Snøfrost

Farmasi, bachelor. Tenkte det fikk holde "på toppen av" alt det andre. Jeg har sendt både åpne søknader, og søknader på utlyste stillinger i flere omganger. Forventer å gjøre det samme om ca. 1 år når jeg bare har noen mnd igjen av nytt studium

Sånt er kjip. Hilsen en som gav opp å få jobb innen første utdanning + mye ekstra emner + PPU og nå tar et nytt studie. Halvveis i det (bare jeg får karakteren på eksamen jeg hadde 13. januar), og bra arbeidsmarked sies det overalt. Hva studerer du? Begynner å glede meg til å ikke ha så himla lang pendlevei om noen mnd. Bruker 7-8 timer tur-retur skolen. Er derfor bare på det obligatoriske, men det er jo 2-3 ganger i uka. I tillegg jobber jeg 40-80% (varierer litt fra uke til uke) så det er neimen ikke mye tid igjen, og mesteparten av den tiden brukes til lesing av fag. Bra det er 16 ukers praksis i 3. året, og den praksisen SKAL jeg få mye nærmere her hjemme!

Trist lesning, men kanskje ikke veldig overraskende når man ser hvordan mange av disse hundene ser ut og puster når man møter de i diverse sammenhenger. Det er sjelden jeg møter en som ikke lager pustelyder f.eks. Jeg har jo inttrykk av de kortsnutede rasene som har mer atletiske kropper klarer seg bedre enn de som i tillegg tli den korte snuta har krokete lemmer, korte bein, store, brede kropper osv. Det ville vært veldig moro å se resultater på om dette faktisk stemmer. og hvis det gjør det betyr det da at de er mindre plaget av sin korte snute? Eller er det bare at kroppen gjør det lettere for dem å gjennomføre en slik test?

Men dere, det å være introvert betyr hverken at man er sjenert eller privat av seg. Det betyr at man drar energi ut av å være aleine, at det å være med folk tapper en for energi (ekstroverter er da omvendt på dette). Jeg er ikke nevneverdig sjenert, men introvert til gangs. For meg er det å være sjenert og ha litt angst for andre mennesker, det har jeg ikke. Men jeg føler sjelden behov for å ta kontakt med villt fremmede. Privat er jeg også i de fleste sammenhenger noen ganger ekstremt privat (type sier ikke noe til foreldre og søster en gang) men det har ingenting å gjøre med at jeg er introvert. Min søster er ekstrovert, men hun er ikke en person som løper på byen hele tiden eller som babler om alt privat anliggende hele tiden av den grunn. Hun deler lite på f.eks. FB. Om det så er "hippt" å være introvert nå så er jo det en ganske rar greie spør du meg, at at personlighetstrekk skal være "in" på noen måte. Når de da i tillegg misforstår hva det betyr så blir det jo enda dummere. Introvert er ikke synonymt med sjenert og/eller privat. Så er det jo slik at ingen er 100% introvert eller 100% ekstrovert, alle er begge deler bare i ulike grader.

kobiseler kan vel kanskje brukes, selv om jeg nok hadde gått for en pinnsele om jeg skulle drive mye med kjettingtrekk. 6-700kr koster vel gjerne en del av dem. Kombiselene en 100-lapp mindre eller så?

og huff, da hadde jeg dødd litt Bra jeg slipper å tenke på den slags, mannen går ingen steder

Jeg har en slektning som fikk sine når hun var 38 og 42, og de ungene lider overhodet ikke av å ha en mor i den alderen. En annen jeg kjenner var også i denne aldersgruppen. Begge disse damene er ganske unge til kropp og sinns. Moren til mannen var 36 når han ble født, og selv om hun ikke er supersprek, så ville det ikke utgjort noen forskjell om han ble født da hun var 26, for hennes helse er ikke aldersrelatert. Kjenner også folk som fikk sine når de var tidlig i 20-årene. Det går jo også helt fint, men de ungene har det ikke like stabilt rundt seg uten at det nødvendigvis er negativt. Fordelen er jo selvsagt at de statistisk sett får beholde foreldrene sine til langt høyere alder. De få legene jeg kjenner er forøvrig av slaget som har få unger (1-2stk). Sånn sett passer de greit i bildet om de høyt utdannede som får færre barn.

Har ikke smakt alle typer, men de fleste ekte nøtter klør jeg i munn/svelg av (mild allergi). Peanøtter går derimot helt strålende siden de ikke er nøtter. Skulle kanskje nevnt det i første runde. Jeg tåler heller ikke de fleste ukokte grønnsaker (gulrøtter f.eks.), mens salat, bær og noe frukt (f.eks. sitrus og banan som egentlig er et bær) går bra.

Liker peanøtter (også uten salt), ikke olivenolje osv. Har vurdert å ta omega-3 tilskudd.

