Snøfrost

Takk for svar. Tenkte først å trykke "liker" men jeg LIKER jo selvsagt ikke at lillepusen har medisinske problemer.

Så bra det ser ut til å fungere! Hva ved kattungen var det som fikk det til å mistenke hypothyrose? Har aldri vært borti dette på katt før, hverken selv eller vi andre oppdrettere jeg kjenner så er jo selvsagt veldig nysgjerrig

Det lurte jeg også på. For her gjør jeg noe annet selv. Jeg koser og godsnakker med dem når jeg tar på seler. Lar dem gjerne løpe litt løs i hagen først (for å få de til å gå på do i en opprømt tilstand) osv. Har ikke merka at det demper trekklysta overhodet, hverken når jeg hadde en eller nå som jeg kjører spann

Jeg går for at like barn leker best, helt klart! Mannen og jeg er på en del punkter merkverdig like, tror aldri jeg har møtt en som er likere meg enn ham på såpass mange punkter totalt. Selvsagt har vi også ulikheter. Litt ulike interesser, men ikke så ulike at motparten overhodet ikke er interessert i hva man driver med f.eks. Det dumme med denne likeheten er vel at vi har like stor aversjon mot husarbeid begge to Samtidig så er det veldig deilig å ha en som ikke huffer og stønner fordi det ligger litt ymse på stuebordet, eller pels på gulvet. Skulle jeg vært sammen med en direkte ekstrovert person tror jeg at jeg hadde blitt dønn sliten. Jeg synes folk er slitsomme i større doser Kan være hyggelig å møte folk altså, for all del. Men jeg drar helt klart mest energi av å være aleine. Mannen kan være der han er inkludert i "aleine" begrepet. Bare fordi mange setter = mellom sjenert og introvert, så kan det jo nevnes at jeg er ikke nevneverdig sjenert, og det er heller ikke han, men introvert er vi nok begge to.

Her ventes det fortsatt på løpetid. 7 mnd siden siste løp nå, som ble stoppet før stådagene av frøken "passet ikke" (var på langtur med bil, og da synes hun det var like greit å stoppe hele løpet) Så da håper jeg hun snart kommer igang OG samarbeider.

18 ja. Da har den jo krøpet nedover i 2016. Men som sagt tallene er temmelig stabile, så rasen er jo like stor som før uavhengig av hvilken plass den havner på.

I det minste er registreringstallene stabile, så det må jo være større endringer i andre raser som gjør at vår nå ligger på 22.? Mener de ikke var på "topp 25" i fjor, men kan huske feil selvsagt.

Jeg er selv 166 cm, så ikke så langt unna gjennomsnittet for kvinner i Norge når det kommer til høyde. De fleste menn er jo høyere enn meg, men min første ungdomskjæreste var 160 cm - noe som plaget ham mer enn meg. Jeg foretrekker de nok helt klart rundt 175-185 cm., som er ca gjennomsnittet for menn i Norge. Mye muligens fordi jeg er oppvokst men menn rundt meg som alle var ca innenfor dette høydeintervallet? Jeg har aldri hatt høyde som noe kriterium eller ønske i en partner, men at mannen er 178 cm finner jeg temmelig perfekt

De blir sikkert gode kompiser Selv om valpen foretrekker deg nå, og kanskje alltid vil gjøre det, så pleier ikke hunder å være vanskeligere enn at dersom "favoritten" forsvinner så er den andre helt fint alternativ. De av mine som er mest tilknyttet meg er jo veldig fornøyde med mannen de, men kan de velge så velger de meg

Er det noen plass i nærheten folk ofte går turer med hunder eller trener hunder? Da ville jeg kanskje dratt dit, men holdt meg på litt avstand i starten slik at din bare kan observere de andre hundene. Så sakte med sikkert nærme deg hundene, muligens over flere ganger avhengig av hvordan din reagerer. Vil han gå tur sammen med Jämten? Det høres jo ut som dette er en fornuftig hund, og hvis dere går tur sammen så kanskje din kommer over frykten for akkurat dette individet? Kan godt gå med litt god avstand i starten hvis det må til.

Du har fått mange fine svar, de fleste i retning av at det er psykisk tøft du har det. Hvis det skulle være en annen type problemer vil selvsagt løsningen være av en litt annen karakter. Men innse at du har et problem er uansett et godt førstesteg. Finn hjelp, få noen til å hjelpe deg med å finne hjelpen dersom det er vanskelig å finne ut av (og det kan det være mange ganger). Uansett karakter på problemet så kan det hjelpe og snakke om det, drøfte hva som kan gjøres i fremtiden og forsøke å etterleve dette. Husk å sette deg små mål i starten, ellers er det lett å miste motet. Lykke til! Håper det snart, eller allerede, går bedre med deg.

