Mackenzie

Milla og Sandy er mine favoritter av de du listet opp, og hun kunne kledd begge. Også syns jeg også hun ser ut som en Molly Kan jeg spørre hvor hun er fra? Jeg henter selv en sheltievalp rundt juletider, hun er fire dager i dag og jeg tenker masse på navn Sent from my iPhone using Tapatalk

Nei nettopp, sånt kan skje uansett. Det er derfor jeg sier at man ikke bør velge på grunnlag av avstand først Det kan man ta etterpå, for det er klart det er mest fordelaktig om man ikke må kjøre i mange timer for å besøke valpene før de er leveringsklare.

Så fordi flere raser er aktuelle så blir prioriteringene helt annerledes? Hun presiserte jo at helse er viktig og at de har en liten sønn, derfor tok jeg det som en selvfølge at helse og gemytt kommer høyere enn at oppdretteren bor nærme dem. Jeg sa ikke at de ikke skal kjøpe fra en oppdretter som bor nærme dem, dersom den kan tilby det de er ute etter. Og det er faktisk en sunn familiehund, hvor veldig mange av de samme kriteriene som jeg selv hadde inngår, så at mine premisser ikke er relevante for TS skal man kanskje være litt forsiktig med å si. Jeg sa ikke at det ville bli umulig å finne en god oppdretter i nærheten av dem, eller at det gjør dem til dårligere hundeeiere enn jeg som har oppdretteren min fem timer unna. Det jeg sa, er at avstand til oppdretter ikke bør være det første som selekteres ut - for det var sånn det kunne tolkes.

Redigerte akkurat litt for sent, men presisterte altså hva jeg mente i innlegget mitt ovenfor. Synd du mener jeg er formanende, jeg ser ikke hvordan å påpeke at det kan være lurt å tenke på avstand til oppdretter til sist kan oppfattes sånn.

Leste du i det hele tatt innlegget mitt? Tror det kan være lurt å lese om igjen, og ta gjerne av de lese-i-verste-mening-brillene Edit: Men sånn for å prøve å skrive det i klartekst... Jeg forutsetter ikke at TS ikke sjekker noenting og bare er uansvarlig. Tvert i mot skrev jeg at hun virker reflektert. Jeg skrev heller ikke at det automatisk er et kvalitetsstempel hvor langt man reiser eller hvor lenge man venter. Jeg sa bare at det er dumt å først selektere ut fra hvor langt unna oppdretter bor, og deretter ut fra andre ting. Det bør heller være omvendt.

Fordi mer planlegging enn å få anbefalt rase for deretter å anskaffe seg den uten å ha sjekket så mye mer kan føre til et svært dårlig valg man vil angre på senere? Altså, jeg ser jo ut fra det TS skriver at det virker mer gjennomtenkt enn som så. Men dersom man ikke vil reise noe lenger enn til nabobygda for å kjøpe valp fordi det fører til at man ikke kan kjøpe valp "i morgen", så syns jeg det blir feil. Om det så var naboen som skulle hatt valper bør man uansett bruke litt tid på å sjekke opp linjer, er hundene friske, har de gemyttet jeg er ute etter, har oppdretter rett prioriteringer for meg, osv. Man bør likevel bruke tid på å komme på besøk, snakke med oppdretter angående målsetting for avl, hvorfor denne kombinasjonen blir gjort, besøke valpene osv. Såklart hadde det jo vært helt optimalt dersom den kombinasjonen man ønsker valp etter ble planlagt nettopp hos naboen, men jeg tenker at man gjør det trøblete for seg selv å eliminere oppdrettere og kombinasjoner fordi det er for brysomt å ta kjøreturen.. Jeg skjønner såklart at det ikke er så aktuelt å dra til Finnmark om en selv bor i Kristiansand liksom, men et par timers kjøretur er definitivt verdt det, hvis det gjennom researchen en gjør på forhånd blir klart at det er det som passer best på alle andre måter. "Min" oppdretter bor over 5 timer unna meg. Jeg dro på en utstilling over 3 timer unna for å møte henne, møte hund fra potensiell kombinasjon jeg kanskje ønsket valp etter og for å i det hele tatt finne ut om kjemien stemte mellom både meg og oppdretter, og ikke minst hundene hennes. Det kunne vært en bomtur, heldigvis ble det ikke det. Før dette hadde jeg snakket med noen som hadde hund derfra, jeg hadde sjekket opp i linjer osv. Jeg sier ikke at det gjør at jeg får en mye bedre bikkje eller et mye bedre hundehold enn en som tar det litt mer "på sparket", men man har jo litt mer forutsetninger for at ting blir sånn man har tenkt seg da. Men såklart, dersom man ikke har noe tanker om hvordan man ønsker at hundeholdet skal være så spiller det ingen rolle. Men TS skriver selv blant annet at helse er viktig, og sånne ting må man egentlig gjøre ganske grundige undersøkelser for å finne ut av. Ikke alle oppdrettere prioriterer dette like mye, se f.eks på sheltien. Det er langt fra alle som HD-røngter, og for meg var det veldig viktig. Av den grunn (vel, flere også) valgte ikke jeg oppdretteren som var nærmest. Med det sagt er jeg også en veldig utålmodig person når det kommer til å vente på hund. Jeg skulle helst også hatt min valp i hus i morgen

