tm100008

Jeg tror ikke du skal bevege deg ut på veldig tynn is og korrigere denne atferden. Jeg anbefaler at du lar hunden din omgås trygge og språksterke hunder som er godt voksne. Spesielt med tanke på alderen til hunden din. Hvis du ser hunden din i en situasjon hvor du ikke liker utviklingen, så er det ikke verre enn å knipse på den båndet. Da min var i puberteten, da ville den gjerne se om den kunne ri. Hver eneste gang knipset jeg på båndet (superkonsekvent), og den forsto raskt sammenhengen at den atferden = bånd. Hver gang sa jeg også "slutt", og etter en stund holdt det faktisk å si "slutt" for at skulle stoppe med den type tilnærming av de hundene han da prøvde å ri på. Gjelder desverre ikke visse kastrerte hanner den dag i dag, for der skjer det tydeligvis en klikk oppe i hodet hans, og han blir superstresset og vil ri dem. Der kunne jeg nok ha smelt en bombe ved siden av uten at han hadde reagert. Så her er det bare å sette bånd på han først som sist.

Kan være han erter, og det kan være han utfordrer eller dominerer. Litt vanskelig å si uten å sett han gjøre det Gjør han dette på absolutt alle hunder? Tisper som hanner? Rir han hvis han får mulighet på noen? Begynner han eventuelt med denne type atferd på disse "ofrene" også da? Er han språksterk ovenfor hunder ellers?

Det går nok fint med det fòret dere har fått også, men jeg personlig hadde nok gått over til en fòrtype beregnet for litt større hunder enn det med opp til 25 kilo. Jeg hadde uten å blunke gitt resten av sekken dere nå har kjøpt, før jeg hadde skiftet den. Du kan med fordel blande inn resten av sekken senere inn med maten du kjøper etterpå. Altså, ikke gi mat for "gigantrase", men for en større rase. Nå vet ikke jeg heller hvilke andre raser det er i blandingen din, men det ligger en stor mulighet for at dette blir en kraftig hund som skal vokse mye på kort tid.

Jeg gliser stort og sier meg enig!

Jeg går valpekurs for hver valp, ikke fordi jeg trenger å lære hvordan å få hunden til å sitte, dekke og alt det som er vanlig på valpekurset - men jeg går fordi jeg har lyst å hente motivasjon, valpen får oppleve en setting som senere skal bli velkjent, får kontakt med andre valper og får litt motivasjon fra instruktørene. For nye valpekjøpere, og de som ikke har hatt hund på en stund, der er det MYE mer nytteverdi med kurset. Så jo, jeg holder med morra di jeg

Linker? http://www.shibaliv...undeskolen.html Her har du blant annet en sitert uttalelse fra Runar Næss som jeg mener er en av Norges fremste eksperter på ulv og atferd. Om ikke den fremste? Darwin, sikkert.

La oss snu på spørsmålet? Hvorfor skulle en valpemamma riste sitt avkom i nakkeskinnet og risikere skader, når det instinktet er å få avkom som vokser opp og får ført genene videre? Jeg har heller ikke sett en valpemor riste en valp, men jeg har sett at de gjerne gir beskjed til en valp med andre signaler. Slik som å dempe med å gape over snute, lyd og fakter. Jeg har også sett mange ganger at når valpen er liten nok, at valpemor tar et forsiktig tak i nakkeskinn/gape over hele hode for å flytte valpen som er kommet for langt vekk, eller at moren ser grunn til å flytte den.

En slik tråd som dette har jeg tenkt på, så gjett om jeg ble glad når jeg så denne Dette blir så abolsutt en følger-tråd Kan man plusse på ost, karbonader og andre aktuelle hundegodbiter inn i startinnlegget også?? Jeg var innom Rema i dag, og hamstret 2-kilos poser med kyllingklubber til prisen av 39 kroner per pose.

Ler!

