Snøfrost

Der så det rett og slett herlig ut.

Takk

Burde kanskje ha lagt til at jeg står i løypa og tar de bildene (leste startnr når de krysset målstreken). På Hamar hundekjørerarena antar jeg du ikke kommer like nærme? Uten at jeg vet, for jeg har ikke vært der ennå.

Her er noen bilder jeg har tatt med min 28-70mm 28mm 70mm + crop 70mm + crop Jeg ville gjerne kommet ennå mer innpå hundene, så skal prøve 200mm neste gang. Men antar at et sted mellom 70 og 200 er det jeg personlig ville likt best. 200mm vil selvsagt ikke kunne gi noe bilde av hele spannet...

I dag er det 4 uker siden Denali ble paret. Jeg er veldig spendt på om hun har tatt seg! Jeg håper virkelig at starten som hundeoppdretter skal gå litt greiere enn starten som katteoppdretter, mest med tanke på Denali selv. Min start som katteoppdretter ble mildt sagt turbulent. 1 hunnkatt lot seg overhodet ikke pare, hunnkatt nr. 2 fikk kroniske livmorsbetennelser og måtte kastreres, en annen tidlig hunnkatt viste seg å ikke være fertil. Det tok meg 4 år fra første paringsforsøk å få mitt første kattungekull, og min 4. hunnkatt. Nå kommer jeg aldri til å kjøpe 4 tisper om Denali ikke blir drektig på et tidspunkt. Men helst vil jeg jo at ting skal gå greit på første forsøk. Jeg har selvsagt mye mer erfaring nå enn når jeg forsøkte meg som katteoppdretter for første gang, og vet langt bedre hva jeg går til. Selv om det er en annen art. Så langt har i alle fall paringsplanleggingen kort fortalt forløpt slik som dette: I 2009 kjøpte jeg en tispevalp fra Tyskland etter å ha lett etter "den rette" i over 2 år. Jeg ønsket en med muligheter for å gjøre det bra på utstillinger og potensialer til å kanskje bli god nok til å ha et kull en gang i fremtiden. Når hun da endelig dukket opp var ikke tankene på avl det som stod i fokus, men gleden over å ha en vakker, fantastisk, djevelsk, krokodillepiraja, hyper, skjønn liten Siberian valp i huset. Denali vokste til, roet seg noe ned etter ca. 1,5 år og har jevnt over gjort det bra på utstillinger. Startet første utstilling med å hoppe på dommeren som junior, på en annen utstilling oppførte hun seg særdeles iditotisk og burde vel egentlig ha fått KIP da jeg ikke kan inbilde meg at dommeren ikke fikk sett bevegelsene til den dansende kengeruen, noe kritikken også gjenspeiler. Men hun fikk VG. Ellers har hun stort sett fått Exc med CK og har blitt N UCH Allerede når frøkna var ca. 20mnd begynte jeg å se etter en passende hannhund. Valget falt ganske fort ned til 3 ulike hanner som er i noe slekt. Både oppdretteren til Denali og en oppdretter som lenge har drevet med avl av Siberians fra utstillingslinjer, men også bruker hundene til trekk, mente disse tre skulle passe henne godt. Komplimentere henne på godt og vondt. Førstekandidat var en 10 år gammel multi CH grå dansk hannhund, andre kandidat var hans norske 10 år gamle halvbror som er rød. Begge disse hannene har flere kull fra før av, men ikke spesielt mange. Begge har gitt gode valper. Siste kandidat er en norsk svart hannhund fra en kennel som ikke lenger eksisterer så vidt jeg vet. Han er en flott hannhund med et par titler til tross for en veldig kort utstillingskarriere. Denne hannen er 5 år og har ingen kull fra før av, og valget mitt falt på denne karen ved navn Lucas. (bildet er frekt lånt fra eiers side) Lucas er en trivelig kar som går veldig bra sammen med hunder i alle aldre og av begge kjønn. Et viktig særtrekk for meg da Denalis bestemor er en heller besværlig dame med andre tisper. Denali har så langt vært grei, selv om hun er bestemt. Men ville helst ikke ta noen risikoer med å doble opp på evntuelle karaktertrekk jeg ikke ønsker at valpene skal arve. Lucas er en godt vinklet hann med gode bevegelser, begge ting noe Denali trenger mer av. Han har også litt lengre bein enn mange Siberians av utstillingslinjer. Nok en