Det er meninga at det skal kreve mer planlegging enn at man kan "kjøpe en i morgen". Sent from my iPhone using Tapatalk

Tror en Spitz kunne passet dere fint jeg, de er ikke SÅ skjøre altså. Men siden dere har et lite barn hadde jeg nok kanskje sett på Mittel foran Klein, rett og slett fordi den er litt større og av åpenbare grunner tåler en litt større trøkk. Dette er en rase som var høyt på vuderingslisten min både første gang jeg kjøpte meg hund, og nå andre gangen. De er små men ikke for små, etter min mening. Men de er typisk spisshund på godt og vondt. Ellers kan jeg vel fortelle litt om sheltien, som dere også vurderer. Det er nok også lurere å se på denne enn langhåret collie etter hva dere skisserer angående størrelsespreferanse Min første hund var en sheltie, og i henne hadde jeg en fantastisk tur-kompis og sengevarmer, makan til koseklump tror jeg at jeg aldri vil finne igjen. Verdens mykeste pels, som forøvrig ikke trengte mye pelsstell. Dette er dog veldig individuelt, det er mye forskjellig kvalitet på pelsen så noen trenger jo litt mer stell enn andre for at den skal holde seg fin. Men du sier jo at det ikke skal bli noe problem, så da er det jo greit På mange måter kan jeg kjenne meg igjen i startinnlegget ditt, til tross for at jeg selv er 18 og ikke er helt i samme situasjon. Men en del av slekta mi utover min nærmeste familie er heller ikke overbegeistret for hunder. Samboeren til bestemor hatet faktisk hunder, men forelsket seg totalt i min lille sheltie, og var kjempeglad hvis jeg spurte om de kunne tenke seg å passe henne hvis jeg skulle bort en helg. Dette gikk igjen hos de fleste. Shetland Sheepdog har jo gjerne rykte på seg for å være gneldrete. Det er litt dumt at noen lar seg skremme vekk av dette argumentet - fordi så utrolig mye har å gjøre med trening og hva man tillater. Ja, de har nok gjerne en lavere terskel for å bjeffe enn andre raser, det er ikke til å stikke under en stol. Men de er også utrolig førerorienterte, og det er derfor gjerne enklere å fjerne denne uvanen på en sheltie enn en mindre førerorientert rase (f.eks med spitzene, terrierene osv). Dette er hvertfall mitt inntrykk, som bare har blitt bekreftet når jeg sammenligner med nabohundene, eller ringene hvor sheltiene er vs hvor f.eks spitzene er de gangene jeg er på utstilling o.l. En sheltie er - sånn som Mittelspitzen, liten uten å være for liten. Jeg hadde med min på lange fjellturer på Hardangervidda uten problem, og hun var også med på joggeturer. Sistnevnte syns hun var teit fordi hun måtte løpe i bånd uten å få mulighet til å snuse på alle flekkene hun ville Løst løp hun kjempefint og holdt seg alltid i nærheten. Dette gikk fint for meg fordi jeg bor så utrolig landlig til og har tilgang på mange fine veier og stier uten trafikk, og det er det jo ikke alle som har. Men jeg kjenner jo også de sheltiene som syns det er helt fint å være på joggetur i bånd også, så det var vel mest mi som var litt sær. Du sier du har inntrykk av at sheltien kan være nervøs. Det er noen individer som er det, ja. Sheltien som rase er myk (derav lettlært, altså førerorientert), og i enkelte tilfeller er dette blitt avlet helt feil på, og man ender opp med en nervøs hund. Sånn skal de jo ikke være, og de aller fleste er heller ikke det. Min var jo ikke helt trygg, hun var skeptisk til folk hun ikke kjente og var veldig sånn "skyldig til det motsatte er bevist"-type, delvis på grunn av dårlige erfaringer men hun var også en forsiktig type i utgangspunktet. Jeg vil ikke si hun var veldig representativ for rasen på den måten, for de fleste er virkelig ikke sånn. Nå skal jeg banne litt i kirken (hvertfall blir det omtrent ansett som det enkelte steder...), og anbefale deg å se etter kombinasjoner som blir gjort med amerikanske linjer, dersom du ender opp med sheltie. Se gjerne denne tråden for synspunkt angående den saken Jeg henter forresten selv en sheltie av amerikansk "type" rundt juletider, mens min første var britisk. Når det kommer til å velge oppdretter er det også veldig viktig å se etter hva de gjør angående helse. En del i miljøet vil fortelle deg at HD ikke er noe problem på rasen, så det er ikke vits i å røngte eller bekymre seg for. Det er vås. Det er enkelte som har måttet avlivet sheltien sin i ung alder pga HD, og flere tilfeller dukker stadig opp. Har ikke noe konkret statistikk på det, men det er basert på hva jeg har hørt og hva som blir skrevet i gruppa på facebook. Ellers er det viktig med øyelysing. Det er også enkelte oppdrettere som gentester osv, og det er litt betryggende også. Dersom du tror at Shetland Sheepdog kanskje kan være aktuelt etter å ha lest dette, er det bare å spørre dersom du har spørsmål. Dette ble skrivd litt i farten, så det er mye mulig jeg har utelatt en del, men håper du fikk noe ut av det likevel

