Vanskelige ting

[Mirai]

Ble litt inspirert av den andre tråden..

Hva trodde du skulle bli vanskelig da du fikk deg hund, og hva trodde du skulle bli lett? Hva slags problemer har du med din hund? Eks. gå pent i bånd, være rolig inne, voldsom med andre.

[Nina]

Jeg trodde det skulle bli vanskelig å lære Ero å være alene, men det gikk jo heldigvis som en lek. Samme trodde jeg at han skulle bli helt gal ved kjønnsmodinga men det har jeg ikke sett noe til, men det kommer vel. Jeg trodde det skulle bli lettere å være konsekvent nok, også trodde jeg det skulle bli lett å trene vekk bjeffinga. Det jeg sliter litt med er bjeffing mot folk.

[~Marlene~]

Trodde alt skulle gå som en lek. men der tok jeg jo feil. mira var jo reservert mot fremmede men nå er hun MYE bedre! samt at hun ikke liker å være alene, sellom hun er i hundegåden med flere hunder eller vega vil hun være med MEG eller en annen kjent pershon.

Jeg var ikke så gammel da jeg fikk Vega så jeg husker ikke om d var non problemer.

[MarieR]

jeg trudde det og gjøre han husren ville bli vanskelig, men det gikk jo på skinner!

har egentlig forstått mer av hva som er - var - og vil bli vanskelig nå, enn da jeg fikk hunden

nå er problemet vårt adferd ovenfor andre hunder. Den kom egentlig som en kald-dusj. drømmehunden min er jo grei med andre hunder det er ask også, men han har så sykt rar måte og leke på..knurrer konstant, og går ikke akkurat unna andre hannhunder. jeg trudde ikke dette ville bli noe problem, ,em da tok jeg feil.

ellers er ask en nokså problemfri hund, men noe nykker har han, men ingenting annet enn adferden hans jeg ser på som problematisk.

[Sirup]

Det som er vanskeligst med min hund, er at den ikke er unnfanget ennå!

[Djervekvinnen]

Hehe ærlig som jeg er, deler jeg gjerne mine erfaringer med min hund gode som dårlige.

Som jeg skrev i forrige innlegg så trodde jeg at å gjøre hunden husrein skulle bli det vanskeligste med valpen. Det var det som gikk lettest her. jeg trodde ikke å gå i bånd skulle bli store problemet (siden det stod så pent forklart i bøker om hvordan ). Sliter enda litt med båndgåingen... Det er ikke snakk om mye draing, men det er den lille motstanden som er litt irriterende i lengden.

Det største problemet vi har hatt er at hun har vært vanskelig å forlate alene hjemme. HAr prøvd ut det meste av råd, og sånn. hadde en periode hundepasser også. Dette slet veldig på meg, siden jeg engstet meg sånn når vi trente på det (pga naboene). Nå går det mye bedre. Hun er løs i stuen så jeg tror det går bra. Forlater hun nå uten store problemer. Men det har vært et slit ja.

Da vi fikk henne som valp var hun veldig redd andre hunder. Hun hylte og skrek når noen nærmet seg, og vi og oppdretteren skjønte ingenting.. Det at hun ble angrepet av en voksen shæfer tispe når hun var 3 mnd gjorde ikke saken lettere. Men med myye sosialisering og omgang med snille hunder har det gradis forbedret seg. Nå er hun så og si helt "normal", men hun kan få litt tilbakefall med hyling og usikkerhet når det blir mange hunder på en gang, eller at hun blir omringet.. Jeg bare unngår dette, så det går helt fint. Veldig kjekt siden hun ikke stikker av hvis hun ser en hund i skogen feks. og holder seg i nærheten av oss. Samme med mennesker. Så jeg kan gå såpass trygt ute at jeg vet at hun ikke stikker bort til folk hvis det kommer noen.

