å leke tulling med den. Men jeg husker jo hva som var vansklig for mamma og pappa, og hva som ikke var vansklig..

Men vi har allti slitt med bånd treninga da ..:)

Med Misty der i mot, todde jeg at det skulle bli ekstremt vanskleig å få henne husren, siden det to nesten 6 mnd da Geisha var valp. Men dæven der tok jeg feil gitt. Eller.. Hun er ikke 100% ren enda, men hun sier i fra før hun skal ut, og da gjelder det å være kjapp nok med å slippe henne ut... Ellers så bare huker hu seg og gjør seg ferdig foran døra :rolleyes:

Jeg trodde at det skulle bli lett å venne henne til å være alene, ( da Geisha lærte det etter et par netter alene). Men der tok jeg feil! Med èn gang jeg var ute av syne satt hu seg ned og ula (som en husky) og hold et leven uten like. Men det begynner vi å få svakt has på, det lengste Misty har vært alene nå, er 5 minutter *Stolt*

Ellers hadde jeg ingen andre forventinger egentlig .. :) B) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm..jeg trodde helt ærlig at oppdragelsen kom til å bli vanskligere.Jeg hørte jo en del skrekkhistorier av de som hadde han sist og han var ikke helt drømmehunden når han kom inn døra her.Makan til frekk j"¤% :) . Jeg visste han kom til å bli lettere enn min forrige hund, men jeg hadde ikke regnet med at han skulle gi seg så fort.Jeg så for meg et halvt års jobb bare med å få han til å slappe av på komando men det har gått greit.Og det er uker mellom hver gang han biter i meg og da slipper han med en gang jeg ber om det..(det hender fortsatt han kødder med andre desverre :) )

De tingene jeg sliter mer med enn forventet er jo miljøtreningen.Jeg hadde regnet med at det tok langt under 6 mnd før vi kunne begynne med fellesdekk etc.men vi er fortsatt ikke i nærheten :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble litt inspirert av den andre tråden..

Hva trodde du skulle bli vanskelig da du fikk deg hund, og hva trodde du skulle bli lett? Hva slags problemer har du med din hund? Eks. gå pent i bånd, være rolig inne, voldsom med andre.

Oj. Vi overtok Fibi da hun var 8 måneder og superstressa. Jeg smeltet selvfølgelig helt da jeg så de nøttebrune, fortvilte øynene hennes, og trodde at noen måneder med positiv trening og ro, skulle gjøre underverker. På mange områder er hun mye, mye bedre nå, men jeg tviler på om jeg noen gang kan slippe henne i nærheten av skiløyper, akebakker, gamle damer m/rullatorer etc.... Stort sett setter hun seg og venter til det "skumle" har passert, men ikke så ofte av seg selv, da... Stress som går utover oss, som hopping og biting i armen etc. er nesten slukket ut. Herverk, stjeling, hjemme er også nesten borte. Eller hun tar en vott, eller et eller annet i munnen og kommer med det for å bytte i en godbit. He he. :) Tror jeg hadde tenkt meg nøye om før jeg hadde tatt på meg å "reparere" en ødelagt hund hvis jeg hadde visst hvor mye arbeid det var. Men vi elsker det lille uværet og ville aldri byttet henne bort..... :) Hadde det ikke vært for henne, ville vi kanskje aldri begynt å jobbe seriøst med hundene. Alt jeg har lært på Hellerud, og fortsatt vil lære, er uunværlig kunnskap når vi jobber med hundene. Skjønner ikke hvordan jeg klarte det med de hundene vi hadde før. Flaks?? :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når han hilser på folk så hopper han på de, prøver å få han til å stoppe, men han er helt i 100..

Heldigvis hopper han ikke på unger, men gamle mennesker tar han gjerne et sprang på... <_<

Noen synes det er greit, andre blir dritsure, og tror han angriper... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Da jeg fikk Kaisa så jeg for meg få problemer,annet enn at hun kanskje ville "ta" Gizmo,stikke av ha dårlig matlyst.

Derimot fikk jeg ganske andre problemer enn jeg trodde.

Hun liker ikke barn(nå etter ti mnd i mitt hjem takler hun de hvis hun kjennr de,men første møte må jeg passe godt på både hund og barn),hun er redd hodet sitt,(bedre nå,men da hun kom fikk vi ikke røre),hun kryper(kuer seg) hvis jeg blir bittelitt mørk i stemmen(også bedre nå,men ikke helt i mål). Hun spiste ikke så mye da.. Og hun satt på plass Gizmo. Men det var et skikkelig bjeffe knurr så var de perle venner. En uke så spiste hun som normalt.