Nutella

Ååå så koselig! Dette vil jeg gjerne være med på

Særlig Sunborne bruker vel helst Finn for å annonsere valpekull, men har vel ikke akkurat sett Zitara Star gjøre det. Men om en oppdretter bruker finn.no eller ikke sier jo absolutt ingenting om avlen deres uansett, da. Men jeg er enig i det andre avsnittet ditt, og det er spesielt viktig å undersøke ting litt selv - for det er skremmende hvor godt enkelte klarer å skjule eller til og med direkte lyge om de negative sidene ved avlen sin. Så har man i tillegg dem som snakker dritt om andres oppdrett og sprer løgner og falske rykter der igjen. Sent from my iPhone using Tapatalk

Til min forrige hund gav jeg Royal Canin, etter anbefaling fra veterinær. At de anbefalte det var kanskje ikke så rart, i og med at det var det de førte og tjente penger på Fungerte vel greit nok på det, men ønsker å prøve noe nytt nå. Egentlig har jeg vel mest lyst til å råfôre, og tenkte opprinnelig V&H. Men så ser jeg for meg mye styr med deling av blokker (for å bare ha pølser blir vel dyrt? og var det ikke snakk om at de dropper dette?). For ikke å snakke om kliss, og all fryserplassen det vil ta. Og hva med når vi reiser bort? Dessuten har jeg jo hørt mye klager i det siste om dårligere kvalitet på fôret osv. Oppdretteren "min" anbefaler MUSH. Skal være noe ala V&H, og kommer i pakker hvor det allerede er delt i "kjøttboller" som hver veier ca 25 g, så dette virker jo veldig lettvindt. Jeg har lest litt på nettsiden deres, og syns det høres lovende ut, sånn utifra den bittelille kunnskapen jeg har. Men igjen; fryserplass.. Dessuten er dette endel vanskeligere å få tak i enn V&H. Og blir sikkert dyrere, i og med at det ikke selges i blokker. Men mindre styr, da. Når det kommer til tørrfor har jeg vurdert Orijen, Acana, Canagan osv.. De virker for meg ganske like Det er så mange ulike typer, og jeg er alt for dårlig på å vite hvordan innholdsfortegnelsen bør se ut, utover at det ikke er vits med korn liksom Blir jo også fattig student, så at prisen er litt snill mot lommeboka er jo også en fordel. Men så har jeg jo en liten hund (sheltie) så utgiftene blir jo ikke gigantiske uansett. Noen tips? Erfaringer? Jeg er helt grønn og trenger hjelp

Veldig enig i det som blir sagt om HD. Enkelte vil prøve å fortelle deg at det ikke er noe problem på rasen, men det er feil. Send meg gjerne en PM om den avlen på PRA-linjer @JeanetteH, sånt er greit å vite om Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg ville tatt en titt på hundene til Catoma der blir alle avlsdyra røngtet og det er stor fokus på helse og gemytt. Sent from my iPhone using Tapatalk