ting jeg setter pris på. Lavstilte hunder kan se veldig flotte ut i ringen, men det er en feil i hht standarden. Og jeg ser helst at det er litt bein på mine. Så får det bare være at enkelte dommere vil synes at hundene er litt langbeinte Jeg visste ikke helt når jeg skulle forvente Denalis neste løpetid. Hun løp med 6mnd mellom 1., 2. og 3. løpetid. Så brukte hund 8 mnd før hun løp for 4. gang. Dette kan nok ha en viss sammenheng med forandringer her hjemme. Min gamle Siberian og Denalis samboer vandret til de evige sledespor i april, og i slutten av februar hadde Freke blitt hentet hit. Så jeg ventet løpetid en gang mellom desember og februar. Hun løp i desember (6 mnd etter forrige løpetid). Mens jeg ventet på denne hadde hun blitt HD røntget med A som resultat, øyenlyst og gonioskopert uten annmerkelser. Så nå var hun erklært både frisk og eksteriørt fin. I tillegg har hun dratt mye rundt på meg og sykkelen, vært med på mye forskjellig. Hun er en veldig nervesterk og tøff hund. Skal mye til å skremme henne, selv om hun har blitt litt mer fornuftig nå når hun er voksen Trekkmessig har hun en del gode kvaliteter, men hadde trekk vært alfa og omega for meg, så hadde jeg valgt hunder som presterte bedre, og som var av helt andre linjer. Jeg ønsker å bevare rasen som en funksjonell hund som kan trekke i greit tempo over 4-5-6 mil uten problemer. Men fra det til å satse på et konkurransespann hvor prioriteringen av fart er langt høyere er et stort gap. Jeg tror det er viktig her å være ærlig ovenfor de egenskapene egne hunder har, og ikke fremstille de som noe de ikke er. beklager kvaliteten på denne, men håndholdt mobilkamera og sykkel er ikke det letteste å filme med... Så kom desember, og løpetiden. 22. desember hadde hun løpt i 9 dager og var inne til første sjekk for progesteronnivå og celleutstryk. Celleutstryket viste ganske høy prosent av forhornede celler, Denali viste noe stårespons. De forventet at progesteronnivået viste at paring ville være perfekt sånn ca. julaften (hurra, ikke akkurat dagen jeg håpet på....) Men de tok feil! Progesteron testen viste et nivå på 0,9. Det var så lavt at de fikk vet. høyskolen til å kjøre testen på nytt. Da fikk de 1,0 til resultat. Så da var det bare å feire jul uten å tenke på å gå glipp av de rette dagene i alle fall 27. desember var vi tilbake hos veterinæren. Det ble tatt et nytt utstryk siden vetten selv var så nysgjerrig. Celleutstryket viste nå 100% forhornede celler. Men Denali var absolutt ikke like samarbeidsvillig denne gangen. Gretten som hun var. Fortsatt overraskende mye blod synes vetten. Progesteron nivået viste seg å være 9,0. OK så paring om 3-4 dager kanskje 3. og 5. dag ble vettens anbefalinger. (5. dag var da tilfeldigvis nyttårsaften). Det ble paring på dag 17, 4. dag fra andre progesterontest. Fikk fikset meg fri fra jobb og reist avgårde. Denne dagen viste også min dagelige "spot test" at det var langt mindre, hvis noe, blod igjen. Denali var fortsatt ganske grinete på Freke og jeg forventet at hun ikke var bare billig og villig ovenfor Lucas. Der tok JEG feil... Hun synes Hr. Lucas var en feiende flott kar og hadde absolutt ikke noe imot hans tilnærmelser. Det ble heng etter 10min og de hang i 10-15 min. Etter dette var hun sammen med Lucas i noen timer mens jeg skravla med eierne hans. Så dagen var den rette, det var ingen i tvil om. Nå var det bare å vente. og vente, det gjør jeg fortsatt Jeg synes hun har vært litt annerledes enn etter de andre løpetidene. Litt større og mørkere rosa patter. Mistet matlysten i noen dager rundt 3 uker etter paring. Er noe roligere, og om mulig ennå mer "klengete". Men hva som er ønsketenktninger og hva som er reelt er litt vanskelig å skille. Men nå skal jeg snart bestille time til UL, for jeg vil vite om det er noe der inne! Denali, forhåpentligvis 3 uker og 2 dager drektig