Jeg tør ikke å skrive for mye, for jeg har lest om menneskets fordøyelsessystem. Jeg har ikke lyst å vranglære deg helt med å overføre vår fysiologi til Frøken Stinky-Bajs, selv om fysiologien har mye likt mellom artene. Men hos oss mennesker er det flere ting som gjør at normalfloraen er i variasjon. Vi f eks har jo et enormt stort antall tykktarmsbakterier, og disse har mange oppgaver. Bakteriene har også sin stoffomsetning, og har avfallsprodukter. Deriblandt gass. Laktosemangel fører f eks antallet tykktarmsbakterier. Antallet av disse bakteriene varierer også ellers mye, det øker når vi spiser fiber (cellulose) eller hvis fordøyelsen av proteiner/karbohydrater ikke fungerer helt som det skal. Når du da ser på to individer i et hus som spiser likt, så har de to ulike kropper som responderer noe ulikt. Analkjertler hos katt: Kjerlene til individet har sitt eget karakteriske vri på lukten, og det kan jo være at den ene katten har en lukt du reagerer mer på enn den andre, eller at katten faktisk produserer en mer illeluktende sekret enn den andre? Bare en veldig liten teori, altså

Jess, jeg så også spørsmålet, men humoren tok meg først De har forskjellig bakterieflora og reagerer noe ulikt på lik mat, samtidig som at de har egne stoffer som reagerer og lager den karakteristiske fargen og lukten på avføringen. Det gjelder i hvert fall menneskets fysiologi, og jeg regner med at dette også gjelder de firbeinte du har i hus. Ulike kroppslukter har jo individene også store variasjoner innenfor også hos de tobeinte, slik som svette, ånde og andre herlige kroppslukter. Det er jo også forsket en del på hvorfor vi reagerer og oppfatter ulikt på luktene. En del av hvordan vi oppfatter en lukt er dels miljø og dels genetisk visstnok

Jeg leste tråden slik at det var damen (mennesket) i huset som lager stinkende bajs? Fantastisk tråd! Jeg ler

Flotte bilder Jeg har vært en del i Sørmarka jeg også, og den der "mudd-dammen" blir alltid brukt, desverre. Min hund blir slik når den ser en god badedam:

Et spørsmål: Er det noen som har noen formening hvor mye (jevn) trening som ligger bak bronsjemerket (hos en gjennomsnittelig hund)? Så vidt jeg forstår er vel bronsjemerket en uoffisiell og en kjekk light-versjon av klasse 1, og jeg ser mange går et kurs over knappe to måneder hvor det avsluttes med en bronsjemerkeprøve. Ofte er det unge hunder også som går disse kursene, så jeg synes det er morsomt å se på ekvipasjene (under prøven) som har utviklet seg så godt sammen på relativt kort tid

Takk for at du sa det Jeg har jo tenkt veldig på å bruke disse i en spesiell sammenheng, og kunne gjerne ha tenkt meg å bruke klinikken permanent hvis ikke det skulle være noen spesielle opplevelser som gjør det uaktuelt. Vet du eller noen andre hvordan klinikken deres drives? Er det hovedsakelig studenter, med støtte fra resten av deres kompetanse og ressurser, eller er det en egen drevet klinikk? Noen som har noen linker? Jeg skal nok klare å finne de med google også altså..hehe.. Jeg bare er så tidlig ute med å spørre her på forumet vedrørende dette, at jeg ikke selv har begynt å søke noe særlig enda. Ikke latskap, jeg lover