Det at hun er litt usikker mot folk, plager meg mer pga hva folk sier.. mange som lurer på om hun er veldig nervøs av seg eller noe galt med ho.. spesiellt når det er en dobermann i tillegg.. Men jeg bryr meg ikke om hva folk sier. jeg kjenner Hera så godt, og vet hvordan hun er. Forsiktig og snill. Vil bare unngå konflikter og se an situasjonen først. For ellers er hun så flott! kjempegrei dobermann. HAr vært utrolig heldig med denne hunden. ikke noe bråk på ho, og rolig og grei innendørs.

Oj ble litt mye.. sorry folkens..

[Ingvild]

Hva jeg trodde skulle bli vanskelig og lett med min hund, det husker jeg faktisk ikke. Tror egentlig ikke at jeg tenkte så mye over det - selvsagt ville det bli en utfordring å få henne stueren osv, det var jeg jo klar over.

Det største problemet vi har - og det som er helt klart vanskeligst å trene på - er at hun rir. Etter at vi har trent, så rir hun. Selvsagt ikke bare da, men det er da det er størst sannsynlighet for at hun gjør det. Av en eller annen grunn virker det som om hun har gitt seg litt da jeg byttet ut klikkeren med "bra". Akkurat nå syns jeg det er en såpass stor greie at jeg ikke veit om hun noen gang kommer til å stoppe med det, om det noen gang kommer til å bli bedre - men man veit aldri (i dag gikk jo ekstremt oversosiale Tinka løs i byen med masse folk omkring uten å ense at de var der engang, kun takket være trening - sånt er artig å sem og kanskje vi får sånne gjennombrudd på det virkelige problemet vårt også?). Selvsagt er hun ikke en perfekt hund utenom dette ene problemet, men alt annet virker egentlig bare som en moro utfordring å trene på i forhold. Lett som bare det, liksom, for hun er såpass harmonisk og flott og fantastisk utenom det ene problemet at det er bare skøy å trene på andre småproblem hun har (ivrig i enkelte hilsesituasjoner er vel det verste jeg kan komme på akkurat nå, og det er egentlig ikke noe vanskelig å trene bort).

[Betty]

Jeg trodde det skulle bli vanskeligst å lære han å gå pent i bånd egentlig men det var ikke så vanskelig. Han er ganske flink til å gå skikkelig i bånd, selv om han får litt energianfall av å til og ikke har tid til å høre etter. Og så trodde jeg jeg kom til å plages med kloklipping.

Det eneste som har vært et problem er at når han var liten så var han mildt sagt destruktiv når han var alene. Jeg gikk inn i hundeholdet med en det her blir vanskelig holdning etter førsteinntrykket, og forventet meg en turbohund uten like som kom til å bli vanskelig å trene. Men der tok jeg feil . Ikke er han spesielt turbo ( vi finner ikke på knappen hans ) å han er veldig førerorientert og lett å ha med å gjøre. Det eneste problemet som vi har hatt med han er at han var destruktiv. Det problemet har vi ikke lengre. Han ble raskt husren, han går pent i båndet, han er roligheten selv, han er glad i alt og alle, han er trygg på seg selv, han kommer å legger seg med en gang han ser klosaksa osv osv. Vi har ikke de største problemene i hundeholdet, og har egentlig aldri hatt det ( igjen bortsett fra all ødelegginga som var ganske frustrerende til tider). Vi har et problem med innkallingen hans men den er på god vei til å bli reparert til det perfekte.

Men noe som har vært veldig vanskelig, som jeg ikke trodde skulle være det, er andre mennesker. Da hunden min var 3 mndr så fikk jeg høre at jeg måtte se å få kustus på han og han var så ulydig. Si meg, hvem er det som har en lydig 3 mnd gammel valp . Det skal heller ikke så mye til for folk rundt klager, litt piping der, tygger på tyggebein/leke mens de ser tv ( jeg ser virkelig ikke problemet der - noen folk altså ), litt sniffing der, et slikk her osv osv.