Men hun stakk ikke,da jeg hadde hatt henne i ca 4 mnd så stakk hun 2 ganger,men det ordnet seg og nå går hun ikke av plassen her uten at jeg er med.

Egentlig er Kaisa ganse enkel og ha med og gjøre,eneste er at hun er fantastisk slu,så jeg må virkelig lese henne for og skjønne hva hun kan/ikke kan osv.. Men,det gjør ikke noe,trening for meg. :)

Gizmo: det jeg var mest redd for var at vi skulle få en liten trassig gneldre bikkje.. Likte egentlig ikke små raser da,så jeg så får meg det værste..

Det var vel forsåvidt det vi fikk også..*fnis* men det var vel vår egen skyld.

Ellers synes jeg Gizmo har blitt en iktig fin liten tass. Han er veldig usikker,men den tar jeg helt og holdent på egen kappe og vi jobber med det. Jeg synes faktisk jeg ser forbedringer! Og det er godt:)

Gizmo er den type hund man MÅ samarbeide med,han gjør absolutt ikke noe han ikke har lyst til. Noen vil da kanskje gå til det skrittet og kalle meg en dårlig leder,og det skal da disse få lov til. Jeg derimot har lært meg og amarbeide med han,og han kommer da på innkalling(med mindre det står et spennende menneske utenfor her),han stikker ikke av,han er leken,kosete,han kan kontakt,sitt og vent(så lenge han tjener på det.). Og jeg synes det er helt greit. Jeg ser ikke poenget i og tvinge hunden til unyttige ting som og sitte bare fordi jeg vil han skal gjøre det. Jeg går ikke lydighet eller annet som jeg har bruk for slike regler.

Så det eneste jeg forlange av mine hunder er at de kommer da jeg roper,holder seg på plassen her,og ikke forsyner seg selv av mat som står på bordet. Dette synes visst de er greit og de "forlanger" lek og kos og mat i retur. Generelt er jeg svært fornøyd med hvordan tingene har blitt..

Jøss.. Veldig så positiv jeg var i dag.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Ble litt inspirert av den andre tråden..

Hva trodde du skulle bli vanskelig da du fikk deg hund, og hva trodde du skulle bli lett? Hva slags problemer har du med din hund? Eks. gå pent i bånd, være rolig inne, voldsom med andre.

Tja.... Jeg tenkte egentlig ikke så mye over det :P Jeg gledet meg bare uendelig. Jeg var ikke missfornøyd med noe med valpen da jeg fikk henne. Hun var en drøm :) Men jeg syns at det at hun hadde så dårlig matlyst var synd... men det forandret seg betydelig etter hun fylte 3 :P da ble hun akkurat glupsk nok. Men jeg husker ikke at jeg opplevde noen problemer egentlig... husker jeg var ganske oppgitt over hvordan hun gikk i bånd, men det endret seg fort... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Hva trodde du skulle bli vanskelig da du fikk deg hund, og hva trodde du skulle bli lett?

Vanskeligt: Få en flott og lydig hund!

Lett: Bruke hunden som jeg ville, til turer

Hva slags problemer har du med din hund?

Har faktisk en del problemer med hunder med lang snute.... B) Kjipt, men akk!

Skriver litt om "Christine's Nemi" også jeg:

Lett: Jeg trur det kommer til å bli lett og trene på grunnleggende kommandoer. Dessuten trur jeg det blir i en viss grad enklere å trene på lydighet, agility,apport og inkalling, nå som jeg har større kunnskap om hund, enn jeg hadde før 4 år tilbake i tid. Kommer til å starte på agility når hun blir gammel nok, så vi fårlært inn ordene skikkelig godt osv :)

Vanskeligt: Først å fremst å finne valpen som passer til meg! Har blitt tilbudd å kjøpe valp til sommeren som kommer nå, men vil lære mer dessuten så har jeg jo ikke penger :P

Men når hu kommer i hus, så trur jeg det kommer til å bli vanskelig å få hun hus rein :) Milo var nemmlig det når han kom :P Ellers så trur jeg det kommer til å bli vanskelig anående løpetid...

Vil jo ikke kastere henne, siden vi kommer til å gå MYE på jakt! Og om hund blir godt premiert i både utstilling, og jakt, så kanskje noen vil parre henne ? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har en løype på ca 11 km som nesten bare er grus som vi tar fatt på når været blir litt varmere og sola står opp før, håper det går bra uten noe sånt (tror ikke han liker det). Drar ikke der nå pga trafikk på dagtid.
    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...