så skjønne valpiser! gratulerer med deres søte lille klump. Håper vi får se ham vokse opp her på sonen. Alltid moro å se hvordan hunder utvikler seg

Trenger ikke være logget inn for å se påmeldingstatistikken. Men jeg er på jobb så har ikke linken her edit: her er linken: http://www.seam.cc/anmeldestatistik/index.php?ausstellung_id=2281

Flott hund. Og mange fine bilder. Alltid artig å se bilder av de mer sjeldne rasene.

Jeg er heller ikke glad i denne skrivemåten på bilder og tekster som ellers kunne ha vært ennå morsommere (for jeg klarer ikke la være og samtidig irritere meg over dette språket). Men ja det er gjort med vilje, og disse bildene blir gjerne referert til som lolz av mine bekjente fra USA (dette er så vidt jeg vet en USA sjanger, ikke UK i utgangspunktet i alle fall).

Har jo ikke hatt valpekull ennå. Men jeg har informert om fødselsvansker og evt. spekattungevansker til kjøpere av de (heldigvis) få kattungene jeg har hatt som har falt i denne kategorien. En katt hadde hode litt på skakke og jeg var engestelig for evt. neurologiske skader. Heldigvis har katten utvilket seg fint og er idag fortsatt en frisk katt på 7 år. De andre har jeg ikke merket noe på, ved å merke har jeg mistet et par før 3 ukers alder, men av de som har vokst opp har jeg ikke merket noe merkelig ved. Men jeg er sikker på at de kan få hjerneskader, men skadene må kanskje være større før vi merker noe?

hehehehe. Dette høres VELDIG kjent ut for min del. Mine foreldre er nok ikke hva man vil kalle overbegeistret for tanken på mer enn 1-2 hunder og 1-3 katter. Når jeg da sitter her med 2, planer om 4 hunder og 10 katter så får jeg jo høre det. Men nå har jeg gjort akkurat det det har passet meg i temmelig mange år, så de har resignert noe (fordi om jeg stadig får høre en og annen glose). Når de begynner på leksa sier jeg bare rett og slett at detta gidder jeg ikke å høre på, og går min veg/legger på tlf el.l. Funker det

Vi får pushe på NRK å håpe de sender. De sender jo en god del BBC programmer... Noe fornuftig kan de jo bruke de lisenspengene til

Gratulerer med valpekullene.

Lykke til! Freke er et resultat av en sånn hannhundreise (faren kom til moren hans) og det ble en av de beste kullene som oppdretter har hatt. Så jeg har altså dratt til Tyskland og kjøpt en "halvsvenske" Håper denne turen blir like mye verd for alle innvolverte

Min er fra Hund-1, jeg har Airmax 2-motors blåser. Den til 3.900,- vet hun anbefaler den som er hakket kraftigere til 4.900,- til Nuffer og St.Bernard. ELSKER min til Sibbene

