Snøfrost

Hvorfor er ikke egenskaper like viktige på en katt? Hvis jeg ønsker meg en aktiv og leken hele livet katt som minner om en liten eksotisk villkatt så blir jeg vel neppe fornøyd med en typisk huskatt? Hva hvis jeg ønsker en katt til utstilling? Eller ønsker en katt som man kan lære triks? Kanskje jeg vil drive med agillity for katter? Jeg liker nesten alle katter jeg, men allikevel velger jeg å ha rasekatter selv. Jeg har hatt huskatter også. Jeg har valgt å ha rasekatter fordi de gir meg større sikkerhet i at de blir som jeg ønsker. At de har kjent helsestatus i flere generasjoner bakover osv osv Egentlig mye av de samme vurderingene jeg gjør ved kjøp av hund

Kjempefine bilder med god stemning.

Blitt skikkelig skjønne nå hele gjengen *valpesjuk* utrolig hvor fort man glemmer all jobben det er med valper...

Når jeg spurte om vetr i Norge kunne signere et slikt papir (dog for kun 1 dyr, men det skulle fly selv så samme reglen gjalt) så gikk det ikke. Måtte ha stempel og underskrift i "avsenderlandet" . Men det var ikke Sverige da, så kanskje de er greiere med Sverige enn Sveits. Alltids lov å håpe! Si gjerne ifra hva du får til svar. For om noen mnd så har jeg 6 hunder og klør meg litt i hodet ang hva jeg skal gjøre om jeg skal ut av landet mer enn et par dager (hvor noen kan passes her hjemme av andre).

vær obs på at dette helsesertifikatet skal være stemplet av en offentlig veterinær, dvs en veterinær ansatt av Jordbruksverket i Sverige. Den kliniske undersøkelsen gjøres av en "vanlig" veterinær.

ikke så veldig mange spesielle navn i min slekt, og en del av navnene går ofte igjen og igjen gjennom generasjoner. Min ene oldemor het Hedvig (morfars mor), jeg synes det er et fint navn og jeg er delvis oppkalt etter henne og en annen oldemor som het Anna (farfars mor). Anna er også den eneste personen jeg har kjent som var født på 1800-tallet Jeg heter An.... He... (har An og He etter Anna og Hedvig). På farmors side er navnet Gullik et som går igjen nedover i generasjonene, og Gullik har jeg vel ikke møtt på andre som heter. Eneste jeg har møtt av disse Gullikene er en av farmors brødre (nå død). Derimot har noen yngre slektninger (søskenbarns barn) noe spesielle navn: Vårhild, Othilde og Sølje. Tarald og Eilert. Et av mine yngste søkenbarn heter Thorolf og et barn av søskenbarn av mormors mor heter Gunnov, hans sønn heter Gunnulf (Gunnulf er på min alder, så ikke så gammel) ellers har jeg jo kjent f.eks. en Ågot (som er yngre enn meg), Haldis, Olga, Ingebjørg, Frøydis, Øydis, Snefrid og flere andre med gamle navn. Selv om alle kanskje ikke er så spesielle. Nå har jeg ingen planer om reproduksjon selv, men jeg hadde helt klart brukt et skikkelig norsk navn om det så skulle være noen å navngi. Gjerne et med tilknytning til slekta mi.

Det er to ulike raser nå, men det er ikke såå lenge siden de var samme rasen de to Akita rasene. Det er ingen "inu" lenger i FCI, den gangen rasen het det var både Am. og Jap. samme rase. De var samme rase når jeg først møtte disse hundene. Siden den gang har begge rasene endret seg. Amerikaneren har blitt tyngre og japaneren har blitt mer utpreget i hodet og kanskje noe lettere? Det var helt sikkert linjeforskjeller hele tiden, men hundene var langt likere enn de er nå ca 10 år seinere

Æsj, fikk ikke til dette med quote på mobilen. Så da blir det dobbelpost... Jeg har også slekt tilbake til Harald Hårfagre :-) Har ganske god kontroll på noe av slekta, mens ene fjerdedelen er et mysterium...