Hva jeg forventer skjer på kurs i dag i forhold til for tjue år siden er totalt forskjellig. Hvis jeg i dag opplever noe slik som blir beskrevet i startinnlegget hadde jeg nok blitt passe hissig. Jeg har derimot fått beskjed fra en instruktør på et kurs for noen år siden at jeg måtte "ta" hunden min da jeg giret den opp i belønningslek, og da kan jeg og hunden gjerne bli fysisk med at vi hopper mot hverandre sideveis og får en "krasj", det synes bikkja mi er veldig gøy. Dette mente instruktøren at jeg skulle ta hunden for. Med hakeslepp ga jeg beskjed om at JEG har giret opp hunden til denne leken, og det er en av VÅRE måter å leke på. Dum instruktør. Ser de ikke forløpet, så bør de ha selvinnsikt nok til å vite at de ikke er allvitende, og derfor ikke bør uttale seg på den måten og totalt uten oversikt. Dessuten liker jeg ikke uvettige korrigeringer

Takk for erfaringer og linker. Jeg kommer fra en mye mindre by hvor jeg har full oversikt over veterinærene som finnes. Å flytte til Oslo ser ut til å gi et stort utvalg på det aller meste, også dyreklinikker, jeg blir nesten helt matt over alle alternativene Jeg håper jeg slipper å bruke flere år før jeg finner en kompetent og faglig bra smådyrsveterinær. Storbyen skremmer meg litt, jeg må innrømme det Derfor: flott å få noen meninger her slik at jeg har en plass å begynne!

Litt off topic, sikkert. Jeg har sluttet å handle i dyrebutikker eller nettbutikker hvor de har pigghalsbånd eller strøm i utvalget sitt.

Jeg er ny på forumet, og jeg har merket meg at det er en liker-knapp under hvert innlegg. Jeg har trykket liker på flere innlegg, og merker meg at det da står "liker" under innlegget, men kun mitt "liker". Jeg ser så at det ikke vises på noen andre innlegg jeg har sett at så og så mange liker innleggene på forumet. Jeg kan kun se at de innleggene jeg har likt er merket med nettopp det. På f eks facebook kan du jo se hvor mange og hvem som liker innleggene, men her er det enten ingen som liker andres innlegg, eller så er det skjult (?) Hva er så poenget med denne liker-knappen da? Hilsen en fersk bruker av forumet

Dette hadde vært viktig for meg som kursdeltaker: å få understrekt nok ganger at det instruktøren har gjort var uheldig for treningen med hunden, pluss at man ikke støtter at en instruktør tar seg slike uvettige friheter på kurs. Jeg forstår godt hvordan du reagerer både da det skjedde (man kan bli satt ut eller reagerere der og da, det velger man ikke ikke alltid) og at du nå kjenner på dette i ettertid. Siden hunden din viser pregning av hendelsen, så hadde jeg ville gjort slik som Susanne ovenfor her beskriver. Hadde det ikke vært noe jeg måtte ha trent videre for med hunden, da hadde jeg sluttet av kurset tvert og gjort alt jeg kunne for å få kurspengene mine tilbake. Jeg hadde også informert så grundig om hvordan jeg anser behandlingen på kurset, at jeg var 150% sikker på at det gjør at slike hendelser sannsynligvis blir sjeldnere vare på deres kurs i framtiden.

