tm100008

Her har du artikkelen til Arne Aarestad (Siddis Hundeskole) som beskriver kindereggøvelsen i detalj. Les og bli inspirert : Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse er oftest andre hunder, men også mennesker og da særlig barn kan være problematisk. Det å møte joggere, syklister, skatere, hester, sauer og katter m.m., er også store utfordringer for de fleste valper. Denne artikkelen er et utdrag fra boka "100% positiv hverdagslydighet". Vi anbefaler at du leser denne for å forstå helheten i denne treningen. Bestill boka her Vi skal nå se på en øvelse som kan hjelpe oss i disse situasjonene. Øvelsen har mange effekter, derfor navnet. Med øvelsen ønsker vi å oppnå at hunden skal: Bli værende med eier. Slutte å reagere på nøytrale forstyrrelser. Fjerne eventuell usikkerhet/redsel på stimuli i miljøet. Ta kontakt med eier når spennende forstyrrelser er tilstede. Fremgangsmåten er i hovedsak den samme uansett type forstyrrelse, om det er noe hunden eller valpen vil hilse på, er redd for eller om det er en ubetydelig forstyrrelse. Treningen må alltid gjøres så enkel at den lykkes, det vil si at dere må starte med stor avstand til forstyrrelsene og at du må bruke meget gode og myke godbiter som belønning. Det at du bruker godbiter som hunden ikke tygger på er viktig. Du har ikke kontakt og heller ikke kontroll mens hunden tygger. Godbitene skal helst svelges rett ned. Betingelsen for å starte denne treningen er at du og hunden er flinke på øyekontakt. Hunden må kunne holde denne en del sekunder og dere må være godt trente på "sitt" øvelsene. I tillegg må belønningslyden ("klikket") være godt innlært. Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Den innledende treningen er mest en trening for deg slik at du skal lære deg å belønne (klikke) på rett tidspunkt og å levere godbiten riktig. Når du belønner for øyekontakt skal det være en liten pause mellom belønningslyden og når du starter bevegelsen med godbithånden, mens når du bruker belønningslyden på hundens bevegelse, skal du være rask med godbiten etter "klikket". Slik starter du med kinderegg øvelsen: Det er en stor fordel at du bruker "klikker" som belønningslyd på denne øvelsen. Hundens posisjon skal være i front av deg, den skal sitte med kort avstand, maks en armlengde og den skal ha siden til forstyrrelsen, slik at den må vende hodet ca. 90 grader for å se mot denne. Det blir feil dersom hunden sitter med fronten eller ryggen til forstyrrelsen. Start treningen med at en medhjelper lager nøytrale lyder eller bevegelser som hunden reagerer på, men uten at den reagerer for sterkt. Her er effektiv trening at hunden aldri beveger seg mot forstyrrelsen, kun vender på hodet. Du skal nå belønne øyekontakt og du skal belønne, "klikk" eller "bra", straks hunden begynner å vende hodet mot forstyrrelsen. Når hunden hører klikket, vil den rask se tilbake på deg for å få belønningen, da skal du være rask med å gi godbiten. Du skal ikke belønne dersom hunden sitter og ser på forstyrrelsen, men straks den starter å vende hodet mot. Dersom du er for treg til å klikke, eller glemmer deg ut og hunden blir sittende å se mot forstyrrelsen, venter du bare til den ser tilbake på deg, da belønner du øyekontakt og starter treningen på nytt. Husk at denne innledende treningen er like mye en trening for deg som for hunden. Dersom du "klikker" og hunden blir sittende, men vender ikke hodet tilbake, er du på grensen av det som fungerer, eller hunden er ikke skikkelig trent på klikkeren. Du skal allikevel være rask og gi hunden belønningen, den vil da mest sannsynlig vende hodet tilbake og du kan fortsette. Belønn også øyekontakt når hunden holder kontakten en liten stund. Fortsett med å belønne hver gang hunden begynner å snu seg vekk og av og til skal du også belønne for øyekontakt. Dersom du slurver med å belønne øyekontakt i starten, kan du risikere å lære hunden til å snu hodet tilsides for å få belønning. Det er selvfølgelig uønsket. Ved nøytrale forstyrrelser skal du fortsette med dette inntil hunden slutter å snu seg vekk. Ved forstyrrelser som hunden har lyst til å springe til, skal du fortsette som dette inntil hunden blir roligere, da kan du prøve å ikke "klikke" når hunden