[Line_]

Jeg trodde det skulle bli utrolig vanskelig å få han husrein, få han til ikke å bjeffe på fremmede, lære han å gå pent til utstilling. Noe jeg ikke var så veldig klar over med rasevalget var kladde tiden (de røyter av valpepelsen, men den detter ikke av, den blir bare til floker, blæ), det er det værste med puddelen synes jeg, hehe.

Få hanb husrein, ikke bjeffete, utstillingstrening har foreløbig gått utrolig bra!

[Kristina]

jeg er ikke sikker ¨på hva jeg trodde det vanskligste skulle være, men det er helt klart båndtreninga som er det største problemet vårt. Og stress på nye steder da.

[Rabalder]

Trodde alt ville bli vanskelig. Hadde forberedt meg på det værste siden jeg kjøpte en 9 mnd gammel hannhund som hadde stått i hundegård med mange hunder, det vil si at han ikke var vandt med å være inne, ikke husren, ikke båndtrent, ikke sosialisert på forskjellige miljøer o.s.v

Alt har gått strålende, har ikke måtte stresset/trent masse med noen ting. Han ble husren etter et eneste uhell, gikk fint i bånd fra første tur, innkalling som virkelig sitter uansett, måtte trene litt på at stuebordet var forbudt å stå oppå men det tok ikke lange tiden, kan være alene hjemme,kontakten satt fra dag en o.s.v

Han har arr etter bitt i hodet, ørene, beinet og liten delt øreflipp etter å sannsynligvis ha blitt satt skikkelig på plass av de andre hundene han har bodd med, men han godtar alle hunder og unngår all trøbbel totalt. Han ble angrepet av en wheaten en dag, men han trakk seg bare lengre og lengre vekk og viste tydelig at han ikke var ute etter å sloss, det hadde jeg tidligere ikke trodd at en hund som visste hva slossing var unngikk det totalt.

Eneste "problemene" jeg kommer på er at han stjeler mat, men jeg har hatt ekstremt kresen hund tidligere så det plager meg ikke noe særlig at han stjeler, er bare glad han spiser

Han ulte en del når han måtte være alene i bilen tidligere, men det har gått over og er ikke noe problem lengre.

Jeg har vært utrolig heldig Er blitt bortskjemt av Balder og lurer på hvordan jeg takler en "vanlig" hund senere en gang

Kan trygt si jeg har funnet drømmehunden

[Red Merle]

Da vi fikk Geisha, så var jeg så liten at jeg ikke var mer interssert i bikkja enn å leke tulling med den. Men jeg husker jo hva som var vansklig for mamma og pappa, og hva som ikke var vansklig..

Men vi har allti slitt med bånd treninga da ..

Med Misty der i mot, todde jeg at det skulle bli ekstremt vanskleig å få henne husren, siden det to nesten 6 mnd da Geisha var valp. Men dæven der tok jeg feil gitt. Eller.. Hun er ikke 100% ren enda, men hun sier i fra før hun skal ut, og da gjelder det å være kjapp nok med å slippe henne ut... Ellers så bare huker hu seg og gjør seg ferdig foran døra

Jeg trodde at det skulle bli lett å venne henne til å være alene, ( da Geisha lærte det etter et par netter alene). Men der tok jeg feil! Med èn gang jeg var ute av syne satt hu seg ned og ula (som en husky) og hold et leven uten like. Men det begynner vi å få svakt has på, det lengste Misty har vært alene nå, er 5 minutter *Stolt*

Ellers hadde jeg ingen andre forventinger egentlig .. B)

[tm100021]

innkalling gitt... Også må vi lære oss at på tur så må man ikke bli gal av å se andre hunder...