Kan jo beskrive hvordan Denali var. Hun viste noe stårespons for vetten (ikke for hannhunder) 22. desember, progesteronnivået var ca. 0,9 hun hadde en del forhornede celler. Dvs cellene og adferd tilsa at snart var tiden der, progesteronet og mengden blod sa noe annet. Ny progesteron test ble tatt 27. desember, det var da på 9. Så og si 100% forhornede celler, fortsatt en del blod. Tispe med nesten ingen stårespons. Paring ble tatt 30. desember, stod som en gudinne for hannen, dette var også den dagen utfloden veldig synlig hadde blitt helt annerledes med tanke på fargen (mye mindre blod, så og si 0 ut fra hva jeg så). Dette var dag 17 for min tispe. Men noen er jo der mye tidligee. At tidspunktet for paring var riktig er det ingen som er tvil om, om hun er drektig det venter vi fortsatt på å se Uansett. Denne tispen har ikke hatt eggløsning ennå. Når hun har det vil det ta ytterligere 2 dager før egget kan befruktes. Så du må minst vente 3 dager, antagelig noe lenger.

Grattis med drektig tispe! skulle jo bare mangle sånn som hun har oppført seg og "sett ut"

Enig, det er flott med fristilte hunder, handler står foran og hunden har naturlig planta beina i hvert hjørne (eller lært dette). Det er også kjempefint å se på en hund som traver i frisk trav foran handler. Har sett akkurat dette på bl.a. Saluki og Siberian Husky også. (Hadde ikke funka på mine, og fristilling fungerer kun på tispa så langt). Men ja, schäferen skal stå slik for å vise den i et travsteg. Det bakre beinet viser punktet rett før labben løftes fra bakken og det fremre beinet viser punktet hvor labben blir satt ned når hunden er i trav. De fleste andre hunder stilles med mellomfoten vinkelrett mot underlaget på begge bakbein (samme som schäferens bakre bein). Det vil si at for en del raser blir da beina faktst strukket et godt stykke bak. Til mer vinkler, til lengre bak må beina for at mellomfoten skal stå vinkelrett mot underlaget. Men nå er jo de aller fleste raser ikke like vinklet som en schäfer i bakbeina.

Takk for utfyllende svar Jeg er jo aleine med mine, men har vel også hunder som er litt mindre krevende enn dine på en del felt. For mine hunder vil det jo være veldig viktig at de kan fungere sammen da jeg har tenkt å ha et lite hundespann etterhvert (trenger 2 til, har 2 nå). Men selvsagt er det mer jobb med 2 enn 1! Så sitter fortsatt på gjerdet og tenker, og der kan jeg jo bli en god stund til før jeg må bestemme meg Akkurat nå håper jeg på at hund nr. 4 blir en valp fra annen oppdretter, men der er ikke tispa paret engang så tar jo litt tid før jeg vet noe mer om det.

Det tenker jeg også, så jeg melder antagelig på rett før 2. mars (mellomste fristen) Kanskje et digitalt språkkurs hadde vært tingen. Hm.... har jo lenge tenkt at jeg skal friske opp litt i denne tysken min.

Nei, tyskere er vel ikke så veldig mye bedre enn franskmenn (fordi om dette strengt tatt er østrikere). Heldigvis for meg går tysk strålende i forhold til fransk, men sliter litt jeg også. Lenge siden jeg brukte språket noe særlig.

Tror du ikke det holder da? Du tar jo med den reelle stamtavla til utstillingen. eller er dette påmld adr: Österreichischer Kynologenverband (ÖKV), Siegfried-Marcus-Straße 7, A-2362-Biedermannsdorf, Austria

Jeg tenkte jeg skulle melde på online, da kan man legge ved et dokument. Så tenkte jeg skulle legge ved kopi av stamtavlen der

Grave ned maten? Det er da helt normal hundeadferd???

dette ser jo lovende ut! Skjønner Denali burde hatt kortere pels så ting var lettere å se. Hehehe (må jo grave for å se noe som helst i den polarpelsen).