snur seg vekk, dersom den da snur seg tilbake til deg, skal du være rask med å "klikke" og så gi godbiten. Etter dette skal du gradvis slutte å belønne inntil du kun belønner øyekontakt og når hunden snur seg tilbake etter å ha sett på forstyrrelsen. Hunden vi nå gradvis miste interessen for forstyrrelsen og du skal gradvis redusere belønningen til et minimum. Dersom interessen for forstyrrelsen øker, har du redusert belønningen for fort, du må da gå tilbake i treningen og det vil si å belønne oftere. Øyekontakt belønnes av og til. Hunden snur på hodet, vær rask med å klikke! Gi raskt godbit. Effekter av treningen De fleste synes det virker litt rart at vi skal belønne hunden for å snu hodet vekk fra oss. Det vil være normalt å tro at vi lærer hunden å vende seg mot forstyrrelsen. Dette er selvfølgelig et mulig resultat, men da har vi trent feil. De forskjellige effektene som vi kan få av denne treningen er: Hunden blir sittende i ro og du har kontroll. Hunden slutter etter kort tid å snu seg mot nøytrale lyder. Den slutter å reagere på forstyrrelsene og konsentrerer seg kun om deg. Dersom den reagerer på forstyrrelsene med usikkerhet, redsel, vil assosiasjonen mellom det som er skremmende og belønningen, føre til at usikkerheten gradvis reduseres. Dette kalles motbetinging. Det som var skremmende for hunden vil over tid forandre mening til å bli et signal om at nå kommer det en belønning, en godbit, og forstyrrelsen som i utgangspunktet var skremmende, vil raskt bli ett ønsket stimulus, noe positiv og da er også usikkerheten fjernet. Det anbefales å bruke på alt som hunden er redd for. Og det er meget anvendelig for valper som skal tilvennes miljøet den skal leve i. Ved trening i forbindelse med redsel er ikke jobben gjort før belønningen er fjernet og hunden har sluttet å reagere på det som ble oppfattet som farlig. En del forstyrrelser vil hunden ikke uten videre slutte å være interessert i. Dette er ting som oppfattes positivt og som hunden har lyst å springe bort til eller springe etter. Ved å bruke denne treningen i forbindelse med slike forstyrrelser vil hunden etter mange repetisjoner få en forventning til at "klikket" (belønningen) kommer hver gang den ser mot forstyrrelsen. Dette medfører at dersom du slutter å klikke når hunden snur seg mot forstyrrelsen, vil denne forventningen føre til at hunden raskt snur seg tilbake mot deg. Da skal du belønne. Når du har kommet så langt, har du en hund som ser på forstyrrelsen, som den i utgangspunktet var meget motivert til å springe bort til, men på grunn av den gjentatte assosiasjonen til belønningen vil den heller vende seg mot deg. Du har nå en hund som du ikke trenger å passe på, den tar selv kontakt når forstyrrelsen oppstår. Det er meget praktisk at hunden tar kontakt med deg istedenfor å springe etter for eksempel en jogger. Hunden vil lære at joggere: Fører til klikk/godbit Blir det samme som klikk/godbit Betyr at, dersom hunden tar kontakt med deg, får den klikk/godbit Når dette er godt innarbeidet, vil den alltid ta kontakt med deg når den ser en jogger. Samtidig vil interessen for joggeren reduseres og etter en stund kan du ofte slutte å belønne helt og hunden vil fortsatt ikke vise interesse for joggeren. Karin og Trofast er klar for trening Dette er en meget enkel trening dersom du tilrettelegger den slik at du har kontroll på vanskelighetsgraden. Det er med dette som med all trening, dersom kravene blir for store vil treningen ikke fungere. Praktisk bruk av kinderegg øvelsen Det er bare fantasien som setter grenser for hva denne øvelsen kan brukes til. Her er noen forslag. Mennesker som passerer i alle mulige varianter. Gående, springende, syklende, skatere o.s.v Barn som leker Hilse fint, sitte i ro med deg istedenfor å hilse på dem dere møter på tur. Ikke løpe etter dyr, sauer o.l. Valpen kan gjøres trygg i alle typer miljø. Hjelp til å trene vekk redsel. Hunder med aggresjonsproblemer. Dette vil i hovedsak være den innledende treningen og alle former for aggresjonsproblemer bør jobbes med i samarbeid med en atferdsterapeut som kun jobber positivt. Hunder som bjeffer. Her kan det også være nødvendig med hjelp for ikke å belønne bjeffingen. Passeringstrening med andre