Denne tråden tok et noe uvanlig sidesprang Som bidrag til sidespranget kan jeg si at jeg aldri helt har forstått den store greia med kjempehøye menn (type 195+). Jeg liker best de jeg slipper å brekke nakken å se i øynene (er ca 166 selv) Til det opprinnelige spørsmålet. Her i huset har vi 10 hunder, 4 var mine før mannen i det hele tatt var en del av bildet. En er dog omplassert hit som 4åring. Av de 6 vi har fått siden så er en hann helt klart mannens, og jeg anser han også som mest mannes. Selv om han er en herlig fyr og mer enn gjerne blir med meg på tur, men nå har jo vi en rase som veldig ofte ikke viser veldig sterke preferanser for et familiemedlem. Et par-tre av tispene og ene hannhunden er helt klart mine hunder (1 som ble født mens mannen var i bildet, de 3 andre fra før han kom inn i bildet). Resten ser ikke ut til å ha noen preferanser. Siden jeg for tiden studerer og jobber, mens mannen er uføretrygdet, er det ofte han som fôrer men det ser ikke ut til å gjøre noen utslag. Vi er ofte på tur sammen, men kjøre dem er det foreløpig bare jeg som gjør. Men han hjelper jo til med å klargjøre dem så han er jo likevel en del av prosessen.

God bedring til Casper! Høres absolutt ikke moro ut for hverken deg eller Casper. Når jeg leste de foregående postene her inne så ble jeg plutselig litt ekstra glad i gutta her. Merker aldri løpetid i nabolaget. Og at de sier ifra at egne tisper har løpetid er egentlig bare greit, for flere av tispene løper så "umerkelig" at det ellers ikke er det letteste å få med seg i starten (lite blod, holder det helt rent, ikke spesielt hovne bak, og ingen adferdsendring).

Jeg liker Elementary jeg Vi er i sesong 4 nå. Klarer virkelig ikke å henge med i svingene her for tiden. Bruker for mye tid på studiene men jeg her her fortsatt

Velkommen hit

Den mørke synes jeg ligner en Malawi, men det er jo slettes ikke sikkert den er av rein art/underart da de hybridiserer som fy mange av dem. Den øverste er jeg mer usikker på.

Huff så ekkelt Min erfaring med epilepsihund innebar en hund med fullt ut, og langvarig, grand mal anfall. Så der var det jo ingen tvil om hva det var. I tillegg er det såpass mange år siden nå, at både utredninger og behandlings alternativer er langt bedre i dag. Slik sett er det ikke så relevant for din situasjon. Håper noen andre har mer relevante erfaringer for Kenzi's symptomer.

Jeg liker de, sånn utseendemessig. Dessverre ikke hatt nærkontakt med noen, bare sett et par på avstand på en utstilling en gang.

Jeg omreg. alle valper her elektronisk, og da blir de også flyttet over på ny eier i DI automatisk. Som ny eier får du email om at du er ny eier før du får eierbeviset i posten.

God bedring til Gira, håper hun blir stabilisert og kan leve lenge med medisiner. huff, så skummelt! Ojda, ser den er litt tricky. Men høres jo ut som det egentlig har vært slutt en stund, sånn sett er det vel ikke noe galt i å sjekke ut han nye. Ang sjenert og ikke svarer osv så har jeg litt dårlige erfaringer der, men det trenger jo ikke å bety noe for deg. Jeg mener jeg er jo sjenert, og svarer jeg ikke er jeg ikke spesielt interessert akkurat.... Jeg traff mannen på verdens minst sannsynlige sted sett fra mitt hold, og jeg har bare vært i et forhold før dette og det gikk 13 år mellom de to så jeg skal vel ikke akkurat påberope meg noen form for ekspertise. Etter å ha hørt og fulgt en del andre par (venner osv) så er min konklusjon at folk er rare, og jeg forstår meg lite på forholdsgreier generelt Gratulerer med valpen @Ozzy I dag er planen å få lest ferdig pensum, så jeg kan gjøre oppgaver resten av uka. Eksamen til fredag og jeg vil helst ikke føle meg som han i bildet tidligere i tråden her....