Jeg kjenner igjen det du skriver, men fra den andre "siden". Min hanne kan av og til reagere på en viss type unghunder og en del kastrerte hanner. Han blokkerer helt og hiver seg over for å ri. Jeg aner ikke hvorfor han velger ut disse få, men at det er ett eller annet i gjære siden han velger ut disse - det er det liten tvil om. Jeg har aldri latt min hund få lov de gangene det har skjedd, og jeg fjerner han allerede når jeg ser hva han planlegger (han er meget lett å lese). Jeg tror det er perioder hvor disse unghundene kanskje har mye hormoner på gang i kroppen sin, og som noen andre hunder igjen lukter og dermed kan reagere på. Andre grunner er nok også på et mer mentalt plan, slik som du selv også nevner. Jeg merket godt hvordan mine hunder gjennom årene i unghundstider "provoserte" fram det verste i enkelte hunder, gjerne bare ved å være til. Jeg er opptatt av skjerming, og at unghunden skal få oppleve at den mestrer hundemøter, og dermed slippe å dra med seg ubehagelige møter videre fra unghundstiden. Hunden skal få beholde tryggheten i seg. Det er mye som skjer oppe i hodene til våre firbeinte, og det er ikke alt vi forstår. Det kan jo være alt fra mobbing til stressreaksjoner hos den hunden som rir. Dominans, bølleatferd og andre ting er også selvskreven som mulige årsaker. Det vi kan gjøre er å hindre at det skjer, og det er jeg som hundeeier opptatt av. Poenget er at alle hunder skal få slippe å oppleve dette, og løsningen er enkel - man fjerner hundene fra hverandre. Jeg mener også at disse intakte hannhundene i bestemte aldre er noe som er tidsbestemt, for etter en tid kan min hund plutselig få et annet forhold til dem, og aldri prøve å ri på dem. Det har også skjedd at enkelte kastrerte hanner som min hund har reagert voldsomt på (riing), har fått lov å bli skikkelig kjent med, og så har det endt med at de har blitt meget gode lekevenner totalt uten riing. Jeg tror kanskje at lukt eller manglende lukt kan være med å skape ulikt stress. Jeg synes forresten det er kjedelig å høre om at du opplever hundeeiere som står med fingeren i ræva og ikke fjerner sin hund når den er bajas og rir på andre hunder. De hundeeierne trenger tydeligvis å få et spark bak for å fjerne hunden, og deretter en forklaring i hvorfor de ikke skal la hunden sin gå rundt og være til plage. Det er jo heller ikke den hunden sin feil, at den har en sløv eier. Jeg synes det er veldig fint at du gir beskjed til eieren, slik at denne får en mulighet til å forstå at den selv må ta handling. Når det kommer til deg og din hund, så synes jeg at du bare skal fortsette med det du allerede gjør, nemlig at du lar hunden din slippe å forholde seg til slike kjedelige situasjoner. Sørg for at hunden din får bygge selvtillit til mest mulig av forskjellige hundemøter, at den opplever sosiale sammenhenger med tillit og trygghet. Det å være med andre hunder skal oppleves som trygt, og at den er med andre hunder hvor språket dens blir lest og akseptert. Jeg tror at det mest sannsynlig er en periode, og jeg håper du husker denne tråden senere og kan gi en tilbakemelding på hvordan dette utvikler seg.

Jeg skal flytte til Oslo, og ønsker å få en oversikt over gode veterinærer. Jeg ønsker meg en veterinær som er langt over gjennomsnittet faginteressert, oppdatert og nøye. Klinikken bør enten ha gode kontakter til - eller være godt utstyrt. Anbefalinger?

Det var ikke meningen med mitt innlegg å få deg til å føle deg slik. Bare sånn at du vet det :rolleyes2: Det er mer ment slik at de også er på telefon disse dyrlegekontorene, hvis man trenger rådgivning videre med bikkja eller bare trenger å spørre litt..

Det er nesten helt gratis å ringe veterinæren når du er i tvil. Hvis min hund hadde hatt blod i avføringen (pluss dårlig mage) over en tid slik som du beskriver, da hadde jeg bestilt en time. Blodkar som sprekker skal gro ganske raskt, og hvis det pågår over en uke, da hadde jeg blitt bekymret nok til å allerede vært til dyrlegen. Har du tenkt å endre på kosten til hunden din? Gir du noe for å hjelpe hunden til å få regulert mage-tarm? Dette er også en god grunn til å få en time til dyrlegen.

Det er ganske variert hvordan kvaliteten er på disse tøyburene. Hvis du har et bur som bare skal stå framme en plass og brukes sjeldent ved reise/stevne, da er det sikkert ikke så nøye. Skal du derimot ha et tøybur som skal brukes på forskjellig underlag, utendørs og rundtomkring, da hadde jeg ville lagt i for å fått et godt bur. Jeg hadde nok ikke kjøpt et tøybur over nett uten å ha sett/kjent kvaliteten, stabiliteten og vekten før jeg hadde kjøpt det