hunder. I alle situasjoner hvor du ikke har kontroll over hunden eller hvor hunden ikke har kontroll over seg selv. Trening med hest, god avstandOg nå, liten avstand Dersom du vil trene på individer, to eller firbente som du treffer på tur i bånd, (du må alltid ha hunden i bånd ved denne treningen, du vil ikke at den skal få belønning av å stikke av), må du alltid starte med å gå tilsides og komme i posisjon for treningen. Det er viktig at du oppnår tilstrekkelig avstand til forstyrrelsen. Etter hvert som dere blir flinke, kan du minske avstanden og til slutt utføre treningen mens dere passerer de to eller firbente. Da er du også avhengig av en hund som kan gå fint i bånd. Satt opp punktvis blir treningen slik: Dere er ute og går tur i bånd Du får øye på en person som kommer i mot dere. Du skal straks få kontakt med hunden ved hjelp av en "kontaktlyd", eller ved hjelp av en godbit. Ved hjelp av denne kontakten/godbiten fører du hunden til siden inntil du har oppnådd tilstrekkelig avstand til den passerende. Hunden skal sitte/stå/ligge med fronten mot veien og du skal stå med fronten mot hunden, så nært som mulig. Begynn straks å belønne kontakt og hver gang hunden vender hodet mot personen. Ha hele tiden 100% fokus på hunden, ikke snu på hodet, da er muligheten stor for at hunden springer til den forbipasserende. Fortsett inntil personen har passert og hunden ikke lenger er interessert i denne. Når du er sikker på at hunden har glemt den passerende og kun er fokusert på deg, kan du gå videre. Dersom hunden viser interesse for personen når dere går videre, har du avsluttet treningen for tidlig til å få full effekt. Avslutt litt senere neste gang. Denne fremgangsmåte kan brukes på det meste som dere passere på de daglige turene, men når det gjelder passering av hunder kan det være vanskelig å få til. De fleste hunder blir veldig fokusert på andre hunder og det kan være vanskelig å få kontakt og tilnærmet umulig å komme i gang med treningen. Fremgangsmåten for å få dette til å fungere er beskrevet i kapittelet "Gå pent i bånd" (side 48). I forbindelse med de fleste forstyrrelser vil du kunne slutte å belønne når treningen er fullført. Det vil si at hunden ikke lenge viser interesse for forstyrrelsen. Når det gjelder forstyrrelser som går på hundens jaktinstinkter vil det være annerledes. I de fleste tilfeller vil det da være nødvendig å fortsette med å belønne at hunden tar kontakt med deg hele livet. Denne treningen vil mest sannsynlig ikke reduserer hundens jaktlyst, men at hunden får kontroll på den og jakter kun når du gir tillatelse. Når hunden ser et vilt, vil den se mot deg og du kan da bestemme om hunden skal få jakte, eller om du skal belønne og hunden avstå fra jakten. Øvelsen er også meget effektivt i forbindelse med å få en rolig hund i forbindelse med apporteringstrening, sportrening og lignende. Når det gjelder bruk i forbindelse med redsel, er det nødvendig å fjerne belønning for å være sikker på at redselen er fjernet. Du kan ikke vite om hunden er helt trygg før den selvstendig takler situasjonen som tidligere påførte redsel. Dette er spesielt viktig når hunden er redd mennesker eller hunder. Hunden må kunne takle fremmede hunder eller mennesker på en fredelig måte uten hjelp fra deg før du kan si at problemet er løst. De fleste vil trenge kyndig hjelp til å løse slike problemer. Trening i forhold til bil, stor avstand Liten avstand Oppsummering Denne øvelsen er som poteten, den kan brukes til det meste. Det som er viktig å vite er at for hver ny forstyrrelse/fristelse du trener på, vil læringen gå raskere. Hunden lærer hvordan øvelsen fungerer og den vil raskt generalisere den til nye stimuli. Det betyr også at dersom du trener mye på forskjellige enkle ting, vil de treningene som i utgangspunktet var vanskelige, ta forholdsvis kort tid. Det raskeste jeg har hørt om er Christin og Robin - Robin har helt klart generalisert øvelsen til det meste. Første gang Robin så sau, sprang den rett tilbake til "mor" for å få belønning. Christin trodde det var en hund eller et menneske som hunden hadde sett, men det var en sau. Robin var blitt "saueren" uten å trene på sau, men ved å bruke denne øvelsen på alt annet som beveger seg.