Skal se videoen seinere Jeg tror jeg allerede ganske ofter faster i 12-14 timer, for som deg er jeg ikke spesielt glad i frokost. Det tar i alle fall litt tid fra jeg står opp til jeg spiser de to knekkebrødene. Sånn som det er nå føler jeg meg i grei form, og med greit energinivå. Noe som derimot ikke er så bra er søvnmønsteret, men det er pga at skolen er såpass langt unna at jeg flere ganger i uka må opp kl 4 i om natta for å rekke frem til 0830. Da blir det ikke så orden på sånt. Noen hevder jo at dårlig/for lite søvn er direkte negativt for vektnedgang. Tror ikke det har hele skylda altså, men noe kanskje? Som sagt spiser jeg pr nå 1300-1500, og forbruker ca 2400 i følge fitbiten pr døgn (den tar kanskje litt hardt i, men underskudd bør det definitivt være). Skal lese etter på, vet ikke om jeg har lest tidligere Er klar over at mye kan påvirke, men forrige runde gikk jeg knapt nok nedover på 3 mnd, og håper da ikke det samme skjer nå. MEN jeg beveger meg litt mer denne gangen og er flinkere med spisingen. Jeg får kanskje i meg litt for mye karbohydrater i følge hva enkelte mener er bra, men protein inntaket er de fleste dager på plass sånn ca. Er som regel proteiner til middagen. Fett er noe jeg ikke liker nevneverdig, bortsett fra ost. Men prøver å la karbohydratene være av den grove typen og ikke rafinert sukker i det minste. Jeg kommer nok til å fortsette 2 uker til før jeg ser om jeg MÅ ta flere grep.

Man kan jo alltids håpe, men jeg tror nok heller ikke fettprosenten går nevneverdig ned. Dessverre. Det er helt klart interessante teorier, som jeg til dels er kjent med. Men jeg tror ikke noe på at kroppen klarer å justere seg 100%, på et eller annet tidspunkt blir den nødt til å tære av de reservene som finnes når tilførselen ikke er stor nok. Spørsmålet er bare, hvor langt ned i kalorinntak må jeg? For lite kalorier er jo neppe positiv for da tror vel kroppen den må spare på alt som er, i alle fall i følge en del kilder. For meg er nok årsaken til vektoppgagen etter nedgangen at jeg ikke holdt kaloriinntaket like lavt over lang nok tid + at det var litt livsendringer som gjorde det vanskelig å opprettholde både aktivitet og kaloriinntak. Sur som en potte på megselv for det selvsagt. Men det hjelper jo lite

Noen her som vet hvorfor jeg går svært sakte ned når jeg beveger meg mer og spiser betraktelig mindre enn jeg gjorde? Kan det være at siden jeg var flink og gikk mye ned for et par år siden, at min metabolisme nå rett og slett fortsatt er lavere enn vekta og normalforbrenning skulle tilsi, og at jeg må enda mer ned i inntak av den grunn? Jeg ligger på 1300-1500 kcal pr dag på 3. uka nå (med noen dager på ca 2000kcal de 3 uken, mest i uke 1). Siste uke 0 g ned. De to foregående 1,2 kg til sammen. Jeg kan jo knipe inn litt mer på middagen, men til frokost og lunsj ligger jeg på rundt 200 kcal og føler ikke jeg kan spise noe særlig mindre (2 knekkebrød med pålegg). Hender også at jeg spiser mellommåltid som noen bær, litt frukt eller lignende. Logger dette også så er med i totalinntaket pr dag. Det jeg derimot ikke logger er kokte grønnsaker og salat til middagen, men dette utgjør jo ikke så mye totalt sett. Forrige runde jeg gikk ned så lå jeg enda lavere, maks 1200kcal pr dag, men da gikk jeg ned i snitt 0,7kg pr uke i over et år. Vektnedgangen varierte selvsagt litt, og enkelte uker stod en jo stille. Men det er bare så umotiverende når vekta ikke flytter seg nedover... Så nå er jeg litt usikker på om jeg skal knipe igjen enda mer på inntaket, eller om jeg skal la det gå noen flere uker først. Ville gjerne ligget på 0,5-0,7kg ned pr uke. Har mer enn nok å ta av

eksamensresultatene får vi visst først på mandag, noen klarer dårlig å overholde frister på 3 uker Ikke at jeg forventer noe å rope hurra for, men er nå kjekt å vite hvordan man presterte likevel. Føler denne gikk ganske så rett i dass, fikk ikke gjort bra nok forberedelser siden ene jobben oppførte seg helt idiot (igjen). Men nok om det, blir sur og grinete hver gang jeg tenker på den saken... Skal juble den dagen jeg er kvitt den jobben for godt. Inntill videre er jeg økonomisk avhengig av den dessverre. Kanskje til sommeren? Siste studieår har vi mye praksis og da blir det vanskelig å få jobbet ved siden av uansett. Kan jo krysse fingra for ekstrajobben på apotek har en del skift fra august til oktober? (sommerjobb der er ikke noe problem å få)

Sender PM

Min venninne har en hund som er "bløder", hun har for lavt fibrinogen nivå. Ikke en vanlig bløder type med andre ord, men likefullt en bløder som er forbundet med risiko dersom hun en dag må opereres. Er din testet for fibrinogen?

nå skulle jeg ha sitert flere her inne, men det ville visst ikke forumet ha noe av. Evt var det min internettfobindelse som bidro til klusset. Så da sier jeg Gratulerer til de som har noe å feire og til de som har dårlige nyheter eller vanskelige dager. Jeg er så mett at jeg føler magesekken kommer til å sprekke hvert øyeblikk. LITT mye lasagne kanskje? Blir sen tur på hundene i dag mao.... men de skal få mat nå, så da er de nok fornøyde til maten i min mage har sunket noe lengre ned. Bra vi skal ha fiskepinner i morgen så slipper jeg dette problemet

Så fantastisk!