Jeg kjenner flere Am.Akita eiere, både i inn og utland. Og deres oppfattelse av hundene og mitt møte med dem er litt annerledes en det som er skissert her. Jeg har spurt flere av dem hvordan det er å leve med flere eksemplarer av rasen da jeg også synes dette er veldig vakre hunder. Ja de har stort sett alltid samkjønnsagressjon. Ja dette er store, kraftige og viljesterke hunder. Men når de blir oppdratt med en konsekvent hånd uten at man er for hard, så pleier de da å være helt greie hunder. Noen går også helt fint sammen med hunder av litt mildre gemytt enn det som er typisk for en Am.Akita. Samtlige av de jeg har snakket med sier at de ikke under noen omstendigheter lar to voksne hanner gå sammen, og kun i få tilfeller har to voksne tisper sammen. Men dette er hunder man må sosialisere, sosialisere og sosialisere ennå litt mer. Så må man miljøtrene og miljøtrene og fortsette å miljøtrene hele hundens liv. I dette ligger det også at man må håndtere de MYE fra de blir født til den dagen de vandrer. Det er mye hund, helt klart. Men de jeg kjenner som selv har rasen sliter ikke med at de tygger på folk. Og de er også helt greie å håndtere blant andre hunder (jeg har jo møtt de fleste på utstillinger). Men det er selvsagt stor forskjell på en Am.Akita og en Berner Sennen f.eks. (som jo også er ganske store hunder, men med et helt annet gemytt). Selv vil jeg ikke ha hverken Am.Akita eller noen annen av "urjapanerne" nettopp pga at deres gemytt er litt "mye" i forhold til hva jeg ønsker av en hund. Selv den lille Shibaen er "mye" fordi om den er enklere å holde fast i en trøblete situasjon pga størrelsen. De er vel i bunn og grunn ganske likt "skrudd sammen" Shiba, Kai, Shikoku, Hokkaido, Akita og Am.Akita. Bare lokale variasjoner i størrelse og utseende. Nå er jo Am.Akita ikke lenger "japansk" men det er ikke så lenge siden Am.Akita og Akita var samme rasen; Akita Inu. Selv har jeg snust på Kai flere ganger, men ender alltid opp med å slå den fra meg.

jepp og jeg vil ikke ha høst/vinter valper av samme grunn. Det er jo høysesong for mine.

Jeg skulle veldig gjerne ha lagt til en på 14, men Esky vandret når han var 12 i 2011... savner fine gamle hunden min. Og ser frem til at snittalderen på de nåværende er +2 år fra idag

jan, feb, apr, jun og jul.... 5 hunder, 5 mnd. Høstvalper glimrer med sitt fravær da, og ikke ser det ut til at det blir noen med det første heller. Forhåpentligvis 2013 valp blir en april valp, hvis den blir født...

katter kan helt fint spise fisk. Men de skal ikke ha mye FET fisk. Som laks, ørret og tunfisk. Torsk, sei, sild osv er ypperlig kattemat. Dog ikke så veldig næringsrikt så de må spise mye hvis det er hovedkosten

4,5 3,5 og 2år + 11mnd og 9mnd. Og ufødt???

Kattematen er enda verre en hundematen! Ikke bare er den like dårlig når det kommer til råstoffer og kjøtt%, men i tillegg er den ofte tilsatt mye salt. Katter LIKER salt. Men de blir ofte syke av det. Spesielt kastrerte hannkatter og høyt saltinnhold er en dårlig kombinasjon.... Blir fort urinstein av sånt. Bløtmaten er "vann med smak": Jeg gir dette noen ganger til mine, men god mat er det jo ikke. For mine katter blir dette noeo de får kanskje 1 gang i mnd bare for smakes skyld. Tørrfôret spyr de av, uansett hva det står på pakka du kjøper. Mine katter går i grunn på det samme som hundene, men kattematvarianten. Høykvalitets tørrfôr (og det som funker best på mine er RC) og rått.