[Mud]

Hmm..jeg trodde helt ærlig at oppdragelsen kom til å bli vanskligere.Jeg hørte jo en del skrekkhistorier av de som hadde han sist og han var ikke helt drømmehunden når han kom inn døra her.Makan til frekk j"¤% . Jeg visste han kom til å bli lettere enn min forrige hund, men jeg hadde ikke regnet med at han skulle gi seg så fort.Jeg så for meg et halvt års jobb bare med å få han til å slappe av på komando men det har gått greit.Og det er uker mellom hver gang han biter i meg og da slipper han med en gang jeg ber om det..(det hender fortsatt han kødder med andre desverre )

De tingene jeg sliter mer med enn forventet er jo miljøtreningen.Jeg hadde regnet med at det tok langt under 6 mnd før vi kunne begynne med fellesdekk etc.men vi er fortsatt ikke i nærheten

[ida]

Ble litt inspirert av den andre tråden..

Hva trodde du skulle bli vanskelig da du fikk deg hund, og hva trodde du skulle bli lett? Hva slags problemer har du med din hund? Eks. gå pent i bånd, være rolig inne, voldsom med andre.

Oj. Vi overtok Fibi da hun var 8 måneder og superstressa. Jeg smeltet selvfølgelig helt da jeg så de nøttebrune, fortvilte øynene hennes, og trodde at noen måneder med positiv trening og ro, skulle gjøre underverker. På mange områder er hun mye, mye bedre nå, men jeg tviler på om jeg noen gang kan slippe henne i nærheten av skiløyper, akebakker, gamle damer m/rullatorer etc.... Stort sett setter hun seg og venter til det "skumle" har passert, men ikke så ofte av seg selv, da... Stress som går utover oss, som hopping og biting i armen etc. er nesten slukket ut. Herverk, stjeling, hjemme er også nesten borte. Eller hun tar en vott, eller et eller annet i munnen og kommer med det for å bytte i en godbit. He he. Tror jeg hadde tenkt meg nøye om før jeg hadde tatt på meg å "reparere" en ødelagt hund hvis jeg hadde visst hvor mye arbeid det var. Men vi elsker det lille uværet og ville aldri byttet henne bort..... Hadde det ikke vært for henne, ville vi kanskje aldri begynt å jobbe seriøst med hundene. Alt jeg har lært på Hellerud, og fortsatt vil lære, er uunværlig kunnskap når vi jobber med hundene. Skjønner ikke hvordan jeg klarte det med de hundene vi hadde før. Flaks??

[magicka]

Når han hilser på folk så hopper han på de, prøver å få han til å stoppe, men han er helt i 100..

Heldigvis hopper han ikke på unger, men gamle mennesker tar han gjerne et sprang på... <_<

Noen synes det er greit, andre blir dritsure, og tror han angriper...

[Ulvinne]

Hmm.. Da jeg fikk Kaisa så jeg for meg få problemer,annet enn at hun kanskje ville "ta" Gizmo,stikke av ha dårlig matlyst.

Derimot fikk jeg ganske andre problemer enn jeg trodde.

Hun liker ikke barn(nå etter ti mnd i mitt hjem takler hun de hvis hun kjennr de,men første møte må jeg passe godt på både hund og barn),hun er redd hodet sitt,(bedre nå,men da hun kom fikk vi ikke røre),hun kryper(kuer seg) hvis jeg blir bittelitt mørk i stemmen(også bedre nå,men ikke helt i mål). Hun spiste ikke så mye da.. Og hun satt på plass Gizmo. Men det var et skikkelig bjeffe knurr så var de perle venner. En uke så spiste hun som normalt.

Men hun stakk ikke,da jeg hadde hatt henne i ca 4 mnd så stakk hun 2 ganger,men det ordnet seg og nå går hun ikke av plassen her uten at jeg er med.

Egentlig er Kaisa ganse enkel og ha med og gjøre,eneste er at hun er fantastisk slu,så jeg må virkelig lese henne for og skjønne hva hun kan/ikke kan osv.. Men,det gjør ikke noe,trening for meg.