Syns dette er et veldig godt poeng. Uansett hvor godt man planlegger og hvor godt man tenker igjennom alle "hvisomatte, dersomatte", så skjer det uforutsette ting. Det til tross for at livet virker stabilt akkurat nå, om man er gift på tiende året i enebolig eller student på første året i leilighet (selv om noen situasjoner kanskje er mer kurante enn andre) Uansett er og forblir livet uforutsigbart, det være seg et brått samlivsbrudd, graviditet, flytting, utvikling av allergi, sykdom, eller noe helt annet. Og skal man tenke sånn passer det kanskje aldri helt med hund, sånn egentlig. Men det aller meste ordner seg. Man kan faktisk ta ting litt som det kommer, hunder er ekstremt mye mer tilpassningsdyktige enn det jeg ser mange her på sonen gir dem credit for. Men det er klart det er lurt å ha en plan B dersom noe skulle skje, kanskje helst en C og D også Sent from my iPhone using Tapatalk

På FB står det at den skal legges ned (legg merke til skal, den er altså åpen enda), derfor er det lagerutømming. Det står også at alle bestillinger blir sendt ut. Sent from my iPhone using Tapatalk

Den er jo åpen enda. Med rabatt fordi lageret skal tømmes, fordi de skal legge ned. Var sånn jeg forsto det. Sent from my iPhone using Tapatalk

Utrolig trist at sånt skjer, og dette man ser her er langt fra det verste. Dessverre er det enda noen skikkelig dårlig miljø hvor mange som bruker metoder som dette for å prøve å tenne en i utgangspunktet lite jaktinteressert hund. I elghundmiljøet er det enkelte som med vilje skamskyter elg hvis de har en hund de ikke syns er heit nok, så den skal få gå til angrep på elgen for å få de mer jaktlystne. Eller som med hunder man jakter gaupe med; av ganske naturlige årsaker får man få muligheter med nærkontakt med gauper for å trene - så hva gjør man da - jo, man trener de på huskatter (snakker såklart om et fåtall her) Selv er jeg vokst opp på bygda hvor alle jakter og har vært med på jakt nærmest siden man kunne gå, og det er mye rart ute å går som man både opplever og hører etterhvert. Jeg har en far som er aktiv innen flere jaktmiljø, og med enkelte historier jeg hører via dette er jeg jaggu glad for at papsen selv mye heller "førtidspensjonerer" en bikkje som ikke er jaktlysten og lar han bli ren familie- og turhund, enn å ta i bruk diverse kreative metoder, fordi "det er så kjedelig med flere tusen i dass". Men samtidig er det helt klart at flesteparten har et utrolig fornuftig syn når det kommer til jakt og ikke minst etikk og moral, og de aller, aller fleste jegere jeg kjenner er utrolig glad i og har stor respekt for både bikkjer og vilt. Men jeg skjønner godt at folk kan få et helt forferdelig syn på jegere og jakt generelt, for det er klart at det er historier som dette media er interessert i. Det er vel lite spennende for dem å skrive om hvordan han godhjerta jegeren avlivde elgen/reinsdyret/reven/whatever med stor treffsikkerhet og uten drama

For noen geniale leker! Sånn med knæsjrosa bånd vil jeg gjerne kjøpe til min kommende valp etterhvert Det er kanskje en minileke som er å anbefale til en sheltievalpis til å begynne med?

Sånn tenker jeg også. Endel raser passer i teorien, men det går rett og slett på magefølelse og trivsel

Zitara Star Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg har vinglet mellom to kull, og i utgangspunktet vant fornuften og jeg satte meg opp på valpeliste for et kull som blir født i 2015. Men sheltier får som kjent gjerne små kull, og nå når det er bekreftet at 2014-kullet vil bestå av minst 4-5 valper tror jeg ikke jeg tørr å bare håpe på at at min drømme-tispevalp skal komme i 2015 kullet, for tenk om det plutselig bare kommer èn valp, eller bare hanner? Denne tispen har forventet fødsel 25. oktober, ti dager etter bursdagen min, og kommer til å være leveringsklare rett før jul Om fødsel går greit og det er en fin tispe der til meg, vil det bli den beste presangen jeg kunne drømt om

Spennende! Hvilken rase?

Tenker også collie, en stødig og god langhårs høres perfekt ut i forhold til det du etterspør i første innlegg Sent from my iPhone using Tapatalk

Okei, da satser jeg på at det vil passe! Sender deg en PM jeg