Neeeei! Om du er rar, så må det være på en veeeldig positiv måte i hvert fall!

Åjaa! Jeg har bodd en del år i Stavanger, og jeg har adoptert en del fra den dialekten visst. Om du synes det er rart?

Jeg synes det er absolutt best når jeg vinner banken

Superskjønn! ..og velkommen til sonen!

Jeg ler! Humor er tydeligvis enda mer variert enn dialekt

TAKK!

Vel, du er visst sånn I tillegg er du tydeligvis lett å irritere og! Du skjønner, når du irriterer deg over at folk sier bært og skjært, men du er svak på dialekter - da ler jeg fortsatt. Ja, jeg så at du skrev at du "unnskylder" de med dialekt altså.. men.. hehe

Jeg ler høyt da jeg leste dette. Ia, er du en slik fisefin frøken som såvisst må fortvile blant de andre mer særegne dialektordene da Jeg ser straks for meg små pyntesko, bluse og stramt oppsatt hår øyeblikk

Uff da, det må da være slitsomt å irritere seg over at langt mer enn halve Norge har dialekt som tilsier at man "har skjært og har bært" da Jepp, etter at jeg skrev mitt innlegg så leste jeg videre i tråden og skrev en liten edit som du ikke har sett

Hvorfor irriterer dette deg? Aller helst så skal nordmenn prate tilnærmet bokmål uavhengig av dialekt, altså? På min dialekt ville det vært meget unaturlig å muntlig si dine foreslåtte ord - så fremt ikke "skåret" var i sammenheng med fin mat eller noe slikt Edit: Ser nå at flere har lurt på dette utover tråden.

Etter at min søsters unghund ble drept i bur sammen med en annen hund (og disse to var liksom venner) hos oppdretteren, så ville jeg aldri ha satt to eller flere hunder sammen i et bur. Det kan man ikke få inn klarere etter den hendelsen at det kan være ubehagelig og en trigger for konflikter når man presser inn hunder på et så lite område som et bur er. Det er en risiko som kan ende tragisk.

Enig, jeg har heller ikke helt samvittighet til å kjøpe en liten drømmemaskot som ikke helt passer inn i livet her og nå. Jeg har hatt en del passehunder, og har endt opp med å bære de fleste småttiser på tur. Noen andre småttiser som er kjent for å være sporty små hunder, har etter et par dager hos turglade meg blitt litt skeptisk når jeg finner frem turutstyret. En dverg gjemte seg også under stuebordet når jeg fant frem selen dens etter å opplevd for lange turer ut fra hva den trivdes med. Det er heller ikke mye kjekt å ta med en voffse som henger med, men som egentlig går for harde livet, og egentlig så har den bare lyst å krype inn i jakken din for å varme seg og hvile seg. Derfor jeg har ingen liten maskot enda, men når jeg har mulighet til å ha TO maskoter, så kan de jo kose seg hjemme mens jeg og de mer aktive hundene er på tur Hvis ikke så blir det en liten maskot som alenehund hvis det blir en tid for det Hvilken rase maskoten blir, det blir valgets kvaler...

Så merkelig. Mitt inntrykk er motsatt, både ved å se på menneskene rundt meg og ikke minst på meg selv. Jeg elsker å stå sammen med røykerne mens de røyker - både da jeg røykte og nå som ikkerøyker. Jeg husker nok at jeg selv likte stimulansen, og derfor stjeler litt av roen av å røyke når jeg da henger sammen med røykerne. Ny røyk lukter også magisk godt. Gammel røyk derimot... fy **** for en stank. Den lukten likte jeg hverken som røyker eller som ikkerøyker. Men passiv røyker i form av å sitte inne i et rom fullt i tobakksrøyk likte jeg hverken som røyker eller som ikkerøyker. Jeg har alltid fått åndenød av det, og jeg har alltid vært den som har tenkt på gjennomlufting og lukt som sitter i. Som sagt, akkurat likedan som røyker som ikkerøyker

Dere finner meg ikke langt unna Hermez og Poter - og jeg vil gjerne bli med å skravle litt hund innimellom Ut fra alt jeg ville bli fra jeg var liten, så var det meget merkelig at det gikk så lang tid før jeg skjønte at mitt kall her i livet selvfølgelig skulle være Evighetsstudent!