Gizmo: det jeg var mest redd for var at vi skulle få en liten trassig gneldre bikkje.. Likte egentlig ikke små raser da,så jeg så får meg det værste..

Det var vel forsåvidt det vi fikk også..*fnis* men det var vel vår egen skyld.

Ellers synes jeg Gizmo har blitt en iktig fin liten tass. Han er veldig usikker,men den tar jeg helt og holdent på egen kappe og vi jobber med det. Jeg synes faktisk jeg ser forbedringer! Og det er godt:)

Gizmo er den type hund man MÅ samarbeide med,han gjør absolutt ikke noe han ikke har lyst til. Noen vil da kanskje gå til det skrittet og kalle meg en dårlig leder,og det skal da disse få lov til. Jeg derimot har lært meg og amarbeide med han,og han kommer da på innkalling(med mindre det står et spennende menneske utenfor her),han stikker ikke av,han er leken,kosete,han kan kontakt,sitt og vent(så lenge han tjener på det.). Og jeg synes det er helt greit. Jeg ser ikke poenget i og tvinge hunden til unyttige ting som og sitte bare fordi jeg vil han skal gjøre det. Jeg går ikke lydighet eller annet som jeg har bruk for slike regler.

Så det eneste jeg forlange av mine hunder er at de kommer da jeg roper,holder seg på plassen her,og ikke forsyner seg selv av mat som står på bordet. Dette synes visst de er greit og de "forlanger" lek og kos og mat i retur. Generelt er jeg svært fornøyd med hvordan tingene har blitt..

Jøss.. Veldig så positiv jeg var i dag..

[Guest Vicky]

Ble litt inspirert av den andre tråden..

Hva trodde du skulle bli vanskelig da du fikk deg hund, og hva trodde du skulle bli lett? Hva slags problemer har du med din hund? Eks. gå pent i bånd, være rolig inne, voldsom med andre.

Tja.... Jeg tenkte egentlig ikke så mye over det Jeg gledet meg bare uendelig. Jeg var ikke missfornøyd med noe med valpen da jeg fikk henne. Hun var en drøm Men jeg syns at det at hun hadde så dårlig matlyst var synd... men det forandret seg betydelig etter hun fylte 3 da ble hun akkurat glupsk nok. Men jeg husker ikke at jeg opplevde noen problemer egentlig... husker jeg var ganske oppgitt over hvordan hun gikk i bånd, men det endret seg fort...

[Guest Christine]

Hva trodde du skulle bli vanskelig da du fikk deg hund, og hva trodde du skulle bli lett?

Vanskeligt: Få en flott og lydig hund!

Lett: Bruke hunden som jeg ville, til turer

Hva slags problemer har du med din hund?

Har faktisk en del problemer med hunder med lang snute.... B) Kjipt, men akk!

Skriver litt om "Christine's Nemi" også jeg:

Lett: Jeg trur det kommer til å bli lett og trene på grunnleggende kommandoer. Dessuten trur jeg det blir i en viss grad enklere å trene på lydighet, agility,apport og inkalling, nå som jeg har større kunnskap om hund, enn jeg hadde før 4 år tilbake i tid. Kommer til å starte på agility når hun blir gammel nok, så vi fårlært inn ordene skikkelig godt osv

Vanskeligt: Først å fremst å finne valpen som passer til meg! Har blitt tilbudd å kjøpe valp til sommeren som kommer nå, men vil lære mer dessuten så har jeg jo ikke penger

Men når hu kommer i hus, så trur jeg det kommer til å bli vanskelig å få hun hus rein Milo var nemmlig det når han kom Ellers så trur jeg det kommer til å bli vanskelig anående løpetid...

Vil jo ikke kastere henne, siden vi kommer til å gå MYE på jakt! Og om hund blir godt premiert i både utstilling, og jakt, så kanskje noen vil parre henne ?