Hos min varte anfallene 5 minutter, minimum. Noen varte helt opp i 10 minutter.
Heldigvis føler ikke hunden noen ubehag under anfallene, så døden hans var helt for j.... for oss tobeinte, men det er jo i en liten trøst i at hunden selv i alle fall ikke led.
Min hund bruke lang tid på å bli normal igjen etter noen anfallene (gikk ganske raskt etter de første), og mot slutten ble han aldri helt segselv før han fikk et dødelig anfall. Han virket desorientert og var fryktaggressiv. Dette var en hund som ellers ikke viste noen frykt, men han var samkjønnsaggresiv. Slåss aldri veldig alvorlig, men ble høy, stram og knurrende hver gang han så en hannhund. Stort sett underkastet den andre hannen seg så da var jo dusten min fornøyd (han var i bånd i de fleste av disse episodene, den andre hunden luftet gjerne segselv).
Kan jo nevnes at det ikke er en veldig utbredt sykdom på denne rasen. Jeg hadde bare maks uflaks rett og slett.