At hunder som lever i gasskammere av noen røykehjem påvirker dyrets helse mot det negative burde det da ikke være noen tvil om, men siden et hundeliv er så mye kortere enn et menneskeliv, så vil jo ikke konsekvensene av langtidsskadene være helt sammenlignbare med et barn/menneske som lever flere tiår under like forhold - tenker nå jeg. Nå røyker ikke jeg lenger, og det siste tiåret som røyker så røykte jeg heller ikke inne. Men da jeg røykte inne, så tenkte jeg på hunden(e) som da var ufrivillige passive røykere. Jeg så derfor til at det i hvert fall ikke ble et stillestånde gasskammer inne, og lot gjerne hunden(e) ligge på kjøkkenet med lufting hvis vi satt en gjeng og så film mens vi gasset lungene og omgivelsene våre med sigarettrøyk. Uansett, røyk stinker noe helt forferdelig. Hunder som lever inne med inne-røykere som ikke tenker særlig på lufting, de hundene lukter gammal tobakksrøyk. Til og med båndene fra slike røykehjem stinker røyk, og når jeg da holder i innrøyka hundebånd på lufting av deres hunder, så har det faktisk luktet sur sigarettrøyk av hånden min etterpå. Jeg er såå glad jeg ikke røyker lenger. Den lukta henger jammen godt i

Så bra! Eh.. hva med mandag da? *ler*

Okey, denne kjekke karen trenger en ivrig lekekompis for et leketreff eller sosial tur snarest. Stakkaren har vel aldri gått så lenge uten hyggelig selskap av en firbeint, og jeg ser han savner det veldig. Vi har ikke truffet noen særlig koselige hundefolk her vi bor, og der vi flytta fra fikk han daglige doser med knallgode hundekompiser. Noen som har lyst å stille opp? hehe

Jeg fikk aldri muligheten til å prøve Brit sitt fòr på bikkjedyret, for hunden min nektet totalt å spise av maten. Ikke så mye som en kule ville han ta i munnen sin. Snuten vibrerte, og så snudde han seg vekk. Jeg er ikke en av de som sulter en hund for å få den til å like et hundefòr, for på min hund så kjenner jeg han godt nok til å respektere de valgene han tar når vi velger ut mat vi skal teste ut. Er det noe han ikke vil spise, så har han selektert det vekk. Enkelt og greit. Fòrsekken ble gitt vekk, og jeg vet at denne ikke senere har kjøpt Brit Hundemat etterpå. Det var vel ikke hverken særlig bra eller dårlig for den hunden, så da velger man heller noe annet som man vet hunden både liker smakeligheten av og som gjør at hundekroppen har det finest mulig.

Helt enig med tulip, men jeg tror ikke hunden vasker opp etter seg fordi den vet den har gjort noe galt, men fordi den rydder etter seg - som igjen tyder på at tissingen skjer motvillig. At det er i hundesengen hunden tisser, tror jeg er et valg hun tar fordi der er dens egne lukter. Min hund har hatt ett eneste uhell i voksen alder, og da valgte han å bæsje i sengen sin. Ikke fordi den markerer at senga er si, men fordi han gjorde det på sitt eget område hvor det tydelig var mest riktig for ham å sikte inn uhellet sitt.

Må du korrigere da? Hva med å tilvenne en "feil"-lyd med innlært negativ straff (uten ubehag, men ved å fjerne belønning) eller bare en kontaktlyd. Gry høres ut som en hund som ikke skal korrigeres når hun gjør feil, du skriver jo selv hvor vanskelig det er for henne å prøve noe nytt. Hjelper ikke å bygge selvtillit hvis den knuses så lett som bare det en liten stund etterpå. Jeg synes også at du viser noe lite sympati for en hund som faktisk går rundt med så mye engstelse som hun tilsynelatende har siden hun "døøør" i eininger. Jeg tror klikkertrening-stil hadde vært i rett gate for Gry.

Så glad for å lese at den lille tassen endelig er i hus!

Haha! Jeg leste (nesten) hele tråden, bortsett fra de to siste innleggene hvor du da skriver at begge kan skrives som hunkjønn.

Men en stue er like riktig som ei stue når vi tar med dialekt/nynorsk.

Jeg bor ikke i Trondheim, men har en helt skare med venner og bekjente der oppe, så facebook og ett par telefoner har spredt budskapet via meg også da i hvert fall. Hadde det vært her, så hadde jeg satt igang letinga på flekken. Den stakkaren har ikke rare oddsene som "gatehund" i Trondheim særlig mye lenger. Hvis man tenker hundens instinkter, så søker de jo til trygge kroker for en hvil, gjerne i nærheten av varme ut fra novembernatt i Trh. Kalde pledd frister ikke like mye som en varm/lunken hule med mat i Alle hjelpemidler må i bruk, tenker jeg!