Gratulerer med dagen @Teserere og til @Mari AN må jeg lese.... 1 uke til eksamen så er jeg halvveis i studiet etter den

De fleste av mine holder seg innenfor 1,25m gjerde så lenge jeg er ute med dem ved å merke. Gjerdet må ikke være med "komfortabel" kant på toppen (type hagegjerde) eller for stabilt. Jeg bruker høyt småfegjerde tror jeg det heter. Har en som spratt over før hvis man ikke passet på som en hauk, men nå har hun roet seg litt med det (er 8,5år). Sønnen er derimot bulldozer så der må alle porter tåle en trøkk Forøvrig bor jeg tydeligvis i ish.... det var snøvintre når jeg flyttet hit for 12 år siden... Nja, tjah. Antagelig har jeg et par det hadde gått helt fint med, men jeg har ikke latt de få sjansen. Det sagt så var hun ene fint løs ute i hagen UTEN gjerde før jeg fikk om gjerde sammen med meg, og stakk aldri. Gikk også løs i skogen til hun var 1,5-2 år og jeg fikk flere (slipper ALDRI mer enn en om jeg slipper noen). De andre to jeg tenker på har jeg ikke testet like godt, og selv hun her er jo ikke testet i fullvoksen alder. Bare sånn nesten siden det har hendt andre har lånt båndet til mine hunder på tur og da får de jo alltid låne de som ikke stikker dersom noe glipper. Det har skjedd et par ganger, men føler ikke det er det samme som å gå med henne løs på tur. Hun har en sønn som pr. idag kan gå løs på egnede steder og har knall innkalling. Han er nå 2 år. En ting er i alle fall sikkert, disse hundene er helt annerledes enn min første og et søskenpar jeg har, for de forsvant/forsvinner som et olja lyn om de får sjansen Alt dette sagt jeg kommer aldri til å selge en Siberian til en som vil ha hunden løs og uttrykker at dette er en viktig egenskap, for noe sånt tør i alle fall ikke jeg garantere. Og ikke skriver jeg på mitt ene planlagte kull at mora er veldig opptatt av meg og ikke stikker om hun kommer løs + faren kan gå løs heller. For sånt noe vil jeg ikke reklamere med rett og slett.

Her løses det med: god "stå" kommando (også veldig kjekk når jeg kjører spannet), en grei "bak" kommando ned de bratteste kneikene. Opp og ned ur er ikke noe problem for hunden, selv om kløv kan være til hinder i store urer, men da kan man jo enten velge å ikke bruke kløv på akkurat den turen, eller bære kløven selv gjennom verste ura. Må man tisse finnes det stort sett et tre å sette hunden fast i, om man ikke stoler på at hunden står stille (mine står stille).

Alt det som er på nei lista de @QUEST er også på skeptisk/nei lista her. Men har ingen problemer med å finne god kjøpere likevel, heldigvis. Og ja jeg har solgt til unge par, jeg har solgt til unge mennesker som pr da ikke er par, men dette har vært/er mennesker som har en del felles med megselv på den alderen. Jeg fikk min første SH som 17 åring, og det gikk aldeles strålende Det kommer altså ganske mye an på innstillingen til kjøperen, og ikke bare situasjonen/aldersgruppen de er i. Så skal det jo heller ikke legges skjul på at jeg er en oppdretter som ikke anser det som krise om jeg får en hund i retur om ting skulle skjære seg der de er. Enten den er 1 år eller gammel og grå. Så langt har jeg fått 1 tilbake av helt "korrekte" og uforutsette grunner. Som 4 åring kom hun tilbake hit, og det er noe jeg mye heller vil en at hun skulle vært omplassert til "gudene vet hvem". Har fortsatt god kontakt med tidligere eier. Jeg vil ha god kjemi med mine valpekjøpere, jeg ønsker at de er ydmyke for ny info/kunnskap, jeg ønsker at de føler seg komfortable med å ta kontakt med meg om det skulle være noe. Jeg ønsker at det er et gjennomtenkt rasevalg, da alle raser har både positive og utfordrende sider og det er svært viktig for meg at nye eiere virkelig tar inn over seg de potensielle utfordringene valpen kan by på i alle alderstrinn (de blir jo selvsagt også informert om slike ting). Jeg må møte alle kjøperne, men bor de langt unna så er det greit med møte under henting. Valpen er ikke deres før den er betalt. Siden jeg har den rasen jeg har bør de helt være aktive og glade i turer utendørs FØR kjøp av hund, da "livsstilendring" pga valp ikke er noe jeg tror altfor mye på. De fleste jeg har solgt valp til har kun 1 SH, noen har flere, noen har SH + annen hundetype, og noen planlegger flere "etterhvert". Alle har jeg kontakt med, noen mye andre sporadisk. Jeg tar aldri et kull uten at jeg har trua på kombinasjonen, og jeg har beholdt minst 1 fra nesten alle mine kull. 1 kull gikk valpen til tidligere eier av tispe som betaling - jeg gjorde om paringen og beholdt 2. Et annet kull solgte jeg alle 4 og angret etterpå, selv om de har flotte hjem alle sammen.

Tusen takk og gratulerer med dagen i går til @Line ! I går var jeg så trøtt at jeg nærmest gikk i koma frem til jeg la meg sånn i 21:30 tiden og sov i nesten 11 timer før jeg måtte opp og på jobb. Fikk hverken gjort mye eller fått med meg mye den dagen mao.