Gratulerer med dagen! I dag stod jeg ikke opp før sånn ca nå. Det var deilig det! Etter å ha stått opp 4 og 6 de andre dagene denne uka. Var litt sliten så deilig å få sovet ut og slappet av litt i senga før man måtte stå opp. Da er det vel egentlig bare å hive seg over bøker om to strakser så jeg får lest litt før jeg må på ekstraskift på jobb.

Så kjip erfaring Føler det veldig greit at jeg så og si aldri har vært på en date... Kjøkkenet, badet, dusjen, ute (som selvsagt er stengt for vinteren) og en til vaskemaskiner og sånt i kjelleren men den kan ikke stå på uten slange til sluket i alle fall. Sånn sett bare 2 kraner til servanter her i huset også

huff

Jeg har møtt en del mødre som var 35+ når de fikk sin(e) barn og som er veldig engasjerte i ungene og så vidt jeg kan se er gode mødre. Det verste jeg ser er de som er helt uengasjert og uinteressert i ungene sine, da burde de kanskje tenkt seg om en ekstra gang? Og slikt noe har jo ingen "aldersgaranti".

Takk for det, får håpe noen flere er enige ang mine navn. Dog tar jeg meg ikke nær av om de ikke skulle være det. Jeg liker de nemlig selv @SFX bare sånn for å understreke det så tror jeg ikke den godeste finnen prøvde å kopiere meg, jeg er hverken stor eller kjent. Men selvsagt kan det jo være at vedkommende hadde hørt mitt navn og likt det. Det sagt så er jo ikke "snø" og "vinter" navn ukjent på polare raser

Noen vil kanskje mene det om mine valpers navn riktignok, da navn er litt i samme gata som andre smaker. Jeg ville aldri kalt en valp Hviskende Lovnader (Whispering Promises er en katt jeg kjente til for x antall år siden), og heller ikke Topp Valpen (Top of the Pups). Mens andre nok synes sikkert Kjølige Fjellbris, Unike Beringia og Såga den Vise (osv...) er helt høl i hue Bare en liten digresjon, det er visst ikke så nøye for FCI sin del, hilsen en som noen år etter mitt kennelnavn ble godkjent oppdaget en Snowfrost med samme rase i FINLAND (registrert etter mitt kennelnavn som på FCI står som Snofrost), en hel "w" i forskjell der altså, og helt lik betydning, samme rase OG samme geografiske område sånn ca. Litt sur for den ja. Jeg liker mitt kennelnavn, og kommer overhodet ikke til å bytte. Men synes jo det var litt unødvendig av FCI å godkjenne så like navn må jeg innrømme.

Bestem deg for om det skal klinge best med norsk eller engelske navn på valpene Snøfrost Amazing Doggy høres bare rart ut, dvs norsk kennelnavn - engelsk egennavn på valpen, og omvendt. Hvis du går for noe raserelatert, tenk over hvordan det vil klinge dersom du skulle finne på å bytte rase, eller få en ekstra en på et tidspunkt. Staffelaffes Cocker spaniel blir jo litt rart synes jeg i alle fall. Gå for et navn du liker klagen på, som er relativt lett å uttale, lett å huske, et som gjerne skiller seg ut litt, kan godt relateres til noe du har interesse for, hvor du kommer fra, ditt navn, din(e) først(e) hunders navn osv Bestem deg for om du vil ha Kennel Bamse, Kennelens Bamse, Kennelen's Bamse (engelsk skrivemåte) eller Bamse av Kennelen.

Jeg tenkt at +5, - 2 var sånn ca maks for meg. Aldri funnet noen yngre attraktive før, og knapt nok jevnaldrende. Hadde bare et ungdomsforhold og et dårlig et som varte noen år takket være avstander som erfaring før 13 års "sølibat". Men mannen i mitt liv er 8 år yngre, noe som var en stor sperre for meg i starten, før vi ble sammen og litt i etterkant. Nå glemmer jeg stadig at vi ikke er like gamle. Det kommer nok av at vi er på samme sted i livet tross alt. Ingen barn, ingen langvarige seriøse forhold bak oss, vi har begge - av ulike grunner - ikke hatt en typisk ungdomstid. Noe vi lever helt fint med. Vi ønsker det samme for fremtiden, vi har mange av de samme referansene i livet osv.