Hahaha. OK, jeg skal la deg få leve i Troen om Siv Jensen og Tom Hanks

Jepp Hele poenget med NASA's Apollo program var å utforske månen. At ingen har vært der siden Apollo 17 er fordi det ikke har vært noen grunn til det. Månen og dens geografi er godt kjent. Vi vet hva den er, og det var ikke lenger noe romkappløp med Russland som gjorde at USA var villig til å betale for at mora skulle fortsette. Har ikke noe med at vi ikke kan eller ikke har teknologien. Apollo 11 hadde mindre avansert teknologi en en solcelledrevet kalkulator du får til 20kr idag (litt avhengig av hvordan man måler avanset i teknologi selvsagt, den kalkulatoren hadde jo ikke fått noen til månen i seg selv.) Apollo 10 May 18–26, 1969 Thomas Stafford John Young Eugene Cernan Dress rehearsal for first lunar landing; flew LM down to 50,000 feet (15 km) from lunar surface Apollo 11 July 16–24, 1969 Neil Armstrong Michael Collins Buzz Aldrin First manned landing, in Sea of Tranquility. Surface EVA time: 2:31 hr. Samples returned: 47.5 pounds (21.5 kg) Apollo 12 Nov. 14-24, 1969 C. Peter Conrad Richard Gordon Alan Bean Second landing, in Ocean of Storms near Surveyor 3 . Surface EVA time: 7:45 hr. Samples returned: 75.7 pounds (34.3 kg) Apollo 13 April 11–17, 1970 James Lovell Jack Swigert Fred Haise Third landing attempt aborted near the Moon, due to SM failure. Crew used LM as "life boat" to return to Earth. Apollo 14 Jan 31-Feb. 9, 1971 Alan Shephard Stuart Roosa Edgar Mitchell Third landing, in Fra Mauro. Surface EVA time: 9:22 hr. Samples returned: 93.2 pounds (42.3 kg). Apollo 15 July 26-Aug. 7, 1971 David Scott Alfred Worden James Irwin First Extended LM and rover, landed in Hadley-Apennine. Surface EVA time:18:34 hr. Samples returned: 170.4 pounds (77.3 kg). Apollo 16 April 16–27, 1972 John Young T. Kenneth Mattingly Charles Duke Landed in Plain of Descartes. Surface EVA time: 20:14 hr. Samples returned: 211.0 pounds (95.7 kg). Apollo 17 Dec. 7-17, 1972 Eugene Cernan Ronald Evans Harrison Schmitt Landed in Taurus-Littrow. First geologist on the Moon. Surface EVA time: 22:04 hr. Samples returned: 243.6 pounds (110.5 kg).

Nå er det vel ganske sterke beviser som tyder på at HIV er en mutert versjon av SIV (som går på aper). Ulike stammer, ulike mutasjoner, ulike opphavsarter. Antagelig har SIV funnet veien inn i mennesker hvor viruset har fått mulighet til å mutere til HIV ved at man har spist kjøtt av syke dyr (kommet i kontakt med blod og andre kropsvæsker). Vet jeg er kjipt når det kommer til konspirasjonsteorier, for jeg synes fakta er så mye mer interessante

Men nå har ikke mennesker oppfunnet anthrax da, det har naturen gjort. Det mennesker har gjort er å dyrke Bacillus anthracis, bakterien som lager giften kjent som anthrax. Forøvrig er anthrax det samme som miltbrann. En annen skikkelig stygg gift vi får fra bakterier er botulin, fra Clostridium botulinum. En ganske så potent nervegift, kanskje bedre kjent som botox? Mennesker er gale, det er vel det eneste det ikke er noen tvil om

Helt klart veldig spennende stoff dette her. Hunder er vel uten tvil fortsatt carnivore, men ikke obligat carnivore som felidae artene. Men det gjelder jo alle canidae artene. Alle kan nyttegjøre seg bær, frukter og røtter, og gjør det til tider. Men det er selvsagt et hopp fra dette til å kunne fordøye stivelse i korn. Jeg synes det er fascinerende at teorien om parallell evolusjon av mennesket og hund stadig styrkes. Og noen ganger med på områder jeg ikke engang hadde tenkt over. Som evnen til å fordøye stivelse. At hunder kan leve på "søppel" er vel noe alle vet, men det var ikke kornavfall jeg først og fremst har hatt i tankene. Spennende.

og hva torr du den sakte endringen grunner i? Mutasjoner i DNA, intet mer og intet mindre Det sagt så ja, de aller aller fleste mutasjoner er ikke heldige. De fleste oppstår i voksne individer, i valige celler. De vil fikses av cellenes egne kontrollsystemer og aldri føre til noe som helst, dersom de er en del av den kodedede regionen av DNA. Hos høyere organismer (flercellet) er det nemmelig en liten brøkdel av hele DNA'et. Hyppigste mutasjoner som blir værende oppstår i mikrosatelitt DNAet: Det er derfor mikrosattelitter (noen av de) er så gode til å skille folk fra hverandre ved DNA analyse. Politiet bruker 16 hyppig muterende mikrosattelitter som identifikasjonsgrunnlag. (Hyppigmuterende = finnes mange varianter av hver mikrosattelitt). I kodende regioner oppstår mutasjoner mye sjeldnere. Og de fleste er ikke så veldig gunstige kanskje, men mange er ikke så veldig skadelige heller. De fleste er SNPer (uttalles snipper på norsk) står for "Single Nucleotid Polymorphism, og vi har alle sammen flere sånne. Garantert! Er SNPen skadelig så får man jo håpe på at det andre komplimenterkromosomet vårt ikke har denne mutasjonen og at mutasjonen er recessiv. Selv om det ikke alltid er tilfellet. Men evolusjonen drives av mutasjoner i DNA. Flest SNPer, men også større mutasjoner (og en veldig sjelden gang ennå større forandringer som ikke lenger skjer når det har oppstått flercellede organismer så komplekse som pattedyr som f.eks. da "vi" fikk mitokondrier) kan få sitt feste og være gunstige. samtidig som mutasjoner som er gunstige i et miljø, kan ansees som skadelig i et annet miljø. Forskjellen på deg og meg, er forskjeller i DNA (+ miljø selvsagt) og DNA forskjellene mellom oss er pga mutasjoner som har gitt opphav til ulike alleler. Forskjellen på meg og en høne er større, men allikevel er forskjellene grunnet i mutasjoner. Går man langt nok tilbake i evolusjonen har jeg en felles stamfar med den høna.

Det er jo et godt spørsmål siden de aller aller fleste kloner går til grunne på et tidlig stadie, og av de som kommer så langt at de faktisk blir født så er det fortsatt ikke noe automatikk i at de vokser opp. Og som jeg skrev tidligere, selv de som virker normale et godt stykke på vei dør ofte tidligere enn en normalt dyr. De antar det er fordi de starter med mye kortere telomerer (et ikke kodende områder av DNA som beskytter DNAet) enn de som blir født som resultat av meiose og sammensmelting av to zygoter til et nytt individ. Celler kan bare dele seg et begrenset antall ganger fordi telomerene blir litt kortere for hver mitose cellen går igjenom. De er derfor viktige deler av aldringsprosessen. En klon blir slik sett født som x antall år gammel istedet for som "nyfødt" selv om enzymet telomerase kan forlenge telomerene igjen så kan de pr idag ikke "fikse" det problemet i de indivdene som blir klonet. Så vidt jeg vet.

Nei, det kunne jeg ikke tenke meg å gjøre. Jeg er veldig fornøyd med hundene jeg har, og har hatt. Og selvsagt hadde det vært fint på møtt de som har vært igjen. Men det er nettopp det, en klon vil ikke bli DEN hunden. Det vil bli en kopi med egne erfaringer som former den til et eget individ. Et annet problem med kloner er at de ofte er kortlevde, de lever fortsatt i snitt mye kortere enn et dyr født på normalt vis. Kunnskapen rundt kloning og tekninkken er ikke perfekt (ennå?). Selv om de stadig blir flinkere, og klonene lever stadig lengre. Fra et rent biologisk ståsted (jeg er utdannet innen biologi) så er kloner veldig interessante, men jeg ville ikke klonet min hund eller katt. Kloning kan være et fantastisk redskap i fremtiden, men da først og fremst med tanke på å klone vev til "reservedeler" og ikke hele organismer slik jeg ser på det etiske rundt kloning.

Jeg er ikke så overrasket over at Akershus har flest reg. Siberians, og heller ikke at Oppland, Hedemark og Østfold har mange. At det er få på vestlandet og lengst sør i landet er også helt som jeg trodde. Men at det fra 2007-2012 bare er 38 reg. i Telemark (8 i 2012). Det overrasket meg! men kanskje noen av de som står under (tom) tilhører Telemark?